nrk.no

Apple Watch: Nice To Have (og knapt nok det)

Kategorier: Apps & Gadgets


Jeg har gått med Apple Watch i en ukes tid nå. Jeg kom til bords med noen forventninger, men en uke senere kostet det meg null hjertesmerte å gi den videre til nestemann (kvinn) som skulle teste den. Der Apple Watch er i sin evolusjon idag blir den ikke mer enn Nice To Have, eller halv-Nice To Have i mitt liv. Jeg kunne i og for seg fortsatt å gå med den, om ikke akkurat modellen med hvit plastrem…

What Time Is Love?
What Time Is Love?

Er’e no’ nytt?

Det er ingenting nytt med å lage en smartklokke – eller la oss heller kalle det en telefonkoblet armbånd-dings – som utnytter nyvinningene som har sprunget ut av de siste årenes mobiltelefonutvikling. Vi har kolleger som har gått med Pebble, Moto360 og andre sånne en god stund allerede. Men teknologien arbeider på bristepunktet. Mobiler er allerede ganske små dingser. Armbåndsur bør være vesentlig mindre og lettere enn det igjen. Det er veldig veldig lite plass til batterikapasitet og lite skjermareale, både til å vise ting, og å trykke. Dette gjør at dingsene vi har sett så langt ikke har vært videre grensesprengende, utover som ren ingeniørkunst.

Men mange har hatt forventninger til at Apples entré i markedet tidligere i år kunne endre ting. La meg forklare ved å gå noen år tilbake:

Nokia N95 And All That

n95

Jeg ender ikke opp som en av dem
Kids og masse gjeld og Honda 91-modell
Er bakerst i lokalet, ser på alle som blir gamle
N95* kommer ikke på tale

*Eller «en ni-til-fem» (-jobb) som onde tunger vil ha det til at de egentlig sier.

Jaa9&OnklP – Glir Forbi © 2009

For rundt 7 år siden het telefonen min (og telefonen til mange andre seriøse telefonbrukere) Nokia N95. Den hadde det beste kameraet, 8 GB minne og minnekort så jeg kunne ha med meg alle mp3-filene mine, en OK epostklient og jeg kunne skrive tekstmeldinger ganske kjapt med T9-tastaturet. Det hendte til og med stadig at jeg brukte nettleseren der til å gå på WAP-sider. Og jeg kunne spille Snake. Og det var vel det – om man ser bort fra 200 timer standbytid.

Fem år tidligere, altså rundt 2003, hadde jeg en Sony Ericsson P800 med touchskjerm og det hele. Men vi var ikke venner lenge. Touchskjermen var ikke bra nok, så man måtte bruke stylus, prosessoren var ikke kraftig nok og programvaren var ikke helt der. Så jeg vendte tilbake til Nokia-verden, hvor jeg ble inntil jeg fikk en iPhone 3GS i november 2009.

Gamechanger

Mesteparten av teknologien og løsningene i iPhone fantes altså lenge før iPhone dukket opp. Årsakene til at iPhone fikk så stor innflytelse kan kanskje oppsummeres:

  1. Brukergrensesnittet var så enkelt at man ikke trengte bruksanvisning
  2. Design og byggekvalitet gjorde at man raskt glemte at dette var en telefon
  3. Nedgradering av telefon og sms til apper på linje med musikkavspilling (dingsen var mer en videreutvikling av musikkspilleren iPod enn av tidligere telefoner) utvidet brukshorisonten
  4. Tilrettelegging for at tredjepart kunne utvikle og tjene penger på mikroprisede apper
  5. Og selvsagt at telefonen ble et statusprodukt pga utseende og prisnivå
  6. Kanskje også at teknologien endelig var moden for å pakkes så tett sammen, selv om iPhone ofte har vært betydelig bak konkurrenter i ytelse og muligheter

Alle disse tingene gjorde at iPhone, og etterhvert også Android, endret telefonmarkedet. Men også kameramarkedet, kalkulatormarkedet, GPS-markedet, PC-markedet, telemarkedet, musikkmarkedet, softwaremarkedet, mediemarkedet og ganske mye annet (om iPhone fortsatt er den viktigste fakkelbæreren eller om Android er vel så viktig idag, er en annen diskusjon).

