nrk.no

NRK og sosiale medier: Det store Facebook-dilemmaet

Kategori: NRK

Med NRKs humor-kanal på YouTube tar vi innholdet dit du er.

Vi vil møte deg der du er. Men bidrar vi da til å bygge opp de amerikanske nettgigantene?

Som de fleste andre store mediehus i Norge, Norden og verden – kommersielle eller ikke-kommersielle – har også NRK et aktivt forhold til sosiale medier. Vi mener dette er en viktig forutsetning for å fylle oppgaven vår som allmennkringkaster.

Innholdet vi lager, får nemlig ingen verdi før det møter et publikum. Gjennom sosiale medier har vi muligheten til å nå det norske folk med NRK-innhold på andre måter enn før. Og vi ser at det virker. For eksempel når NRKs debattsendinger på TV og radio tradisjonelt et godt voksent og gjerne mannlig publikum. Gjennom sosiale medier finner debattinnholdet vårt et yngre publikum. Denne grafen viser hvem som har fått innhold fra NRK Debatt på Facebook de siste par ukene:

Alders- og kjønnsfordeling på de som har sett innhold fra NRK Debatt på Facebook.
Alders- og kjønnsfordeling på de som har sett innhold fra NRK Debatt på Facebook.

På samme måte ser vi at Supernytt og P3nyheter på Instagram og Snapchat er gode kanaler for å få nyheter ut til andre brukergrupper enn de som ser Dagsrevyen (snittalder 59 år) eller de som bruker NRK.no på mobil (snittalder 36 år). Men vi prøver å bruke sosiale medier til mer enn å få innholdet vårt ut til folk. Jeg har tidligere skrevet her på NRKbeta om hva vi legger i begrepet ”sosial allmennkringkasting”.

Møte deg med innhold der du er

Når vi er aktive i sosiale medier, er det både for å distribuere innhold og for å komme i dialog med folk. Journalistikken vår blir bedre når vi er tett på folk, og sosiale medier gjør det veldig enkelt for mange å komme i kontakt med oss.

Dessuten ser vi at god bruk av sosiale medier lar oss gjøre oppgaven vår på en ny måte ved å koble vår egen kompetanse og de ekspertene NRK får tilgang til, direkte med spørsmålene fra folk på internett. Slik tenker vi at vi kan gjøre oppdraget vårt for norsk demokrati og kultur enda bedre:

Tradisjonell debatt: Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen diskuterer sin film i Dagsnytt 18-studio med VG-kommentator Shazia Sarwar.
Tradisjonell debatt: Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen diskuterer sin film i Dagsnytt 18-studio med VG-kommentator Shazia Sarwar.
Utradisjonell debatt: I kommentarfeltet diskuterer Shazia Sarwar og Ulrik Imtiaz Rolfsen videre sammen med "vanlige" folk.
Utradisjonell debatt: I kommentarfeltet diskuterer Shazia Sarwar og Ulrik Imtiaz Rolfsen videre sammen med «vanlige» folk.

For NRK er det positivt at vi og dere både driver trafikk til NRK og bygger oppmerksomhet for vårt innhold og våre merkevarer gjennom sosiale medier. Utfordringen for oss i mediebransjen er å finne balansen mellom å utnytte sosiale medier optimalt og samtidig sørge for redaksjonell og kommersiell selvstendighet, slik at vi kan gjøre jobben vår i det norske samfunnet.

Det er særlig fire utfordringer vi diskuterer mye:

1: Hvordan kan vi bruke sosiale medier optimalt til dialog og til å involvere folk uten at vi blir en vesentlig pådriver i å bygge opp Facebook, YouTube eller Snapchat?

Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen satte i Dagens Næringsliv forleden ord på noe av det vi selv tenker på:

”NRK er storforbruker av sosiale medier og bidrar til å bygge opp disse konkurrentene”. (DN Etter Børs 12. mars)

Nå tror ikke vi at NRK alene er i stand til å drive mediebruken i Norge, verken på dette eller andre felter. Men det viktige for oss er jo deltakelsen, ikke de sosiale mediene.

