nrk.no

NRKs makt er for stor

Kategori: Allmennkringkasting i en ny tid


NRK er allerede altfor populær. Jeg skal gi to argumenter for hvorfor.

NRK er Norges viktigste og beste mediehus. NRK har fire TV-kanaler, 13 radiokanaler, 13 distriktskontorer og 56 lokalavdelinger. NRK lager noe for hver eneste smak som finnes i Norge.

Og alt, absolutt alt NRK lager, er tilgjengelig på internett hele tiden. Noe for alle. Alltid. het forrige stortingsmelding om NRK. NRK er i mål.

«Hvor populær er for populær? Hvor bred skal NRK være?» Når man blir spurt om å skrive et svar på de spørsmålene, har man to alternativer.

NRK er mest populær

Det første alternativet er å si at NRK ikke kan bli for populær. NRK er allerede nesten så populær som det er mulig å bli. Ifølge NRKs Profilundersøkelse 2015 mener 91 prosent av oss at NRK oppfyller allmennkringkastermandatet meget eller ganske godt.

Skal vi tro undersøkelsen, er NRKs radio, TV og nettilbud best på alt. Folk har blant annet svart på hvilken av NRK1 og TV 2 som er best på en lang rekke ting. NRK1 slår TV 2. På alt. På hvert eneste store, sære eller populære kriterium.

Best debatter? NRK1. Best underholdning? NRK1. Best sportssendinger? NRK1. Nei, vent! Her er én: Hvem har best utenlandske serier? 18 prosent svarer NRK1. 19 prosent svarer TV 2.

NRKs eneste problem (satt på spissen) er VG.no. Men det er håp. I 2011 mente bare ni prosent at NRK.no var best på nyheter, mens 30 prosent svarte VG.no. I 2015 har NRK.no hoppet til 16 prosent, mens VG.no har sunket til 27 prosent.

NRK vokser, de andre kutter

Det andre alternativet er å si at NRK er altfor populær. Sier man det, får man alle andre enn NRKs konkurrenter mot seg. Konkurrentene er riktignok store og sterke, de er VG, Dagbladet, Aftenposten, TV 2 og mange andre mediehus, og de skrev nylig rapporten Hva nå, NRK?.

De skriver at NRK har blitt mye større de siste årene og nå har mer enn 5 milliarder i lisensinntekter, noe som er mye, mye mer enn pressestøtten forøvrig. NRK vokser også mye raskere enn andre europeiske kringkastere.

I 2008 jobbet det 1650 journalister i NRK og 4168 i de andre avisene i Norge. Seks år senere, i fjor, hadde NRK ansatt omtrent 200 flere, mens de andre hadde kuttet 400.

Konkurransen er et problem, skriver de andre mediene i Hva nå, NRK?. De mener at spørsmålet er «om NRKs ekstremt sterke markedsposisjon og omfattende lisensfinansierte tilbud på tvers av medieplattformer, er en trussel mot mediemangfoldet i Norge».

Det er ikke helt lett å forstå. Gjør det noe at NRK blir stadig større, og de andre stadig mindre, når publikum uansett mener at NRK er best på absolutt alt?

Når én får for mye makt

Jeg skal gi to argumenter for hvorfor NRKs størrelse og popularitet er et problem. Først: Mediemarkedet er kultur. I kulturen for øvrig er de fleste enige om at det er bra med flere livskraftige institusjoner, og dumt hvis en vokser seg for stor.

Vi har noen store forlag, med Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal i spissen. Alle forlagene er private. Hvis vi vi i stedet hadde et stort statlig forlag og mange mindre, private forlag, ville de fleste være enige i at det store ikke burde bli for stort.

Forlag har makt. De har makt til å slippe en stemme og et budskap inn i offentligheten, eller til å stenge folk ute. Makten handler om ytringsfrihet og meningsmangfold. Mediene har også makt. NRK velger hvilke saker som skal få komme på Dagsrevyen, og hvem som skal få delta på mange av landets viktigste debattarenaer.

De norske forlagene er redde for Amazon og Kindle. Hva skjer når gigantkonsernet ruller inn i Norge? Amazon er ikke NRK. Men bekymringen forlagene kjenner på i møte med Amazon, har mye til felles med bekymringen de andre mediene kjenner på i møte med NRK.