De første iPhonene ble stort sett brukt til det samme som N95en og denslags; ringe, SMS, musikk, litt mail og nettbruk. Og Snake. Men etterhvert som det dukket opp apper som utnyttet dingsens muligheter til andre ting, endret alt seg.

Fremtidshåpet?

Det er Apples tidligere meritter med å tilføre magi som har gjort at jeg og endel andre har vært litt avventende til klokke-markedet: Vi har ventet for å se hva Apple har kunnet bringe til torgs av nytenkning for å få en dings som etter alle solemerker er for liten og svak til å kunne være brukbar til likevel å bli brukbar.

Har de klart det? Vel. Apple Watch, der den er i sin utviklingssyklus, har ikke vunnet mitt hjerte. Det skyldes primært at den ikke var spesielt uunværlig i livet mitt. 24 timer etter at jeg tok den av håndleddet har jeg fortsatt ikke savnet den. Men det er ikke egentlig Apples skyld. Det er de andres. Tredjepartene. De som ikke har laget de uunnværlige appene til den. Og til deres forsvar må det sies at programvareutviklingsverktøyet WatchKit i skrivende stund fortsatt ikke foreligger med full tilgang til klokkens muligheter, det kommer utover høsten.

No Killer App

Killer App er et begrep fra markedsføringsteorien – funksjonen som gjør at du MÅ ha noe. En fullverdig versjon av Microsoft Excel er killer appen som har gjort at jeg har tatt meg bryet med å også installere Windows på macen min. N95ens killer app var kameraet. GTA III var PlayStation2s Killer App.

På iPhone var kanskje ikke killer appen én enkelt-app, men snarere totalen av enkle, gode og billige apper, hver med én enkelt tydelig funksjon. De løste alle behov fra musikk, Facebook, billetter og kart til Super Monkey Ball og iBeer.

Den appen jeg brukte mest på Apple Watch var … klokken.

It's… Hammertime

Shit. Den hadde jo ikke engang kalkulator. Så jeg skjønte ikke helt hva den hadde på mitt håndledd å gjøre.

Companion Device

For å lage en smartklokke som er mindre enn en hel mobiltelefon, må man gi avkall på mye: Batterikrevende ting må unngås, alt som kan gjøres av telefonen – kontakt med GPS, WiFi, 4G, sensorer, tyngre prosessoroppgaver – må flyttes dit. Alt som krever oversikt eller plass til trykking må også flyttes til telefonens større skjerm. Det som er igjen i selve klokken, er en minimal trykkfølsom skjerm (og noen knapper for å kunne gi litt flere kontrollmuligheter), pulsmåler, bevegelsessensorer, mikrofon og en bitteliten høyttaler.

Så man KAN faktisk gjennomføre den James Bond-aktige guttedrømmen om å snakke i telefon via klokken. Dette er et klart lyspunkt for barnet i meg, inntil jeg erfarer at det er få situasjoner hvor dette i praksis funker bedre enn å snakke i telefonen / øreplugger.

Der vi er idag, er denne klokken med andre ord enslags forlengelse av telefonen og telefonens eksisterende app-flora og funksjoner.

Smartklokken gir telefonen noen ekstra sensorer, input- og output-flater, blant annet pulsmåler og tilgang til å vibrere på håndleddet mitt – der jeg, for eksempel mens jeg er gående, bedre legger merke til vibrasjon enn i lommen.

Det er på tide å reise seg

Den eneste appen med en viss selvstendig identitet på denne klokken, er Øy! Det er på tide å røre på seg-appen Health & Fitness. En slags mosjon-i-hverdagen-affære som hjelper deg å sette enkle, individtilpassede mål for fysisk bevegelse og minner deg på å reise deg opp og stå en gang i timen. Og så viser den grafisk hvordan du ligger an.