Vi vil gjøre det enklest mulig for folk å bidra, derfor bruker vi Instagram, Twitter og andre verktøy mange bruker daglig uansett. Men vi vil ikke tvinge dem som ikke bruker Instagram fra før, til å lære seg å bruke Instagram for å kunne være med hos oss. Så i tillegg har vi utviklet egne løsninger for å laste opp bilder til nrk.no – en plattform vi eier og kontrollerer selv.

Sosiale medier gjør det veldig enkelt for mange å kontakte oss. Det synes vi er bra, derfor har vi stor tilstedeværelse og driver mange kontoer på Facebook, Twitter og Instagram. Men de skal aldri være den eneste måten du kan komme i kontakt med oss på. Derfor krever vi blant annet av tv- og radiojournalistene våre at de alltid skal opplyse om SMS-muligheter eller epost-adresse i tillegg til sosiale medier når de ber deg ta kontakt.

2: Blir vi for avhengige av sosiale medie-aktørene i distribusjonen av innholdet vårt?

Viral spredning gjør det enklere for oss å nå ut med godt innhold til flere, enten det er en fallskjermhoppers nærkontakt med noe som var eller ikke var en meteoritt eller ski-VM-parodiene til NRK Sports ”Helt Ramm”. Så vi publiserer en del av innholdet vårt for at det skal nå deg der du er, og vi lenker til enda mer av det som ligger på nettjenestene våre.

Men bruker vi for mye energi på å tenke smart for å engasjere folk gjennom sosiale medier, og burde vi brukt den energien på å utvikle våre egne tjenester i stedet? Vår viktigste oppgave er jo å lage innhold og publisere det på TV, radio og NRK.no.

Hvor går grensen for hvor mye innhold vi bør publisere til de kanalene vi ikke kontrollerer? Hvor avhengig skal vi gjøre oss av dem for å nå ut til det norske folk, og skyter vi oss selv i foten når vi for eksempel publiserer video på YouTube og ikke bare i vår egen nett-TV?

Facebook belønner for eksempel innhold publisert direkte på deres plattform med økt synlighet i din nyhetsstrøm. Vi er redde for at hvis vi lener oss for hardt på Facebook eller andre trafikkilder, blir vi veldig sårbare for endringer på plattformer vi ikke kontrollerer. Facebooks nyhetsstrøm-algoritme kan plutselig justeres, for eksempel slik at lenker til nettsaker ikke når de som følger oss uten at vi betaler for det. Vi ønsker ikke å betale for synlighet for vårt eget innhold, og vi vil heller ikke være så avhengige av tredjeparter at vi kan bli nødt til å justere våre redaksjonelle produkter etter deres føringer heller enn våre.

3: Etikk og ansvar på andre plattformer

Vi har et problem når publisistiske avgjørelser tas av algoritmer heller enn av redaktører og norsk publiseringsetikk. Vi har sett eksempler på at norske redaktører har valgt å anonymisere personer i straffesaker, men hvor Facebooks ”relaterte saker”-funksjon avslører navnet på den samme personen rett under det anonymiserte, delte innholdet. Norske medier har også opplevd at kontoer i sosiale medier sperres etter publisering av bilder Facebook vurderer som ”støtende” – for eksempel en nyhetssak om brystkreft eller amming, illustrert med et kvinnebryst.

Jo mer avhengig vi er av sosiale medier som publiseringsplattform, desto større risiko løper vi for at rettspraksis i andre land, algoritmer, eller selskapets ”moral” gjør presseetiske og publisistiske vurderinger for oss, uten at vi har makt til å påvirke dem. Dette kan over tid skade integriteten og troverdigheten både for oss og for andre mediehus.

4: Oppfatter du hvem som er avsenderen på sosiale medier?

For NRK, som for de fleste andre mediehus, er det viktig at du oppfatter hvem som er avsender av innholdet som treffer deg gjennom sosiale medier. Men det er en konstant utfordring å få fram NRKs merkevare som en avsender av solid, oppdatert, troverdig og underholdende innhold.

