Hvordan ville NRK sett ut om det skulle grunnlegges i 2015? Ville det i det hele tatt behøves, og hva ville oppgavene i såfall være?
Mye har endret seg
Jeg tror ikke de folkefinansierte mediene har utspilt sin rolle – tvert imot. Men hvis man skulle startet statseide medier med blanke ark i 2015-Norge, er det åpenbart at de ikke ville vært identiske med det NRK slik vi kjenner det. Mye har endret seg siden Norsk Rikskringkasting ble etablert for over 80 år siden, og medievirkeligheten er noe av det som har endret seg mest. NRK har gått fra å ha kringkastingsmonopol til å være en av mange konkurrenter på markedet. De tradisjonelle mediene har blitt fått følge av Internett og NRK-lisensen har blitt gjenstand for hissig debatt. Ville et nyfødt statlig medieselskap fortsatt basert seg på lisens, eller ville finansieringen skjedd direkte gjennom skattepenger? Ville nettilbudet blitt utvidet på bekostning av fjernsyn og radio? Ville de statlige mediene fortsatt fått i oppgave å forvalte språk og kultur?
Det viktigste og mest spennende spørsmålet er imidlertid hva slags samfunnsrolle de statseide mediene ville hatt om de ble skapt i dag. Hvordan burde tilbudet sett ut? Burde de statseide mediene utlukkende vært en kunnskaps- og nyhetsformidler, eller ville underholdningstilbudet også bestått?
Fellesgode
Når hvem som helst kan hente all nødvendig informasjon med et tasteklikk, og hvem som helst kan produsere og distribuere informasjon like raskt, kan man spørre seg hva som egentlig blir de statseide medienes funksjon. Trenger vi dem fortsatt?
Svaret er ganske enkelt: Ja.
I et samfunn hvor informasjonsleverandørene står i kø rundt hvert hjørne, mange av dem kommersielle aktører, er en objektiv informasjonskanal med høy troverdighet mer nødvendig enn noensinne. Også på vegne av ungdommen, som hyppigst henter informasjon utenfor de tradisjonelle mediene, vil jeg si at det er betryggende å kjenne til et nøytralt medieselskap med kunnskapsdeling som hovedhensikt. Det å ha et medieselskap som er reklamefritt, både på radio, TV og nett, betrakter jeg som et tiltak for å ivareta demokratiet og beskytte samfunnsdebatten mot irrelevante impulser. Å avvikle statseide medier innebærer å fjerne et fellesgode av stor samfunnsmessig verdi.
Folkeopplysning
Folkeopplysning er og bør være de statseide medienes viktigste oppgave. Det er et viktig demokratisk og sosialt prinsipp at alle skal ha gratis tilgang på kvalitetssikret informasjon uten påvirkning fra reklame eller andre kommersielle hensyn. Det er ikke like viktig at alle skal ha tilgang på underholdning. I dag finansierer norske TV-eiere langt mer enn nyheter og samfunnsdebatt – de betaler også for ulike underholdningstilbud som reality-programmer og gameshows. I april ble det fullt oppstyr i mediene etter at NRK-programmet Trygdekontoret hyret inn pornoskuespillere til et underholdningsklipp. Dette er et ekstremt eksempel, men det sier noe om hvilken retning NRKs underholdningstilbud utvikler seg i. Det er totalt meningsløst at staten skal finansiere slike ting.
Såkalt trash-TV er ikke et fellesgode av samfunnsmessig verdi. Dessuten har vi allerede en rekke private aktører som øyensynlig mer enn gjerne står for denne typen underholdning. Store deler av NRKs underholdningstilbud finnes i lignende varianter andre steder og trenger derfor ikke statsfinansiering for å fortsette å være tilgjengelig. NRK-plakaten sier at NRK skal ”tilby tjenester som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap gjennom programmer av høy kvalitet”. Hva som er høy kvalitet er muligens subjektivt, men jeg tror de fleste kan være enig om at for eksempel reality-programmer sjelden går under denne kategorien.
En viktig kulturforvalter
Ved en eventuell endring av NRKs funksjon og mandat bør man for alvor revurdere dagens underholdningstilbud. Det er ikke hensiktsmessig at NRK skal tilby programmer som kan produseres like bra av andre aktører. Samtidig er det viktig å huske på at NRKs rolle som kulturforvalter har, og fortsatt bør ha, betydning. I motsetning til reality og gameshows, finnes det programmer som ikke vil ha tilstrekkelig forutsetningsgrunnlag uten den statlige finanseringen. Norskproduserte filmer eller programmer om kulturarv vil for eksempel ikke kunne konkurrere med de mer populistiske tilbudene. Vi trenger en aktør som uten kommersielle hensyn kan stå ansvarlig for forvaltningen av underholdningstilbudene med kulturell, historisk eller samfunnsmessig verdi.
Hvis ikke NRK hadde tilbudt samisk barne-tv, hadde ingen gjort det. Hvis ikke NRK hadde laget programmer om norske og utenlandske kulturtradisjoner, hadde ingen gjort det. Hvis ikke NRK hadde tekstet sendingene sine på nynorsk, hadde ingen gjort det. NRK ivaretar de smalere programmene og sikrer kvalitetstilbud også til minoritetene i samfunnet.
