nrk.no

Fellesskap i fragmenteringens tid

Kategori: Allmennkringkasting i en ny tid

Bernt Sønvinsen CC-BY / Graham Turner/Guardian

Se for deg at du skrur på morgennyhetene på TV, og det er en stor Google-logo i hjørnet av bildet. Så forestiller du deg at du går i kiosken og plukker opp en avis med «Facebook» i toppen. Google og Facebook ønsker selvsagt ikke å skape TV-programmer eller utgi papiraviser – eller for den del ansette journalister. Men omfanget av disse to plattformene betyr at de har mer rekkevidde, og potensielt større innflytelse, enn noe medium verden tidligere har sett.

Dobling annenhvert år

Hver eneste fase av medieutvikling de siste 40 årene er blitt definert av en økning i båndbredde og overflod av innhold. Moores lov, som sier at datakraften dobles annenhvert år, gjelder også for det globale medielandskapet, og det skaper problemer. Media har tidligere kunnet belage seg på at regulert og begrenset båndbredde har opprettholdt markedet.

Nå står vi derimot overfor en ny fase, der mengden av nytt innhold som er blitt muliggjort av det åpne nettet konsolideres i enorme plattformselskaper. Disse selskapene ville ikke nødvendigvis selv ha definert seg som medieselskaper, men de fyller mange av oppgavene våre nasjonale, regulerte medier en gang hadde.

Nye distribusjonskanaler

Innen nyhetsdistribusjon har vi Facebook, med 1,4 milliarder aktive brukere og et nytt initativ for å oppmuntre publisister til å legge ut video og artikler i Facebooks Instant Articles-plattform. Vi har Google, eier av YouTube og Google News, som går i partnerskap med europeiske publiseringshus for å utvikle nye verktøy og inntektsstrømmer for publisering. Og vi har meldingsapper, som Snapchat, som begynner å dominere markedet for gruppen under 25 år.

En ny offentlighet

Det som en gang var en offentlig sfære bestående av medieeiere og allmennkringkastere erstattes gradvis av disse nye globale kommersielle aktørene, hovedsaklig basert i Silicon Valley. Vår allmennkringkastingsinfrastruktur, som skapte massemedias én-til-mange-modell, er i ferd med å erstattes av peer-to-peer-nettverk i det sosiale nettet, dersom man ser på hvor samfunnsborgerne bruker sin tid og oppmerksomhet. Denne trenden er mer langtkommen i USA enn i deler av Europa, men bevegelsesretningen er den samme overalt: Vi går mot en sosial, mobil verden, og dette skaper store forretningsmessige utfordringer for kommersielle medier – og enda større samfunnsspørsmål for resten av oss.

På ett vis kan dette være en styrke. Det publikummet man kan nå frem til ved å legge journalistikk og annet innhold på en stor sosial plattform som Facebook eller YouTube, kan være betydelig større enn seertallene på en nyhetssending eller lesertallet i en dagsavis. En faktor som driver vekst nå, er mobilen. Globalt er det nå 5 milliarder mobiltelefoner, mot bare 30 millioner for 20 år siden. En økende andel er smarttelefoner som også kan ta og overføre foto og video. Det gjør at samfunnet er sammenkoblet 24/7: Til hverandre og til multimedieinnhold lastet opp hvorsomhelst – av hvemsomhelst.

Trussel eller mulighet?

Disse nye distribusjonskanalene, fra Facebook til Snapchat, YouTube til WhatsApp, er de en trussel for konvensjonelle medier, eller gir de uovertrufne nye muligheter? Svaret er begge deler. Og det er det som gjør det å utvikle en strategi for å håndtere dem så vanskelig. Fra en kommersiell synsvinkel ser vi at selskaper som New York Times, The Guardian, National Geographic og BBC alle sammen snakker med sosiale medieselskaper om ulike måter å sikre at journalistikken deres distribueres gjennom disse nye kanalene. Fra et inntektsperspektiv, eller når det gjelder å treffe publikum i stor skala, finnes ikke noe alternativ. Men fra et samfunnsmessig, snarere enn kommersielt perspektiv er det mer komplisert. Hva er fremtiden for det vi kjenner som allmennmedier dersom mobile sosiale plattformer blir standardkilden for nyheter og informasjon?

