nrk.no

Hvordan forklare buffer for bestemor?

Kategorier: NRK & Radio

Skjermskudd av slik vi ser for oss ny radioapp, hvor vi har en knapp som gir deg tunellmodus

Vi trenger hjelp til å finne ut hva vi skal kalle den nye «tunellfunksjonen» vi er i ferd med å lansere i ny radioapp. Vil du hjelpe oss?

Vi jobber nå med en helt flunkende ny radio-app, og vi gjør det fra bunnen av. Den gamle radioappen er mildt sagt ikke god, og nå ønsker vi å lage fremtidens radioopplevelse.

Radio har mange gode egenskaper. Kanalene er programmert for å fungere gjennom døgnet til ulike mågrupper. Radio lyttes til aktivt, eller stå og surre i bakgrunnen. Ikke minst er FM- og DAB-radio robust. Noen ganger er det litt dårlig signal og støy, men stort sett uavbrutt godlyd.

En av de hyppigste tilbakemeldingene på dagens NRK-radioapp, er problemer med at avspillingen stopper. Både på direkteradio, og på strømming av tidligere sendte programmer. Og det er dette vi har lyst til å forsøke å fikse først: Å gi brukerne det grunnleggende i den gode lytteopplevelsen, å lytte uten avbrudd.

Foto av mobil på steinunderlag med et headset ved sidenav, som viser forsida med direktekanaler til den nye radioappen.
Direktelytting og kanalvelger er på plass, selv om appen best kan beskrives som en tidlig alpha.

Please wait. Buffering…

Vi kan ikke trylle: Dersom det ikke er datadekning der du befinner deg vil vi ikke kunne streame radio til deg.

Men: Det de fleste har problemer med er at datadekning faller ut i korte perioder. For eksempel når man tar t-banen, kjører gjennom en tunell eller står på en av de flekkene der all datadekning plutselig blir borte. Dette er ikke så stort problem når du hører på opptak av radiosendinger, men siden 75 prosent av bruken av radio på nett er for å lytte til direktesendinger må vi finne en annen løsning.

I praksis betyr det at vi planlegger en funksjon som tar brukeren 10 minutter bak direkte, og som gjør at appen kan bygge opp en buffer. Det er altså snakk om litt forsinket lytting.

En svært stor andel av radiosendingene våre går direkte. Det er altså ikke mulig å spille over forhåndsprodusert innhold til telefonene.

Bilde av mobil på treunderlag, som viser skjermbilde av NRK mP3 live i ny radioapp.
Selve avspillingen har i dag ikke mer enn tittel og play/pause, men den er funksjonell og spiller stabilt.

Tunellmodus ?

Akkurat nå har denne knappen arbeidsnavnet tunellmodus. Det er et ganske fint begrep, men vi er redde for at mange ikke forstår at de også kan bruke tunellmodus utenfor tunellene. Vi har også vært innom navnet Live Buffer. Det lurer vi på om er litt vel teknisk. På et tidspunkt het den turmodus, men da er vi redd for at den lover for mye.

Det viktigste er å ikke love for mye, samtidig være hjelpsom. Vi kan ikke trylle, men vi kan hjelpe til en bedre lytteopplevelse i mange vanlige situasjoner.

Skjermskudd av slik vi ser for oss ny radioapp, hvor vi har en knapp som gir deg tunellmodus
Funksjonen vil være omtrent slik: Du trykker på et ikon. Første gang får du opp en forklaring om hva som skjer. Ved vanlig bruk legger du deg 10 minutter bak direktesendingen, og bygger opp en buffer du kan spille fra ved korte brudd i datadekningen.

Hva skal barnet hete?

Det her vi trenger litt hjelp fra dere. Hvordan bør en slik knapp funke? Hva skal den hete? Og hvordan ville du forklart det til din mor, bestefar eller kusina som alltid spør om hjelp til å fikse PCen.

Det vi ser etter er et navn og / eller forslag til symbol som:

  • Forklarer hva denne funksjonen er, helst med kjente ord.
  • Er norsk (Live Buffer er altså egentlig uaktuelt).
  • Ikke begrenser for mye (tunellmodus er litt begrenset).
  • Ikke lover for mye (turmodus lover liksom at vi skal fikse alle streamingproblemer for deg).
  • Og ikke minst, hvordan bør den virke?

Hjelp!

Tillegg 10.03.2015: Vi har fått mange e-poster og meldinger om at vi skriver tunell feil. Det gjør vi ikke 🙂

Den tradisjonelle skrivemåten er tunnel. I 2013 åpnet Språkrådet også for tunell, fordi dette samsvarer bedre med vanlig uttale og skrivemåte. Vi har bevisst valgt den nyeste skrivemåten.

143 kommentarer

  1. Snu det på hodet. La 10 forsinket modus være standard og legg heller en knapp for å slå på direkteavspilling gjemt langt under en eller annen innstillinger-meny , med advarsel om at du da kan oppleve stopp i avspillingen hvis du kjører igjennom tunneler eller befinner deg utenfor sivilisasjonens ytterkant. Ha en liten tekst synlig på skjermen med en indikator på hvor lang forsinkelse man har. F.eks «10 minutter forsinkelse i forhold til direkte sending» Trykker man på denne teksten får man opp en tekst som forklarer hvorfor og en forklaring på hvordan man slår på direkte modus hvis man ønsker det

    Svar på denne kommentaren

    • Erik Bolstad (NRK) (svar til raba1der)

      Eg likar løysinga, men det verkar liksom litt overkill å gjere alle forseinka når vi veit at mykje av lyttinga skjer via trådlaust nett på jobb. Då er det ikkje så mykje grunn til å forseinke.

      Ei alternativ løysing er å køyre 10 min forseinka når ein er på mobilnett, men då må vi finne ut kva vi skal gjere når folk startar radioen heime og så går ut 🙂

    • Jonas Barsten (svar til Erik Bolstad)

      WiFi -> Mobil: snakke ned avspillingen litt til man har bygd opp en buffer?

      Man er jo sjelden i en tunnel de første minuttene man går hjemme i fra.

    • Henning Dale (svar til Erik Bolstad)

      Lag en knapp hvor brukeren kan velge da, enten å kjøre med fast 10 minutts forsinkelse, eller fast innstilt på direkte avspilling

    • Kjartan Michalsen (NRK) (svar til Henning Dale)

      Vi vurderer at det kan bli en fast innstilling du kan slå på. (i en senere versjon av appen, avhengig av bruk)

    • litt anna tema, men vil man ha mulighet til å ha podcasts lasta ned på telefonen, på samme måte som off line-mode i spotify for å ikke bruke mobildata?

  2. Frank Eivind Rundholt

    Dere har forsåvidt nevnt det i artikkelen, forsinket lytting. Kan eventuelt kalles forsinket modus.

    Ha gjerne 2-3 minutter som standard forsinkelse, det er så å si direkte 🙂 Knappen kan være et Play-symbol med -2 for å angi hvor langt bak avspillinga er direktesendinga. Trykkes det på knappen endres dette til -3, -5, -10 (og -2 igjen). Ha eventuelt med et klokke-symbol om det ser grafisk greit ut.

