nrk.no

Folkets kringkasting

Kategori: Allmennkringkasting i en ny tid


Ofte måles allmennkringkastere på om de har endret seg for mye. Kanskje bør de heller måles på om de har endret seg nok.

Inform – Educate – Entertain

De offentlige kringkasterne ble etablert med tung forankring i folkeopplysning. Ifølge BBCs første generaldirektør John Reith, skulle radioen gi publikum tilgang til kvalitetsinnhold som bidro til å heve kompetansen og kunnskapsnivået i samfunnet. Målet var ikke å gi publikum det de ville ha, men snarere det de ikke visste de trengte; det som kunne overraske og løfte dem. Reiths idealer har i ettertid blitt kritisert for å være elitistiske og formynderske, men de har fortsatt innflytelse både internt i allmennkringkasterne og i de politiske forventningene som stilles til dem.

Allmennkringkasterne endrer seg

Om vi spoler raskt gjennom historien er det imidlertid tydelig at selskapene har endret seg. Et mer pluralistisk og åpent samfunn krevde nye måter å henvende seg til publikum på. Konkurransesituasjonen førte til at selskapene innførte programleggingsprinsipper som tidligere bare ble brukt av kommersielle. Høy seeroppslutning ble et mål på suksess, også for de offentlige kanalene. Lisenskanalene overtok kommersielle programformater, som game show og reality, og sendte dem med en folkeopplysningsaktig vri. Antall plattformer ble utvidet, fra radio, til tv, til nisjekanaler, til nett.

Selskapene har vist seg fleksible, endringsdyktige og robuste – for å bruke dagens terminologi – de har ikke på noen måte sittet passivt og ventet på historien dom. Ikke desto mindre har kritikerne rett i at skillet mellom allmennkringkasting og kommersiell kringkasting er blitt mer uklart. Og med det følger nye debatter om programmer, tjenester og forretningsmodeller virkelig er allmennkringkasting, eller bare forkledde versjoner av kommersiell mediedrift.

Den mest interessante debatten

Et opplagt krav til offentlig finansierte selskaper er at de må være distinkte; for å legitimere sin privilegerte posisjon må de vise at de er forskjellige fra de kommersielle. Det er åpenbart grenser for hvor kommersiell driften kan bli uten at støtten undergraves. Det betyr likevel ikke at den mest interessante debatten i dag handler om hvor forskjellige de offentlige selskapene er fra de kommersielle. Tvert imot kan det være at likheter mellom lisenskringkasterne og andre medier og kulturinstitusjoner innebærer at de offentlige kringkasterne gjør en god jobb, og bidrar til generelt større mangfold og generelt høyere kvalitetskrav.

Begrepet allmennkringkasting brukes mest for å betegne bestemte medieselskap. Vanligvis betyr det offentlige og lisensfinansierte selskap: NRK er selveste allmennkringkasteren. I Norge, som i mange andre land, brukes begrepet imidlertid også om private og kommersielle selskap. På 1990-tallet fikk vi kommersielle allmennkringkastere, TV2 og P4. Hensikten med å bruke almennkringkastingsbegrepet, var å forplikte de kommersielle kanalene til en ansvarlig og allsidig programprofil.

Hva er allmennkringkasting?

Selv om begrepet mest brukes om enkeltselskap er det også støtte i historien for å forstå allmennkringkasting som et mer generell politisk virkemiddel, med effekt utover det enkelte selskap. Myndighetene kan regulere gjennom lover og påbud, men de kan også regulere gjennom å plassere og understøtte sterke institusjoner sentralt i samfunnslivet. Tanken er at slike institusjoner, enten det er universiteter, bibliotek, kulturinstitusjoner eller andre virksomheter, ikke bare skal tjene publikum med egne produkter og tjenester – men også fungere som infrastruktur, standardsettere og inspiratorer i en videre forstand. Mediesystemet kan sees som et økosystem med ulike elementer, der de ulike bitene sammen bidrar til å opprettholde bestemte standarder for kvalitet, bredde og innovasjon.