Fitnesskongen

Denne funksjonen er – muligens i påvente av mer umiddelbare Killer Apps – tildelt plass i standardskjermen på klokken, sammen med mer kjente og åpenbare klokkefunksjoner som dato, kalender, verdensur og varslinger om meldinger / mail / innkommende samtaler.

Hva er den godt for?

Utover de standard klokketingene, er det kanskje i disse funksjonene – varslinger og oversikt – dingsen er mest verdifull: Se hvem som ringer uten å ta telefonen ut av lommen. Motta meldinger uten å ta telefonen ut av lommen. Se hva klokken er uten å ta telefonen ut av lommen.

Og i dypet her ligger det kanskje en verdi. For det har visst hendt innimellom at man tar telefonen ut av lommen for å se hva klokken er, så, en halvtime senere sitter man dypt inne i en video, lurer på hvordan man kom dit og vet fortsatt ikke hva klokken var. Dingsen på håndleddet har færre av disse distraksjonene. Og sånn sett får vår skjødesløse ukonsentrerte underbevissthet mindre makt over hvordan vi vaser bort livet.

Det ringer, det ringer, hør hvem kan det være

Det Ringer Det Ringer, Hør Hvem Kan Det Være

Noen vil helst gi andre makten til å bestemme hvor man har konsentrasjonen, og velger å la seg avbryte av innkommende mail og meldinger. Da har de på push på telefonen. Smartklokken gjør disse avbrytelsene lettere å sjekke. Og det blir lettere å gjøre det «rent», fordi det blir mindre sannsynlig at man går seg bort i Facebook mens man først sitter der med telefonen. Men det gjør også avbrytelsene mer rett i fjeset og vanskeligere å overse.

Tilsvarende kan du også se hvem som ringer (og ta stilling til om du vil svare) enklere.

Kleskode?

Mange menn ser ut som de bærer alle verdens sorger i sine bukselommer. Vi har visstnok lommene fulle av telefoner, lommebøker og nøkkelknipper oftere enn kvinner. Kanskje skyldes det en kombinasjon av hvordan klær er sydd og overhyppighet av estetisk hjelpesløshet. Uansett. Da bærer vi telefonen på kroppen og raskt tilgjengelig, mens en kvinne kanskje oftere vil ha den liggende i en veske eller på et bord litt lengre unna.

Om telefonen er i vesken, kan det å ha en dings som Apple Watch være praktisk, fordi det bringer noen av telefonens nyttefunksjoner inn i nærsonen.

Så:

Kanskje ville jeg vært mer opptatt av denne klokken om jeg a) hadde vært tilhenger av (eller yrkesmessig avhengig av) pushvarslinger eller b) ikke allerede hadde gått med telefonen på kroppen, og på håndleddet allerede hatt en god gammel Seiko som vet hva klokken er.

Men hvordan svarer man?

Men nå undrer dere sikkert: Dersom jeg får en melding, hvordan svarer jeg? Det er jo nesten ikke plass til et 0-9-tastatur på telefonen engang?

Ikke engang plass til en kalkulator.
Ikke engang plass til en kalkulator.

Jo: Hvis jeg får en melding og trykker svar, kan jeg velge mellom et konteksttilpasset utvalg hermetiske svar, typ OK, [tommel opp], Er på vei, Gå Vekk. Men jeg kan også påkalle Siri, Apples stemmegjenkjenningsteknologi.

Egentlig er jeg en stor fan av Apples stemmegjenkjenning, selv om jeg ikke bruker det til å styre telefonen. Når jeg sitter i bilkø dikterer jeg ting til telefonen som prikkfritt skrives inn. Og her om dagen leste jeg høyt 6 håndskrevne sider for å slippe å renskrive for hånd. Men måten den virker på, er at det jeg sier sendes fra klokken til telefonen, overføres til datasenteret til Apple, og kommer tilbake som tekst. På en god dag, i stille miljø, og med god nettforbindelse går dette smooth.

