nrk.no

Blendle – Betalingsmur med stykkpris

Kategorier: Internett,Journalistikk & Nettjenester

Blendle - Betalingsmur med stykkpris
Blendle – Betalingsmur med stykkpris

Hvor mye ville du betalt for denne artikkelen? Hvis du kunne velge å betale kun for denne. En krone? To? Tre? Ti?

Se for deg et nettsted hvor alle artikler til alle aviser i Norge er samlet, og du kan navigere rundt på genre, utgiver eller anbefalte artikler.

Et sted hvor hver artikkel koster mellom en og tre norske kroner, og du betaler for det du leser. Er du misfornøyd med artikkelen får du pengene tilbake.

Det er akkurat dette den nederlandske startup-en Blendle er. Et nettsted med 300 000 brukere, hvor de aller fleste nederlandske medieaktørene er til stedet og en sunn betalingsmodell ser ut til å være i emninga.

Løsningen er lagt opp slik at man setter penger inn på sin Blendle-konto via blant annet PayPal, og kan bruke disse pengene når man surfer rundt.

Staff Picks på Blendle.com
Staff Picks på Blendle.com

For en både norsk og internasjonal mediebransje i økonomisk krise, hvor gamle betalingsmodeller faller som korthus og ideer spinnes for en løsning, må dette nesten høres for godt ut til å være sant.

Betydningsfulle aktører i folden

Blendle har eksistert i et år, og har altså opparbeidet seg en brukerbase på 300 000 brukere i Nederland.

Selv om selskapet ikke oppgir daglige brukere, inntekter eller faktisk bruk, er det mye som tyder på at ting er i bevegelse.

Blendle.com
Blendle.com

I går kom nemlig nyheten om at alle de store tyske avisene blir en del av mediebuketten til Blendle. 18 dagsaviser og 15 ukeblader/magasiner skal inngå i Blendle med alt sitt innhold.

Tyske aviser som Bild, Die Welt, National og BZ, samt blant annet magasinene Gala, 11 Freunde, Der Spiegel, Die Zeit og Kicker er noen av de største aktørene som er med.

Blendle har dermed startet jobben med å ekspandere til andre områder enn hjemmebanen i Nederland.

I tillegg til at tyske publikasjoner, og dermed mengder med tyskspråkelig innhold nå altså er på plass, signerte også Blendle avtale med The New York Times, The Washington Post og The Wall Street Journal i mars 2015.

Flere engelskspråklige publikasjoner er på plass i Blendle allerede.
Flere engelskspråklige publikasjoner er på plass i Blendle allerede.

Mektige investorer

En annen spennende faktor når det kommer til start-ups er å ta en titt på hvem det er som faktisk er med å bidrar rent økonomisk på eiersiden.

Blendle-gründerne Alexander Klöpping og Marten Blankesteijn fikk i 2014 etableringsstøtte fra et statlige nederlandsk journalistikk-fond, før selskapet i oktober 2014 fikk inn The New York Times Company og det tyske mediakonsernet Axel Springer på eiersiden.

Tilsammen gikk de to aktørene inn med tre millioner euro.

Fornøyd eller pengene tilbake

Blendle er hva man kaller en «metered paywall», altså en betalingsmur med stykkpris. Her betaler man for det man bruker. Verken mer eller mindre.

Dette til forskjell fra tradisjonelle betalingsmurer, hvor man betaler en fast pris uansett hvor mye eller lite man måtte ønske å konsumere.

Blendle tilbyr i tillegg en «fornøyd eller pengene tilbake»-garanti. Betaler du to kroner for en artikkel du ikke synes var verdt pengene, kan du enkelt be om å få tilbake investeringen. Uten videre spørsmål.

Hos Blendle kan du når som helst be om å få pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. Foto: Skjermdump Blendle.com
Hos Blendle kan du når som helst be om å få pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. Foto: Skjermdump Blendle.com
Hos Blendle kan du når som helst be om å få pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. Foto: Skjermdump Blendle.com
Hos Blendle kan du når som helst be om å få pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. Foto: Skjermdump Blendle.com
Hos Blendle kan du når som helst be om å få pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. Foto: Skjermdump Blendle.com
Hos Blendle kan du når som helst be om å få pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. Foto: Skjermdump Blendle.com

I sin Blendle-er-ett-år-artikkel på Medium letter også gründer Klöpping på sløret rundt de ulike tingene de har lært etter et år med tjenesten.