Sterk allmennkringkaster gir bedre kommersiell sektor

Mange har pekt på effekter av en sterk offentlig allmennkringkaster for andre deler av mediefeltet. En velkjent Mc Kinsey-rapport fra rundt årtusenskiftet pekte på at land med en velfinansiert offentlig kringkaster hadde høyere mangfold og kvalitet også i kommersiell sektor. Andre har pekt på hvordan offentlig finansierte selskaper kan fungere som innovatører med virkning utover egen virksomhet. Mens reklamefinansierte selskap leter etter «killer applications» som raskt kan øke fortjenesten, kan offentlige selskap i større grad utvikle en kreativ beredskap som gjør det mulig å møte mange slags utviklingstrekk og publikumsbehov.

En slik rolle som standardsetter, innovatør og mangfoldsutvider blir ikke akkurat mindre viktig.

Den mest interessante debatten om allmennkringkasting i dag er ikke spørsmålet om selskapene har endret seg for mye, men om de har tilstrekkelig kreativitet, fleksibilitet, og ressurser til å fylle en videre samfunnsrolle.

Allmennkringkasting i en ny tid

NRK er en betydelig samfunns- og kulturinstitusjon i Norge.

Som resten av verden går Norge gjennom store medieendringer, og NRKs rammer vil bli revidert i 2015.

NRKbeta og NRK Ytring ønsker å tilrettelegge for en bred og opplyst debatt om allmennkringkasting i en ny tid. Det viktigste for oss har vært å finne de gode stemmene til å belyse hovedtemaene. Derfor har vi utfordret både NRK-tilhengere og -skeptikere med ulik bakgrunn – mediedirektører, tenåringer, politikere, forfattere og forskere fra Norge og verden utenfor – til å bidra til vår kronikkserie.

Tekstene vil bli publisert i løpet av april og mai 2015.

Publiserte tekster (oppdateres underveis):

15 kommentarer

  1. johan nygaard

    Godt og betimelig innlegg og spørsmål. Den kvalitetsforringelsen av nrk vi opplever for tiden er urovekkende. Nå sendes mest repriser av repriser av repriser på innkjøpt materiale av til dels slett kvalitet på alle kanaler, og seeroppslutningen har sunket dramatisk. Det er kanskje gunstig for de kommersielle konkurrentene og nyliberalistiske ideologer, men det underminerer legitimiteten til en offentlig finansiert mediebedrift.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg er ikke helt enig. Syns NRK absolutt gir god valuta for pengene. Ikke det, lisensen kunne godt vært lavere, men synes det er en behagelig og enkel nettside og nett-tv har ett godt utvalg av programmer. Bare det å kunne browse fylkessidene på NRK.no er en super funksjon som di andre riksmediene også skulle hatt. Er mange morsomme lokal saker man ellers ikke hadde hørt om med mindre man tråler ett utall lokalaviser.
      Nå skal det også sies at jeg har TV via fiber som jeg aldri bruker og jeg har koblet fra boksen og lagt den i skuffa, alt jeg trenger tar jeg over internett.
      Følger godt med på hva beta gjengen styrer med og jeg syns utviklingen absolutt går rett vei.

      Til NRK: Tusen takk for at dere har lagt ut di gamle ut i naturen episodene, noen av dem er herlige:)

  2. Jeg er veldig misfornøyd, spesielt radioen !
    Jeg kan nevne programmer som Nitimen/Reiseradioen !
    For det første er Nitimen i sin nåværende for utgått på dsto. Masete, hysteriske programledere, som synes best om å vøre sin egen stemme eller snakke i munnen på hverandre. Også alle dem som ikke kan si en eneste setning, uten å komme med eeeebhhh, mellom annenhvert ord ! konfr Ida Tjøstelsen og Per Sunnes og flere !
    Det er utrolig irriterende ! På tide å skifte ut noen nå ? Nytt konsept. !

    Svar på denne kommentaren

  3. Forstår innlegget dithen at NRK skal vise vegen de andre skal følge, være trendsetter for det allmenne. Da blir det som er sjeldent gjemt og glemt.

    På YouTube finner jeg krevende foredrag, instruksjonsvideoer for leger for den operasjonen jeg nettopp hadde, matoppskrifter, reparasjon av laptoppen og alskens tull og tøys. Jeg er en gammel mann, men norsk TV ser jeg stadig mindre på.