    Svar på denne kommentaren

    • Kjartan Michalsen (NRK) (svar til Mikkel)

      Gode forslag, er noe ala det vi er på jakt etter. Litt som gode gamle discman hadde, risteminne.

    • henriko (svar til Torstein)

      Det jeg tenkte på og. Eller «forsinket lytting». De skrev det jo selv i artikkelen, det forklarer jo hva det er. Så kan man ha en infobox/FAX som forklarer at «forsinket lytting» er 10min forsinkelse etter live for å unngå hakking etc…

    • Fredrik S (svar til Torstein)

      Enig, forsinket avspilling er enklest å forstå da det ikke trenger forklaring eller tolkning.

      Da kan man bytte mellom forsinket avspilling og direkte, dette er enkle begreper og forklarer jo akkurat hva som skjer.

    • Henrik (svar til Fredrik S)

      Ikke enig i at forsinket er noe godt ord. Det forklarer på en måte hva som skjer, men ikke hvorfor. Så om jeg er bestemor og ikke skønner hvorfor jeg vil forsinke en direktesending så ville jeg ikke skrudd den på. Ordet bør nok heller gi brukeren en grunn til å slå funksjonen på.

  3. Avbruddsfritt kanskje..

    Men jeg må si jeg liker idéen om å ha det som standard uten for mye ståhei, og heller gjemme funksjonen under en innstilling med en select box kalt «Strømming» eller lignende med valgene; Direkte / 2 min forsinket / 5 min forsinket / 10 min forsinket. Der en beskrivende tekst popper opp under med advarsel om mulig avbrudd i lytting om man velger direkte.

    Når får vi se beta og hvordan kan vi få være med som beta-tester? 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Erik Bolstad (NRK) (svar til Inge)

      Avbruddsfritt er vel å love litt for mykje?

      Beta-testing blir det sjølvsagt. Vi diskuterte i dag om vi skulle leggje ut ein litt bøggy testversjon til 1000 stk om to-tre veker, eller vente litt og leggje ut ein litt meir stabil versjon.

      Vi legg ut ei sak her på NRKbeta når vi startar betatesting. Fyrste runde blir lukka testing (d.v.s. at dei fyrste 1000 som melder seg får vere med og teste), deretter opnar vi meir.

      Lansering er uansett ikkje så langt unna! Det blir veldig, veldig godt å få lagt ned dei gamle appane.

    • Frank Eivind Rundholt (svar til Erik Bolstad)

      Jeg tror vi som er lesere av NRKbeta kan godta en bøggy versjon om to-tre uker 😀 Ikke la oss vente 😉

    • Vel, det vil jo være avbruddsfritt frem til det er full stopp, vil det ikke. 😉

      «Reserveminne» eller i tråd med deres egne forslag kanskje «Reservemodus»?

      Andre forslag er;
      Hjelpeminne
      Støtteminne
      Tryggingsminne
      Tryggingsreserve
      Reservenett
      Reservekapasitet
      Hakkedemper

  4. Jon Gausdal

    Et buffer er et mellomlager. Bufring betyr mellomlagring på norsk. Hva har vi av mellomlagring i naturen? Oppdemning? Ladning? Lagret avspilling? Ikke særlig bra. Hva med bare Robust avspilling? Enig i at Robust avspilling kan være default, og heller lage en knapp som heter Direkteavspilling.

    Svar på denne kommentaren

    • Kjartan Michalsen (NRK) (svar til Dag Høidahl)

      Ja, buffer er ikke gale om man feks assosierer det med buffere på tog. De tar bort rykk og gjør bremsing mykere. Men vi er usikker på om alle gjør det.

  5. Bjarne Mjelde

    Tunellfunksjon? NRK av alle burde bruke riktig språk. Skriv hundre ganger på veggen (bruk gjerne «kopier» og «lim inn»): Tunnelfunksjon. Tunnelfunksjon. Tunnelfunksjon…

    Svar på denne kommentaren

  6. lisensbetaler

    bruddbuffer
    ekstrabuffer
    antihakk
    bruddsikring
    sømløs
    smuuuuthest
    bunnsolid
    bedre sent enn aldri
    sikkerhetssone
    bomberomodus
    undergrunn
    hvisitviltrykk
    gokkmodus
    gårsdagens nyheter (kun aktuelt de 10 første minuttene etter midnatt)
    perfekte10
    10pluss
    pluss10
    default

    Svar på denne kommentaren

  7. Tormod Fauskrud

    Synes forsinket sending høres bra ut.
    En utfordring blir hvordan opplevelsen blir første gang appen slås på når bufferet skal bygges opp. Kan bli vanskelig å akseptere å måtte vente i 10 minutter før noe skjer. Kan en gradvis oppbygging av forsinkelsen være mulig?

    Svar på denne kommentaren

  8. Tror ikke bestemor får særlig store problemer, hun har jo både barn og barnebarn, men derimot de barnløse som ikke har yngre familiemedlemmer å støtte seg til, kan oppleve problemer.

    Svar på denne kommentaren

  9. jan fredrik holmqvist

    Tilby tre valg, tre ulike forsinkelses-lengder.
    2 min
    5 min og
    10 min

    Kall de for to over, fem over og ti over.

    Det forteller også folk med klokke at Dagsnytt atten fx starter fem over!

    Smart og lett å forstå!
    🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Som tekno-hakker ville jeg selvsagt til min egen bruk hatt mulighet for å sette slike parametere. Men det ville nok være under en promille av befolkningen som faktisk ville benytte seg av muligheten for å justere opp og ned, ihvertfall hvis du venter til fjorten dager etter at de har tatt radioen i bruk.

      Praktisk talt alle moderne apparater har drøssevis av innstillinger som jeg (som tekno-mann) skjønner hvordan virker og brukes. Men etter å ha testet dem ut blir det svært ofte i praktisk bruk til at jeg ikke gidder å justere eller velge alternativer. Hvis det ikke er noe spesielt, blir alle kontroller stående i en normalstilling.

      Ikke-tekniske folk, og det omfatter sikkert 90% av brukerene, leser sjelden bruksanvisningen (om den finnes!), og aner ikke hvilke muligheter som eksisterer. Om de leste om det, så skjønte de likevel ikke verken bruksmåten eller virkemåten.

      Skal noe tilpasses bruken, må det skje automatisk. F.eks. kan radioen huske hvor ofte magasinet går tomt, og justere opp (eller ned) forsinkelsen over tid, og justere hvor fort lyden skal spilles av, avhengig av magasinfyllingen.

      Som hakker vil du sikkert klage over at automatikken ikke gjør det akkurat slik som du mener er best; du ville at den skulle svinge seg inn fortere, eller kanskje du irriteres over at den for fort glemmer hvordan du pleier å ha det. Men de aller, aller fleste brukere får en bedre opplevelse med automatisk styring enn med en manuell justeringsmulighet som de ikke benytter seg av.