Punkt to i oppsummeringen er vanskelig å ikke bite seg merke i når det kommer til pengene-tilbake filosofien.

Hos Blendle ber brukerne om pengene tilbake når de opplever at de blir lurt av overskrifter. Foto: Skjermdump Blendle.com
Hos Blendle ber brukerne om pengene tilbake når de opplever at de blir lurt av overskrifter. Foto: Skjermdump Blendle.com

Det er interessant å se at valget av betalingsmodell også kan være med å påvirke formen på innholdet.

Betaling på den enkeltes nettside

Blendle er i dag kun et nettsted som samler artikler fra ulike medieaktører i et eget univers, noe som betyr at det er kun her du kan betale for den artiklene.

Dette betyr også at du ikke forholder deg til de ulike medieaktørenes nettsider slik som du kanskje pleier å gjøre.

Betaling kun på Blendles side.

Vi savner veldig en «Betal med Blendle»-knapp på de ulike artiklene på nettsiden til for eksempel The New York Times. «Vond medievane er vanskelig å vende», og er man vant til å surfe rundt på de ulike aktørenes sider, er Blendle.com nok et stopp for innhold.

For å ikke snakke om linker man følger fra sosiale medier. Linker som i dag enten er «fritatt» fra abonnements-betalingsmurer, eller som effektivt stoppes rent viralt av muren.

I konkurranse med Facebook Instant Articles og nylig annonserte Apple News tilbyr uansett Blendle en fundamentalt annerledes modell for inntjening.

Hva tror dere? Er betalingsmur med stykkpris veien å gå for mediebransjen også her hjemme på bjerget?

Anbefalt videre lesing:

(Alle skjermdumper og bruk av tjenesten ble gjort via Google Translate da tjenesten foreløpig kun finnes på nederlansk.)

23 kommentarer

  1. Dette minner meg jo egentlig litt om flattr, som jo dessverre ikke har slått an. Man putter en månedlig sum man har lyst til å bruke på medieinnhold på en konto og så fordeles den ut i fra hva man har klikket på og lest etc.. kanskje hvor mye tid man har brukt på hver video/TVserie hvis man går mot Videoverdenen.

    Uansett, virker nå dette ganske kult, og jeg liker godt ideen – selv om jeg er blitt vant til å lese alt på internet gratis…

    Svar på denne kommentaren

  2. Blendle tilbyr i tillegg en «fornøyd eller pengene tilbake»-garanti. Betaler du to kroner for en artikkel du ikke synes var verdt pengene, kan du enkelt be om å få tilbake investeringen. Uten videre spørsmål.

    Ehm … Man blir jo faktisk spurt om en begrunnelse, hvis man kikker på skjermbildene under 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Arnesen (NRK) (svar til Dave)

      hehe… Sant 🙂

      Den var nok ment litt i overført betydning som i at «ingen overprøver hvorfor du vil ha pengene tilbake».

  3. Dette synes jeg virker genialt, under forutsetning av at man ikke blir plaget av støyende reklame mens man leser artiklene. At man her kan straffe bruk av lureoverskrifter og overfladisk innhold er bare med på å styrke løsningen.

    Ja takk, vil ha også i Norge!

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg er enig med Bjarte.
    Om jeg slipper å måtte bruke addblockere for å komme unna sider med overdrevet reklamebruk er dette noe jeg ønsker velkommen.

    Og det at jeg kan kreve pengene tilbake om jeg skulle falle i klickbatefellen er dette en deal jeg vil inngå.

    Seriøse saker er jeg villig til å betale for.
    DBTV og VGTV sine videoer som jeg heller kan se på youtube fra originale utgiver vil jeg ikke betale noe for.
    Heller ikke usaklige overskrifter som ikke har noe med artikkelen å gjøre

    Svar på denne kommentaren

  5. Småbetalinger er jo blir problemet med betalingsmurer. Det er for vanskelig å sette de opp og for høye gebyrer for å behandle de. Vinninga går opp i spinninga. Synd at det aldri ble noe ut av WebPayment API som Mozilla lekte seg med. Nettet trenger en nye betalingsform hvor du bare har en liten knapp eller dialog fra nettleseren for å betale småplukk.

