nrk.no

Snakker menn og kvinner om det samme?

Kategorier: Det sosiale nettet & Forskning


Den er ikke splitter ny denne her, men det var først nå Twitter viste oss den – og den er akkurat like fascinerende idag som da den var fersk:

tallsomteller.no har tatt seg bryet med å sammenlikne språkbruk på Twitter, og ser på hvilke ord som brukes hyppigere av henholdsvis kvinner og menn.

For eksempel:

Ord som er overrepresentert hos kvinner Grafikk fra tallsomteller.no
Ord som er overrepresentert hos kvinner
Grafikk fra tallsomteller.no

Denne grafen viser ord som brukes hyppigere av kvinner enn menn. Koselig; greit nok. Men takk? Kom igjen gutter, vi kan bedre.

Hele gjennomgangen finner du på Snakker menn og kvinner om det samme? | tallsomteller.no. Der får du også se hvilke ord menn bruker hyppigere enn kvinner.

NRKbeta er en mannstung redaksjon. Vår eneste logiske reaksjon er vel da å si: Fin! Gratulerer! Takk! Enig!

34 kommentarer

  1. Ord tatt ut av sammenheng, veid og målt gir ingen som helst pekepinn om at gutter er dårligere enn jenter i å bruke et utvalg ord. Det gir heller en pekepinn om at vi ikke snakker om det samme og dermed ikke har behov for å bruke det samme utvalget med ord.

    Det som hadde vært interessant å vite er om jenter kontra gutter faktisk mener det de sier, hvilket definitivt har noe å si i den store sammenhengen. Og dette kan dessverre ikke måles ved ordbruk-statistikker.

    Stå på gutter, ingen vits å bli bedre i feil bruk av ord!

    Svar på denne kommentaren

  2. Kan bedre? Hvorfor skal vi gjøre som jenter? Noen ganger begynner jeg å lure på disse journalistene. Er dette en skjult likestillingsagenda?

    Nå er det på tide å bare akseptere at menn og kvinner ikke er like, og vi vil aldri bli det heller.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Alexander)

      Tror du vil komme ut av det med manndommen i behold selv om du sier takk litt oftere 😉 Hadde ikke så mye agenda utover det…

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Tor Pedersen)

      Du kan prøve med og uten, og se om du merker noen forskjell i hvordan folk er mot deg. Om du merker forskjell, velg det som ga resultatet du liker best. Om du ikke merker forskjell; velg det som passer deg best.

  3. tankevekkende kommentarer… hva med litt undring over forskjellene? På jobben fleiper vi med at taushet er den beste tilbakemelding du kan få. Kan det ha sammenheng m at det er en mannsdominert arbeidsplass?

    Svar på denne kommentaren

  4. Interessant sett ut språket på Twitter, selvsagt. Og nødvendigvis hva det er man snakker om. Opplever jo at jenter oftere har rene samtaler, mens menn har flere monologer eller rene diskusjoner. Personlig bruker jeg takk veldig mye i dagliglivet, men det er ikke ofte at jeg får bruk for det på Twitter. Det er som regel hvis jeg en sjelden gang har tatt et fint bilde og lagt ut og en eller annen jente (alltid) kommer med et kompliment.

    Svar på denne kommentaren

  5. Greit nok med ryddige grafikker, men hva kommer frem her? Ingen tall å forholde seg til på tabellene? Ikke alltid det grafiske burde telle mer enn informasjonen en prøver å formidle, og det blir her noe uklart. Ser ut som menn ligger under på alle, så sender menn færre meldinger enn kvinner? I hvilken sammenheng er det? Mer av dette kommer direkte frem i den opprinnelige artikkelen, så vet ikke helt hvorfor det ikke er nevnt her.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Karl)

      Hvis det virker som målet er at alle personer bruker samme ord like mye har jeg vært enda mer utydelig enn vanlig… Hovedpoenget mitt var
      a) at jeg synes det var interessant å se denne kjønnsspesifikke atferden
      b) at noen av ordene som brukes oftere av kvinner enn menn godt kan brukes oftere også av menn, f.eks. takk. Eller hurra, som jeg prøver å bruke når sjansen byr seg.

      Ellers; En annen mulig løsning hadde vært å fjerne alle ord unntatt ett. Det ville også gitt en fin utjevning.