  10. Dag Høidahl

    Dere ønsker et kort begrep som både forklarer funksjonen og hensikten med den. Da tror jeg buffer er det beste begrepet hvis man ikke skal satse på eldre uttrykk som reservoir, demning eller cisterne. Grunnen til at man trenger bufferet et at man kan oppleve avbrudd i programmet når signalet går tapt pga. dårlig dekning. Altså kan man kalle det program-, avbrudds-, signal- eller dekningsbuffer. Så er det sikkert lurt hvis det finnes plass å forklare med noen andre ord hvordan det virker.

    Jeg tror et godt og ganske selvforklarende grensesnitt vil være å tilby å skru på funksjonen når brukeren har opplevd et brudd. Når nettet er tilbake, kan appen tilby å fortsette der det slapp, eventuelt med noen minutters ekstra sikkerhetsmargin.

    En forbedring av funksjonen kunne være å bli tilbudt å starte lyttingen i starten av radioprogrammet eller av nåværende seksjon. Da kommer bufferen på kjøpet.

    Svar på denne kommentaren

    • Kjartan Michalsen (NRK) (svar til Dag Høidahl)

      Gode innspill. Vi har på blokka en «smartness» i funksjonen som skal komme i en senere versjon. Tror det hadde vært lurt å tilby at appen setter fuksjonen som standard på, om feks brukeren opplever 3 ganger brudd.

      Likte godt forslaget ditt om ordet reservoir. Det er ikke akkurat et hyppig brukt ord i dag, men sier noe om hva det er.

    • Tror det begrepet allerede er opptatt av de som setter sin ære i å samle piratkopier av absolutt alt de klarer å få tak i av musikk. Folk med hele vegger av CD-plater med hele den europeiske og amerikanske CD-produksjon fra de siste 30 år. Ikke det at de er interessert i å lyttte til musikken, det viktige er å ha den, hamstre den.

      Jeg har kjenninger som er slike hamstrere av både lyd, film og programvare. Å prøve å forklare at «Jeg setter pris på å ha en original» blir møtt med et svært undrende blikk, når du snakker med hamstrere.

    • KML (svar til Finn)

      Tja, mellomlagring er selvforklarende for de med en viss innsikt i hvordan dette virker, men bestemor vil kanskje ikke forstå hvorfor og når hun bør velge mellomlagring eller direkte.

  11. Robust modus var et godt forslag, men bufringen bør ha innstillinger slik at man selv kan velge forsinkelse.

    I tillegg bør bufringen skje gradvis slik at innspillingen kan starte raskt selv om man har bufring, f.eks ved å sakke ned avspillingen til man oppnår ønsket buffer.

    Ved å legge inn samme funksjonalitet ved frakobling (litt tregere avspilling) kan man samtidig også muligens redusere minneforbruk.

    Dette burde forsåvidt også være en del av fm/dab radio i bil.

    Svar på denne kommentaren

    • Han mistet livet i en arbeidsulykke i en alder av 62 år.

      Vi får se om det i morgendagens parade er mange krav om å få lov til å ta over de risikofylte jobbene, få lov til å klatre opp på taket for skifte ut de taksteinene som er knekt, få lov til å ta over vedhogsten og annet arbeide i hjemmet med farlig redskap.

      Det står ikke helt uten forklaring, dette med at kvinner lever et antall år lengre enn menn! Jeg har aldri sett noen statistikk over levealder der man har holdt utenfor menn som dør som følge av aktiviteter som tradisjonelt har vært overlatt til menn, men har sterk mistanke om at kjønnforskjellene i stor grad da ville forsvinne. Etter hvert som vi har fått krav om større sikkerhet på arbeidsplassen har jo også forskjellene blitt mindre, men i privatlivet er stadig jentene/kvinnene langt mindre utsatt enn gutter/menn for risikoer som kan medføre livsfare.

      Dette er et åpenbart sidespor til debatten, men jeg må medgi at også jeg stusset på formuleringen i overskriften, og lurte på om det hadde noe å gjøre om kvinnedagen – enten som et spark, eller som en støtte. Vanskelig å gjette.

    • Kjartan Michalsen (NRK) (svar til j b)

      Det ligger ikke så mye mer i overskriften enn at det var et fint bokstavrim. Da jeg og Erik hadde skrevet ferdig saken, lekte vi med ulike overskrifter. Buffer til bestemor klang fint. (Hang sammen med at jeg hadde planlagt besøk til min bestemor på Hønefoss i helgen, og hun spør som vanlig hvordan det går på jobben. )

  12. Kan det være grafikk istedenfor/i tillegg til et ord?Hva med å synliggjøre at lageret fyller seg opp ved å ha en trakt, istedenfor en tidsstrek, som øker i størrelse ettersom man drar den bakover i tid? Flott om man kunne se hvordan/hvor fort den fylles opp og evt forbrukes også. Da ser man etterhvert hvor mange minutter bakover man må gå for å ha robusthet.

    Svar på denne kommentaren

  13. Roy Sigurd Karlsbakk

    Flott med godt, norsk språk! Men litt på siden – dere bruker både «streaming» og «strømming» i artikkelen – burde ikke dette vært mer konsekvent «strømming»? 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Nei, i en sånn småteknisk artikkel som dette, retta til et interessert publikum og publisert på NRKbeta, burde det etter min mening konsekvent stått «streaming».

      Det har selvfølgelig ett og annet å gjøre med at jeg syns «strømming» er et forferdelig ord – omtrent på linje med «fjesing», som noen (Språkrådet?) på sent 90-tall prøvde å innføre som norsk begrep for smiley/smilefjes.

  14. Einar Johannessen

    Jeg syns faktisk ikke bestemor skal behøve å forholde seg til sånne tekniske termer i det hele tatt, hva enten de er på norsk eller fremmedlandsk.

    Nå har vi brukt 80 år på å innprente våre kjøreelever at de ikke behøver å vite hva bankefasthet er for noe.

    Da jeg begynte på EDB-avdelingen i 1971 fikk jeg puttet i hendene et kursopplegg som krevde at jeg måtte begynne med å lære elevene hva det binære tallsystemet er for noe.

    La oss ikke starte dette vrøvlet på nytt!

    Bufring ??? Skriv «vent litt» !

    Svar på denne kommentaren

    • I hovedsak enig – det er ingen grunn til å dynge ned folk med irrelevante fagbegreper.

      Men jeg følger deg bare et stykke på veien: Et visst kjennskap til virkemåten kan gjøre at brukeren får langt mer bruksverdi ut av apparatet. I en elektro-forretning var den gamle dama foran meg i køen helt fortvilet: Den nye vifteovnen hennes virket bare en liten stund, og så måtte hun slå den av og vente en halv time før den ville virke igjen. Ekspeditøren fortalte henne hva det andre rattet var til – termostatinnstillingen – og den gamle dama gikk på skyer ut døra i lykke over vår tids moderne teknologi der du bare kunne fortelle hvor varmt du ville ha det, og så slapp du å slå av og på hele tiden…

      Historien fra radioforhandleren jeg møtte i Minnesota hadde ikke like happy ending: Han hadde fått inn til reparasjon en radio som ikke virket som den skulle. Eieren var en eldre kvinne som hadde flyktet fra Cuba til Florida for mange år siden, nå var hun flyttet til sin sønn i Minneapolis, men radioen hennes var blitt skadd i flyttingen slik at den ikke lenger virket på de spanskspråklige stasjonene… Dessverre lot ikke radioen seg reparere.