    Svar på denne kommentaren

    • Terje Haug (svar til Daniel)

      Og alle som prøver seg med betalingsløsninger kommer selvsagt med noe propritært. Jeg drømmer om en open s***** løsning.

    • Per Watne (svar til Terje Haug)

      Hei, Hvis dette er problematikk du ønsker å bidra til å gjøre noe aktivt utover å «slenge med leppa» i ulike sosiale media kan jeg anbefale deg å vurdere å melde deg inn i ISOC som er en frivillig «multistakeholder» organiasjon og et initiativ fra bl.a FN med oppgave å etablere globale standarder og finne en måte å etablere et globalt gjeldende lovverk for fremtidens internett(IGC) samt å spre internett tilgang på like vilkår til alle utfra tanken om at med internett tilgang følger demokratisering og menneskerettslige brudd blir umulig å undertrykke.. hvor alle medlemmer har lik rett til å bli hørt i konstruktiv debatt. Her utøver du reel «folkerett» og ISOC er eksempelvis blandt org. som bidro til USAs nylige helomvending i lovverket som forårsaket «snowden saken» etter å ha fått litt «vennlig men bestemt veiledning» under «WSIS 2015».

      Alt uten så mye som en rettsak…. Vel kun et tips til bedre måte å få utløp for sin frustrasjon sålenge man er saklig og har en viss kunskap om hva man uttaler seg om.

  6. Ville ikke betalt noe. Hvorfor? Fordi hvis jeg er interessert i nyheter som er bestilt av meg, produsert for meg og konsumert av meg, er jeg en komplett idiot. Da er jeg ikke bedre enn dem som oppsøker rasistiske subforum på Reddit fordi de ønsker bare å lese nyheter som samsvarer med deres verdenssyn.

    Jeg ønsker nyheter som forteller meg ting jeg ikke har hørt om, som forteller meg ting som rokker ved min verdensoppfatning og som får meg til å tenke. Og disse nyhetene vil jeg ha fra en OBJEKTIV kilde slik at jeg ikke kan avvise dem med det er en politisk agenda bak nyheten.

    Den siste formen for nyheter er jeg villig å betale for gjennom skatt eller avgifter. Slik at det ikke blir direkte kobling mellom finansiering av nyhetskanalen og produksjonen av nyhetene. I teorien så skulle f.eks. kringkastingsavgiften vært et perfekt eksempel på hvordan dette kunne fungert.

    Dessverre er det tydeligvis ingen som har fortalt NRK om dette prinsippet. Er derfor en nå f.eks. på forsiden av NRK har omfavnet HAES i flere artikler, men blokkerer artiklene for kommentarer som ville påpekt fakta som at det er ikke sunt å være feit. For dermed kan en kjøre kampanjejournalistikk over flere uker med hashtag «sommerkropp 2015» og annet clickbait. Uten at leserne kan kommentere at vi vet at dette er kampanjejournalistikk kopiert direkte fra Fox News. NRK er gjennomsyret av tilsvarende «nyheter» med politisk agenda der kommentarene er deaktivert nettopp fordi «nyhetene» ikke tåler en kritisk gjennomgang fra leserne. Men siden alle andre gjør det, må vel NRK også få lov til å kjøre «clickbait» artikler eller «meningsbaserte» kommentarer kamuflert som nyheter? Er tross alt mye enklere å få noen til å dikte opp nyheter under unnskyldning at det er en «mening» enn å faktisk gjøre skikkelig journalistisk arbeid. Spesielt hvis en ikke åpner for kommentar som påpeker nettopp dette. Så da er det vel greit at lisenspengene blir brukt til propaganda i stedet for nyheter?

    Nei. Det er ikke greit. For det danner grunnlaget for å fjerne hele kringkastingsavgiften. Og det bør NRK innse. Så parallelt med denne nyheten om betalingstjenester for «nyheter», bør NRK også ta en diskusjon rundt deres finansieringsmodell. Mens den fortsatt eksisterer. For en lisensfinansiert nyhetskanal burde vært det perfekte eksempelet på en objektiv nyhetskilde som er motpolen til direktefinansierte og utvalgte nyheter. Så hvorfor fungerer ikke NRK som en objektiv nyhetskilde? Hvorfor kan jeg ikke gå inn på NRK på nettet og finne nyheter som blir presentert objektivt og med åpne kommentarfelt der en ivareta objektiviteten gjennom kritikk fra leserne? Hvorfor må NRK sensurere og omskrive nyhetene slik at de blir politisk korrekte før de legges ut?