I 1999 mente Ytringsfrihetskommisjonen at eierkonsentrasjon i mediebransjen kan true «mangfoldet og uavhengigheten». Da var det snakk om private medier. Men et stort NRK kan også true mangfoldet, og her er én faktor særlig interessant: NRKs øverste sjef er kulturministeren. Stortinget vedtar NRK-plakaten.

Andre medier må nok skule mer til lommeboken og levere avkastning til eierne, men NRK må levere på politiske verdier som mangfold, inkludering og likestilling. Det er kanskje greit, men da er det desto viktigere å ha andre, sterke medier uten slike bindinger.

Når Sven Egil Omdal, medieveteran og kommentator i Stavanger Aftenblad, mener at NRK må rykke inn der de private mediene trekker seg tilbake, så legger han lite vekt på maktspredning.

Gi det de andre ikke gir

Det andre argumentet er mer praktisk. Før var diskusjonen lettere: NRK var på TV og radio, mens de andre var på avis. NRK gjorde noe de andre ikke gjorde.

I dag finnes det et utall av norske og utenlandske TV-kanaler, radiokanaler og nettsider. Strømming utvider tilbudet. Netflix snur opp ned på virkeligheten.

Det gamle prinsippet står seg likevel: NRK skal gi oss det de andre ikke gir oss. Og det er mye. De andre gir oss for lite norske dramaproduksjoner, dokumentarfilmer, grundig TV- og radiojournalistikk, solide debattprogrammer og dyptpløyende kulturprogrammer, og de lager for lite til barn. Det må NRK gjøre, og det må NRK være best på.

Da kan det andre nedprioriteres. NRK bør ikke bruke mye ressurser på å slå TV 2 på filmer, underholdning, sportssendinger og utenlandske serier. NRK.no bør ikke prøve å lage en bedre nettavis enn VG.no, særlig ikke når vi i tillegg har Aftenposten.no, Dagbladet.no og mange flere.

Best på det viktigste

NRK bør ikke være størst på alt. Det tross alt statlige mediekonsernet kan ikke vokse og vokse mens de andre må kutte, det kan ikke rykke inn på alle områder hvor de private ikke er, eller hvor de private har trukket seg tilbake fra. Det ville true det norske mediemangfoldet.

NRK bør heller ikke være mest populær, men levere høy kvalitet. Den forrige stortingsmeldingen het «Noe for alle. Alltid». Statsråd Thorild Widvey har varslet en ny i år. Den bør hete «Best på det viktigste». Gjerne alltid.

Allmennkringkasting i en ny tid

NRK er en betydelig samfunns- og kulturinstitusjon i Norge.

Som resten av verden går Norge gjennom store medieendringer, og NRKs rammer vil bli revidert i 2015.

NRKbeta og NRK Ytring ønsker å tilrettelegge for en bred og opplyst debatt om allmennkringkasting i en ny tid. Det viktigste for oss har vært å finne de gode stemmene til å belyse hovedtemaene. Derfor har vi utfordret både NRK-tilhengere og -skeptikere med ulik bakgrunn – mediedirektører, tenåringer, politikere, forfattere og forskere fra Norge og verden utenfor – til å bidra til vår kronikkserie.

Tekstene vil bli publisert i løpet av april og mai 2015.

Publiserte tekster (oppdateres underveis):

17 kommentarer

  1. NRK’s «problematiske popularitet» var aldri noe problem den gangen medie-monopolet ble opphevet! Kan det være at det fins en øvre grense for hvor mye søppel-TV befolkninga er villig til å fordøye? Og avisene? Gud hvor lei jeg er av avisene, med VG og Dagbladet i spissen, der 90% av innholdet er søppel.

    Problemet er etter min mening at vi i dag sitter med for mange medier og for mange journalister. Ikke bare i forhold til tilgjengelige reklamekroner, men også i forhold til tilgjengelige konsumenter, deres tid til å fordøye medieinnhold, til ny teknlogi og nye plattformer, og ikke minst til tilgjengelig innhold.

    Media trenger å gjennomgå et nytt historisk kvantesprang, der man tilpasser seg ny teknologi og nye samfunnsstrukturer, derfor er det en avsporing å rette skytset mot NRK eller mangelfull pressestøtte.

    Svar på denne kommentaren

    • Greia er at dem ble utmanøvrert av den siste sosialisten AP hadde, Einar Førde.

      Han hadde observert hvordan det gikk i utlandet når det ble åpnet for kommersielle sendere, og gikk aktivt inn for å gjøre NRK sterk i distriktene.