”Jeg så det på Facebook…» «Jeg leste det på Twitter…”, er utsagn som de fleste av oss hører flere ganger i løpet av uken fra venner og bekjente.

Når norske mediehus kommer med gode, norske avsløringer eller historier som også deldistribueres på eksempelvis Facebook, oppfatter du da hvem som har laget innholdet? Her er ikke fasiten gitt, noe som på sikt i verste fall svekker standingen til etablerte norske medier til fordel for de sosiale mediene.

Kan vi gjøre alle gode?

Som ikke-kommersiell aktør er vi i NRK ikke bekymret for Google, Facebook og Twitter som konkurrenter om annonsekronene. Vi forstår likevel godt at våre kolleger i andre deler av mediebransjen frykter nettopp dette. I bransjen vår trenger vi dessuten en større diskusjon om hvordan vi kan ivareta vårt publisistiske og etiske ansvar på nye plattformer. Og vi trenger at Facebook, YouTube og de andre nettgigantene møter oss i disse diskusjonene.

For kanskje finnes det gode måter å benytte de mulighetene sosiale medier gir til dialog, deltakelse og distribusjon på måter som tjener både oss i media og nettgigantene? Kan vi finne løsninger på de publisistiske utfordringene det gir å legge innholdet vårt på tjenester vi ikke eier?

Vi har ikke alle svarene. Så framover vil vi i NRK ta initiativ både overfor mediekollegene våre og overfor Facebook, YouTube og de andre nettgigantene for å diskutere dette.

Det vi er sikre på, er at vi skal fortsette å utvikle våre egne digitale plattformer til beste for alle og at det viktigste vi gjør er å produsere og publisere innhold på disse. Og i tillegg skal vi sørge for at deltakelse og dialog – uansett hvilken plattform den skjer på – er en viktig del av det vi driver med, og at det skal være enkelt for alle i Norge å være med.

 

 

28 kommentarer

    • Kjetil Rydland (svar til Kåre)

      Nei, men de norske brukerne av nettstedene ville bry seg, og det er derfor NRK har en tilstedeværelse der.

  1. Ståle M Schjelderup

    Dere stiller gode spørsmål, og NRK er ikke alene her. Nesten alle landets kommuner og mange statlige instanser ser på sine kontoer i sosiale medier som sine egne kanaler. Men er de egentlig det? Kanskje dere skal få med flere på møter med SoMe-gigantene?

    Svar på denne kommentaren

  2. Men de skal aldri være den
    eneste måten du kan komme i kontakt med oss på. Derfor krever vi blant
    annet av tv- og radiojournalistene våre at de alltid skal opplyse om
    SMS-muligheter eller epost-adresse i tillegg til sosiale medier når de
    ber deg ta kontakt.

    Det der er kjempebra, skulle ønske flere fulgte NRK’s eksempel der.

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg hørte faktisk et innslag på NRK radio som stilte spørsmål til lytterne om de var bekymret for overvåkingen som brukere blir utsatt for på nett – med oppfordring om å logge seg inn på Facebook og si sin mening.

    Jeg møter NRK på NRK. Hvis jeg ikke er der, vil jeg kanskje være i fred. Hvorfor er ikke det greit nok?

    Svar på denne kommentaren

  4. Ole M. Olsen

    Vi vil møte deg der du er.

    JEG er ikke «der», og vil helst møte NRK på NRK.

    Men bidrar vi da til å bygge opp de amerikanske nettgigantene?

    Utvilsomt. OG overvåkingssamfunnet.

    Svar på denne kommentaren

  5. > Så i tillegg har vi utviklet egne løsninger for å laste opp bilder til nrk.no – en plattform vi eier og kontrollerer selv.

    Hvorfor er det ikke en lenke til løsningen for å laste opp bilder?

    Svar på denne kommentaren

  6. Frode Evensen

    Jeg synes det er viktig at NRK er tilstede der folk er, og Facebook er i så måte et viktig sted å være representert.

