Den er ikke splitter ny denne her, men det var først nå Twitter viste oss den – og den er akkurat like fascinerende idag som da den var fersk:
tallsomteller.no har tatt seg bryet med å sammenlikne språkbruk på Twitter, og ser på hvilke ord som brukes hyppigere av henholdsvis kvinner og menn.
For eksempel:
Denne grafen viser ord som brukes hyppigere av kvinner enn menn. Koselig; greit nok. Men takk? Kom igjen gutter, vi kan bedre.
Hele gjennomgangen finner du på Snakker menn og kvinner om det samme? | tallsomteller.no. Der får du også se hvilke ord menn bruker hyppigere enn kvinner.
NRKbeta er en mannstung redaksjon. Vår eneste logiske reaksjon er vel da å si: Fin! Gratulerer! Takk! Enig!
tja
Er det virkelig så viktig at menn og kvinner absolutt skal snakke det samme språket? Kan vi ikke la det være enkelte forskjeller i måten man ter seg på?
Manof Fewwords
1.bp.blogspot.com/-oRgiTEsjcXA/U0_-Au5xPkI/AAAAAAAAAWw/b-o5emM6M-A/s1600/few+word+kevin+gif.gif
Frederik
Jenter på face når de har byttet profilbilde for tredje gang på ei uke- «Fina», svar tilbake «takk»……
Blir endel fin og takk av det… 🙂
Vidar
spot on. For ikke å si «fineste du!»
Martin
Enig, «fineste du» og eks antall hjerter og kyssesmileyer osv. Blir fort myyyyye kliss. Ikke bare på Facebook, men spesielt på instagram når jenter gir hverandre komplimenter. Er nokså lei av å lese de kommentarene som er sånn oversøte og koselige om og til hverandre.
Karl Lund
Hvor er den liker-tommelen når man trenger den.
oleidole
14 personer likte dette
Anders Hofseth (NRK)
15
Lars Marius Garshol
Twitter og Facebook er altså ikke det samme.
FrodeFF
Ord tatt ut av sammenheng, veid og målt gir ingen som helst pekepinn om at gutter er dårligere enn jenter i å bruke et utvalg ord. Det gir heller en pekepinn om at vi ikke snakker om det samme og dermed ikke har behov for å bruke det samme utvalget med ord.
Det som hadde vært interessant å vite er om jenter kontra gutter faktisk mener det de sier, hvilket definitivt har noe å si i den store sammenhengen. Og dette kan dessverre ikke måles ved ordbruk-statistikker.
Stå på gutter, ingen vits å bli bedre i feil bruk av ord!
Alexander
Kan bedre? Hvorfor skal vi gjøre som jenter? Noen ganger begynner jeg å lure på disse journalistene. Er dette en skjult likestillingsagenda?
Nå er det på tide å bare akseptere at menn og kvinner ikke er like, og vi vil aldri bli det heller.
Anders Hofseth (NRK)
Tror du vil komme ut av det med manndommen i behold selv om du sier takk litt oftere 😉 Hadde ikke så mye agenda utover det…
Tor Pedersen
Men, hvorfor skal jeg endre adferd og si takk oftere?
Anders Hofseth (NRK)
Du kan prøve med og uten, og se om du merker noen forskjell i hvordan folk er mot deg. Om du merker forskjell, velg det som ga resultatet du liker best. Om du ikke merker forskjell; velg det som passer deg best.
Ole
tankevekkende kommentarer… hva med litt undring over forskjellene? På jobben fleiper vi med at taushet er den beste tilbakemelding du kan få. Kan det ha sammenheng m at det er en mannsdominert arbeidsplass?
Frode
Interessant sett ut språket på Twitter, selvsagt. Og nødvendigvis hva det er man snakker om. Opplever jo at jenter oftere har rene samtaler, mens menn har flere monologer eller rene diskusjoner. Personlig bruker jeg takk veldig mye i dagliglivet, men det er ikke ofte at jeg får bruk for det på Twitter. Det er som regel hvis jeg en sjelden gang har tatt et fint bilde og lagt ut og en eller annen jente (alltid) kommer med et kompliment.
Ole
Greit nok med ryddige grafikker, men hva kommer frem her? Ingen tall å forholde seg til på tabellene? Ikke alltid det grafiske burde telle mer enn informasjonen en prøver å formidle, og det blir her noe uklart. Ser ut som menn ligger under på alle, så sender menn færre meldinger enn kvinner? I hvilken sammenheng er det? Mer av dette kommer direkte frem i den opprinnelige artikkelen, så vet ikke helt hvorfor det ikke er nevnt her.