På Apple Watch har jeg flere ganger opplevd dette som laggy, og når det lagger begynner man å gjenta ting, snakke om noe annet, andre sier noe, og man sitter igjen med for mye rask. Når jeg skal demonstrere, og svare på en kollegas spørsmål om hva en fyr heter, tolker Siri friskt ivei og sender avgårde noe som knappast likner på det jeg (og to andre som snakket i munnen på hverandre i bakgrunnen) egentlig sa.

Tre av syv ord kom ut riktig. Denne SMSen ville ikke overlevd sitatsjekk.
Tre av syv ord kom ut riktig. Denne SMSen ville ikke overlevd sitatsjekk.

Hva med nyheter og underholdning?

Noen har allerede modig gått inn i dette uferdige landskapet. Det vi har sett så langt har vært preget av litt usikkerhet rundt hvordan man skal bruke knøttskjermen, venting på lagging eller ting som ikke virker i det hele tatt. Men de skal ha kred for å prøve; det er slik man finner veien videre. Vi i NRK er ikke helt på plass, men vi er rett rundt hjørnet.

Aftenposten-appen sliter
Aftenposten-appen sliter

Intuitivt grensesnitt?

Etter noen år innen medier og teknologi blir man blasert. Så jeg har kanskje ikke hatt den helt enorme drive’n til å utforske denne klokken. Det kan hende vi kan skrive litt på den kontoen. Men jeg har synes at den har vært vanskelig å komme til bunns i. Jeg har ikke funnet den veldig anvendelige kjernen. Det kan skyldes ulike ting. Det mest åpenbare alternativet; fordi det ikke er noen veldig anvendelig kjerne der (idag, for meg). Men det kan skyldes at jeg ikke har lett godt nok. Eller at bruken og funksjonene ikke er like smertefritt designet, ikke like intuitivt å fatte som mange Apple-produkter tidligere har vært.

Selv om jeg kan synes det er interessant å lese en bruksanvisning fra perm til perm, gjør jeg det sjelden før jeg har brukt et produkt en stund, fordi jeg synes det er gøy å utforske, oppdage og forstå ting på egen hånd. Men med denne klokken har jeg stadig savnet en bruksanvisning. Det er ikke så oppmuntrende. Jeg vet ikke om det skyldes dårligere designjobb enn på tidligere Apple-produkter, eller at enellerannen lov i retning av at når skjermarealet går mot null, går designkompleksiteten mot uendelig. Nå er ikke skjermarealet her null, og kompleksiteten ved å designe et brukbart grensesnitt er heller ikke uendelig. Men jeg tror tendensen er der.

For å si noe pent

Nedtelling
Jeg er lunken til denne klokken, selv om jeg gjerne ville likt den. Jeg er jo teknologioptimist. Så la meg si noen pene ting: Den HAR fått meg til å reise meg opp fra pulten innimellom (noe jeg tror ryggen setter pris på). Batteriet (som målt i kapasitet er relativt knøtt) har stort sett vart oppimot to døgn, selv om jeg ha brukt litt tid til å fikle og eksperimentere; det er mer enn man kan si om telefonen min. Og så synes jeg det er litt vittig at den har en egen funksjon som lar folk med karakterbrist stille klokken et fritt valgt antall minutter fremover, slik at de kan lure seg selv til å tro at de er for sent ute.

Hva kan klokken bli?

Foreløpig er det mye hype og forventninger – kanskje forventninger som ikke kan innfris med det første – og lite MÅ HA.

For meg handler det om at det er en løsning på et problem jeg ikke har. Jeg har alltid klokke på armen (eller med store lysende tall på nattbordet) og telefonen er 0 til 30 cm unna meg det meste av døgnet. Jeg prøver å unngå pushvarsling, fordi det er ødeleggende for arbeids- og konsentrasjonsevne (og gir tilsvarende 10 poeng lavere IQ hver gang man har en ubehandlet push). Og jeg er ikke videre treningsopptatt. Dermed er det som ligger i grunnpakka ikke tilstrekkelig interessant for meg. Og utseendemessig har jeg blitt fortalt at man ser ut som en A-klasse-pappa med den, ihvertfall den hvite sportsversjonen. Så den fungerer også dårlig som statussymbol blant de jeg måtte ha lyst til å imponere.

