nrk.no

#TBT NRK og det store Internettet

Kategori: #TBT


Har du noen gang lurt på hvordan nrk.no ble opprettet? Dét har vi funnet ut til dagens #tbt* spalte. 

I 1995 kom Rolf Brandrud og Tom Ottmar ved en tilfeldighet i snakk ved bankautomaten i Radioresepsjonen og fant ut at de hadde noe til felles; at Internett var viktig, og at det var en arena NRK burde opptre på.

Rolf og jeg gikk til Einar Førde og ba om tillatelse til å utrede Internett, fordi vi så at det kom til å bli utrolig viktig. Førde og min sjef Hanne Løchstøer mente nok at vi overdrev en smule og gav oss mandatet med en tvilende mine, forteller Ottmar.

Rolf Brandruds overordnede, radiodirektør Tor Fuglevik, var positiv til utredning av Internett og sørget for at Brandrud fikk permisjon til å gjøre dette.

Brandrud og Ottmar fikk også litt reisepenger og seks måneder utredningstid for å finne ut hvordan NRK skulle ta i bruk nettet.

«Vi følte oss som pionerer»

– Vi hadde et fantastisk halvår og følte oss som pionerer av den gode, gamle typen. Vi reise til BBC i England, Nokia i Finland, Telia og Microsoft i Sverige, blant annet.

– Vi snakket med utrolig mange mennesker innenfor databransjen, media og forvaltning, og skrev det vi mener var en knakende god rapport. Tatt i betraktning hvor tidlig det var, tror jeg vi klarte å se endel ting i fremtiden som var vanskelig å forestille seg eller innse betydningen av på det tidspunktet.

 Som hva da?

– At publikum selv skal bli sine egne redaktører og velge sin egen TV-hverdag. På det tidspunktet var NRK2 ennå ikke opprettet og streaming av lyd var såvidt oppfunnet, så at man skulle kunne sitte og redigere egen TV-virkelighet, og at kanalenes betydning som sådan skulle bli mindre, virket helt usannsynlig. 

Hva trodde du at Internett skulle bli brukt til i 1995?

– Vi mente at NRKs websider skulle deles inn i to; informasjon om virksomheten som det ene, og journalistisk publisering som det andre. Vi tenkte at nrk.no skulle brukes til interaksjon med publikum og at man kunne legge ut bakgrunnsinformasjon og tilleggsmateriale. Andre viktige temaer var digitalisering av arkivene og nettet som journalistisk kilde.

 Ottmar har I tillegg til å være med å opprette nrk.no, også laget NRKs intranett, Torget, og skrevet denne saken som ble publisert i Tidssignalet i 1995:

Internet-arbeidet i gang

Direktørmøtet har godkjent at en gruppe på to personer skal arbeide med å koordinere utleggingen av informasjon om NRK på Internet. Prinsipielle sider skal også utredes innen 1.oktober. 

TBT_Internett
Foto: Faksimile av Tidssignalet 23.04.95.

Rolf Branderud i Radioen har fått i oppdrag fra Tor Fuglevik å utrede NRK på Internet. Han kalte sammen en gruppe med sentrale medarbeidere for å kartlegge situasjonen, og dermed var det gjort. Gruppen fant raskt ut at Internet ikke er noen Radio-sak alene, men noe som angår hele NRK.

Sammen med Tom W. Ottmar i Avdeling for Informasjon samfunnskontakt, utarbeidet han dermed et notat til direktørmøtet om at arbeidet skulle gis «konsernstatus», og onsdag i forrige uke ble planene godtatt.

Tomannsgruppen skal fungere som et sekretariat for arbeidet, ta initiativ, innhente opplysninger, og prøve å utvide de tekniske «prøvesendinger» på Internet, så raskt som mulig. Alt i dag er tre redaksjoner «på nettet»; Rondo, Radionettet og Irma 1000, og flere ligger i løypa, deriblant U og Midt i smørøyet.

Ikke politi

Gruppen hverken kan eller skal arrestere redaksjoner og medarbeidere som har gode forslag og er fulle av tiltakslyst. Tvert imot. Meningen er å samle alle de ivrige i NRK og se på mulighetene for å samarbeide. At NRK trenger en form for enhetlig design og struktur på sitt Internett-tilbud, er likevel klart.

Internet-gruppen vil kalle inn alle som på en eller annen måte er involvert i Internet-planen til et første møte i neste uke. Da skal også planene for arbeidet videre være klare – i hvertfall på skisseplanet. Alle som mener de bør være med på dette møtet, kan ta kontakt med en av de to (men gruppen presiserer at dette ikke er et allmøte eller ordinært informasjonsmøte – det får komme siden).

Målet er å ha ordnet finansieringen av en egen Internet-server senest 1.oktober, og at alle NRKs «sider» da flyttes dit. Gruppen skal også overfor NRK-ledelsen se på opphavsmessige spørsmål, forholdet mellom allmennkringkastingsoppdraget og samarbeid med eksterne parter som departementer og skoleverk. Disse oppgavene er i realiteten de «viktigste» i mandatet, ettersom Internet i dag er fullstendig upløyd mark, brukerutviklingen for dette internasjonale datanettverket er uklar.

Perspektivene i arbeidet er store. Teknisk sett kan man i dag legge ut tekst, bilder, radiolyd og enkle videosnutter via nettet. I fremtiden vil det også bli mulig å sende vanlig fjernsyn, og det blir enklere å finne frem i havet av informasjon.

