nrk.no

«Du kan’ke gi no’n kroner til å markedsføre oss som samfunnsbevisste?»

Kategorier: Det sosiale nettet & Forskning


Idag merker jeg meg at Facebook plasserer inn en «gi penger til Nepal»-dings øverst på siden sin.

På én side så synes jeg det er fint at de tar en samfunnsansvar-rolle på denne måten og gir penger til et veldedig formål (selv om 2 millioner dollar er vekslepenger for et selskap med økonomi som Facebook). Og jeg liker at man – selv om man er et kjempefirma – har handlekraft nok til å bestemme at «dette er viktig nok til at det skal på toppen av folks forsider».

Corporate-veldedighet

Samtidig synes jeg det er noe kvalmende over blandingen av markedsføringsstunt og reell hjelp ved «dollar for dollar»-konseptet, der et stort selskap med god økonomi lokker sine kunder til å gi penger, slenger på en tilsvarende sum fra seg selv (jeg vil gjette fra markedsføringsbudsjettet), og så flotter seg i glansen.

Vi i NRKbeta har nok mer sansen for Erlends Scheis Nerd Aid 4, der vi i det minste brandbuilder oss selv – nerdene.

Men jeg holder døren åpen for at jeg bare er gammel og sur.

Hva tenker dere? Grådig eller godhjertet?

14 kommentarer

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Carl Christian Grøndahl)

      Om man ser det fra bakkenivå i Nepal; ingen forskjell antagelig (evt. variasjoner utifra valg av hjelpeorganisasjon som formidler hjelpen).

      I litt større perspektiv mener jeg det er vanskelig å se det uavhengig av at det (vil jeg gjette) ses på som Public Relations fra Facebooks side. Om man ønsker å knytte hjelp man gir til FB eller til unge (nå halvgamle) Schei er opp til den enkelte, men for meg er det mer uproblematisk å knytte en donasjon til en privatperson i Norge enn et globalt multimilliardselskap i California med et mer sammensatt sett av agendaer og konsekvenser enn Schei kan drømme om (får man anta). Men, som muligens kan forstås ut av saken: Det er en liten murring i en etikkmuskel enn flatt ut forargelse. Jeg liker det at de gjør det også.

    • Carl Christian Grøndahl (svar til Anders Hofseth)

      Jeg skjønner hva du sier – men syns det er litt søkt. I et slikt perspektiv; du gjetter på at det «ses på som public relations (…) et globalt multimilliardselskap … med et mer sammensatt sett av agendaer og konsekvenser.» -Dette er jo tilfelle for alle virksomheter av en visst størrelse – noe annet er umulig. På den positive siden gir de gjennom oppfordringen massiv screen estate til saken, som igjen bidrar til at flere støtter enn om de bare hadde gjort det selv uten å markedsføre det slik. Jeg klarer ikke med min beste vrangvilje å se det som annet enn vinn-vinn(-vinn). Så godt å se at du ikke er entydig negativ.
      Poenget om at dette er et lavt beløp for Facebook er imdilertid så usaklig og respektløst at jeg prøver å late som det ikke stod der. -Da gjenstår kun argumentet om at det er noe kvalmende ved store bedrifter og virksohemter som synliggjør at de bruker noen av sine midler til gode formål.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Carl Christian Grøndahl)

      Dersom det eneste man ser på er «samler dette inn penger til hedelig formål X; JA/NEI?», og man tenker givergleden ikke er en begrenset ressurs er jeg enig med deg.