      For denne typen radio som magasinerer opptil ti minutter lyd: Hvis du ikke er klar over det, og tror det er en direkte direktesending, og kommer for sent til flyet eller toget, eller kanskje til en deit, eller til polet på lørdag ettermiddag, da kan det være litt surt.

      Eller hvis pappa sitter og hører på samme sportssending nede i kjellerstua, på en gammel FM-radio, og kommer jublende opp trappa: «Vi vant! 3 – 2 til Norge!» mens du ligger ti minutter etter, og hele spenningen er ødelagt. Litt surt det også.

      Når vi hører om lav magasinfylling til kraftverkene våre, og at det er medvirkende årsak til at strømprisen går opp, da er det ikke nødvendig å vite hva ‘magasinfylling’ er for noe – men det gir oss et litt fastere grep på hva strømforsyning er for noe. Når radioen virker i mange tunneller, men ikke i alle (fordi de er for lange), er det ikke til noen skade å vite at det skyldes at lyd-magasinet bare har en viss begrenset kapasitet.

      Selv om det finnes dårlige, over-teknologifiserte forklaringer for vanlige folk kan det likevel finnes gode forklaringer som bare har det absolutte minimum av teknologiske detaljer, men som beskriver de egenskaper som betyr noe for hva brukeren opplever.

  15. Det største problemet jeg har med dagens radioapp er at den stort sett ikke starter igjen etter å mistet nett. I appen ser det ut som om en fortsatt spiller av, men det GJØR den altså ikke, uten å trykke på play-knappen på nytt først. Noen ganger må avspillingen både stoppes og startes, før den starter igjen. Dette gjelder særlig ved handover fra wifi til mobilnett, noe andre streamingapper håndterer helt sømløst, eventuelt med de tre-fem tapte sekundene som følger av den brutte tilkoblingen. Jeg håper dette er noe dere tester grundig i den nye appen.

    Ellers er ti minutter alt for mye. For meg er 30, eller til og med 10 sekunder vanligvis rikelig, da min daglige pendlerute har god dekning. 10 minutters forsinkelse går ikke an, da kan jo ikke Ronny holde meg oppdatert på klokkeslett om morgenene.

    Buffer er forøvrig båe et godt og riktig begrep og bruke, så kan man heller sørge for en lett tilgjengelig hjelpetekst. Begreper som «Forsinket avbruddssikring» kunne jo vært benyttet, men det blir både litt corny og ikke så veldig opplysende.

    Svar på denne kommentaren

    • Erik Bolstad (NRK) (svar til G_A)

      Heile den gamle appen blir kasta, så du treng ikkje uroe deg (så mykje) for at det skal vere like ille som det er i dag. Vi er som sagt ikkje stolte av dagens radioapp!

      Du er ikkje aleine om å meine at 10 minutt er for mykje, og for slike som deg må du anten dra deg litt bakover i bufferet sjølv, eller så må vi gjere det mogleg å velje kor mykje buffer du vil ha.

  16. «Buffer» og «bufring» har blitt norske ord de siste par tiårene. Før det hadde vi «magasiner» for f.eks. vann til kraftverkene. Jeg vet ikke om det er noe «bedre» å snakke om magasinert lyd enn bufret lyd, men bestemor vil antagelig føle seg mer komfortabel med et magasin enn en buffer.

    For virkemåten ville det vært ekstra fancy hvis radioen når magasinfyllingen går under 50% kunne reagere med å gradvis sette ned avspillings-hastigheten slik at magasinet holder lenger før det går helt tomt. Hastighetsjusteringen må innføres glidende, ned til f.eks. halvt tempo ved 20% magasinfylling (lavere enn det er plagsomt!), og, når radioen får påfyll igjen, gradvis opp til normalt tempo og eventuelt en liten stund litt over.

    Denne mekansimen kunne også brukes når du slår på radioen: Du kunne få lyd med det samme, men i langsommere tempo mens magasinet fylles. Først når magasinet er halvfylt er lyden oppe på 90% hastighet. Hvis du ikke liker langsom-radio setter du radioen på pause mens magasinet fylles, og etter et minutt kan du spille det av i litt mer normalt tempo.

    Hvis du har en slik mekanisme bør du uansett ha en pause-knapp slik at hvis du f.eks. får inn en telefonsamtale eller noe annet brått skjer, kan du sette radiosendingen på vent en liten stund, uten å gå glipp av noe, eller du kan evt. hoppe litt tilbake. Du har slik mulighet i radiospilleren for PC; det er skikkelig nyttig! (Den har ikke mulighet for hurtigere avspilling for å «ta igjen» nåtiden – det kunne den gjerne hatt!)

    Det krever en del regnekraft å justere hastigheten uten at tonehøyden endrer seg, men ikke mer enn det alle moderene smarties kan by på.

    Svar på denne kommentaren

  17. Litt på siden av temaet, men vil man kunne veksle mellom ulike bitrater i den nye appen? Når jeg er på Wi-Fi, lytter jeg helst til høy bitrate, men når jeg bruker mobildata, vil høy bitrate fort bli dyrt. Ser gjerne at appen automatisk (og sømløst) nedjusterer bitrater når man mister Wi-Fi og går over på mobildata, alternativt at man kan velge bitraten selv.
    Savner også spole tilbake funksjonen på radio-appen (slik den er på tv-appen)
    Forøvrig likte jeg forslaget robust moudus, eller robust strømming godt! 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Kjartan Michalsen (NRK) (svar til Karl P)

      I første omgang vil bitrate og kvalitet justeres automatisk for best mulig lytteopplevelse. Vi har vært inne på tanken at avanserte brukere selv kan velge, men det kommer ikke i første omgang.

      Problemet er at det akkurat nå er litt enten eller. Vårt content delivery network støtter å enten velge en fast, eller justere automatisk. Det vi håper på, er at brukeren kan sette en maks-kvalitet, og at appen går ned i kvalitet ved behov.

      Spoling blir det. Både live (i bufferet på 3 timer) og på programmer. Denne blir mye enklere å bruke enn dagens løsning.

  18. Kristian Kalvå

    Dere trenger ikke utbrodere hva som skjer med en forsinket avspilling, den jevne bruker bryr seg ikke om hva bufring er eller hvordan det skjer (skal vi være helt ærlige bryr ikke tekniske brukere seg om det i vanlig bruk heller).

    Robus avspilling eller forsinket avspilling er begge gode navn. Sammen med en liten settning om at modusen reduserer sjansen for avbrudd i avspilling, så burde det holde. Appen har rett og slett ikke behov for å fortelle hva buffer er, bare gjør det.