    Noen andre her har kommentarer som kan tolkes som at de ikke vil bli møtt av NRK på facebook, men kun hvis de velger å gå til NRK.no. Det er ikke mange som får se NRK-innhold på facebook hvis ikke de allerede har valgt å like NRK som facebookside. Alternativt kan de se innhold hvis en av vennene deler noe, men det er også innenfor, da de like gjerne kunne delt noe rett fra NRK sine egne sider. Jeg mener derfor at på facebook presser ikke NRK seg på noen som ikke ønsker det.

    Men spørsmålene dere stiller er allikevel veldig aktuelle og viktige.

    1: Hvordan kan vi bruke sosiale medier optimalt til dialog og til å involvere folk uten at vi blir en vesentlig pådriver i å bygge opp Facebook, YouTube eller Snapchat?
    Ja, dere er med på å bygge opp Facebook, men som du også skriver så får dere mange nye leser av det, så Facebook hjelper kanskje minst like mye til med å bygge opp NRK. I så fall mener jeg dette er helt greit.

    2: Blir vi for avhengige av sosiale medie-aktørene i distribusjonen av innholdet vårt?
    Jeg synes dere skal bygge innholdet mest mulig uavhengig av f.eks. Facebook, og deretter publisere. Det vil si legg videoer på deres egne sider, og publiser lenke. Med å gjøre dette underbygger man forhåpentligvis NRK som selvstendig merkevare.

    3: Etikk og ansvar på andre plattformer
    Denne er dessverre vanskelig. For dere er det en ulempe at noen andre filtrerer ut hvilken sak som blir mest publisert, men for bruker kan det være en fordel å få vist de sakene Facebook har mest tro på at akkurat jeg liker. Imidlertid er det nok for lett for Facebook å prioritere lette solskinnshistorier, mens de viktigste sakene får færre visninger…

    4: Oppfatter du hvem som er avsenderen på sosiale medier?
    Nei, det oppfatter man ofte ikke. Spesielt ikke der det blir lagt inn videosnutter som gjør at man kan se hele saken uten å forlate Facebooks sider. Hvis man publiserer mer på egne sider og poster lenker isteden så vil dette kunne drive mer trafikk til deres egne sider der det vil være tydelig profilering.

    Og veldig bra konklusjon i innlegget, håper dere får til dialog med nettgigantene og fortsetter å satse på egne nettsider fremfor (men i tillegg til) andre sosiale medier.

    Svar på denne kommentaren

  7. Bruken av Facebook og andre sosiale medier er helt bevisstløs. Facebook er ikke et nøytralt verktøy. En ting er at de samler inn masse info om deg, uavhengig av om du er innlogget eller ikke. Så de «vet» mer om deg enn det du gjør sjøl. Datatilsynet er skeptisk, og EU har flere ganger stoppet dem pga. av ulike påfunn, som f.eks. å kreve ansiktsgjenkjenning som pålogging. De vil vite alt, hvem dine venner er, hvor du er, hvordan du ser ut. Hvilke interesser du har finner de ut sjøl ved å spore dine bevegelser på nettet. En annen ting er kravet om å stå fram med fullt navn. Det er kanskje greit for å unngå netttroll. Men det er ikke alltid så smart å ytre seg med fullt navn. I noen land kan man da komme i en situasjon der man bokstavelig talt mister hodet. Noen har så «rart» navn at de ikke blir akseptert som Facebookmedlemmer. Og meningsmotstandere kan melde deg for «upassende innslag» og få deg hevet ut fra Facebook. Det har bl.a. skjedd her i Norge med en informasjonsmedarbeider som nettopp hadde som jobb å poste på Facebook.