Selv om noen sikkert vil mene at det er prinsipielt galt av staten å fullfinansiere kulturtilbud, tror jeg det er viktig å være pragmatisk og anerkjenne at NRK er og blir en nødvendig vedlikeholder av norsk kultur og identitet. Heller enn å kreve at kulturtilbud skal konkurrere på markedet på samme måte som andre tjenester, bør man legge til rette for at flest mulig får mulighet til å produsere kultur uten overstyring fra kommersielle interesser. Kultursektoren bør ikke handle om markedskrefter og konkurranseutsetting, men om kvalitet.
Demokratiske prinsipper
Hvis vi skulle startet splitter nye statseide medier i 2015, tror jeg helt ærlig ikke at mandatet deres ville vært voldsomt forskjellig fra dagens. Hovedoppgaven ville vært kunnskaps- og nyhetsformidling. Deler av underholdningstilbudet burde blitt overlatt til private – folket skal ikke betale for programmer helt uten samfunnsmessig verdi – men utover det ville det nye NRK fungert som kulturforvalter på samme måte som i dag. Jeg ser ingen store problemer med NRK-plakaten slik den foreligger, og jeg tror mye av kritikken mot NRK er basert på personlig ideologi heller enn de virkelige forhold.
Avslutningsvis vil jeg trekke frem den engelske statskanalen BBC. BBC har blitt en bærebjelke i både engelsk og internasjonalt nyhetsbilde og kulturliv. De fleste vil være enig om at å avskaffe BBC vil være å overlate en viktig samfunnsoppgave i hendende på mindre tillitsverdige aktører. Det er på tide å forstå at folkefinansierte medier ikke er tuftet på venstrekonservatisme, men på demokratiske prinsipper og sunn fornuft.
Allmennkringkasting i en ny tid
NRK er en betydelig samfunns- og kulturinstitusjon i Norge.
Som resten av verden går Norge gjennom store medieendringer, og NRKs rammer vil bli revidert i 2015.
NRKbeta og NRK Ytring ønsker å tilrettelegge for en bred og opplyst debatt om allmennkringkasting i en ny tid. Det viktigste for oss har vært å finne de gode stemmene til å belyse hovedtemaene. Derfor har vi utfordret både NRK-tilhengere og -skeptikere med ulik bakgrunn – mediedirektører, tenåringer, politikere, forfattere og forskere fra Norge og verden utenfor – til å bidra til vår kronikkserie.
Tekstene vil bli publisert i løpet av april og mai 2015.
Publiserte tekster (oppdateres underveis):
- NRK må lytte til sine kolleger av Didrik Munch, Konsernsjef, Schibsted Norge
- Folkets kringkasting av Trine Syvertsen, Professor, Universitetet i Oslo
- Heimevernet, avd. Marienlyst av Sven Egil Omdal, journalist og uavhengig kommentator
- NRKs makt er for stor av Kristian Meisingset, Fungerende ansvarlig redaktør i Minerva og frilanser
- NRKs krampaktige integrering av Linda Alzaghari, Daglig leder i Minotenk – Minoritetspolitisk tenketank og Navjot Sandhu, Styreleder i Minotenk
- NRK er ARK av Ole T. Hoelseth, Politisk nestleder i Vestfold Frp
- Fra ARK til journalisme av Hans Fredrik Dahl, Historiker, professor emeritus, Universitet i Oslo
- Blanke ark og 5 milliarder av Hulda Holtvedt, Ungdomsskoleelev og Si ;D-kommentator
- Ikkje gløym allmennkringkastaren av Cilla Benkö, Administrerende direktør, Sveriges Radio
- Mitt liv som lisensbetalar av Selma Lønning Aarø, Forfatter
- Hvordan skal NRK være relevant i fremtiden? av Thor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef
- Ingen på dekk av Olav Brostrup Müller, Journalist
- Fellesskap i fragmenteringens tid av Emily Bell, Leder, Tow Center for Digital Journalism, Columbia University, New York
- NRK bør styrke mangfoldet av Anders Opdahl, sjefredaktør, Nordlys
NRKs viktige rolle som mest mulig reklamenøytral nyhets-, kunnskaps- og kulturformidler kan synes åpenbar, – og NEI til «reality-» og «gameshows» likeså. – Men når en kommer til detaljnivået, dvs. disse begrepas innhold og grenseoppgang, er det særlig ett spørsmål som overskygger alt anna, slik som NRK til både hverdags og helg oppleves: – HØRER DA SPORT INN UNDER KULTURBEGREPET?
– I utgangspunktet vil vi jo som sporty og stolte nordmenn svare et ubetinga JA til dette, men tenker vi over i hvilken grad NRK gjør innhogg i sitt budsjett ved å kjøpe senderettigheter for denne sporten?