      Om man ser på det som at man som pengedonor til hederlig formål X kan velge å støtte gjennom A, B eller C, og at goodwill for å fasilitere innsamlingen vil komme enten A, B eller C tilgode, (altså hvem som blir den ene av de tre «vinn’ene» i din vinn/vinn/vinn-situasjon), så mener jeg det eksisterer noen nyanser som ikke fullt ut dekkes inn av «litt søkt», «beste vrangvilje» eller «entydig negativ». Men jeg lever godt med at du ikke er enig 🙂

      Å påpeke at 2 millioner USD er et relativt lavt beløp for Facebook er etter mitt syn noe annet enn «usaklig og respektløst». Jeg mener det å sette tallet i en privatøkonomi-kontekst gir et bidrag til å bedre fortolke temaet; fordi det kan si noe om i hvilken grad Facebook primært bruker publiseringsmuskler eller økonomiske muskler på dette. Om målet kun er å samle inn mest mulig penger fra privatpersoner til Nepal, er jeg enig i at det er beside the point. Men om vi vil snakke om bedrifters bruk av sitt publikum til å gjøre noe som (etter mitt syn) ligger i enellerannen skjæring mellom veldedighet og markedsføring (selv om jeg ikke trekker i tvil at dette gjøres utifra et genuint ønske om å hjelpe), mener jeg det hører til bildet.

    • Carl Christian Grøndahl (svar til Anders Hofseth)

      Givergleden er selvsagt ikke en begrenset ressurs. Mer oppmerksomhet (antall flater, antall aktører og tid en sak er i fokus) vil selvsagt påvirke i hvilken grad hver og en av oss bidrar. (Sagt på en annen måte: Selv om noe/mye av midlene som kommer inn via Facebook sitt tiltak ville kommet Nepal til gode på andre måter om Facebook ikke hadde gjort dette – så hadde nok noe av det også uteblitt. Hvem man vil støtte gjennom får så bli opp til den enkelte – men jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det er noe annet en positivt at Facebook kanaliserer støtte gjennom International Medical Corps. Mer synlighet og penger til tragedien i Nepal.
      Hvorvidt det går av markedsføringsmidler hos Facebook eller ikke vet vi strengt tatt ikke. Men enig i at det er sannsynlig. I så fall er det vel både smart og god bruk av markedsføringsmidlene? -Alternativtet hadde vært mer egenreklame på Facebook. I verstefall reduserer det Facebooks annonsekjøp i andre kanaler noe. Det er vel greit? Men dette vet vi egentlig lite om. Vi vet rett og slett lite om Facebooks motiver. Sansynligvis er de – som for de fleste av oss; sammensatte. På samme måte vet vi også lite om hvor mye Facebook bruker på andre veldedige tiltak lokalt og internasjonalt – hvordan de støtter ansatte og deres familier – hvilke planer de har for andre samfunnsnyttige formål fremover. Du står derfor fortsatt igjen med å kritisere en god gjerning for at den ikke er god nok, kunne vært bedre – eller at den i tillegg til å være en god gjerning også er bra for den som gjør den. Jeg har alltid syns det er problematisk å kvalifisere seg selv til å dømme andre for hvordan de bidrar positivt i samfunnet.
      Skal man først kritisere facebook for noe bør det i mine øyne kobles mot negative bidrag til samfunnet – som dårlig forståelse/lite respekt for personvernet og en selskapsstruktur som tilrettelegger for en ekstremt lav skatt i landene de opererer. Men det er helt andre debatter.
      (epostvarslingen med liten skrift rett under publiser-knappen, som jeg huket av på under her fungerer forresten ikke).

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Carl Christian Grøndahl)

      Du har gode poenger, og jeg er enig med deg mye av veien. Men ikke hele.

      Det er dessverre så lenge siden forberedende at jeg ikke lenger klarer å putte fingeren på riktig sted i boken (jeg var egentlig ganske dårlig på det allerede da), men jeg har en mistanke om at du og jeg muligens diskuterer dette utifra ulikt etisk perspektiv, og at vi ikke vil bli enige (selv om vi kanskje vil bli klokere).

      🙂

  1. Men nå er vel dette en ganske så vanlig ting for amerikanske selskaper, det å matche donasjoner.

    Har jo f.eks møtt på steder der man kan sjekke om firmaet man jobber i er med på å matche donasjoner til veldedige formål.

    Så det er en bitteliten sjanse for at eder er sur og gammel.

    Dog, synes $2 million er litt gnient fra Facebook basert på antall brukere de har. Men det kan jo hende at de matcher ansattes donasjoner også.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.