    Jeg hadde vært interessert i Norge Rundt for næringslivet, forskning, musikk osv. Det å komme inn i kriker og kroker. Langt mindre hip journalisme og mye mer detaljer og hjertesaker fra Norge. Professoren innleder med at man før ville være så pedagogisk, men denne læremesteraktige attityden er like flaut og seigt tilstede som noen gang.

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg reagerer kraftig på mange av de filmene NRK sender. Filmer med vold for voldens skyld, og mangler ethvert budskap annet enn vold. Dette er filmer av så elendig kvalitet at jeg ikke skjønner at noen bruker tid på å se dem.
    Jeg reagerer også på alle disse «humorprogrammene» som sendes. Engelsk og amerikansk humor som er fjernt fra det som jeg med min beste vilje ikke klarer å synes er morsomt. Humor som krever lattermaskiner for å forsøke å heve stemingen, men som «ler» på alle de feile stedene og gjennom hele programmene.
    Hva i alle dager er det NRK forsøker å oppnå? Det er komplett uforståelig for meg.
    Det hadde vært bedre å vise prøvebildet, som i gamle dager.

    NRK sier de må spare 300 millioner kroner.
    Ja, det er veldig enkelt å få til: Legg ned noen kanaler og slutt å gjøre innkjøp av lavpannede programmer.

    Med det samme jeg er i gang:
    Hvorfor setter ikke NRK krav til at deres journalister skal beherske både norsk skriftlig og snakke rent.
    Grammatiske feil florerer, og NRK har minst 14 kvinner som lesper så til de grader at jeg holder på å bite av meg tungen når jeg hører på.
    Denne lespingen gjelder uten unntak kun kvinner, alle fra Oslo-området med ett unntak.
    Andre journalister og korrespondenter sier «eeeee» både foran ord og midt inne i ord.
    Det må da gå an å sende dem til en logoped som kan lære dem å snakke rent.
    Men i utgangspunktet burde det å snakke rent være et krav før ansettelse.
    Hvis NRK ikke skjønner hva jeg mener, er det bare å kontakte meg. Jeg har navnelisten klar.

    Jeg har flere ting jeg reagerer på.
    I flere programmer har NRK lagt seg på den amerikanske stilen der man først får se det vi skal få se. Deretter får vi se det, og til slutt får man se det man har sett.
    Og så legges det også på høy musikk som irriterer enda mer.
    Tror NRK at vi er tilbakestående idi*ter? Slike programmer er en hån mot seerne.

    Svar på denne kommentaren

  5. Elisabeth Pedersen

    Hvis NRK er «folkets kringkasting» så må det være i verste mening. Følger rennestein tabloider ved å manipulere. Ikke informere eller lære.
    Masse tid kastes på å formidle og introdusere politiske krangler som går i reprise flere ganger daglig. «Politisk kvarter» hver morgen på NRK 2 (av alle programmer!) er lavmål. NRK som forsøker å skape tabloid virkelighet eller i hvert fall påvirke den er forkastelig.
    Manipulering med rasistiske undertoner er verst. Det er nok å se på gårsdagens største nyhet i NRK (trydgeeksport) og sammenligne med presentasjon i Dagens Næringsliv.

    Svar på denne kommentaren

  6. Allmennkringkastingen i en ny tid er dessverre preget av tabloide overskrifter (klikk her) og legger opp til en policy med inntog av en privatsfæren som burde forbli privat! Jeg reagerte negativt på dette allerede for flere år siden, da reality
    tet serier ble introdusert på andre kanaler. NRK har dessverre lagt seg på samme linje. Videre eksponerer NRK stadig mer «personlige» erfaringer som burde forblitt personlige mellom nære venner/familie; erfaringer som, i dag, deles på sosiale medier. De fleste kanaler, aviser og andre medier fylles etterhvert av «klikk her» hvor du kan se grusomheter eller delta i andre menneskers private sfære som ikke er til for noe. Ville vi fått en epidemi av tatovering hvis det ikke ble vist på tv? NRK, har for meg, representert et godt alternativ til komersielle kanaler, men slik er det ikke lenger. Jeg lytter fremdeles en del til P2, enn så lenge. Det er langt mellom bakgrunn og dybde i journalistikken om dagen. NRK er ikke de værste. De har en del interessante programmer, men fylles stadig opp med mer «Facebook og Twitter» stoff. la meg få slippe! Avisen Klassekampen er, for meg, det foretrukne mediet som gir meg bakgrunn og dybde. Det er synd NRK ikke innfrir! Jeg ønsker meg en statskanalen som ikke løper i de komersielles tjeneste!
    G.T.