Dette finner jeg å måtte sette et kritisk søkelys på også fordi sportsdekning på en utmerket måte kan ivaretas av de konkurrerende kommersielle kanalene, – og fordi jeg opplever at alle sportssendingene i NRKs kanaler i stor grad prioriteres på bekostning av sending av andre verdifulle tema. Dette gjelder såvel mhp. sendetid som bruk av økonomiske ressurser, spør du meg: For bortsett fra sportssendingene oppleves i stor grad at sendinger innen kultur- og kunnskapsformidling sendes i reprise både fire og seks ganger. Dette oppfatter jeg å være en følge av at budsjettet allerede i hovedsak har gått til senderettigheter mhp. sportsarrangement.
Jeg har med dette ikke til hensikt å framstå som sportsfiendtlig, men jeg vil si at for mange av oss «vanlige folk» holder det å få med seg sportsnyhetene i form av dagsrevyinnslag eller sportsrevyen på kvelden, hvis det da ikke gjelder VM eller OL i noe som kan betraktes som «nasjonale folkeidretter».
Jeg innser at folks seerønsker er så forskjellige at å tilfredsstille alle ønsker samtidig, vil være ei umulig oppgave. Men ved å frigjøre betydelige midler som i dagens sendemønster er oppbundet i senderettigheter mhp. ymse hverdagslig verdenscup-sport, ville NRK fått betydelig bedre anledning til å ivareta sine «demokratiske oppgaver» iflg. artikkelen.
Etter mitt skjønn er det i prinsippet ei høyst ullen grense mellom det artikkelforfatteren kaller «gameshow» og sportssendinger, – og jeg trur jo sikkert at de som ikke får oppfylt sin seerappetitt på sportssendinger i oppsummeringene på kvelden, er villige til å betale for et slikt gode ved heller å oppsøke det på de kommersielle kanalene.
Bra kronikk, men at det er forkastelig av Trygdekontoret å vise en sterkt sensurert pornosnutt er jeg helt uenig i. Trygdekontorets konsept er jo å være et på-kanten-debattprogram som lefler med de menneskene og temaene Ole Torp og Ingunn Solheim ikke ville tatt i med ildtang. Trygdekontorets mandat er å provosere, pushe grenser og kanskje også ufarliggjøre noen tabuer.
Og hvem andre enn NRK ville sjanset på et slikt konsept?
Det ligger noe dobbelt i oppdraget til NRK. De skal formidle det populære og tjene penger på det. Samtidig skal de formidle det litt mer sjeldne og dyperegående.
Heldigvis har kulturbegrepet blitt utvidet. Da jeg vokste opp, ble den som gikk med ei fele mobba, men nå har også fiolinmusikken blitt kultur, ikke bare fotballen. Det er kanskje verre med jazz og en del typer rock.
NRK ser for meg ut som et utstillingsvindu for mainstream pr-kåte folk. Vi blir prakka på et personlig jåleri som den jevne bygdetulling faktisk gjør bedre.
Man tvinger eksperter med særdeles spennende kunnskap inn i en standardisert mal der sammenheng og verdier er barbert vekk. Statsministeren ga just en fin redegjørelse i Stortinget der hun pekte på sammenhengen mellom flyktningekatastrofene og vår egen politikk. Hun hadde jo blitt avbrutt hvis hun hadde forsøkt seg på et så infløkt resonnement i NRK. Disse kjekke avbruddene fra vankunnige journalister er en plage. Uroen hos journalistene, avbruddene og den kjappe avslutningen av intervjuer når objektene ikke oppfører seg «som de skal» er ikke verdt lisensen.
En statskanal trenger vi ene og alene for å gå dypere, lyse opp i krokene og på alle mulige måter løfte frem det som kan utvide, fordype og intensivere tanker, følelse og vilje.
Når ein Statsminister står på talarstolen i Stortinget eller på et arrangement, så foregår det heilt uten avbrudd og korrigeringar. Så også med ei pressemelding.Når ein statsminister derimot stiller opp til ei utspørring og ein debatt, så må det påreknast at det kjem motstemmer, og raske oppfølgingsspørsmål. Politikara er valgt ut av tusenvis av partimedlemmer nettop fordi dei beherskar debatter. Å kreve at «prominente politikarar» ikkje skal «avbrytast» i debatter, vil etter mi meining svekke det demokratiske ordskiftet. Folk «snakkar sammen» overalt i samfunnet, heldigvis holdast det mindre talar.
Hei.
«Jeg elsker NRK»,men mye kan bli bedre etter mitt syn.
Jeg har tidligere bemerket enkelte programmer som er utmerket og gir meg som seer en god opplevelse, men mange programmer blir irriterende med bakgrunnmusikk. «Søppel» vil jeg kalle det, mye av musikken passer heller ikke til innholdet av programmet og virker forvirrende og støyende.
Hvorfor kan ikke vi som seer få oppleve stillheten i et naturprogram som den som er i naturen??? Eller la oss få høre kommentarer uhindret uten pålagt musikk som i mange tilfeller ikke passer til programmet??.
Men myye er bra i NRK og jeg vil fortsatt holde meg til Kanalen.
MVH.Svein
kjedelig med lange kommentarer
NRK ruler!