  6. Noe i samme kategori: menn blir omtvitret oftere enn kvinner, og grunnen later til å være at menn oftere skriver tvitt som handler om en sak, og bruker hashtags som emneknagger, ikke følelseskommentarer. Eksempel på eksempel fra artikkelen:

    The men in Shapp’s sample seem to be prioritizing function over expression—using tags to try to get their tweets seen. The women’s hashtags, by contrast, appear more playful. So while one man tweeted, “Free breakfast at #ikea,” a woman in a similar situation might joke (to borrow another tweet from Shapp’s sample), “Good morning y’all. #teamnosleep lol.”

    Det stemmer jo sånn passe greit med grafene deres: Kvinner har flere hyggelige samtaler om personlige opplevelser, som er mindre interessante for andre enn deltagerne og bekjente.

    Tolket i en mer pessimistisk retning, kan vi kombinere

    Ser man på de 1.000 meste brukte ordene blant kvinner utgjør disse ordene en større andel av total ordbruk enn tilfellet er for menn. Man kan altså si at det er større variasjon i mennenes språkbruk enn tilfellet er for kvinner.

    med overrepresentasjonen av finordene, og konkludere med at kvinner er hardere rammet av … ikke akkurat skjønnhetstyranni, men dette fenomenet med å skape et glansbilde av eget liv på sosiale medier.

    Svar på denne kommentaren

  7. eddy jacobsen

    Kvinner og menn er forskjellige; i så og si alt.
    Sånn skal det være.
    Nu må det snart bli slutt på sosialdemokratiets og sosialist-pakkets IDENTITET-FORVREGNINGER !!
    KVINNER ER KVINNER – MENN ER MENN.
    (Jeg snakker da ikke om «semi-menn» – sussssseeebuusssssebaaaasssssser til hu mor; en farløs raritet)

    Svar på denne kommentaren

  8. Sture Nilsen

    Hvem er det som sitter i norske redaksjoner og bestemmer at gutter og jenter skal være like? Hvorfor fremstilles alltid jenter positivt og gutter ditto negativt? Hvilken politisk agenda ligger bak dette? La oss få noen svar.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Sture Nilsen)

      Takk for interessante spørsmål. Det at gutter og jenter skal være like kan jeg ikke erindre å ha sagt, skrevet eller noensinne ment; hvor spesifikt leser du det? De bør ha like rettigheter og muligheter (hvilket er relativt ukontroversielt å mene, har jeg inntrykk av, all den tid det har vært lovbestemt siden 1970-tallet), og for kjønnsspesifikk atferd kan man av og til ha godt av å plukke opp gode ting fra motsatt kjønn.

      De som sitter i norske redaksjoner og bestemmer at man skal skrive ulike saker (for eksempel denne) er (ihvertfall hos oss) ikke en liten mann i hatt og frakk utsendt fra etellerannet parti som er der for å sikre at en skjult agenda gjennomføres og samfunnet vi kjenner skal omveltes. Nå har jeg ikke vært i alle landets redaksjoner, så jeg kan ikke garantere at det ikke er sånn andre gjør det. Hos oss ble denne saken til ved at jeg leste en liten greie på Twitter (retweetet av en forsker jeg følger), tenkte den var verdt tre-fire linjer, lot meg fascinere av de fire ordene på rad nederst i grafen og skrev de første setningene som rant meg i hu rundt dette.

      Saken ble skrevet mellom to møter, så tiden for å gi den større bredde/dybde enn dette var ikke der. Men vi tenkte den kanskje kunne være litt artig for våre lesere likevel.

      Til ditt spørsmål «Hvorfor fremstilles alltid jenter positivt og gutter ditto negativt?» Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv og den passasjen jeg regner med du tar utgangspunkt i; «Denne grafen viser ord som brukes hyppigere av kvinner enn menn. Koselig; greit nok. Men takk? Kom igjen gutter, vi kan bedre.»

      En fin ting med oss mennesker – måten kultur er skrudd sammen på – er at vi kan plukke opp ting av verdi fra andre. Dersom det er slik som denne forskningen viser, at kvinner bruker ordet Takk vesentlig oftere enn menn, tror jeg vi herrer (meg selv inkludert) ikke vil ha vondt av å prøve å utligne denne ulikheten. Ordet Koselig derimot, det er (som jeg skriver) ikke så maktpåliggende for meg. Der omtrent stopper min politiske agenda i denne saken.