    Svar på denne kommentaren

  7. Allmennkringkastingen i en ny tid er dessverre preget av tabloide overskrifter (klikk her) og legger opp til en policy med inntog av en privatsfæren som burde forbli privat! Jeg reagerte negativt på dette allerede for flere år siden, da realitet serier ble introdusert på andre kanaler. NRK har dessverre lagt seg på samme linje. Videre eksponerer NRK stadig mer «personlige» erfaringer som burde forblitt personlige mellom nære venner/familie; erfaringer som, i dag, deles på sosiale medier. De fleste kanaler, aviser og andre medier fylles etterhvert av «klikk her» hvor du kan se grusomheter eller delta i andre menneskers private sfære som ikke er til for noe. Ville vi fått en epidemi av tatovering hvis det ikke ble vist på tv? NRK, har for meg, representert et godt alternativ til komersielle kanaler, men slik er det ikke lenger. Jeg lytter fremdeles en del til P2, enn så lenge. Det er langt mellom bakgrunn og dybde i journalistikken om dagen. NRK er ikke de værste. De har en del interessante programmer, men fylles stadig opp med mer «Facebook og Twitter» stoff. la meg få slippe! Avisen Klassekampen er, for meg, det foretrukne mediet som gir meg bakgrunn og dybde. Det er synd NRK ikke innfrir! Jeg ønsker meg en statskanalen som ikke løper i de komersielles tjeneste!
    G.T.

    Svar på denne kommentaren

  8. Hvis jeg kunne sperre ARK og slippe å betale avgift så er jeg klar. ARK er blitt en blodrød organisasjon med vinkling av nyheter og hvor journalistens politiske farge skinner tydelig igjennom.

    Jeg vil ikke at mine lisenspenger skal finansiere propaganda for de blodrøde.
    Så gi meg mulighet til å slippe lisens og kutt forbindelsen.

    Svar på denne kommentaren

    • jahan nygaard (svar til Anders Hofseth)

      Er «ARK»-diskusjonen på Carl I. Hagens premisser virkelig aktuell og interessant fremdeles?
      Med Gjermund Eriksen i direktørstolen synes jeg snarere vi bør reise en «nrk.dagbladet.no»-diskusjon.

    • Begge diskusjoner er interessante, tenker jeg.

      ARK-diskusjonen er interessant/relevant fordi den går på NRKs legitimitet i folket (som er de som betaler gildet).

      nrk.dagbladet.no-diskusjonen (som jeg tolker som «hvor tabloid bør NRK være» berøres såvidt av Trine Syvertsen over her, det kommer mer i Meisingsets og Omdals bidrag. Stay Tuned!

    • Ørnulf Ødegaard (svar til Petter)

      Jeg regner ikke med at du betaler lisens i dag heller. Det er ofte dere som klager mest på NRK.
      Som jo er verdens beste almenkringkaster.
      Veldig fornøyd med NRK1,NRK2,NRK3 og NRK tegnspråk, NRK med talesyntese på alle kanaler. Samt 17 radiostasjoner og internettet med alle kanaler der også og masse arkivstoff
      Skulle gjerne sett den konkurrenten som kunne levere dette til samme pris.
      HEIA NRK HEIA NRK

  9. Her var det utrolig mye sure oppstøt om alt fra for høy musikk, til klaging på Nitimen og slik jeg tolker det: «alt var veldig mye bedre før»-kommentarer.
    Verden har forandret seg, og det har heldigvis NRK også.
    For oss som vokste opp med Lekestue og Finsk fjernsynsteater på tirsdager (grøss), og uten noe alternativ, er det jo en fryd med alle valg vi har i dag.
    Jeg synes NRK gjør en fantastisk jobb og leverer utrolig mye bra. Skulle egentlig også bare mangle, med landets største journalistiske miljø.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.