Anders Hofseth (NRK)
Godt poeng. La til en setning.
Karl
Hvorfor skal vi snakke med hverandre i det hele tatt? Kan vi ikke bare la én person si alt, hvis målet er at alle bruker de samme ordene like mye?
Anders Hofseth (NRK)
Hvis det virker som målet er at alle personer bruker samme ord like mye har jeg vært enda mer utydelig enn vanlig… Hovedpoenget mitt var
a) at jeg synes det var interessant å se denne kjønnsspesifikke atferden
b) at noen av ordene som brukes oftere av kvinner enn menn godt kan brukes oftere også av menn, f.eks. takk. Eller hurra, som jeg prøver å bruke når sjansen byr seg.
Ellers; En annen mulig løsning hadde vært å fjerne alle ord unntatt ett. Det ville også gitt en fin utjevning.
Johan
Feil. Kvinner blir aldri enige om noe som helst og benytter seg derfor aldri av ordet «enig».
Hest
Noe i samme kategori: menn blir omtvitret oftere enn kvinner, og grunnen later til å være at menn oftere skriver tvitt som handler om en sak, og bruker hashtags som emneknagger, ikke følelseskommentarer. Eksempel på eksempel fra artikkelen:
Det stemmer jo sånn passe greit med grafene deres: Kvinner har flere hyggelige samtaler om personlige opplevelser, som er mindre interessante for andre enn deltagerne og bekjente.
Tolket i en mer pessimistisk retning, kan vi kombinere
med overrepresentasjonen av finordene, og konkludere med at kvinner er hardere rammet av … ikke akkurat skjønnhetstyranni, men dette fenomenet med å skape et glansbilde av eget liv på sosiale medier.
stein lilleholt
hvor er «nusselig», «nuppeluppedeilig» og «åh guri»? Hvordan var de ordene fordelt?
eddy jacobsen
Kvinner og menn er forskjellige; i så og si alt.
Sånn skal det være.
Nu må det snart bli slutt på sosialdemokratiets og sosialist-pakkets IDENTITET-FORVREGNINGER !!
KVINNER ER KVINNER – MENN ER MENN.
(Jeg snakker da ikke om «semi-menn» – sussssseeebuusssssebaaaasssssser til hu mor; en farløs raritet)
Sture Nilsen
Hvem er det som sitter i norske redaksjoner og bestemmer at gutter og jenter skal være like? Hvorfor fremstilles alltid jenter positivt og gutter ditto negativt? Hvilken politisk agenda ligger bak dette? La oss få noen svar.
Anders Hofseth (NRK)
Takk for interessante spørsmål. Det at gutter og jenter skal være like kan jeg ikke erindre å ha sagt, skrevet eller noensinne ment; hvor spesifikt leser du det? De bør ha like rettigheter og muligheter (hvilket er relativt ukontroversielt å mene, har jeg inntrykk av, all den tid det har vært lovbestemt siden 1970-tallet), og for kjønnsspesifikk atferd kan man av og til ha godt av å plukke opp gode ting fra motsatt kjønn.
De som sitter i norske redaksjoner og bestemmer at man skal skrive ulike saker (for eksempel denne) er (ihvertfall hos oss) ikke en liten mann i hatt og frakk utsendt fra etellerannet parti som er der for å sikre at en skjult agenda gjennomføres og samfunnet vi kjenner skal omveltes. Nå har jeg ikke vært i alle landets redaksjoner, så jeg kan ikke garantere at det ikke er sånn andre gjør det. Hos oss ble denne saken til ved at jeg leste en liten greie på Twitter (retweetet av en forsker jeg følger), tenkte den var verdt tre-fire linjer, lot meg fascinere av de fire ordene på rad nederst i grafen og skrev de første setningene som rant meg i hu rundt dette.
Saken ble skrevet mellom to møter, så tiden for å gi den større bredde/dybde enn dette var ikke der. Men vi tenkte den kanskje kunne være litt artig for våre lesere likevel.
Til ditt spørsmål «Hvorfor fremstilles alltid jenter positivt og gutter ditto negativt?» Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv og den passasjen jeg regner med du tar utgangspunkt i; «Denne grafen viser ord som brukes hyppigere av kvinner enn menn. Koselig; greit nok. Men takk? Kom igjen gutter, vi kan bedre.»
En fin ting med oss mennesker – måten kultur er skrudd sammen på – er at vi kan plukke opp ting av verdi fra andre. Dersom det er slik som denne forskningen viser, at kvinner bruker ordet Takk vesentlig oftere enn menn, tror jeg vi herrer (meg selv inkludert) ikke vil ha vondt av å prøve å utligne denne ulikheten. Ordet Koselig derimot, det er (som jeg skriver) ikke så maktpåliggende for meg. Der omtrent stopper min politiske agenda i denne saken.