Så det som eventuelt måtte gjøre denne klokken – eller andre smartklokker – relevant for meg, er om det dukker opp killer apps som utnytter formatet på en måte som ikke allerede løses bedre av det klassiske armbåndsuret eller den klassiske smarttelefonen.

Det er endel v-e-n-t-i-n-g
Det er endel v-e-n-t-i-n-g

Når heller ikke Apple har klart å få meg til å si Wow, er det nå opp til tredjeparts apputviklere å revolusjonere måten å bruke smartklokkens muligheter og begrensninger på. Det springende her, er at smarttelefonrevolusjonen ble drevet av at dingsene i seg selv oppnådde ganske god penetrasjon gjennom å levere etterspurte basisfunksjoner, som la grunnlaget for tredjepartsutviklere til å oppnå kjøpermasse. Det blir interessant å se om det går an å nå kritisk masse for et lavere etterspurt produkt som ikke har like tunge salgsargumenter ut av startblokkene som smarttelefonen hadde.

19 kommentarer

    • Har hatt klokken i litt over en måned selv, og batteriet varer i ca 2 døgn før jeg trenger å lade den på nytt.
      Da er det «normalt» bruk, altså motta notifications, ringe/motta samtaler, bruke shazam, og til små treningsøkter (30-60 min).
      Varer nok enda lengre om man bruker «power reserve», men da forsvinner jo hele vitsen med en smartklokke, bortsett fra at man kan se hva klokka er ihvertfall :p

      Jeg har 42 mm, er nok mulig at 38 mm har minde batterikapasitet.

      Er forøvrig storfornøyd!

  1. Bjørnar Rendalsvik

    Etter å lest denne artikkelen sitter jeg igjen med et inntrykk av at forfatteren ikke forsto greia her.
    Dette produktet er, for meg, først og fremst en notifikasjons-maskin.

    Se dere rundt på busser, barer og i offentlige rom.
    Hva skjer når noen mottar eksempelvis en melding?
    Jo, de leser den, besvarer kanskje til og med.
    Går så jappenallen ned i lommen igjen?
    Nix, og her er vi ved kjernen av et produkt som dette.
    Svært mange går, ved eksempelvis å først svare en melding eller bare sjekke hva klokken er, den store «runden».
    Facebook med lolcats-videoer og annet essensielt for menneskelig liv, instagram, Twitter, osv, osv..
    Man ser ut som en idiot mens man gjør dette, og særlig klokere ble man heller ikke, som oftest.
    Med et produkt som AW kjenner man et kort tap på armen, kaster et raskt blikk ned på den og ser at det bare er enda en dustemail fra Tripadvisor et al.
    Ikke noe å bry seg om, og man kan sprade videre rundt i den virkelige verden, trygg på at essensiell info, hva nå det måtte være for den enkelte, ikke ligger og ruger i lommen og venter på din oppmerksomhet.

    I tillegg har den flere andre funksjoner selvfølgelig, de fleste av mindre verdi for meg.
    Selv bruker jeg den med OS2 i beta.
    Det å ha Siri på norsk er faktisk ganske nyttig det og, via AW.
    Ikke opp med nallen for å lage en avtale, sjekke vær eller shazamme en låt, Siri fikser biffen lett som bare det.
    På Norsk!

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Bjørnar Rendalsvik)

      Jeg tror du har rett. Det var nettopp det jeg prøvde å sette ord på her:

      Hva er den godt for?

      Utover de standard klokketingene, er det kanskje i disse funksjonene – varslinger og oversikt – dingsen er mest verdifull: Se hvem som ringer uten å ta telefonen ut av lommen. Motta meldinger uten å ta telefonen ut av lommen. Se hva klokken er uten å ta telefonen ut av lommen.