    Svar på denne kommentaren

    • Vegard Storstad (svar til Einar)

      Hei Einar,

      Bruken av Facebook og andre sosiale medier i NRK har – som hos mange store virksomheter – gradvis utviklet seg i en mer profesjonell retning. Jeg synes ikke vi er bevisstløse i hvordan vi bruker dem, men vi utforsker systematisk de ulike plattformenes muligheter og eksperimenterer med egen praksis. Vi er nødt til å følge tett med på at produktretning, funksjonalitet, algoritmer og publikumsvaner endres kontinuerlig.

      Du har samtidig rett i at Facebook langt fra er et nøytralt verktøy.

      Gitt at NRK skal opprettholde en moderne publikumsdialog: Hva tenker du kunne være gode alternativer til at vi i publikumsdialog støtter oss til etablerte 3. -partsplattformer som Facebook, Twitter, Disqus (kommentarsystem i artikler), Instagram (bildeinnsamling), Google (posisjonering i kart) m.fl.?

      Hilsen
      Vegard Storstad
      Produkteier NRK.no

    • Det har vært bekymringer rundt personvern og innsamling av data ved de fleste av disse tjenestene. Selv om det er lite som tyder på at de vil oss direkte vondt, synes jeg det er ubehagelig. Det var stor motstand mot datalagringsdirektivet. Men det representerte en veldig begrenset innsamling av data i forhold til det de sosiale mediene bedriver.

      For min del fungerer det godt å kommentere på den måte vi gjør nettopp nå. Det er bekymringsfullt at mange legger opp til at Facebook skal være den eneste måten å komme til orde på. Facebook har også ambisjoner om å være standard pålogging for de fleste netttjenester og fora, og det ser ut til at de lykkes veldig godt med det. Så vi har kommet til Facebook-samfunnet, der vi må godta å gi opp personvernet for å få tilgang til en masse tjenester. Personvernets tid er over, sa Facebook-gründer Mark Zuckerberg.

    • Vegard Storstad (svar til Einar)

      Dilemmaet du trekker opp om personvern VS tilgang på tjenester er helt klart en vanskelig egg, og noe NRK tar aktive valg rundt.

      Dette kommentarfeltet er basert på WordPress, tilpasset av våre utviklingsressurser. Noen ganger kan vi forsvare å sette egne utviklerressurser på å utvikle verktøy/ løsninger, andre ganger må vi forholde oss til plattformer og vilkår diktert av andre. Eller rett og slett tenke at vi ikke trenger funksjonaliteten.

      – Vegard

  8. Arne Pihl Bordi

    For noen år siden hadde flere radiokanaler egne nettsider på nrk.no . Nå er mange av disse borte. Eks. Herreavdelingen.
    Jeg synes det var en dum beslutning, som det virker som NRK tok fordi man ikke skulle bruke noe penger på «utenom-snakk» og så ble det litt tilfeldige offisielle Facebook-sider for noen radioprogrammer istedenfor med enklere brukergrensesnitt for programlederne som skulle vedlikeholde sidene.
    Resultatet er litt spredt diskusjon under og etter program på ulike SoMe-platformer, med tilhørende parallelle debatter. Ikke noe åpenbart sted man kan finne støttedokumenter, spillelister, osv i sanntid og ettertid m.v. Eksempelet Herreavdelingen har f.eks. en del filer lagret under «filer» på sin Facebook-side, men som man ikke finner via mobil.
    Gå heller tilbake til landingssider for ulike radio og tv-program der diskusjoner fra ulike platformer kan samles (bildestrøm fra Insta, tweets og FB + eget kommentarsystem (som her), og hvor man kan finne redaksjonelle støttedokumenter.

    Svar på denne kommentaren

  9. Kjell Brønnes

    Jeg liker ikke at NRK har gjordt seg så avhengige av sosiale medier. Jeg merket det godt da jeg meldte meg ut av facebook. Jeg hadde ingen muligheter til å komme med innlegg til NRK programmer.

    Etter 2 måneder uten facebook innså jeg at jeg måtte aktvisere min konto igjen for å få kunne være med. Min måte å løse overvåkningsiden facebook på var å ikke godta venneforespørsler, men bare være med i de gruppene jeg likte.