      En annen sak er at Høyresiden har ett fordreid bilde av markedsmakt, dette fordi dem ikke kjenner (eller ønsker å vedkjenne seg) hva det vil si å ta til takke med det som blir «tilbydd». Dem er rett og slett vant med å få alt skreddersydd bare dem vifter med kredittkortet.

  2. Harald Korneliussen

    Dette er et emne nært til mitt hjerte… og jeg er enig i at maktkonsentrajon i media er et kjempeproblem. Men hvem er det som slipper til?

    Først, en direktør i et enormt mediekonsern. 15 milliarder i omsetning.
    Så, en professor i medier og kommunikasjon.
    Så, en profilert redaktør og leder for PFU.
    Og nå, ansvarlig redaktør i en velfinansiert politisk propagandaorganisasjon.

    Det er er folk med bra konsentrert mediemakt selv som nå skal diskutere konsentrert mediemakt!

    Om det er ett mediekonsern eller ti, hva gjør det? Fra her jeg står, er dere av samme ulla alle sammen. Dere vil gjerne omfordele litt på makten dere i mellom – stort NRK eller lite NRK? høyre eller venstre? – men virkelige endringer, er det ingen som ønsker. En verden der Minervaredaktør Kristian Meisingset fikk like mye taletid som de fem tusen andre som har en mening? Ingen vil ha det, blant de med mediemakt. Selv ikke hans argeste politiske motstandere.

    Og dere er alle plukket på mer eller mindre samme måten. «Sier du at jeg sensurerer meg selv?» spurte en indignert BBC-journalist mediekritikeren Noam Chomsky. Neida, sa Chomsky. «Jeg er sikker på at du mener alt du sier. Men hadde du ment noe annet, satt du ikke der du sitter nå.»

    Demokrati er likhet i politisk makt, hverken mer eller mindre. I dag har Meisingset, takket være konservative pengesekker, langt større mulighet enn meg til å nå frem, til å påvirke fellesskapsavgjørelser som angår oss begge.

    Slik vil jeg ikke ha det. Og jeg godtar heller ikke at jeg skal måtte snuse opp noen «radikale» pengesekker eller maktpersoner å alliere meg med, for å bli hørt. Det er ikke hvem som helst som får sitte i den stolen heller. Var jeg i din stol, Meisingset, var jeg nedfor. For da hadde jeg visst: jeg sitter her bare fordi jeg uansett mener det jeg får lov til å mene. Hvis det aldri har plaget deg at de som lønner deg kunne mislike det du mener, og at det kunne få negative konsekvenser for deg, har du aldri hatt en uavhengig tanke i ditt liv.

    Det må gå an å gjøre det bedre i 2015.

    Men norske nettfora har gått et skritt tilbake: når noen få stemmer fikk dominere gjennom ren og skjær utholdenhet (slik som alltid skjer i helt åpne forum), ble løsningen ikke å innføre taletid, brukerstyrt moderering eller smartere sortering. Neida, i stedet for gikk man tilbake til mer redaktørmakt! Redaktøren promoterer interessante innlegg. Redaktøren sletter. Redaktøren inviterer de gode stemmene (med milliarder i ryggen) til å belyse hovedtemaene. Hva som skal stå på samfunnets politiske agenda blir ikke et politisk spørsmål, men et fagspørsmål, som selvsagt en fra journaliststanden er best kvalifisert til å besvare. Veldig beleielig.

    NRK har også valgt den veien. Det er derfor jeg sier, stort NRK eller lite NRK, det gjør ikke særlig forskjell. NRKBeta er vel den frieste delen av NRK, men jeg mistenker om at dere implementerte et noenlunde rettferdig debatt/kommentarsystem som ikke var avhengig av privilgert moderasjon, så ville første spørsmålet fra sjefene deres være: men hvordan kan vi bestemme da?

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg vet ikke om jeg har noe i denne debatten å gjøre, men som lytter, seer, leser og bruker av NRK og de fleste andre medietilbud har jeg lyst til å ytre meg litt.

    Jeg savner litt om hva det er som gjør at folk flest er tilfreds med NRK ift den lille månedlige kostnaden det har og hva som er årsaken til at de lykkes. Ja de har penger, men de har også erfaring, kunnskap, kompetanse og lyst til å være best.

