NRK.no: Slik har forsiden sett ut gjennom tidene

Kategori: #TBT


Forrige uke delte vi historien om hvordan nrk.no ble laget. I dag har vi funnet frem faksimiler av alle nrk.no-forsidene fra 1995-2010.

1995

1995 var året publikum fikk tilgang til allmennkringkasteren på verdensveven.

– I 1995 var Høgskolen i Østfold vertskap for NRK, men i 1996 overtok statskanalen med egne servere på eget domene, kan professor Børre Ludvigsen fortelle.

Om du ønsker å ta en nærmere titt og lese noe av innholdet, kan det gjøres her.

komplett_montasje (1)_0039_1995

1996

I begynnelsen ble nrk.no brukt til å legge ut informasjon om programmer som gikk på radio og TV.

NRK Interaktiv

1997

I 1997 fikk nrk.no ny menybar på toppen av siden. Nyheter fra tekst-TV var tilgjengelig, og det var mulig å høre NRK Alltid Nyheter live. I en av sakene på forsiden heter det:

«I Radioavisa reflekteres det over fenomenet webkamera som legger bilder av radiomedarbeidere ut på Internett. Er det overvåking eller er det en sammenblanding av to medier?».

komplett_montasje (1)_0033_1997

1998

I 1998 ble nrk.no freshet opp med rosa bakgrunn, men innholdet var noenlunde likt som de foregående årene. Noen bilder mangler på forsiden; dette skyldes at arkivtjenesten (til programvaren som tidligere ble brukt) ikke har klart å få med alle filene ved lagring.

komplett_montasje (1)_0031_1998

1999

I 1999 ble NRK-interaktiv logoen erstattet med en enkel, blå NRK-logo. Aktueltmenyen ble flyttet til midten av siden, og sekvensene Nyheter fra Tekst-TV, Medienytt, Flere nyheter og På lufta i dag ble lagt til på høyre side. I tillegg var det nyhetsstrøm (fra tekst-TV) til høyre på forsiden. Smørøyet og Refleks hadde også egne temasider.

komplett_montasje (1)_0027_1999

2000

I 2000 ble det gjort store endringer i nyhetsformidling på nrk.no. Det ble slutt på at nyheter automatisk kom fra tekst-TV, og redaksjonell nyhets- og sportsproduksjonen for nett ble satt i gang. Dette skjedde i Nyhetshuset på NRK, og er en viktig milepæl for forsiden.

Til venstre i menyen på nrk.no ble distriktsinnhold med kartbasert navigasjon lagt til. NRK-logoen ble subtilt endret, og NRKs nye designprofil dukket opp. I tillegg dukket nettradio opp på forsiden.

komplett_montasje (1)_0022_2000

2001

I 2001 forsvant distriktskartet etter å ha vært på forsiden et år. P3.no-forløperen «Upunkt» fikk sin egen knapp, og ungdom og barn skiller lag i toppnavigasjonen. Debattforumet dukket også opp.

komplett_montasje (1)_0021_2001

2002

I 2002 fikk nrk.no atter en gang ny layout, men innholdet var fortsatt primært nyheter. For 13 år siden var det også mulig å handle Hørespill-favoritter fra NRK-butikken.

komplett_montasje (1)_0019_2002

2003

komplett_montasje (1)_0015_2003

2004

I 2004 blir venstremenyen større og mer innholdsrik.

forside_2004

2005

Forside_2005

2006

Nrk.no holdt på millieniums-layouten helt frem til 2006, da toppmenyen fikk noen små endringer.

forside_2006

2007

Forside_2007

2008

Forside_2008

2009

Forside_2009

2010

Forside_2010

…2015

 I perioden 2009-2015 har forsiden endret seg til å løfte innhold fra hele NRK-universet, det være seg nyheter, aktualitet, innsikt, debatt, tv/radio og eventer. En ekstern undersøkelse fra Universitetet i Bergen konkluderer med at  NRK.no har beveget seg vekk fra å være «nettavis» til å bli en allmennkringkaster på nett.

Skjermbilde 2015-01-22 kl. 08.35.52

Hvilken forside er din favoritt? Hvilket innhold savner du?

23 kommentarer

  1. Gøy!
    NRK 2 anno 1996, det var saker det. Akira på fredag og Bullitt på lørdag.
    Tror jeg skal prøve på samme formel nå til helgen.

    Forøvrig kan jeg vagt erindre utseendet fra 2004. Må ha vært omtrent da jeg først ble var på nettnyheter.

    Svar på denne kommentaren

    • Haha. nei, det skyldes screengrabberen som ble brukt til å arkivere siden dengang. Den støttet ikke flash. Betyr også at nett-tv ikke alltid ble med på screenshots, såvidt jeg husker.

    • Jeg savner de flotte flash-introfilmene som lå som popups over hele siden på mange nettsteder ca år 2000. Designere hadde jo lagt ned mye arbeid i å lage dem, og oppdragsgiverne enda flere millioner for å pynte opp sidene med disse flotte flashkunstverkene. Hvis de var ekstra dyre ikke hadde «skip»-knapp.

    • Oi, desse Flash-introvideoane hadde eg visst heilt gløymt (fortrengt?). Dei var jo særleg imponerande når ein sat på eit 28,8k- eller 56k-modem og måtte venta i fleire minutt mens introsida til forsida vart lasta ned (å komma direkte til forsida, der informasjonen brukaren var ute etter låg, var jo utenkeleg, spesielt når ein hadde betalt masse dyktige duh-signarar så mykje for å laga ei skikkeleg flott nettside).