    Jeg vet om mange som har meldt seg ut eller som aldri har hatt en facebook konto. Det er samfunnsengasjerte mennesker. Jeg mener det er galt av NRK å utestenge masse folk bare for at de ikke har facebook.

    Jeg mener at det er ingen problemer med at de forskjellige NRK programmene kan kjøre sin egen side parallelt med sosiale medier. NRK kan reklamere for deres egen offesielle side i NRK og deretter de sosiale mediene. Det er ingen som vet hva som kommer til å skje med facebook fremover. Hvis den skulle kolapse så vil NRK stå på bar bakke uten å ha bygd sin egen plattform der dere har kontakt med lytterene og seerene.

    Svar på denne kommentaren

    • Vegard Storstad (svar til Kjell Brønnes)

      Hei Kjell,

      Av nysgjerrighet – hvilke av NRKs programmer opplever du oftest er problematisk å delta i uten Facebook-konto?

      Hilsen
      Vegard Storstad
      Produkteier NRK.no

    • Kjell Brønnes (svar til Vegard Storstad)

      Ekko, Språkteigen og Herreavdelingen.

      Herreavdelingen er mitt favoritt program. Finn og Yan gleder mange sine utspill.

      Mye av dette som blir lagt ut på Herreavdelingens fb side har lite med radioprogrammet å gjøre. Jeg må innrømme det. Jeg legger også ut ytringer som ikke hører til på facebookssiden til Herreavdelingen.

      Det må være strevsomt for moderator å klare å følge med alt.

      Det skulle vært morsomt å vite hvor mange % av medlemmene som faktisk hører på Herreavdelingen. Finn og Yan har masse lyttere, men ikke 27842. Fb siden må gjerne bestå, men hva med oss som helst ville være foruten fb.

      Jeg mener det et så mange som lytter på Herreavdelingen på nett at det ikke ville være noen problem for Herreavdelingen å lage en egen lenke på NRK Herreavdelingens nettradio der vi kan komme med innspill under sendingen. Lenken må være slikt laget at Yan og Finn kan legge ut videosnutter på samme måte som på facebook.

      Selvfølgelig tar det tid å bygge en ny plattform, og dermed så har de uten facebook like stor muligheter til å komme med innspill.

  10. NRK ligger hakket bak vg i norges mest populære nettsider. ( Tnslistene.no )

    NRK er litt trege på å legge ut breaking news på sosiale medier. Det kan ofte ta timer før man får nyheter hos facebook følgerne når det skjer noe viktig.

    Digger NRK. Har ingen problemer med reklame. bruker Adblock som fjerner all reklame på nettsider og videoer. Har blokkert nesten 40.000 reklamer på 6 måneder.

    Svar på denne kommentaren

    • NRK-ansatt n07050 (svar til Rasmus)

      Da bør du også betale din kringkastingsavgift med glede, eller gi til dem som finner andre finansieringsmodeller, all den tid det for det meste er disse reklamepengene som tjener til livets opphold for journalister ellers. (Sjekk forresten ut uBlock)

      Smått som stort. Kanskje handler det om å finne finansieringsmodeller for det som skal være et talerør for dem som ikke har en bemidlet stemme. Ser vi litt bort fra det hensynet er forøvrig kronerullingsmodellen i ny giv på privat initiativ. Kommer man fra grasrota og lever fra hånd til munn, så kan man ikke skrive om agurk.

      Hvorvidt man setter ett eller flere spørsmålstegn ved en komersiell(/t) fri presse eller ei. Problemet meg bekjent er at den journalistiske kvaliteten er nokså gjengs dårlig, å belage seg på reklameinntekter er i så måte et iboende bias. Også der støtter man opp om amerikanske giganter, pengene kommer nå (in)direkte fra Google, og dine personvernsdetaljer blir solgt (in)direkte videre som (meta)data. Alternativet allmennkringkaster har bare støtte hvis man skjøtter sitt virke som kulturbærende enhet. Det blir veldig feil å kreve lisens hvis så ikke er tilfelle.