    «It just works!»™

    Svar på denne kommentaren

  19. Erling Sydnes

    Vil bare nevne: Hverken jeg, bestefar – eller kona, bestemor er spesielt tungnemme. Våre venner, de fleste besteforeldre, opererer sin PCer, lesebrett og smarttelefoner med den største selvfølgelighet. «Forsinket avspilling» er norsk og godt forståelig.

    Svar på denne kommentaren

  20. Lars Bahner

    Tradisjonelt forklarer en buffer i nettverksteori med en «leaky bucket». Dette turde være kjent. Så hva om en bruker noe som bøttemodus. Det er litt nedlatende på norsk, men det er kanskje greit. Poenget er å få meddelt at du bærer med deg noe, for å dra på tur, men du kan bare bære med deg så og så mye. Og du kan gå tom.

    Svar på denne kommentaren

    • Vanlige folk får null asossiasjoner. Du kunne like gjerne valgt et gresk ord. Eller et kinesisk.

      Selv blant datafolk har flertallet bare en vag anelse av hva «leaky bucket algorithm» er for noe – du må arbeide med datanett for å skjønne hva som menes. Å si at «dettte turde være kjent» er lovlig naivt, utenfor datanett-kretser.

  21. Kristian Kalvå

    Som nevnt over, det er komplett unødvendig å forklare hva som skjer og hvorfor det skjer. Uavhengig hvor lærenem eller teknisk vant brukeren er så blir ikke selve brukeropplevelsen bedre av å vite at nå bufrer radioappen.

    Det som er interessant å vite er at avspillingen er forsinket for å redusere sjansen for avbrudd, ingenting annet.

    NRKbeta kan alltids lage en «hvordan lagde vi appen»-reportasje som utbroderer bufring og hvor fantastisk det er i tillegg, men appen trenger ikke opplyse om det.

    Svar på denne kommentaren

  22. John Korsnes

    «Direkte-buffer» / «buffer».

    – Kall en spade for en spade / keep it simple stupid
    – Buffer finnes i ordboka.
    – Buffer er ikke et ukjent begrep for brukere av strømmetjenester i 2015.

    nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=buffer&begge=+&ordbok=begge

    Hvis vi skal finne på vårt eget begrep for ordet buffer, så må det være såpass dekkende at vi ikke tvinger 90% av brukerne (guesstimate på fordeling av de som kjenner til begrepet buffer 🙂 ) til å oversette dette i hodet sitt. «Hæ? Mener dere egentlig buffer? Eller er dette annen funksjon?»

    Forventninger:
    – at den ikke avbryter strømmingen selvom jeg svitsjer mellom WLAN og mobilnettet.

    Svar på denne kommentaren

  23. Opplagret lytting.

    Det ville vært supert med en funksjon hvor lytteren kan velge hvor mye lytting man vil lagre opp, mht. reiselengde (tid uten dekning).
    F.eks. 10, 20, 30, 45, 60 minutter.

    Svar på denne kommentaren

  24. Rune Smistad

    forsinket og direkte avspilling, står greit i forhold til hverandre. Enten skrur du det på selv, ellers så skifter appen modus automatisk. Vises som en slider som er tilgjengelig hele tiden og står i den ene eller andre posisjonen?

    Svar på denne kommentaren

  25. Willy T. Koch

    Lydmagasin. Relatert til været. Alle i Norge kjenner til været, uansett alder.

    Vannmagasin – strøm – Fylles opp i gode tider og brukes i dårlige tider. «Det er lite vann i magasinet.» betyr dyrere strøm, noe dårlig, negativt.

    Beskrivelse: Lydmagasin – lyd – Lite eller tomt lydmagasin betyr en mer sårbar lytteopplevelse. Lydmagasinet brukes ved dårlig dekning, som f.eks i tunneller. Det å fylle på lydmagasinet er en god og fornuftig ting.

    «Innstillingsvalg: Fyll på lydmagasinet med: [2] [5] [10] minutter.»

    «Dette fyller på lydmagasinet på telefonen din, så du får en mer robust og stabil lytteopplevelse på steder med dårligere dekning. Kan medføre en forsinkelse i forhold til direkte avspilling.»

    Svar på denne kommentaren

    • Henrik (svar til Martin A)

      Både jeg og bestemor forbinder et lager med et sted man lagrer ting over en viss tid og med den hensikt å lagre. Her er det ikke en hensikt å lagre (det er jo ingen opptaksfunksjon), så jeg synes lydmagasin sånn sett er bedre. Men kanskje bestemor forbinder magasin med et ukeblad?

  26. Hva med «hakkedemping»?

    I hjelpeteksten kan det stå at lyden kommer noe forsinket, men til gjengjeld uten/med mindre hakking. Samtidig kan den vise hvor langt bak direktesendingen den ligger. Personlig har jeg ussel edge-dekning hjemme, men straks jeg går utenfor huset har jeg 4G. NRK TV på nett har slik jeg har forstått en måte å tilpasse strømmen utfra seerens linje.

    Hvor mye appen skal bufre kan kanskje kobles opp mot lytterens bruksmønster. Dersom appen lærer av tidligere avspillinger, og hvor brukeren beveger seg vil den etterhvert lære hvor mye den trenger å bufre på gitte strekninger og steder. Dette krever selvsagt oppkobling mot telefonens lokaliseringstjenester, men tillatelsen kan være frivillig.

    Svar på denne kommentaren

  27. Niste-knappen

    Når man vet at det er dårlig strøning eller dekning i vente så kan du trykke på Niste knappen – medbrakt radio så å si. Du lover ikke for mye for Niste er Niste – det er norsk og alle vet hva niste betyr – lunsj som ble smurt under frokosten 🙂
    Kanskje?

    Svar på denne kommentaren

  28. NRK sender som vanlig ulempene over på kundene. Vi skal altså få gamle nyheter, ti minutter forsinket. Dette er uhørt. Lytterne må få høre på radio når ting skjer, slik at vi fortsatt kan stole på tidssignalet. Ellers kommer alle for seint til bussen. Er tidsforskyvning nødvendig, så er det NRK sitt ansvar. Sendingene derfor må starte ti minutter før. Tidssignalet må sendes ti på åtte. Dagsnytt 18 må sendes kl 17:50. Nitimen må begynne kl. 8:50, og nyttårsrakettene sendes opp kl 23:50 på nyttårsaften (det blir de jo likevel). Lottorekken offentliggjøres ti minutter før trekning, det gir jo lytterne helt nye muligheter til å vinne. Og Nobel-komiteen får ti minutters angrefrist når de har tabbet seg ut igjen. Eureka! Problemet løst.

    Svar på denne kommentaren

  29. For brukeren er det to interessente ting med en ‘buffer-funksjon’:
    a) Hvorfor skal jeg bruke funksjonen, hvilken nytte har den for meg? (positivt)
    b) Hvilke konsekvenser har det for meg å bruke (negativt)

    Alltid best å navngi funksjonen positivt, etter nytten. Et godt ord her er sikring. Og det er en sikring mot brudd programstrømmen. Altså:
    «Bruddsikring»

    For utviklerne bør spørsmålet være:
    – Er dette noe brukeren virkelig må ta stilling til?