      Men den som ventar på noko godt osv., so heldigvis vart ein lønna med ein flott og lang animasjon, som ein ikkje kunne hoppa over, sjølv om ein hadde sett han mange gongar før (slike dyre og flotte nettsider har jo lyst til å besøka mange gongar). Rett nok var det enkelte tilfelle der duh-signaren ikkje hadde gjort jobben sin skikkeleg, og ein kunna hoppa over introanimasjonen. Men heldigvis dukka då «hopp over»-knappen typisk først opp etter at heile Flash-animasjonen var ferdiglasta, slik at ein likevel måtte venta. Men her kunne ein jo bruka dei to–tre minutta mens ein venta til å gleda seg til det som skulle komma. Omtrent som når småbarn gler seg til jul; jo lenger ventetid, jo større er gleda når jula (eller introvideoen) endeleg kjem. (Dette er eit prinsipp alle gode duh-signarar sjølvsagt kjenner til.)

      Ja, eg er sjølvsagt både ironisk, sarkastisk, og spydig her! At me endeleg er kvitt denne styggedommen viser at verda, tross enkelte tilbakesteg, faktisk vert betre. Og no finst det ekte designarar som synest at brukarens behov faktisk er verdt å vurdera og ta omsyn til. (Duh-signarar av år 2000 ville sjølvsagt ha ledd av ein slik tanke. Brukarens behov – noko so latterleg!)

      Dette med introanimasjonar på nettsider minner meg forresten om den kostelege monologen til Danny Kaye (og/eller Leif Juster) om kor mykje ein må gjennomgå på kino før filmen endeleg (trur ein!) begynner: https://www.youtube.com/watch?v=i4Eviu9XauY

  2. Litt mimring

    Husker godt vi installerte webkamera i Alltid Nyheter. Eller digitaliserte DAT kassetter for å lage arkiver i Real Audio. Nettbutikk for CDer i 1997.

    Morsomt (men mest skummelt) var det også å ligge under pulten når Trine G. hadde sending for desperat prøve å få webkameraet til å fungere. Eller når Kristopher kom kjørene med opptakene fra ”En mann, en bil, en uke …”

    Mye Homebrew, mye testing, mye kabling for å få til LiveStreaming fra Tryvannstårnet, John Dee, Nordisk råd osv. til å fungere. Kode video for 28k, ISDN eller 2xISDN?

    Eller når NRK.no la ut klippet som viste en tvilsom hendelse under FotballVM 1998 som fikk litt trafikk. En reklamevideo som TV2 ikke var så veldig glad i…. En fotballpromo som ble trukket fordi feiringen av et mål ble i overkant ”sexy” i slow motion med koselyder.

    Silicon Graphics servere som fikk navn etter kringkastingssjefer. Wap tjenester, Microsoft channels.

    Diskusjoner om DV opptak kunne brukes siden det kanskje ikke var skikkelig video.

    Å sitte på en Nokia communicator nyttårsaften 1999/2000 for å sjekke om patchingen av serverne fungerte.

    Oppstarten av NRK.no er noe man ikke glemmer. Selvfølgelig var det utfordringer som publiseringsløsningen Desken, en altfor tidlig versjon av Oracle 8i og valgsendinger som genererte litt mer trafikk enn planlagt (Suksess måles i antall minutter nedetid?), men gøy var det!

    Og ikke minst er det veldig hyggelig når NRK.no i dag regnes som en allmenkringkaster på nett!

    Svar på denne kommentaren

    • digi_owl (svar til Bjørn)

      Som innbarka nerd må jeg si at vi mangler alvorlig å høre historier fra de digitale skyttergravene. Litt for lett å se på ting som noe magisk fordi en ikke hører eller ser dem som ofrer tid og helse på å holde sirkuset i gang.

      Tror det vil hjelpe vel så mye for å få folk til å velge yrkesfag som å dytte mer «praktisk» inn i teorifagene på skolen…

    • Word! Det må vera mange artige historier. Eg har sjølv jobba med web sidan 98, og tida har gått så fort at det er rart å sjå tilbake på teknologien som var rådande 15 -20 år sidan.

  3. Erik Johansen

    Hilsen fra utlandet.
    Det er bra å ha en nyhets-web som ikke drukner brukerene i reklame.
    Jeg ønsker meg dog en mulighet for å kunne se mere nyheter som ikke er sperret utenfor Norge.
    Et abonnement eller lisens for utenlandske brukere til en rimelig kostnad, er det mulig?

    Mvh Erik J.

    Svar på denne kommentaren

  4. Så moro!

    Det som er litt kjedelig med designet anno 2015, er at hovudsia automatisk reformatterer seg perfekt til nettbrett, men at eg allikvel alltid blir vidaresendt til m.nrk.no, og eg må derfor kvar einaste gang først klikke «Hent dekstop-versjon» i nettlesaren på nettbrettet, og så skrive nrk.no for å unngå mobilversjonen med utrulig store bokstavar. Dette er tungvint og unødvendig.

    Svar på denne kommentaren

    • Ikke nødvendigvis nei. Mange kanaler har ikke engang en nyhetsavdeling. Men prøv f.eks å finne ut via NRK.no når neste sesong av Beat for Beat kommer. TV2 har riktignok valgt å kopiere dette fokuset på sine sider. Men selv har jeg flere ganger leita etter info om NRK’s produksjoner forgjeves.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.