Algoritmen har ingen etikk

I USA har Facebooks nyhetsalgoritme fått bred dekning. Den er verktøyet som lar den sosiale plattformen avgjøre hva hver enkelt bruker får se. Den er hovedsaklig designet for å vise deg innhold som likner det vennene dine liker, eller som du selv har sett og lest. Når man vet at over 30% av USAs voksne befolkning ser endel nyheter på Facebook eller anser det som sin primærkilde for nyheter, forstår man hvor stort påvirkningspotensialet potensielt er. Hvis Facebook hadde ønsket å undertrykke noen typer innhold, kunne de teoretisk sett gjort det. Likevel er det lite ansvarlighet i systemene deres, og ingen transparens. Algoritmer i søk og sosiale medier utgjør kjernen av verdiskapningen, så å gi offentligheten eller regulatoriske myndigheter innsikt i hvordan de virker er noe de ville strittet sterkt imot.

Det er ingen tvil om at firmaer som Facebook og Google har kommersielle hensyn og hensyn til kunden i kjernen av driften. De anerkjenner – men prioriterer ikke alltid – samfunnsansvar, og ofte er redaktørmessige verdier like vanskelig å forstå for softwareselskaper som avansert teknologi er vanskelig å forstå for publisister.

Uavhengighet og transparens er avgjørende

Et grunnleggende spørsmål når det gjelder finansieringen av offentlige medier i markeder som Europa, er hvorvidt de har en rolle å spille i utviklingen av nye plattformer og infrastrukturer. Å beholde journalistikkens uavhengighet er avgjørende. Tett samarbeid med mektige, ikke-journalistiske selskaper er nødvendig for bred distribusjon og inntekter, men det undergraver samtidig fundamentet for uavhengige nyheter. I en ideell verden ville vi utviklet begge sider: Et samarbeid med Silicon Valley-selskapene kunne skapt langt bedre publiseringsverktøy enn medieselskaper ville maktet på egenhånd, og ville hjulpet kommersielle amerikanske selskap til å utvikle policyer som er mer i takt med transparensen og uavhengigheten som kreves for nyheter.

Never Surrender

Men «tradisjonelle» medier bør ikke kapitulere utviklingen av ny teknologi til Silicon Valley og outsource alt utover kjernekompetansen for å produsere media. Allmennkringkastere kunne bidratt betydelig mer til å utvikle samfunnsteknologi og alternative plattformer. For ti år siden ble ideen om en allmennpublisering – Public Service Publisher lansert i Storbritannia, som et forsøk på å endre mandatet for allmennkringkastere til å være bredere involvert i teknologiutvikling. Regulerende organer og myndigheter klarte ikke helt å forstå konseptet, så ideen fikk aldri gjennomslag. Nå har vi et mye klarere bilde av hvordan fremtiden for journalistikk, innholdsskapning og distribusjon kan komme til å se ut, og det virker som et godt tidspunkt for å se nærmere på endel av denne tidlige tenkningen.

Vi lever i en gullalder for innholdsskapning og en ny æra av menneskelig tilkobling. Når vi får tekster på Appleklokkene våre og sender bilder til hverandre på WhatsApp, føles kringkastingens gamle verden som om den kan komme til å bli like marginal som papiravisen. La oss håpe det ikke er slik. Men at vi heller får oppleve en oppblomstring av de ikke-kommersielle mediene, en gjenreisning av en offentlig sfære for det mobile og sosiale nettets tidsalder.

Allmennkringkasting i en ny tid

NRK er en betydelig samfunns- og kulturinstitusjon i Norge.

