nrk.no

Werner Koch er ikke lenger blakk

Kategorier: Internett & Journalistikk

Mannen bak GnuPG har i en årrekke vært på randen av konkurs. Bildet er tatt av Ola Waagen, og har en Creative Commons-lisens: https://www.flickr.com/photos/olaxvx/6344035160/in/photolist-aEAQCy-7oWHAW

Mannen bak en av verdens mest populære krypteringsløsninger, har de siste årene vært på randen av konkurs. Et portrettintervju med ProPublica viste seg å være svært økonomisk profitabelt for utvikleren.

Werner Koch er ikke akkurat et velkjent navn her til lands, men hvis du noen sinne har kryptert epost eller andre kommunikasjonsmedium, har du antagligvis vært borti Kochs hjertebarn: GnuPG.

GnuPG er den mest populære implementasjonen av PGP – en svært utbredt form for kryptering. PGP er mest brukt til epostkryptering, men kan også brukes til å kryptere filer, samt å verifisere identiteter. GnuPG er et åpent kildekode-prosjekt, og har en fri lisens som gjør det enkelt for andre utviklere å la GPG ta seg av den tunge matematikken som foregår ved kryptering. Og det er denne Werner Koch har ansvar for.

Til tross for å være svært populært, dukket aldri pengene opp. Werner, som reelt sett hadde dette som sin eneste jobb, mottok bare 511 euro i donasjoner gjennom hele 2011. Før skatt. Werner holdt rett og slett på å gå konkurs, og tok strøjobber innimellom for å forsørge sin hjemmeverende kone og sin åtte år gamle jente.

Men så kom en artikkel fra det amerikanske nyhetshuset ProPublica, og på fire dager fikk Werner inn over 120 000 USD i donasjoner.

En artikkel ble redningen

Våre venner i ProPublica falt selvfølgelig pladask for denne historien, og kjørte et langt portrettintervju med Werner Koch.

Faksimile: ProPublica
Faksimile: ProPublica

Saken ble plukket opp av alle teknologinettsteder på den vestlige halvkule, og resultatet er at både GnuPG og Werners familie har til smør på skiva i noen måneder fremover: Hittil i år har prosjektet mottatt over 161 615 euro i donasjoner – 120 000 av disse kom dagen etter ProPublicas artikkel.

Organisasjoner har også kastet seg på lasset. Linux Foundation donerte $60 000 for noen dager siden:

…noe som førte til at både Stripe og Facebook lover å støtte GnuPG med $50 000 årlig:

Folkefinansiering kan fungere – også for open source

Nettsteder som Kickstarter og Indiegogo har hjulpet mange prosjekter på beina, men disse tjenestene passer ikke for alle prosjekter. Åpen kildekode har generelt sett et finansieringsproblem, men unntakene er der: Mozilla, Ubuntu og Apache er tre gode eksempler.

Denne historien viser likevel at det er mulig å få gratisprosjekter til å gå rundt økonomisk.

Kjenner du til noen andre gladsaker som denne? Eller vet om prosjekter som burde ha friere økonomisk spillerom?

3 kommentarer

  1. En gladsak 🙂 Men det må vel betales skatt av pengene som alt annet, får håpe det varer i mer enn et par år for ham.

    Andre gladsaker, Linus Torvalds har etter sigende fast inntekt, så det er bra, og så holder jo Red Hat og SUSE det ennå gående.

    Jeg vet ikke om dette er en «gladsak» akkurat, men etter Heartbleed fikk visst OpenSSL økt donasjonene fra 2.000 til 100.000 i året.

    Ellers lå OpenBSD for døden med et alvorlig underskudd i fjor, de klarte nesten ikke å betale strømregningene. https://en.wikipedia.org/wiki/OpenBSD#Funding gir litt bakgrunn:

    I think that contributions should have come first from the vendors, secondly from the corporate users, and thirdly from individual users. But the response has been almost entirely the opposite, with almost a 15 to 1 dollar ratio in favor of the little people

    . Heldigvis fikk de støtte fra litt større aktører i siste liten. OpenBSD er et viktig prosjekt selv for de som ikke kjører selve systemet, det kjøres på mange servere, og det er den gjengen som lager program som OpenSSH, i tillegg til den nye OpenSSL-forken LibreSSL (og tmux, som mange nerder er avhengige av).

    Et annet stort prosjekt som mangler penger er GNOME (som lager gtk, glib, Gimp, Inkscape): http://www.zdnet.com/article/gnome-bled-dry-by-outreach-programs/
    Og http://libregraphicsmeeting.org/ (hvor folk fra LibreOffice, Blender, Krita, Inkscape, Scribus, Gimp og Darktable kommer sammen for å programmere og dele ideer) ser aldri ut til å nå donasjonsmålene sine.

    Dessverre er det ennå mange som ikke helt forstår at det kan lønne seg å betale for noe som er «gratis»: http://www.digi.no/930615/betalte-flere-tusen-for-gratisprogram

    Svar på denne kommentaren

  2. Kristian Kalvå

    Jeg tror nok en del av løsningen fremover er å ikke åpne med «OSS er gratis!» som primærsalgsargument for at man skal gå for en OSS-løsning fremfor en closed source. Forettningslivet har ingen prinsipielle problemer med å betale for noe (så lenge det passer inn i budsjettet). Hvis folk som driver/bruker OSS-prosjekter blir flinkere til å selge produktene på andre premisser en «GRATIS!», så kan det kanskje også bli lettere å få aksept for nødvendigheten for donasjoner.

    Det at Facebook og andre selskaper forplikter seg til årlige donasjoner til GnuPG er egentlig bare på tide. Tilsvarende med andre prosjekter som er essensielle for driften.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.