      Og i dypet her ligger det kanskje en verdi. For det har visst hendt innimellom at man tar telefonen ut av lommen for å se hva klokken er, så, en halvtime senere sitter man dypt inne i en video, lurer på hvordan man kom dit og vet fortsatt ikke hva klokken var. Dingsen på håndleddet har færre av disse distraksjonene. Og sånn sett får vår skjødesløse ukonsentrerte underbevissthet mindre makt over hvordan vi vaser bort livet.

      Det ringer, det ringer, hør hvem kan det være
      Noen vil helst gi andre makten til å bestemme hvor man har konsentrasjonen, og velger å la seg avbryte av innkommende mail og meldinger. Da har de på push på telefonen. Smartklokken gjør disse avbrytelsene lettere å sjekke. Og det blir lettere å gjøre det «rent», fordi det blir mindre sannsynlig at man går seg bort i Facebook mens man først sitter der med telefonen. Men det gjør også avbrytelsene mer rett i fjeset og vanskeligere å overse.

      Tilsvarende kan du også se hvem som ringer (og ta stilling til om du vil svare) enklere.

      Men er åpen for at det kan ha vært utydelig forklart.

  2. Jeg klarer ikke ta disse smart-klokkene seriøst. De er som analoge telefoner som er formet som en banan eller fotball eller hva enn du ønsket deg på 80-tallet. Et såkalt «novelty item».
    Fordelen med den er at det er raskere å finne fram, hvis man er utrolig treg til å ta opp mobilen fra lommen.
    Ser heller fram til den dagen vi har smart-linser. Det er noe jeg ville brukt penger på.

    Svar på denne kommentaren

  3. Ola Nordbryhn (NRK)

    Jeg tror det var Marius Arnesen som sa noe sånt som «Apple Watch er en like dårlig klokke som den første iPhonen var telefon». Jeg synes dette ganske godt setter ord på hvordan dette er det et mønster i at første og til dels andre generasjon nye produkter fra Apple er litt famlende før de finner formen og blir killers. Dette gjelder, i mine øyne, både iPod, iPhone, iPad og AppleTV.

    WatchOS 2 vil åpne mange av begrensningene som ligger i utviklingsverktøyet nå. Dette vil bl.a. åpne for å kjøre apper direkte på klokken, ikke via telefonen som det er i dag. Dette vil forhåpentlig vis kutte betydelig på all ventingen som for min del dreper lyst/behov for å åpne apper på klokken, og kan gi et skred av nyttige og gode apper. Det vil heller ikke overraske meg om det kommer en 2. generasjon av klokken som er tynnere, raskere, har sterkere glass, eller flere sensorer.

    Som Bjørnar nevner over her, Apple Watch akkurat nå er en notification-maskin. De eneste tredjepartsappene jeg har funnet nyttige eller imponerende er Endomondo og PowerPoint. Endomondo fordi man slipper å ta opp telefonen for å starte eller avslutte en økt, PowerPoint fordi den gir deg mulighet til å styre en presentasjon på telefonen, koblet til en projektor via HDMI-adapter eller AirPlay. Da trenger man plutselig ikke ha med seg hverken laptop eller pekedings for å presentere noe, alt du trenger får du plass til i en trang jeanslomme eller har uansett alltid med deg.

    Svar på denne kommentaren

    • Ivar Ekanger (svar til Ola Nordbryhn)

      Men den første iPhone’n var da ikke dårlig? Den var jo heller starten på smarttelefonrevolusjonen – som så mange andre av Apple’s førsteversjoner?

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Ivar Ekanger)

      Den iPhonen mange av oss i Norge tenker på som «den første iPhonen» er iPhone 3G, som er den første som kom på det norske markedet. Men dette var generasjon 2, som støttet det crazy-raske 3G-datanettet – som f.eks. Nokia allerede hadde støttet i årevis. Først i den tredje generasjonen, iPhone 3GS (2009), kom video til kameraet. N95’en min hadde det to år tidligere.