Som resten av verden går Norge gjennom store medieendringer, og NRKs rammer vil bli revidert i 2015.

NRKbeta og NRK Ytring ønsker å tilrettelegge for en bred og opplyst debatt om allmennkringkasting i en ny tid. Det viktigste for oss har vært å finne de gode stemmene til å belyse hovedtemaene. Derfor har vi utfordret både NRK-tilhengere og -skeptikere med ulik bakgrunn – mediedirektører, tenåringer, politikere, forfattere og forskere fra Norge og verden utenfor – til å bidra til vår kronikkserie.

Tekstene vil bli publisert i løpet av april og mai 2015.

Publiserte tekster (oppdateres underveis):

3 kommentarer

  1. Åge Aleksandersens tur i regnet

    […] det minner oss i NRKbeta om akkurat det Emily Bell skrev om hos oss tidligere idag i Fellesskap i fragmenteringens tid – det er noen store bevegelser i den offentlige sfæren […]

    Svar på denne kommentaren

  2. Generelt så håper jeg vi kan ha både statsfinansierte og kommersielle aktører så vi har et bredt tilbud. Det ser ut til at aktørene ikke klarer å komme utenom omstilling, så førstemann som knekker koden vil nok få gode markedsandeler. Jeg tror ikke løsningen er å samarbeide med Facebook e.l. da man slike selskaper gjør kun det som gagner de. Men hva er det de tilbyr, det er jo en form for customization. Tilpasning av nyheter basert på hvem du er, hvem du har i nettverket ditt, hva folk klikker på osv. Hvorfor kan ikke norske aviser gi oss dette i dag? Slik jeg oppfatter det så hvis jeg betaler for digitale abonnoment på norske aviser i dag, får jeg tilgang til de «beste» artiklene. Hvordan vet f.eks. VG hva som er de «beste» artiklene for meg? Det er samme vinklingen som tv-leverandører har og den ser vi nå er døende. Jeg betaler RikstTV og velger blant deres tilgjengelige kanaler, men hva en kanal viser har jeg ingen påvirkning på. Hvorfor kan jeg ikke betale for kun det jeg vil ha?

    Når jeg prøver å se for meg hva slags produkt jeg har lyst å kjøpe, så ønsker jeg følgende:
    -Jeg vil at jeg skal kunne være pålogget min konto hos nyhetsleverandøren på 2-4 devices samtidig
    -Jeg vil sette opp kontoen min og tilpasse hvilke kategorie nyheter jeg vil ha og luke ut kategorier jeg ikke vi ha
    -Jeg vil at jeg skal kunne logge på både nettsiden og app’en og få samme tilpasning
    -Jeg vil se en mnd-pris på kategoriene jeg velger, jeg vil ikke betale en flat sum. Om jeg kun vil ha tilgang til en bestemt kategori så skal jeg betale kun for det
    Jeg vet at dette ikke er lett å få til, pga aktørene ønsker å ha en fast pris slik at de kan tilby nyheter innen sport og strikking, men det er slik jeg vil ha det. Hvem tilbyr det først?

    Svar på denne kommentaren

    • Pål Danning (svar til Petter)

      Jeg har tenkt mange av de samme tankene som deg og har derfor vært i møte med flere fra bransjen for å se på muligheten for å lage en slik løsning. Svaret er stort sett det samme. Bransjen er veldig proteksjonistiske og ønsker derfor å eie distribusjonen. Du skal inn på deres side for å lese nyheter. De er også redd for at en slik løsning skal stjele abonnenter. Men samtidig er en slik løsning interessant hvis det generer mer penger for avisen. Får litt følelse av at bransjen er gammeldags. De vil gjerne se at noe fungerer før de blir med på det. Men alle jeg har pratet med, gamle som unge, ønsker seg en slik tjeneste.

Legg igjen en kommentar til Petter Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.