    Det er problemstillinger som er minst like stor grunn til bekymring som at folk nå har muligheten for å betale for de nyhetene de bare ønsker. For hvis dette forsetter, har vi til slutt bare de nyhetene vi selv ønsker å betale for. Og hvem ønsker da å lage nyheter om forurensing, global oppvarming, sultkatastrofer og andre katastrofer når rosenrøde nyheter gir mye bedre profitt? Da ender vi til slutt med et nyhetsbilde som bare er fordummende og totalt verdiløst. Og som ikke lenger trenger å ansette journalister….

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg tror du er ganske optimistisk om du oensker fullstendig objektive nyheter. Gode journalister har som regel en mening, og det er vanskelig aa unngaa at denne paavirker det de skriver. Alternativet er uinteresserte journalister, som bare skriver click-baits…

      Uansett saa ser jeg ikke problemet. Om du finner noen som produserer nyheter av den typen du oensker deg, saa betaler du for dem. Om du og jeg er villige til aa betale for nyheter som ikke bare er rosenroede, saa er det er marked for slike nyheter. Kanskje ikke like stort som for de rosenroede, men nok til at vi likevel kan faa kvalitetsjournalistikk. Innen musikk saa er det listepop (og noen eldgamle stjerner) som genererer mest penger, men det finnes mange andre artister som lager bedre musikk selvom markedet er mindre.

      Og om jeg kunne be om aa faa tilbake pengene de gangene jeg er for sloev og klikker paa historier av typen «du kan aldri tenke deg hva som skjedde da…», saa hadde jeg sluppet foelelsen av aa ha blitt lurt…

    • Jonatan (svar til Malvin)

      Malvin, du har ingen rett til å kommentere artikler. «I gamle dager…» så leste man nyheter på papir, og det man fikk måtte man velge å akseptere, eller forkaste. I ytterste konsekvens kunne man skrive en «mening» eller et «innlegg», slik du fortsatt har muligheten til på nettet.

      At de fleste nyhetssider i Norge er selektive i hva de lar deg kommentere, uten å faktisk skrive et debattinnlegg kan være fornuftig, det er tross alt mange troll i verden.

    • Malvin (svar til Jonatan)

      Du glemmer prinsippet om motsvar. Men det er ikke din feil. For det prinsippet blir både glemt og omgått av både NRK og de andre mediebedriftene. I gamle dager som du omtaler, ble det nemlig stort oppstyr hvis noen gikk ut i papiravisene med en påstand overfor en person, bedrift, gruppering eller annet uten å gi dem anledning til å komme med et motsvar. Det var og er en del av det redaksjonelle ansvaret. Noen ganger kom motsvaret i form av leserinnlegg eller kommentarer. Men det kom!

      Mye har gått galt fra «gamle dager» til dagens situasjon der en bevist stenger for kommentarer fra leserne når en publiserer enkelte saker. Vi begynner faktisk å få «svenske tilstander» i media der en kan lese mellom linjene hvem som er innblandet i en sak ved å se på hvorvidt kommentarfeltet er åpent eller blokker.

      Så at muligheten for motsvar nå blir sensurert fra norsk media, er et sykdomstegn vi bør ta på alvor. For det viser at media er like uforberedt på den digitale hverdagen som CD-plate produsentene var. Faktum er at brukerbaserte løsninger har gått forbi mediehusene både når det gjelder kvalitet på nyhetene og prinsippet om motsvar. Hvis en artikkel om en fantastisk oppdagelse som f.eks. FTL motor blir publisert på Reddit, så mangler det ikke på kritiske kommentarer som påpeker svakhetene ved denne nyheten. Når den samme nyheten blir publisert som en kopi på Dagbladet 3-4 dager senere, så er kommentarfeltet stengt fordi Dagbladet ikke har implementert en løsning som avskrekker nett-trollene. Hvem er det da som ivaretar den objektive journalistikken? Et stort mediehus med ansatte journalister eller en gjeng datanerder i et dugnadsbasert nettforum?