Gunnar Bjelland
Det er jo skremmende i seg selv at noen mener malen som skal brukes er kvinnenes språk.
AKB
Grafene viser vel tydelig hvem som «snakker mest» (og dermed har flest ord)… uten at det overrasker oss som fortsatt tror det er forskjell på gutter og jenter.
Arne Danielsen
Tallene er justert for at det ikke er like mange ord i de utvalgene. Grafene viser derfor hvilke ord som er overrepresentert blant kvinner og er ikke et tegn på at kvinner snakker mer enn menn.
Aslak Raanes
Hvordan er kjønnet til Twitterkontoene kvalitetssikret?
Arne Danielsen
Kjønnet er identifisert ut fra fornavnet på brukeren. Kontoer som ikke kan knyttes til et kjønn er tatt ut fra datasettet.
Arne Danielsen
Kom gjerne med innspill dersom noen mener at artikkelen burde sett på saken fra flere sider/gjort flere analyser. (det er jeg som skrev orginalartikkelen på tallsomteller.no)
Hans-Christian Holm
Det er en del raske konklusjoner og metodiske problemer i artikkelen din.
At kvinner bruker visse ord oftere enn menn, trenger ikke bety at de er mer opptatt av fenomener knytta til disse orda enn menn. Det kan like gjerne bety at kvinner har et fattigere ordforråd enn menn, eller at de er spesielt opphengt i visse ord. Du skriver at det er større variasjon i menns språkbruk, men tallfester det ikke og bruker ikke den informasjonen til å problematisere andre ting i artikkelen. Det er ganske synd, for det er en vesentlig faktor for å få noe mening i dette.
Om du hadde gruppert alle ord med positiv klang og sett hvor stor andel av menns og kvinners ordbruk som er positive ord, kunne det kanskje landa på at menn bruker flere positive ord enn kvinner. Om det er tilfelle, er umulig å si for en som leser artikkelen din. Det er som når Muhammed blir det vanligste guttenavnet i en bydel. Betyr det at det er mange muslimer der, eller bare at muslimer er svært fantasiløse når det gjelder å gi navn? Sannsynligvis begge deler, men det er umulig å si nærmere med en sånn framstillingsmåte. Med to Muhammed-er og 300 forskjellige norske guttenavn, vil Muhammed være det vanligste guttenavnet med stor margin, uten at det sier noe interessant om demografien.
Når du bare ser på enkeltord, mister du også kontekst. Du klarer ikke å se om ordet er brukt ironisk eller om det er negert. Om «ikke særlig vakkert» eller «ja jøss, så vakkert da, du» er de vanligste frasene der «vakkert» opptrer, kan en ikke slutte at de som skriver sånt er mer positive enn andre. For at en analyse som dette skal ha noen nytteverdi og ikke bare være clickbait-kuriosa, burde det i det minste vært gjort et forsøk på å få til en eller annen semantisk analyse. Det er ikke spesielt lett, det er klart.
Snakker menn og kvinner om det samme i sosiale medier? Denne analysen sier ganske lite om det. Snakker kvinner mer om Syria-konflikten enn menn ettersom de skriver «Syria» oftere enn menn, eller er det like gjerne et tegn på at menn er mer innsatte i konflikten og diskuterer detaljer og alskens momenter i konflikten uten å dra med seg ordet «Syria» i hver eneste melding? Umulig å si med en så unyansert og primitiv framstilling. Om 20 kvinner skriver «det er så trist, det som skjer i Syria» og 500 menn skriver om ulike aktører, menneskerettighetsaspekter, krigsforbrytelser, hjelpeinnsatser o.l. i konflikten, vil det med din metode likevel framstå som om kvinner er mer engasjerte i Syria-konflikten enn menn.
Statistikk er et viktig redskap for å forstå verden, men det er også et skummelt og villedende redskap om det blir brukt slurvete. Denne artikkelen heller dessverre mot det siste.
Rune Meier
Nå som alle intetsigende overfladiske høflighetsfraser er dekket og det er bekreftet at kvinner bruker dem mest er det på tide å se på andre viktigere ord som:
Rettferdighet
Lærdom
Politikk
Skole
Utdanning
Media
Valg
Krenket
Nyheter
Og når dere først er i gang er det relevant i den sammenheng dere selv har satt når dere sa «Kom igjen gutter, vi kan bedre.» å se hvilke ord hvilke kjønn bruker mest og hvor ofte det andre kjønn bruker dette ord.
Denne artikkelen lukter feminist propaganda.