      Så jeg påstår at iPhone lå godt bak markedet på ganske vanlige features. Men den ble allerede i tidlige generasjoner likevel bra nok til å spille en hovedrolle i en av de større samfunnsomveltningene vi har sett de siste 500 årene.

    • Ola Nordbryhn (NRK) (svar til Anders Hofseth)

      Det var vel også med introduksjonen av iPhone 3G at AppStore ble lansert. Før det var man stuck med de appene telefonen shippet med, samt et mylder av mer eller mindre mobiltilpassede websider. Potensialet var tilstede i første generasjon, men det var ikke før andre (noen vil kanskje heller hevde fjerde) generasjon at iPhone ble en må-ha-dings for folk flest.

    • Hehe det morsomste her var egentlig N95 snakket.
      Min store variant, «Plum» tror jeg (burgunder), ble den tredje N95.
      For en fin telefon, kamera, radio etc. etc., den lå så fint i hånden.
      Kort og godt perfekt 🙂

      Den lever fortsatt med et spansk sim i min kones veske på reise i Spania. Hun ble frastjålet sin litt mindre og overtok min da jeg etthvert gikk over til iPhone etc.

      Herlig, men trist at det gikk utfor med Nokia.

      Nå i Appletiden (med all software på engelsk selvfølgelig, så vi slipper alle de vrøvlete fornorskningene) brukes telefonene heftig, klokken min er en retro Piaget analog og den kan jeg ikke svikte. Kanskje en AW i «lommeur» variant hadde vært greia? Det fine med AW må vel imidlertid være det lille blikket vi kan kaste og kvikt avgjøre Yes/No for det er litt pesete å sjekke telefonen for stadige meldinger etc.

      Så takk for fine kommentarer, jeg stiller i køen, men har tid til å vente en versjon eller to 🙂

    • Jamil Dybwad (svar til Kathl)

      Pulsar kom med en kalkulatorklokke i 1975. Selv med skarpt blikk og stødige fingre, har jeg foretrukket hoderegning. Men at Apple fremdels ikke klarer det samme som Pulsar fikk til i 1975 er forunderlig. Min første PC var en Macintosh Plus, en bærbar (slepbar) maskin på 7,5 kg. Det var en tredje generasjons Apple som var brukbar meget lenge. Det var dengang de virkelig ledet.

      Hånduret mitt er lett leselig og meget populært. Analog-klokken tiltrekker seg mange blikk, og jeg må stadig vri på hånda for at folk skal få riktig tid. Skal de konkurrere med armbåndsuret mitt, må nok Apple holde på en stund, kjenne på ekte pionérånd!

    • Hadde Siri virket ordentlig så kunne man jo brukt Siri som kalkulator. Da kunne man bare spurt klokka hvor mye 2+2 er, virker som bare det på telefonen. Men som artikkelforfatteren skrev så var vist Siri mer opptatt av pupper…

    • Harald Aakre (svar til Are)

      Vist man ser på bildet så er det ikke en AW som feiltolket meldingen, men en Motorola klokke.
      Altså litt feil å skylde på Siri når det er en android klokke som er feil på. Tviler på at den klokka virker sammen med iphone.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Harald Aakre)

      Nei, det er Siri på Apple Watch som feiltolker det som sies i rommet, lager og sender en SMS med feil tekst.

      Mottaker får SMSen på sin telefon, og den vises pliktskyldigst frem av en Moto360, som er en 100% uskyldig budbringer i dette tilfellet.

  4. Apple Pay. Apple watch har mye potensiale, men tror ikke nødvendigvis visjonen til Apple var å lage en dings alle «må ha» men heller noe som kan integreres inn i bedrifter som allerede er brukere av Apples løsninger, samt helsevesen, vanlige joggere, de som driver med transport eller opererer maskiner og alt mulig slags annet der tid og oppmerksomhet ikke kan sløses. Begrensningene ligger nok mye i hva app utviklere finner opp med tiden, dingsen er her og når er mye opp til andre ifht til utvikling, se potensial og integrering. Men aller mest tror jeg den må sees i sammenheng med Apple Pay. Jeg som bor i Norge velger heller et normalt armbåndsur selv om prisene på elektrovarer i norge er latterlig lave, Apple Watch er ikke spesielt aktuellt for min del her enda, og ble nok heller aldri laget med tanke på Norge som noe stort marked.