      Slik går det når journalister glemmer hva som er jobben deres. Og når de da i tillegg stenger for kommentarer som påpeker at de ikke lenger gjør jobben sin… Vel, da lever den nyhetskanalen på lånt tid. Og mitt poeng er at NRK m.fl. bør innse dette og ta debatten rundt det mens de fortsatt har noen som gidder å høre på dem. For lesernes engasjement er den viktigste bestanddelene av en nyhet.

  7. Dette har jeg ventet på lenge. Håper det kan komme til Norge raskt, er lei lokkeoverskrifter og elendig journalistikk (ikke minst fra NRK…), tror ideen har potensiale til å velte om på mediebildet i Norge.

    Svar på denne kommentaren

  8. I think they have stumbled upon (or perhaps by design) something very interesting here: news readers do not want their journalists to be whores. They want whores to be whores, and journalists to be journalists. Something most journalist have a hard time understanding…

    Svar på denne kommentaren

  9. Dette er en modell som jeg har tro på, men mistenker at det er flere fallgruber som mediene kan gå i, og som til slutt vil bestemme om konseptet lykkes

    Prispolitikken for det enkelte medium – lik pris for alle artikler, eller fastsettelse av en pris for hver artikkel. Fast pris er enklere, men prisdifferensiering gjør at mediet kan ta bedre betalt for gode og/eller artikler som har krevd betydelige ressurser.

    Utfordringen er selvfølgelig å fastsette en pris som maksimerer betalingsvilligheten og leserantallet, spesielt som det er mange typer medieforbrukere. Noen vil lese få artikler i løpet av en dag, andre vil lese mange flere – men det er ikke sikkert at de vil betale særlig mer pr dag.

    Det er også forbrukere som følger en sak i flere medier for å få forskjellige synspunkter på saken. Da blir det mer et spørsmål hvor mye man totalt vil betale for en sak og hvor mange saker hver dag.

    Faren er at innholdsleverandørene priser sitt innhold for høyt. Hvor mange artikler vil du faktisk lese og betale for når de koster 2-3 kroner stykket. Hvor mange skal det til før det koster mer enn å kjøpe papiravisen. Den definerer også et prisnivå.

    Jeg tror også at det blir avgjørende å få på plass ordninger for storforbrukere – de som vil ha mange mediers presentasjon av en sak. For de vil nok den enkelte artikkel ha lavere verdi enn det de som leser en artikkel om emnet er villig til å betale. Dette krever prisings- og inntektsfordelingsmekanismer som faktisk kan omfatte konkurrerende medier. Å lage det vil være som å stikke hånda inn i et vepsebol, men trolig ganske nødvendig for å hente mest mulig inntekter ut av en artikkel.

    Det viktigste er at mediene innser at dette ikke blir som å selge avis – som de fleste betalingsløsningene hittil har vært bygd på – nå er det artikkelløssalg som gjelder…

    Svar på denne kommentaren

  10. Morten Sickel

    Ja, veldig bra, forutsatt at det er rimelig enkelt og transparant – og helst at man kan lese på hver enkelt avis’ nettside. Det er bare dumt når man følger en lenke inn på en lokalavis og får tilbud om å lese artikkelen mot å betale et månedsabbonnement, det er derimot mange enkeltartikler jeg ville betalt et lite beløp for å lese.
    Prispolitikken på en slik løsning vil vel riste seg til etterhvert spesielt om det åpnes for at avisene selv får sette priser (får man over dobbelt så mange lesere på tilsvarende artikler om prisen er den halve?)

    Svar på denne kommentaren

  11. Harald Korneliussen

    Folk hater å bli «nickeled and dimed».

    Husker dere da vi betalte for internettrafikk per megabyte, med ISDN og lignende? La oss si at den modellen kom tilbake, men at teleselskapene lovet at det var skikkelig billig, altså! Ville du trodd dem? Hvor billig måtte det bli for at du ville gi opp fastprisabbonnementet ditt?

    På streamingtjenestene betaler du 100 kr i måneden. Er det noen som foretrekker å betale per avspilling?

    Dette burde være velkjent nå. Det brukes som et bevisst triks med rushtrafikkavgifter. Prisen trenger ikke være høy for å være irriterende.