    De er heldige at de kan bruke opp pengene og at ikke mye skal gå til eiere, men for å forvalte og utvikle kunnskap og kompetanse må det også være utfordringer. De som skal jobbe der må kunne måle seg med de kommersielle og utfordre dem. At det finnes mange dyktig mediaansatte i Norge må jo skyldes at det er en spennende bransje og at NRK utvikler mange som senere havner «ferdig» utdannet i andre mediehus må vel også være en positiv konsekvens.

    At vi innimellom blir litt lei av det en kaller «vennegjengen» som går igjen er vel ingen NRK ting, det skjer jo i de fleste kanaler. Ikke glem at Norge er i så måte et lite land, men gjerne flere nye ansikter. Det er jo bare å håpe.

    Som lytter, leser, seer og bruker blir jeg ikke imponert over alle som vil ha mer makt ved å fjerne NRK som et fremtidsrettet mediehus. For å være helt ærlig tror jeg ikke hverken Schibsted, TV2 og andre mediehus noen gang klarer å gjøre oss som brukere mer tilfredse, heller det motsatte. Jeg er overbevist om at vi får mindre av det vi ønsker for de samme pengene, men medieselskapenes eiere bare blir rikere. Det er vel ikke nødvendig.

    Så dette er en oppfordring til alle som ønsker et bredt og godt utbud – stem for fortsatt lisens.

    PS! Jeg trodde aldri jeg skulle skrive noe så positivt om statskanalen, men etter litt omtanke og provokasjon av en del av innleggene her er jeg glad at jeg lot meg inspirere.

    Heie hele medie Norge

    Svar på denne kommentaren

  4. Freddy Paulsen

    «NRK.no bør ikke prøve å lage en bedre nettavis enn VG.no, særlig ikke når vi i tillegg har Aftenposten.no, Dagbladet.no og mange flere.»

    Jeg, personlig, er veldig fornøyd med å lese nyheter på NRK.no. Jeg kunne bare ønske at de hadde enda mer innhold. Gjerne mer internasjonalt innhold.

    De andre nettavisene krever i større og større grad at jeg skal betale, eller så nekter de meg å se innhold dersom jeg blokkerer reklame, hvilket jeg selvsagt gjør. (Prøv å gå inn på tek.no med AdBlock aktivert..)

    Personlig, som forbruker, så er jeg ikke så interessert i hvordan alle nettstedene tjener penger. Jeg velger det som er gratis. Jeg betaler jo lisens, fordi jeg blir tvunget, og da har jeg i alle fall ingen kvaler med å bruke nrk for alt det er verdt.

    Dersom nrk blir dårligere, så kommer jeg sikkert til å finne nyheter andre steder. Det vil alltids være måter å få gratis nyheter. Alle i Norge snakker og forstår engelsk, så alt som er internasjonalt kan man enkelt få tak i andre steder, stort sett kostnadsfritt.

    Det viktigste for meg er enkel tilgjengelighet, minimalt med reklame, og godt innhold. Samme hvor bra programmer TV3, TV2, eller TvNorge viser, så ser jeg ikke på dem, rett og slett fordi jeg ikke kan fordra reklamepausene. Jeg har av samme grunn klart meg uten tv-dekoder i over ti år. Eneste tv jeg har sett, har vært live streaming av nrk-kanaler på nrk.no. Dette kombinert med netflix er helt supert.

    Det og på en eller annen måte skulle «tvinge» brukere av nrk over til konkurrentene tror jeg derfor ikke kommer til å fungere. Jeg tror ikke seerne vil like en slik politikk, og jeg tror og håper at mange med meg, vil sette seg på bakbena, og heller finne nyheter og underholdning andre steder.

    Svar på denne kommentaren

    • Egil P. Joh. (svar til Freddy Paulsen)

      Om du slapp å betale lisens, så ville kanskje betalingsviljen for innhold hos private aktører vært langt større? Du ville uansett fått noen tusen kroner ekstra til å kjøpe journalistikk.

      Om NRK hadde gitt opp sine markedsandeler på nett, ville kanskje private aktører fanget opp både journalister og redaktører – og betalt disse for å produsere nøyaktig det samme innholdet. Men da, lagt det bak en betalingsmur, eller latt deg få smakebiter med annonser.

      EDIT : Prinsippet gjelder også for reklame-TV. Vi ville hatt noen tusen kroner ekstra til å betale for reklamefritt, norsk innhold hos andre aktører, om NRK ga opp noen av, eller alle, markedsandelene.

    • Mats Andreassen (svar til Egil P. Joh.)