    Svar på denne kommentaren

  30. Jeg støtter ‘antihakk’ (som foreslått av «lisensbetaler»), selv om bufring forbereder besteforeldre til å forholde seg til lignende funksjoner/uttrykk utenfor Norges grenser:) Happy Days!

    Svar på denne kommentaren

  31. «Jaktmodus» – som i jaktstart. I betydning » hente inn» Brukaren får 10 minutter buffer som i løpet av sendinga gjør at om han/ho vil bruke opp bufferet om forholda er dårlig. Ein funksjon som står på «på» som default på mobile enheter og ein sjøl kan velge å slå av etter behov. Bufferet kan og justeres.

    Svar på denne kommentaren

  32. Kim Lilliestierna

    «Magasin modus» så vidt nevnt øver som «Lyd magasin». Tror vell at de fleste vet vad et magsin er, en temporær lagrings plass i tilfelle kilden går tom.

    Den bør nok være semi automatisk, dvs. strørrelsen avheneger av netverks kvalitet ( signal styrke, «avstand» till kilde, jitter, ping delay etc etc. (RTP og RTCP protokollerne er vel muligens brukbare).

    Svar på denne kommentaren

  33. Bra dere gjør noe for å få appen mer stabil.
    Selv har jeg gått over til å bruke en app som heter TuneIn, den virker utrolig bra på alle radiokanaler. Både norske og utenlandske.

    Svar på denne kommentaren

    • Erik Bolstad (NRK) (svar til Jon)

      TuneIn har ikkje stabilisering av lyden. Det du høyrer på når du bruker TuneIn er faktisk lenkene du finn på nrk.no/mp3acc 🙂

  34. Det største problemet med dagens app er ikke at den stopper avspillingen når man mister nett, det kan man leve med når man hører på direkteradio. Men dersom den mister nett noen sekunder så fortsetter den ikke å spille når nettet kommer tilbake, man er nødt til å avslutte hele appen og starte på nytt. Det er skikkelig irriterende. På vei til jobb gjennom Oslo må jeg avslutte/starte appen 4-5 ganger pga. at det skjer korte avbrudd og avspillingen ikke starter igjen.

    Svar på denne kommentaren

    • Erik Bolstad (NRK) (svar til Anders)

      Heile den gamle appen blir kasta, så du treng ikkje uroe deg (så mykje) for at det skal vere like ille som det er i dag. Vi er som sagt ikkje stolte av dagens radioapp!

  35. Mine forslag er
    «Velkommen etter-modus»
    «Relativt direkte-modus»

    Når det kommer til forklaringen av knappen foreslår jeg:
    «Er du alltid litt for sent ute? Ikke nå lenger – trykk på denne knappen så vil det føles som om du er akkurat tidsnok»
    «Kjører du i et område med jævlig mange tunneler? Bare trykk på denne knappen, ikke spør hvorfor, bare gjør det»

    Svar på denne kommentaren

  36. Arve Sollie

    Det er vel ille nok at markedsførerne har forgrepet seg på modulasjonsbegreper ( bredbånd versus baseband) om de ikke også skal kidnappe begrepet «tunell». Med «tunneling» menes normalt innkapsling av en PDU i en annen protokolls APDU. (PPPOE,VPN,TOR,….)

    Svar på denne kommentaren

  37. Jonny Kristiansen

    Ordet «opptak» kan jo minne om 80 tallets bruk av kassett for å senere lytte til spesielt sanger man hørte på radio, og sånn sett være ett ord flere eldre (Enn 30 åringer) kan relatere til.

    Dette ordet vil selvfølgelig passe best til podcasts av programmer man ønsker å laste ned for offline lytting, si via wifi før man drar hjemme i fra.

    Videre kan man jo bruke ordet f.eks til å beskrive buffring som, å «ta opp» dvs å gjøre som nevnt 10 min tilgjengelig, når man er uten 3/4g dekning. La meg også nevne at det med fordel kan stilles inn om man ønsker 2 min buffer, eller 30 min for den skyld.

    Videre, så vil jeg mene at det å kunne enkelt lagre podcasts og manøvrere i disse vil kunne være fordelaktig, hvis målet er å nå ut, og gjøre arkivert innehold lettere tilgjengelig.
    Da, vil selvfølgelig også navigasjon i arkivet i flere nivår være en viktig funksjon.

    Håper dette kan være til hjelp, og Takk Nrk for at dere for det meste er en så proff organisasjon, og lykke til med den nye appen

    Jonny

    Svar på denne kommentaren

  38. Det riktige ordet er jo buffer. Bestemor lærer fort hva buffer betyr i denne sammenhengen. «Vil du spille av direkte eller bufre litt først?» «Hvis du opplever at det hakker kan du bufre litt på forhånd».

    Flott ord vi har fått der, bare å bruke det.

    Godt norsk er feks: Avspillingsbuffer, avspillerbuffer, buffermodus.

    Svar på denne kommentaren

  39. Arne Kverneland

    Hva med å kalle knappen «Avbruddsfri»
    Evt. kan den settes i f.eks fire posisjoner;

    1: Normal (dvs.minimal forsinkelse)
    2: Avbruddsfri, kort (dvs. ved kortvarige forstyrrelser, f.eks 5 – 10 sekunder)
    3: Avbruddsfri, lang
    3: Avbruddsfri, lengst (dvs. ved lange forstyrrelser, f.eks 10 minutter)

    Svar på denne kommentaren

  40. Stemmer for «forsinkelse» eller «bruddsikring».

    Men ti minutter er kanskje å ta litt vel mye i? Kanskje man rett og slett kan la folk stille forsinkelsen fritt? Da kan man også stille lengre tilbake hvis man for eksempel er utenfor dekning en halvtime.

    Svar på denne kommentaren

  41. Navn har jeg ikke et bedre forslag til, men jeg er imponert over hvordan streamingen til Soundcloud på Android fungerer!

    Når jeg streamer på toget med Soundcloud har jeg oppholdsfri musikk på hele reisen – selv med flere steder uten dekning. Med Spotify og nettradio er dette umulig å oppnå og musikken forsvinner flere steder. Det tyder på, for meg som forbruker, at Soundcloud har funnet på noe lurt dere bør se på.

    Svar på denne kommentaren

    • Lars Eirik (svar til Magnus)

      Beste svar til nå.. Det Magnus sier er at Soundcloud gjør jobben uten at han ber om det, uten at han behøver vite hvorfor, forstår prinsippet bak, eller nødvendigvis kjenner til begrepet bufring. En løsning med en knapp krever alt dette av brukeren. Det er en ansvarsfraskrivelse fra utviklerne å lage en knapp.