      Felles for dem begge, er at en fri presse ikke bør finnes utelukkende på usosiale, sladrende, kommunikative media, dvs. den typen som bygger på egne maktstrukturer, men slipper til «den grå massen» etter eget forgodtbefinnende. Selvfølgelig skal man være å treffe i andre innfallsvinkler. Samtidig er kommunikative media der folk samles og prater sammen, gjerne rundt nyheter.

      I den forbindelse er federerte modeller å foretrekke, så kan man evt. transportere sitt stoff dithen brukerne av stoffet måtte være. Forskjellen er at frie løsninger således får bedre oppslutning, siden innholder er å finne også der. Gi folk det valget. Diaspora, GNU Social, IRC, JABBER/XMPP, WebRTC.

      I disse tider bør man som journalist ha andre verktøy for hånden enn vanlig SMS, eller (enn så federert) e-post å ty til, siden begge deler i enkleste form går ukryptert. GlobaLeaks er et fint initiativ. OTR, Tor, GPG, PGP bør heller ikke være ukjent terreng.

      Heldigvis koster ikke det å drive enkle nettbaserte kommunikasjonsløsninger allverden, det kan gjøres på frivillig kronerulling, som Wikipedia; Fri programvare, som Internett forøvrig som helhet er tuftet på, gjør at talerøret finnes for hvermannsen allerede. Den profesjonelle journalistikken er dog kostbart påtvingende nødvendig.

    • nrk.no på nett er heilt elendig som nyhendemedium, og ingen vil få meg til å reklamefinansiere noko so dårleg. Det bør ringe ei bjølle, nei, det bør gå full katastrofealarm når nrk.no ligg heilt på toppen av kjeldestatistikken på slikogderfor.no/.

      Døme på overskrifter frå framsida no so stadfestar inntrykket av ei fullstendig useriøs avis:
      «Her blir det skyfritt i morgen» (Ja, det er som regel skyfritt her i sofaen min.)
      «Heller dette enn lærere» (Heller kva då? Sjokolade?)
      «Her ser Politiet etter 20-åringen …»
      «Derfor er sosiale medier viktig for NRK» (Erstatt «derfor er» med grunnen eller kutt det ut.)
      «Her kan det komme enda en halvmeter snø» (Seriøst..)
      … osv.

      Dette er lokkeoverskrifter, og er den rake motsetninga til seriøs journalistikk.

      Dersom ein skal få lyst til å slå på annonser, må de lage noko som held eit minimum av kvalitet. Det aller verste er at de reklamerer med slike dritoverskrifter i sjølvaste Dagsrevyen, for å lokke folk inn på nettsidene for å lese idiotsaker som ikkje er verd å nemne der. Korleis får de seriøse journalistar til å gå med på slikt?

  11. Erland Flaten

    Det jeg syns NRK burde prøve på er å la seerne møte debattdeltagere på nettet. Ikke på Facebook, men egne flater. Nå er det stort sett de vanlige folka som diskuterer de vanlige temaene på TV, Dagsnytt 18, politisk kvarter. Veldig mye uprøvd med å integrere kringksting med interaktivt.

    Svar på denne kommentaren

  12. Det finst gode ikkje-kommersielle alternativ til Facebook og Twitter. Til dømes GNU Social. Det er desentralsert og føderalt organisert slik at ulike tenester kan snakke med kvarandre, samstundes som du kan . Sjølv er eg på quitter.no, eit alternativ til Twitter. De kan setje opp ein eigen tenar og verte med i den same føderasjonen. Eit Facebook-alternativ er Friendica, som òg kan delta i ein gnusocial-føderasjon. friendica.com/features

    Sjølv nektar eg å setje ein fot innanfor Facebook, Twitter og liknande. Skulle gjerne kommentert under til dømes sjakk-VM, der NRK hadde ein eigen person som fylgde med på «sosiale medier», men i NRK er det berre Facebook og Twitter som gjeld under slike arrangement.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Kjell Brønnes Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.