      Det er ikke så enkelt som at journalister drar til andre mediehus og leverer samme innhold der! Som det står i denne kronikken og i flere av de tidligere kommentarene er det faktisk slik at NRK også leverer det obskure for det smale publikumet. Dette kan de gjøre tilnærmet risikofritt pga. sin uavhengighet fra lisenspengene. De private hater risiko og lager «minste felles multiplum»-innhold for å få mest mulig reklameinntekt. Det kan jeg takke meg for!

      Jeg stiller meg klart og tydelig bak de andre som sier: NRK og Netflix holder i lange baner! Samtlige av de andre TV-kanalene er helt ubrukelige. Jeg foretrekker også NRKs nettavis for den saks skyld. La meg slippe unna disse jævla «click bait»-artiklene. *gjesp*

    • Egil P. Joh. (svar til Mats Andreassen)

      Ja, så lenge NRK holder seg til kun det smale og alternative, er det vel intet problem?

      Det gjør de nemlig ikke. På ingen måte. NRK måler i stor grad sin suksess i seertall og markedsandel.

      Nå konkurrerer de på både TV, radio og nett med fjas. Altså karaoke, reality-TV, lettbent helgeunderholdning, innkjøpt utenlandske filmer og TV-serier, sport mm.

      Jeg er enig i at NRK må og skal bestå, men slavisk holde seg unna ren underholdning og kopier av konsepter de finner på andre kanaler. At NRK f.eks. kjøper inn storfilmer og dyre utenlandske TV-serier (som ikke har noe med norsk demokratisk utvikling og kultur å gjøre overhodet), er bak mål.

      Det har ingenting med noe samfunnsoppdrag å gjøre, samt at det er ytterst konkurransevridende satt opp mot kanaler som er nødt til å plage seerne sine med reklame i tillegg.

    • NRK har alltid hatt et sterkt innslag av «lettbent helgeunderholdning, innkjøpt utenlandske filmer og TV-serier, sport mm.», fra årtier før de mistet monopolet. På den tiden da de mistet monopolet var ikke konseptet «reality-TV» oppfunnet, og selv om karaoke fantes hadde det ikke enda nådd TV-verdenen.

      Du kan finne massevis av lettbent helgeunderholdning i arkivene på tv.nrk.no – prøv noen av dem på tv.nrk.no/tema/181/norske-humorminner, for eksempel. For TV-serier: Spør dine foreldre (evt. besteforeldre) om de asossierer noe med «Familien Ashton», eller «Kruttrøyk» eller «Jaget», eller fra deres ynge år, «Flipper» eller «Skippy». Sportssendinger var en fundamental bærebjelke i TV-sendingene: For de som enda ikke hadde fått seg TV i 1968 var OL det store påskuddet for å få gjort noe med det!

      Du kan selvsagt si at profittorienterte aktører må kunne si «Vekk med dere – det dere har drevet med i en generasjon og har ekspertise på skal vi nå overta fullstendig!» Jeg har vært med gjennom hele prosessen: Da private krefter slapp til, var det med fagre løfter om at de både kunne gjøre det dramatisk mye billigere enn hva NRK gjorde (det har jo vist seg å slett ikke holde stikk), vesentlig bedre enn hva NRK kunne få til (vel, vi kjenner jo til f.eks. konkurrentenes vær-damer med attributer som det ikke er politisk korrekt å påpeke, men som etter visse kriterier leverer mer enn hva Trægde gjorde), og i det hele tatt mer publikumsvennlig.

      NRK ville bli feid ut med bosset, så snart de kommersielle kreftene slapp til. Det var ikke behov for noe som helst særbehandling; NRK ville forsvinne på helt naturlig vis. … Det tok et par tiår å oppdage at det ikke alltid er så lett å konkurrere med populisme mot kvalitet. Det er vel delvis fordi den populistiske stilen fascinerte den store hop i noen år – publikum var faktisk begeistret, og kommersen var sikker på at de ville seire. En stund. Men så gikk folk lei. Ville ha noe mer mer skikkelig. Det tok for lang tild for kommers-kanalene å oppdage det, og å bygge opp et svar på ønskene.

      På en måte er det merkelig at det kom som en stor overraskelse på TV-stasjonene. Konkurrentene til BBC hadde mange år tidligere fått erfare at de produsere kvalitet for å konkurrere med BBC. På radiosiden hadde så mange stasjoner prøvd seg på å lage ting som liksom skulle være på et høyt kvalitetesnivå, og oppdaget at det er vanskeligere enn de var forberedt på. Noen få har fått det til, de fleste gikk i bøtta.