      Jeg tror ikke det burde være noen knapp. Den burde i beste fall være synlig på en innstillingsside for spesielt interesserte. Gjengse brukere kommer aldri til å skjønne enkelt hva bufring er, det er derfor det er så vanskelig å finne et godt navn på knappen, og grunnen til at denne diskusjonen kan gå så lenge. Det finnes ikke et godt nok navn. Bruk ressursene deres til å lage en robust og smart bufringsløsning. Ideen som er nevnt tidligere med adaptiv avspillingshastighet er kjempeinteressant. Tenk mer på den.

    • Kjartan Michalsen (NRK) (svar til Lars Eirik)

      Hei Magnus og Lars Eirik!

      Jeg er enig i at soundcloud gjør det bra. Og vi skal gjøre akkurat det samme på radio i opptak.

      Utfordringen er med direkteradio.

      Vi kan ikke buffre opp noe som ikke er sendt. Grunnen til at det må være en knapp, er at brukeren må be om det. Vi kan ikke sette alle mobile radiolyttere tilbake 5 minutter, uten at de ber om det. Tenk så mange busser, tog og tbaner som ikke blir rukket hver morgen.

      Radio blir som oftest benyttet uten at man ser på displayet. Mange, inkludert meg selv, tenker feks at når radioen min på kjøkkenet starter nyhetene klokka 7, så må jeg forte meg for å rekke banen.

      Adaptiv avspillingshastighet har vi tenkt mye på, og skal fortsette med det når teknologien er på plass. Men, på samme måte som med å sende brukeren tilbake i tid for å buffre, er dette noe brukeren må be om eksplisitt. Enten be om som fast innstilling, eller be om for den sesjonen med bruk.

  42. Etter å ha tenkt litt:
    I et scenarie med en direktesending gir det vel ikke mening å snakke om bufring, med mindre man bringer inn redusert avspillingshastighet? En bruker vil jo velge en gitt direktekanal og forvente lyd umiddelbart. Dersom man skal bufre først kan det kun være snakk om få sekunder, og det hjelper uansett lite i en tunell. Det er bare irriterende og til lite hjelp.

    Hvordan skulle egentlig en knapp fungere? Brukeren velger kanal og trykker knapp «Bufre 10 minutter», for så å vente ti minutter før det kommer lyd? Jeg vet ikke hva slags lyttemønster folk har, men jeg ville gjette at de fleste er mer spontane lyttere. Dersom man likevel ønsker en eksplisitt bufringsknapp, så er den vel allerede oppfunnet: «Pause». Det er noe folk kjenner til og kan forstå. Hvis man vet man skal gå tur i 30 min, kan man sette på programmet en halvtime før og trykke Pause. Så trykker man Play når man går. Det kan sannsynligvis veldig mange skjønne. Jeg tipper dette er et bruksmønster mange allerede har etablert med tv-bokser: Man setter på tv og trykker Pause når programmet begynner, for så å ta ut pizzaen før tittingen kan begynne.

    Med automatisk bufring kan man vel se for seg to scenarier appen må håndtere:
    1. Opptaksendinger – disse er lett match, spill av opptak umiddelbart og bufre alt man synes man kan få plass til på gjeldende enhet, gjerne hele programmet. Radio tar neppe problematisk mye plass. Ingen knapp nødvendig.

    2. Direktesendinger – start sending direkte, men reduser umiddelbart avspillingshastighet så mye som forsvarlig, uten at tale og musikk høres rart ut. Vil man gjøre det ekstra avansert kan man analysere lydstrømmen og skille tale/musikk, og justere bufring i henhold, hvis det er hensiktsmessig. Jeg vet ikke hva man kan få til, men kanskje 80% i snitt kan gå? Da får man 12 sekunder buffer pr minutt. Etter 10 minutter tapsfri sending har man to minutter buffer osv. Så går man over til normal hastighet. Det kan kanskje holde til dekningshullene på f.eks. en togreise. Her er heller ingen knapp nødvendig. Spesielt teknisk og/eller audiofilt interesserte vil kanskje ønske å overstyre buffertid for å korte ned på tiden man hører feil hastighet. Det kan i så fall gjøres i en innstillingsmeny.

    Man må avgrense hva slags behov bufring skal dekke. Lang bufring grenser over til en offlineløsning. Det håper jeg dere lager. Dersom noen skal på tur og vil høre radio, må man kanskje nøye seg med å vente til et program er ferdig, for så å ta det ned for offlinebruk. Jeg synes ikke man skal overlate dette til podcast-universet. Hvorfor kan ikke bare appene for nettradio/nett-tv løse dette? Det virker unødig at offline-innhold skal håndteres av helt andre apper. Dersom det er problematisk at brukere har for mange sendinger offline er det bare å sette grensen ved et fåtall. Spotify løser jo dette helt fint med en krypteringsløsning. Plex gjør dette elegant og enkelt for filmer/serier.

    Lykke til, jeg stortrives med Nrk og gleder meg til fortsettelsen 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Kjartan Michalsen (NRK) (svar til Lars Eirik)

      Selv om vi svarte litt i kryss, setter jeg stor pris på dine tanker, innsikt og innspill.

      Vi har sett en del på hva som er «nok» buffer, og i praktiske teknisk undersøkelser blir 15-30 sekunder for lite. Så da må vi opp på et par minutter, og det er her vi mener at det da blir såpass tidsforskjell at vi må informere brukeren, og at brukeren må få ta et aktivt valg.

      Vi ønsker at brukeren skal kunne høre på radio de minuttene det tar å kjøre gjennom tunellen til Fyllingsdalen i Bergen, og da trenger vi vel fem minutter buffer til rush-tiden.

      Målet i senere versjoner av appen, er å viske ut skillet mellom buffret strømming og podkaster. Andelen som hører podcast og tidligere sendte programmer i Norge, er ikke så stor. Har tror vi det er stort potensiale om vi lager det mer tilgjengelig, og ikke minst mer sømløst og som en god lytteopplevelse.

      Takk for engasjementet, det er med på å gjøre arbeidshverdagen til oss som jobber med tjenestene enda bedre!

    • Dag Høidahl (svar til Kjartan Michalsen)

      Her tror jeg vi er inne på noe fruktbart. Hvis ikke jeg tar mye feil, så har streamingløsningen allerede et buffer på serversiden. Det enkleste interfacet jeg kan komme på til å samle opp et buffer, blir da å spole tilbake i programmet. Appen kan vise om sendingen er direkte eller i opptak, og brukeren trenger ikke nødvendigvis vite at det foregår bufring bak kulissene engang.

      Hvis brukeren derimot vet at hun trenger litt å gå på fordi hun er på vei til et område med dårlig dekning, så må appen selvsagt forklare denne fremgangsmåten på et vis. Når appen automatisk settes på pause fordi den har mistet nettforbindelsen, kan den tipse om at det kan være lurt å spole tilbake noen minutter for å unngå at det skjer igjen.

      Det er jo også mange andre fine ting man kan gjøre med et buffer, så jeg er ikke sikker på at dette med signalproblemer bør være hovedargumentet. I tillegg til at det blir mulig å starte lyttingen på et naturlig sted i programmet, kan man for eksempel spole forbi innhold man ikke er interessert i. Dårlig musikk, nyheter man har hørt før, osv. Lytting til direktesending er i ferd med å bli gammeldags.