    Svar på denne kommentaren

  5. Tore B. Jørgensen

    For meg er et hovedpoeng med smartklokke å kunne ha mobilen på lydløs uten å overse at den ringer eller at det kommer SMS. For andre typer meldinger som epost/twitter vil jeg ikke forstyrres og feeder dem følgelig ikke til klokken.

    Tiden oppfatter jeg også som viktig på en klokke :-), så jeg foretrekker Pebbles prioriteringer med en skjerm som alltid er på og et batteri som varer lengre.

    To ganger oppgitt batterilevetid ved begrenset bruk tror jeg er nokså normalt. En på jobben med Apple-klokke får også to dager fra batteriet. Selv har jeg den orginale Pebble-varianten og får to uker per lading (7 dager oppgitt). Venter nå på Pebble Time Steel og håper på ca. tre uker siden oppgitt tid er 10 dager.

    Svar på denne kommentaren

  6. Siden diskusjonen (med rette) allerede har sklidd litt over i «nytten av en smartklokke» generelt – må jeg bare spørre – om ikke dette konseptet her ville endret både nytten og bruken av smarte klokker?: «Neptune Hub – allows you to make calls, send messages, stay connected with your social networks, track fitness stats, and much more, all directly on your wrist – all on its own» (getneptune.com/)

    Greia her er at de tilbyr en masse forskjellige dingser samlet, bl.a skjermer/enheter som likner veldig på (og skal fungere som) mobil og iPad/tablet/brett. Men det er klokken som er sentralen/HUB for hele pakka. Det er der datakraft og sim-kort sitter – og alle de andre enhetene får sin funksjonalitet pushet fra klokken.

    Jeg har lenge ønsket meg, og brukt, smarte klokker – men mener dette nye konseptet, hvor den minste enheten opererer som kommunikasjonssentral på egen hånd, er genialt. Dette innebærer at man kan velge å gå ut i verden med et minimum av dingser – altså kun klokken – og likevel være tilgjengelig på tlf og sms, og evt også bruke noen litt knotete varianter av FB, Snapchat, Twitter osv. Og så kan man selv avgjøre hvorvidt situasjonen tilsier at man også tar med seg en større skjerm, fx mobil eller «pæd». Det vil sikkert gjelde i svært mange tilfeller – for mange, men det å kunne velge bort noe er vel bare positivt? Blir konseptet populært er det også sannsynlig at vi får et større mangfold av skjermstørrelser. «Dumme skjermer» må jo nødvendigvis bli vesentlig billigere enn dagens mobiler og brett – så da kan vi alle ha 3-4-5-6-7 varianter, i alt fra 3 og 17 tommers størrelse?

    For min egen del tenker jeg at hvis jeg skal ut på kortere turer – trening, litt byvandring e.l. så er minimumsløsningen et klart førstevalg. Jeg har på klokken, og er dermed tilgjengelig – men tar ikke med noe mer, fordi jeg ikke forventer å ha bruk for aviser, kart, kamera, osv. Skal jeg derimot ut på lengre ekspedisjoner – for eksempel på jobb, på kombi-byturer eller på hytta – medbringes selvsagt flere eller hele hurven av dingser, dvs klokken (som uansett er på armen), mobil og brett i en eller flere størrelser…

    Jeg har for øvrig bestilt denne (på Indiegogo) – vel vitende om at produktpakken kanskje er for god til å være sann, og aldri vil dukke opp i postkassen. Det er imidlertid ikke poenget her – mer interessant er det å høre tanker rundt ideen/konseptet, jf bruksområdet for AW og andre smartklokker som i dag fungere kun som «notifikator» for mobilen (som da også må medbringes over alt)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Bjørnar Rendalsvik Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.