      I dag er ikke en kommersiell radio- eller TV-kanal en institusjon som produserer kvialitets-materiale – det er kun en detaljist som selger videre det som leveres av grossister i markedet. Det er kolonial-kjedene: De fleste kjedene formidler akkurat det samme fra de store konkurrentene, men enkelte produkter må du til Rema for å kjøpe, andre finner du bare på Bunnpris. Noen såkalt «egne merker» har du i alle kjedene, akkurat som diu har noe «egenproduksjon» i TV-kanalene, men begge steder holder mye av det under pari kvailitet. Det som gjør av vi liker en kanal bedre enn en annen er at den spiller musikk av de internasjonale stjernene som p.t. er våre egne favoritter, eller formidler den typen Hollywood-filmer som vi liker. «Kvaliteten» på en kanal er bestemt av hva kanalen formidler, ikke hva den produserer. Og i etablert kommersiell stil velger kanalene å formidle det som flest liker – det aller mest populistiske. Det som er enklest å forholde seg til, bli umiddelbart fascinert av.

      NRK produserer langt mer egne kvalitetsprogrammer, ikke bare som fyllstoff mellom det videreformidlede. Dessuten formidler de en lang rekke programmer som ikke bare er lettbeint underholdning (det finnes selvsagt også!), men f.eks. en lang rekke interessante dokumentarer, og dramaer som slett ikke alltid er Hollywoodsk tidsfordriv.

      Så viser det seg faktisk at det i stor grad er det folk ønsker, når de har vært gjennom den store forelskelsen i lettbeint populisme. Og spesielt nå for tiden, der det som formidles av de kommersielle kanalene er like tilgjengelig gjennom streaming-tjenester. Hva står da igjen som taler til fordel for de kommersielle kanalene? Det egenproduserte? Skal liksom det kunne konkurrere mot NRKs totale tilbud av egenprodusert og formidling av kvalitetsstoff som er valgt ut etter ikke-kommersielle kriterier? Nei, det går ikke.

      Når krybben er tom, bites hestene. Nå prøver altså MInerva og deres kommersielle media- partnere å nekte NRK å levere det NRK leverer i kvalitet, fordi de kommersielle kreftene ikke klarer å levere tilsvarende kvalitet. Da må kvalitetsproduktene fjernes, for at kommersen skal seire i konkurransen.

      Selv med dagens regjerning tror jeg ikke det er politisk rom for på den måte å frata folk det de gjennom sine valg har gitt tydelig signal om at de foretrekker. Hvis man må ta fra folk det valget de ønsker, for å tvinge dem til å velge det som kommersen ønsker, da stiller man ganske tynt ved neste korsvei om man da snakker om ‘sosialistisk maktbruk’.

    • Egil P. Joh. (svar til j b)

      Du mener altså det er en statlig oppgave å levere «lettbent helgeunderholdning»? Selvfølgelig mener du det. Siden ingen er bedre enn NRK, på noe som helst? Hvorfor ikke bare la alle konkurrentene ta til takke med smuler?

      Helst ser du at samtlige private aktører setter seg i baksetet og tar til takke med seertall som ikke omfavnes av en aktør som får 5.5 milliarder rett inn på konto i året for å levere hjernedød underholding til en befolkning på størrelse med halve London? Hele TV2-konsernet, inkludert alle betalingsløsningene for sport mm, har knapt halvparten av disse inntekene.

      Selvfølgelig er NRK best. Fordi NRK har eksistert lengst, og har de desidert beste betingelsene. Det er faktisk grotesk hvor skeive betingelsene er NRK vs. private aktører. Det er konkurransevridende og ytterst urettferdig. Det er også ødeleggende for kulturen og demokratiet, siden vi ser at NRK kun har vokst mens private aktører har måttet foreta nedskjæringer.

      TVN måtte legge ned hele nyhetsavdelingen for ikke mange år siden, inkludert alle lokalkontorene. Hvem var det TVN konkurrerte mot?

      Men, det blåser du i. Fordi du elsker NRK, og vil bevare NRK med den størrelsen og den dominansen NRK har.

      Vi andre, derimot, klarer å holde tunga i munn og forholde seg til prinsipper for hva som er statlige oppgaver, og hvor staten ikke bør konkurrere. Jeg vet at NRK er best, men det er en grunn til det – og det er overdimensjonerte budsjetter over lang, lang tid.