    • Arne Danielsen (svar til AKB)

      Tallene er justert for at det ikke er like mange ord i de utvalgene. Grafene viser derfor hvilke ord som er overrepresentert blant kvinner og er ikke et tegn på at kvinner snakker mer enn menn.

    • Arne Danielsen (svar til Aslak Raanes)

      Kjønnet er identifisert ut fra fornavnet på brukeren. Kontoer som ikke kan knyttes til et kjønn er tatt ut fra datasettet.

  9. Arne Danielsen

    Kom gjerne med innspill dersom noen mener at artikkelen burde sett på saken fra flere sider/gjort flere analyser. (det er jeg som skrev orginalartikkelen på tallsomteller.no)

    Svar på denne kommentaren

    • Hans-Christian Holm (svar til Arne Danielsen)

      Det er en del raske konklusjoner og metodiske problemer i artikkelen din.

      At kvinner bruker visse ord oftere enn menn, trenger ikke bety at de er mer opptatt av fenomener knytta til disse orda enn menn. Det kan like gjerne bety at kvinner har et fattigere ordforråd enn menn, eller at de er spesielt opphengt i visse ord. Du skriver at det er større variasjon i menns språkbruk, men tallfester det ikke og bruker ikke den informasjonen til å problematisere andre ting i artikkelen. Det er ganske synd, for det er en vesentlig faktor for å få noe mening i dette.

      Om du hadde gruppert alle ord med positiv klang og sett hvor stor andel av menns og kvinners ordbruk som er positive ord, kunne det kanskje landa på at menn bruker flere positive ord enn kvinner. Om det er tilfelle, er umulig å si for en som leser artikkelen din. Det er som når Muhammed blir det vanligste guttenavnet i en bydel. Betyr det at det er mange muslimer der, eller bare at muslimer er svært fantasiløse når det gjelder å gi navn? Sannsynligvis begge deler, men det er umulig å si nærmere med en sånn framstillingsmåte. Med to Muhammed-er og 300 forskjellige norske guttenavn, vil Muhammed være det vanligste guttenavnet med stor margin, uten at det sier noe interessant om demografien.

      Når du bare ser på enkeltord, mister du også kontekst. Du klarer ikke å se om ordet er brukt ironisk eller om det er negert. Om «ikke særlig vakkert» eller «ja jøss, så vakkert da, du» er de vanligste frasene der «vakkert» opptrer, kan en ikke slutte at de som skriver sånt er mer positive enn andre. For at en analyse som dette skal ha noen nytteverdi og ikke bare være clickbait-kuriosa, burde det i det minste vært gjort et forsøk på å få til en eller annen semantisk analyse. Det er ikke spesielt lett, det er klart.

      Snakker menn og kvinner om det samme i sosiale medier? Denne analysen sier ganske lite om det. Snakker kvinner mer om Syria-konflikten enn menn ettersom de skriver «Syria» oftere enn menn, eller er det like gjerne et tegn på at menn er mer innsatte i konflikten og diskuterer detaljer og alskens momenter i konflikten uten å dra med seg ordet «Syria» i hver eneste melding? Umulig å si med en så unyansert og primitiv framstilling. Om 20 kvinner skriver «det er så trist, det som skjer i Syria» og 500 menn skriver om ulike aktører, menneskerettighetsaspekter, krigsforbrytelser, hjelpeinnsatser o.l. i konflikten, vil det med din metode likevel framstå som om kvinner er mer engasjerte i Syria-konflikten enn menn.

      Statistikk er et viktig redskap for å forstå verden, men det er også et skummelt og villedende redskap om det blir brukt slurvete. Denne artikkelen heller dessverre mot det siste.

  10. Nå som alle intetsigende overfladiske høflighetsfraser er dekket og det er bekreftet at kvinner bruker dem mest er det på tide å se på andre viktigere ord som:
    Rettferdighet
    Lærdom
    Politikk
    Skole
    Utdanning
    Media
    Valg
    Krenket
    Nyheter

    Og når dere først er i gang er det relevant i den sammenheng dere selv har satt når dere sa «Kom igjen gutter, vi kan bedre.» å se hvilke ord hvilke kjønn bruker mest og hvor ofte det andre kjønn bruker dette ord.

    Denne artikkelen lukter feminist propaganda.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Aslak Raanes Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.