    Hvorfor kan ikke medieselskapene lære? Jeg tror det er av en slags stolthet. «Min artikkel er VERD 3 kroner!» Det handler ikke bare om pengene, men bekreftelse på at en er en viktig person, en viktig aktør. Under en spotify-lignende modell er man en blant veldig, veldig mange, og ingen får en garanti på at de kan leve av det, at de fortjener å drive med det de gjør.

    De gir mulighet til å «straffe» clickbait, som mange har begynt å hate. Og de har fått mange om bord (en konsekvens av at de bryr seg mer om hva avisene foretrekker enn hva leserne foretrekker). Ut over det har denne tjenesten ingen til som taler til sin fordel.

    Svar på denne kommentaren

  12. Kristoffer Aarskog

    Eg laga nylig ein artikkel med dette temaet: rettfrabenken.tumblr.com/post/120604534667

    Her har eg gått gjennom korleis eg opplever betalingsmurar i min kvardag. Ein ting er sikkert og det er at det ikkje kan fortsette slik som det er i dag. Personlig så håper eg at det kjem ein «logg inn med Blendle»-knapp i tillegg til den proprietære løysinga (eller frå andre leverandørar, sjølvsagt).

    Om slike proprietære løysingar får fotfeste så trur eg det vil bety slutten på «aviser» slik vi kjenner det i dag. Det vil bli eit opent marked av freelance-journalistar som publiserar sine artiklar der dei ønskjer. Om dette er positivt eller ikkje er eg usikker på.

    Likevel så er eg einig med Harald Korneliussen som poengterar at vi ikkje ønskjer å betale pr avspeling av songar, men heller foretrekk fast trekk pr månad. Eg trur at dette kan løysast ved å tilby både abonnement og betal-per-artikkel.

    Kanskje vi skal kunne velge mellom følgjande:

    – Månadsabonnement: Tilgang til alle artiklar i alle nettaviser og magasin i Norge.
    – Vekesabonnement: Tilgang til alle artiklar i alle nettaviser og magasin i Norge.
    – Dagsabonnement: Tilgang til alle artiklar i alle nettaviser og magasin i Norge.
    – Betal-per-lesing: Eg betalar berre for dei artiklane eg les. Må bekrefte før eg les artikkelen. Kanskje må eg “toppe” kontoen min på førehand, eller at det automatisk blir trekt frå eit kredittkort som er lagt inn.

    Svar på denne kommentaren

  13. Stephan Nedregaard

    Det vil aldri fungere. Stykkprisen må betraktelig ned, 1-3 kroner er for mye for en artikkel. Hadde man ved opprettelse fått kreditt for 30 sider i måneden og så ble belastet noe på linje med ca. 30 øre per artikkel kan vi begynne å snakke.

    Det å betale for en artikkel på kanskje ukjente nettsteder uten å vite kvaliteten er ikke noe folk vil gjøre. Å linke til artikler bak paywalls blir også noe folk ikke gjør, slik at artikkelen ikke blir spredt så mye som den ellers ville, ettersom paywalls saboterer nettets i utgangspunkt åpne vesen.

    Et system med en gratiskvote (det må være nok til at det tilfredsstiller lett bruk slik at folk kan linke til det fra Twitter etc. uten å tenke på at folk må betale) er helt nødvendig for enhver betalingsløsning som skal fungere.

    Man kan godt nok sikkert få midlertidig profitabilitet (men mye lavere lesertall) av å ha en paywall, men det varer bare til noen kommer opp med en idé til løsning som er mer åpen for åpen nettbruk, så man vil da i tilfelle sitte på en tidsbombe.

    Svar på denne kommentaren

  14. Aviser på nett, kvar går veien videre? – Jørund Østbø-Bjåstad

    […] Uansett saa ser jeg ikke problemet. Om du finner noen som produserer nyheter av den typen du oensker deg, saa betaler du for dem. Om du og jeg er villige til aa betale for nyheter som ikke bare er rosenroede, saa er det er marked for slike nyheter. Kanskje ikke like stort som for de rosenroede, men nok til at vi likevel kan faa kvalitetsjournalistikk. Innen musikk saa er det listepop (og noen eldgamle stjerner) som genererer mest penger, men det finnes mange andre artister som lager bedre musikk selvom markedet er mindre.» (nrkbeta.no) […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Henrik Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.