      Ditt motiv er så gjennomsiktig og banalt, og så lett å argumentere mot. Det er så mange av dere som egentlig ikke ønsker å gi private kringkastere en fair mulighet til å konkurrere. Du er et klassisk eksempel.

    • Vel, jeg verdsetter kvalitet. Når jeg i stor grad finner det på NRK, og i svært liten grad i andre radio- og TV-kanaler, da gir jeg min støtte til NRK.

      Det er såpass mye solid kvalitet i det NRK leverer at jeg ikke har noe som helst problem med at det innimellom leveres ‘lettbent helgeunderholdning’. Dessuten, også det finnes det gode og dårlige kvaliteter av. Mye av det som i NRKs tidligere år ble vurdert som svært så lettbent har i ettertid blitt stående som kulturelle milestener, mye fordi de bakenfor underholdningsverdien hadde også andre verdier. (Du ber om eksempler? Ta ‘Supperådet’, som i dag må kunne kalles ‘ikonisk’. Det er diverse lignende eksempler.)

      Jeg har absolutt ingenting imot kommersielle aktører, men jeg vurderer det de leverer etter tilsvarende kvalitetskriterier. En ikke ubetydelig andel av det NRK sender er produsert av kommersielle aktører, som like gjerne kunne solgt sine produksjoner til andre TV-kanaler. NRK stiller sine krav, gjør sine valg, og kjøper inn det som tilfredsstiller deres kvalitetskrav, som kan gå mye på tvers av «høyest mulige seertall for de som kjøper reklame på kanalen vår».

      Det er bare for de kommersielle stasjonene å levere hva de sier at de skal levere: Bedre programmer for en lavere pris. Statistikken viser at de ikke klarer å levere bedre programmer på lang sikt, etter at publikum er over den første forelskelsen. Klarer kanalene å ta seg opp til å gjøre det, levere god kvalitet, så ønsker jeg det fullt ut velkommen.

      Nå er jo ‘prisen’ todelt: For det første alt dette reklamemaset som jeg opplever som en plage og belastning. For det andre: Reklamen virker, ellers ville ikke reklamekjøperne betalt for det. Den virker på den måten at den får meg til å bruke penger jeg uten reklamen ikke ville ha brukt. På den måten betaler jeg like mye (og vel så det) for et kommersielt kanaltilbud som for et lisens- eller abonnements-basert tilbud (eller som jeg foretrekker når det gjelder film: Å kjøpe filmen på skive).

      Jeg har ingen gevinst av reklame-finansieringen som kan «unnskylde» lavere kvalitetskrav. Jeg skrur ikke ned noen slags forventninger bare fordi det er «gratis». For det er det slett ikke. Langt derifra.

    • Egil P. Joh. (svar til j b)

      Det er bare for de kommersielle stasjonene å levere hva de sier at de skal levere: Bedre programmer for en lavere pris.

      Dette er jo nonsens. Lavere pris betyr mer reklame. Som betyr at et TV-publikum anno 2015 kun trekker seg unna.

      Du forstår ikke hvor stort konkurransefortrinn det er å ha
      – #1. doble budsjetter
      … og samtidig
      – #2. slippe å vise reklame i store deler av sendeflaten?!

      Du argumenterer som om NRK og de private aktørene stiller på lik linje. De er ikke i nærheten engang.

      ENDRING : Forøvrig ganske parodisk at du drar frem NRKs underholdningstilbud i perioden hvor de faktisk hadde monopol, på nåde av Stortinget. Ja, det var samlende, fordi det var det eneste tilbudet – og ikke en eneste reklame. Det var FORBUDT å tilby alternativer.

    • Ingar Næss (svar til Freddy Paulsen)

      Ad aviser
      VG begynner å bli litt klikk for å se videoklipp kanal for å tjene pengene sine
      Det er vel ikke så mye journalistikk å skryte av, men de er flinke til å selge annonser som blir sett

      Litt mye se&gjør det behøver de ikke være redd for at NRK ta fra dem – håper jeg

  5. Lars Normanseth

    Det er jo såre enkelt. Når det er slik at de fleste riksdekkende nettaviser leverer så mange click-bait artikler så holder jeg meg unna, kjendisnytt og silikonartikler er ikke akkurat folkeopplysning. Og når TV2 avbryter 5-mila i OL for å vise meg reklame for Norgesgruppen mistet jeg den siste respekten jeg hadde.
    Jeg betaler faktisk for det jeg mener er godt redaksjonelt innhold, derfor betaler jeg lisens, betaler for Morgenbladet og Klassekampen, og resten får jeg fra BBC og Torrents. Lenge leve valgfriheten.