  43. Hvis NRK bygger opp bufferen på sine servere og lytter kan trykke spol tilbake tror jeg dette løser mange problemer. Som at man selv må sette på pause og vente den tiden man vil ha som oppspart buffer. Så, istedenfor pauseknapp, en rewind knapp.. Da kan man koble rett på forsinket program i det man går ut døra.

    Direkte Forsinket Modus – DFM
    Lytte Forsinkelse Modus – LFM
    Program Forsinkelse Modus – PFM
    Lytte Akkumulator Treghets Enhet – LATE
    Forsinket I Forhold Til Streaming – FIFTS
    Spol Tilbake Og Play Strøm – STOPS

    Svar på denne kommentaren

  44. Arne Pihl Bordi

    Kall det
    REISEMODUS
    Og la det være enkelt å skru dette av og på. I en hjelpetekst kan det stå at REISEMODUS er for de som beveger seg inn og ut av område med god, lav eller manglende dekning på wifi- eller mobildatanett. Enten det er bil-, tbane- eller togtunell, fergestrekk, svingete daler, parkeringskjeller eller annet.
    Kanskje kunne bufferen vært mulig å styre selv? Standard ti minutter når REISEMODUS aktiveres, men en slider opp til 15/20 minutter og ned til 5 minutter.

    Håper det blir mulighet for å dele tidstagger til clipboard uten å gå via Facebook- eller Twitter-integrering og for å på direkten kunne dele tidstagget sted i programmet som er gyldig også senere enn tre timer.

    Vil også ha mer metadata i strømme. Nå får jeg opp metadata på låt og artist på Sonos men ikke på mobilen.

    Svar på denne kommentaren

  45. Ikke gjør så mye ut av det. Å kalle det en modus eller feature blir overkill og forvirrer mer enn det gleder.

    Mitt tips: Helt til høyre i baren er det en knapp som heter DIREKTE. Når det er direkte har den en rød bakgrunnsfarge (slik som i dag). . Helt til venstre er det en knapp som heter FORSINKET. Denne blir automatisk halvt rød om man havner bak direkte. I tillegg vil den opplyse om hvor langt bak man ligger (f.eks rett nedenfor baren) «20 sek mellomlager/lager/buffer. Nyttig om du har ustabil internett». Bruker vet allerede om forsinkelsen og forstår nå buffer! Om man trykker på FORSINKET vil den bli helt rød og baren som lar deg skru frem og tilbake flere timer blir forvandlet til en bar som kun inneholder minutter opp til 10 minutter (med en forklarende tekst, slik som nevnt ovenfor). Om man velger under 1 minutt blir baren forvandlet til sekunder, slik at man kan velge sekunder. Man trenger selvfølgelig ikke trykke på noe, man får default om man ikke drar i baren.

    Mvh en som koste seg med ski-VM fra 30 000 fot og VLC, 10s buffer, P1 22kbit aac uten problemer.

    Svar på denne kommentaren

  46. Nøste!

    «Ønsker du nøste opp sendingen litt? Dersom enheten mister forbindelse vil vi fortsette å spille av det du har nøstet opp»

    Og selvfølgelig et bilde av et garnnøste, med eller uten strikkepinner.

    Tunnelmodus blir så likt «flymodus», og selv den brukes sjeldnere på fly enn i kinosaler.

    Svar på denne kommentaren

  47. Hva med «Variabel datatilkobling» eller «Variabel datadekning». Dette sier ikke noe om effekten av å skru den på, men mer en beskrivelse av når du skal skru den på. Det virker vanskelig å få et selvforklarende begrep som dekker begge delene like bra. Hva med å ha «trykk og hold» på begrepene for å få opp grundigere forklaring av funksjonen? Forklaringen kunne vært: «Ved variabel datatilkobling starter vi avspillingen noen minutter bak direkteradio. Dette gjør at vi kan lagre litt av programmet på mobilen din, og du unngår stopp i avspilling når du mister datatilkoblingen i kortere perioder.»

    Når jeg skrur på «Variabel datatilkobling» så bør jeg få opp et nytt valg: «Antall bufferminutter» og tilhørende forklaring: «Antall bufferminutter avgjør hvor lenge du kan være uten datatilkobling uten at avspillingen stopper opp.» Er ikke buffer allerede et uttrykk som i det daglige brukes som en form for sikkerhet, f.eks. «Du må bygge opp en buffer i privatøkonomien slik at du har noe å rutte med hvis du får uforutsette utgifter.»

    Svar på denne kommentaren

  48. Erik Bolstad (NRK)

    Det kom mange gode innspel. Vi har laga lange lister basert på innspela frå alle dykk!

    Dei fleste sa vel «kall det buffer, det er det det er». Og sjølv om det smertar å bruke eit såpass unorsk ord, var det det vi landa på til slutt.

    Mange av framlegga var «nesten heilt geniale» (og eg må innrømme at «hakkedempar» var ein personleg favoritt), men ingen slo det som vel er det mest brukte ordet i dag: buffer. Av og til må vi faktisk kalle spadane for spadar 🙂

    Tusen takk for veldig mykje god hjelp!

    Svar på denne kommentaren

  49. Ny NRK Radio-app

    […] kanskje fått med seg at vi har bede om innspel til kva som er viktig i ein ny app, kva vi burde kalle bufferet og om nokon vil hjelpe til med å betateste. Tusen takk for alle gode innspel og all god […]

    Svar på denne kommentaren

  50. Brede Arntzen

    Jeg stusser litt på at dybden på bufferet ikke kan være lengre. Sikkert greit med 10 minutter for bilister som kun skal tette dekningshull langs veiene, men hva med de som ferdes ute i naturen på ski/sykke/beina? Av egen erfaring er mobil dekningen ganske svak mange steder der det ikke kan snakkes om dekningshull, det er heller dekningspunkter.
    Jeg hadde gjerne sett at bufferet kunne velges til å være opp mot 1 time og fungere slik at så mye som mulig av bufferet ble fylt opp på de få stedene det faktisk er dekning. Dette vil selvfølgelig bety at man er villig til «å kaste» 1 time med data hvis man feks bytter kanal, men det valget tar man jo da man velger å skru tiden så langt tilbake. I disse VM tider hører jeg heller hele sendingen 1 time forsinket uten avbrudd istedenfor å måtte ta frem telefonen 5-6 ganger i timen for å konstatere at det kun er Edge her også eller en sjelden gang oppdage at det er 3/4G og skaffe meg 10 minutters lytting før det blir stille igjen.

    Svar på denne kommentaren

    • Kjartan Michalsen / NRK TV (svar til Brede Arntzen)

      Takk for innspill.
      Har du Android telefon, kan du selv enkelt regulere det til 60 minutter under innstillinger.

      Det er både tekniske og rettighetsmessige utfordringer knyttet til bufferet. På iPhone er buffertid bestemt av hva Apple sin avspiller gir oss lov til.

Legg igjen en kommentar til Happy Days Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.