    Ble jo et lite ramaskrik når ANNO gikk på tv. «Nå skal NRK ta reality-sjangeren også» sa folk. Men det skal sies, det er første gang jeg har kunne konversert med min bestemor om et reality program. Pluss masse deilig historisk fakta på toppen av det hele, stå på NRK!

    Svar på denne kommentaren

  6. Takk og pris for NRK. Sa opp kabelpakka, for mye reklame og tulleprogrammer. Nettaviser ellers i Norge er litt mye klikkhoreri, så goodbye.
    Nei, NRK, Netflix og endel andre kvalitetssider på nettet holder lenge, så stå på i godt selskap. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  7. Steinar Kjærnsrød

    Først takk for at NRK åpner for bred diskusjon om dette viktige temaet, både gjennom sammensetningen av inviterte og fordi det er mulighet for å henge seg på i debatten for oss som er genuint opptatt av medie- og kulturpolitikk.

    Nettdebatter om brede temaer som dette har en tendes til å lage mange sidespor som hver for seg kan være interessante, men som i samme diskusjonsgruppe gjør det litt vanskelig å følge med. Jeg vil derfor konsentrere meg om en ting som jeg synes har vært borte i debatten til nå, og som må nevnes sammen med og opp mot alle poengene Meisingseth tar opp i sitt innleggg:

    NRK er i dag kulturministerens og Stortingets viktigste instrument for å forme en moderne kulturpolitikk

    Årsakene til det har med den nye mediesituasjonen å gjøre og det faktum at NRK nettopp med sin kompetanse og posisjon utgjør en slik kraft. Denne kraften blir nå presentert som et problem fordi den utgjør en trusel for NRKs konkurrenter. Javel, men da må det være tilatt å spørre seg om hva Stortinget og kulturministeren ønsket og ønsker å oppnå med NRK, og om ikke dette påståtte truselbildet snarere er et bevis på at NRK har lykkes i å utføre oppdraget de fikk?

    Så vil kanskje noen si at de ikke hadde trodd at NRK skulle «lykkes så mye» at de skaper problemer for de kommersielle konkurrentene, og at det nå må «gjøres noe» med dette. Feks. begrense hva NRK skal få lov å drive med. Hylekoret av konkurrenter mener i hvert fall det, og påstår at dette vil «sikre mediemangfoldet». Kulturministeren bør i så fall spørre seg om – på vegne av det norske folk – hva slags mangfold det er, og om det er noe vi ønsker. Min påstand er at mangfoldet kan regnes i mengden aktører snarere enn i mangfold av innhold, der innholdet fra hver av aktørene i stedet blir likere og likere hverandre. Er dette ønskelig, eller ønsker vi i stedet å sikre oss et mangfold av innhold, og sikre oss dette gjennom å gi oppgaven til allmennkringkastere som NRK (og for så vidt TV2)?

    Så kan man uavhengig av dette diskutere lisensmodellen, og der er det mulig det kan og bør gjøres noe. Men hvis NRK sin virksomhet skal fragmenteres for at Egmont, Schibsted, MTG og SBS og alle de andre skal få bedre vilkår, mener jeg vi er på helt ville veier. Kulturministeren bør huske hvilket departement hun leder, og det er ikke Næringsdepartementet. Det største truselbildet for mediemangfold – både i innhold og i antall aktører – kommer nemlig fra helt andre kanter, og med helt andre finansielle muskler enn NRK. Det er nok å nevne Facebook, Netflix, Spotify, Google, Amazon m.fl. Den eneste som har tjenester, posisjon og kompetanse som kan matche disse i dag er NRK. Det er opp til Stortinget å finne ut om og hvordan man vil bruke NRK til dette, og det blir i sannhet interessant å se.

    Svar på denne kommentaren

  8. Tron Soot-Ryen

    Som NRK-ansatt skal jeg ikke mene noe om dette, men bare en faktaopplysning. I 2015 går NRK igjennom en kraftig nedbemanning, ca. 200, p.g.a. lavere lisensinntekter. Heller ikke NRK vokser inn i himmelen. Oppslaget om at NRK vokser bygger altså på gammel informasjon som en dagsavis som Aftenposten lett kunne sjekket.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Lars Normanseth Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.