NRK har trolig en viktig rolle å spille på Internet, en hvordan det skal nå undersøkes.

Hentet fra Tidssignalet

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Tidssignalet torsdag 23.april 1995.

Høsten 1990 ble internavisen Tidssignalet lansert her i NRK. Helt frem til nedleggelsen i 2001 ble Tidssignalet gitt ut hver 14.dag. Interndebatter og intervjuer med ansatte og andre, kjente fjes preget spaltene.

Tidssignalet ble tre ganger kåret til årets bedriftsavis av Informasjonsforeningen.

I forrige ukes #tbt-spalte skrev vi om lydredigering på data.

*Throwback Thursday (#tbt) er en trend som har oppstått på sosiale medier de siste årene. På torsdager kan man finne frem et bilde, eller en sang/video, fra noe morsomt man gjort i fortiden, og merke dette med #tbt. 

13 kommentarer

  1. Ser at det er noen elementer som ikke har blitt med i skjermdumpen. Den hvite linja øverst på sida kan muligens være den nyhets-ticker-java-applet-en jeg lagde omtrent på den tida skjermdumpen er fra. Tida flyr, gitt.

    Svar på denne kommentaren

  2. Morsomt å se at jeg da faktisk hadde egen hjemmeside før NRK (februar 1996) 🙂
    Husker jeg var grådig stolt over den flashy wallpaperen med 20 bilder av Nidarosdomen. Hadde til og med lært meg å legge inn egen ticker på sida og hadde vel 8500 besøkere i løpet av det første halvåret, noe som tyder på at det ikke fantes så mye å kikke på på nett den gangen, kvaliteten på min side tatt i betraktning…

    Svar på denne kommentaren

    • henriko (svar til Mazz)

      haha, jeg husker jeg var veldig tidlig ute og fikk meg hjemmeside på WAP

      Kanskje NRK kan si noe om de første WAP sidene sine?

      wap.nrk.no/ funker faktsik, men er nok mer tilpasset nåvrende telefoner enn de på starten av 2000-tallet.

    • Audun Vaaler (svar til henriko)

      Jeg var med på å lage NRKs WAP-sider. De var basert på et enda tidligere prosjekt (også ved HiØ) som tok i mot nyheter fra tekst-TV via et analogt TV-kort, lagret dem, la til HTML, og publiserte dem for AvantGo, en offline-nettleser for bl.a. Palm. Tekst-TV-nyhetene var perfekte, fordi de allerede var tilpasset en liten skjerm (oppløsningsmessig i alle fall), skrevet av flinke mennesker i en av NRKs redaksjoner.

      WAP-versjonen hadde også manuelle redigeringsmuligheter, og var bygget med Zope. Det var et morsomt prosjekt, men WAP var begynnelsen på en smule lukket og trist utvikling av mobilteknologi som varte til iPhone kom.

  3. Steinar Kjærnsrød

    Det bør nevnes at NRK i samme periode også eksperimenterte med Internett gjennom programsendeflaten, ikke minst i programmet «Rondo» med Petter Nome og Synnøve Svabø. Dette ble gjort sammen med Oslonett. Forøvrig ble Tom Ottmar den første innholdsredaktøren i Kvasir og stod for mye av strukturering av katalogen.

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg har vært aktiv på internett siden 1989/90 eller deromkring. Dette var før web var påtenkt, og på den tiden var det e-post og usenet som gjaldt. Jeg oppdaget web i 1993 eller deromkring, og på den tiden var det faktisk mulig å ha nettsider som listet opp alle nettsider etter land eller tema.
    Fra 1994 til 1996 bodde jeg i Japan (som post-doc stipendiat), og web ble etterhvert en viktig måte å holde seg orientert om hva som skjedde i gamlelandet. På den tiden var det Dagbladet som hadde den beste norske nyhetssiden, men jeg fikk jo med meg NRKs nettsider også.
    Men for å holde seg oppdatert med norske nyheter var det fremdeles kortbølgen som var tingen. Jeg bodde rett ved siden av en kraftig mellombølgesender (US armed forces radio) og det hjalp lite med mottaksforholdene. Men jeg hadde e-post kontakt med han som jobbet med frekvensvalget for NRKs utenlandssendinger, og jeg tilbrakte en del timer med kortbølgemottakeren for å finne de optimale frekvensene. Stort sett fulgte han mine råd for sendinger i retning Japan.
    Jeg savner fremdeles NRKs utenlandssendinger. Ikke fordi jeg savner kortbølgen, men fordi dette var en redaksjon som forsto hva vi nordmenn i utlendighet trenger. Nå for tiden bor jeg i England, og i disse tider er det rimelig lett å følge med på norsk radio over nettet. Men det har seg nå slik at jeg bor i England, og derfor er det BBC jeg lytter på mesteparten av tiden. Da det fremdeles var en egen utenlandsredaksjon hadde de en halvtimes velredigert sending med et utvalg av norske nyheter og aktuelle saker. Lokalnyheter ble fordelt over ukedagene – Trøndelag gikk på torsdager. Det var et fortreffelig tilbud, og jeg savner det fremdeles.

    Svar på denne kommentaren

  5. Historien om NRK.no startet lenge før NRK fikk sitt eget domene og NRK interaktiv tok over driften.
    Det fantes innhold fra NRK på nett da Rolf & co. startet deres første prosjekt, Radionettet. Det var Børre Ludvigsen ved Høgskolen i Østfold som var initiativtaker til å få «folkets kringkastingskanal» på nett.

    Forøvrig var NRKs Radionettet verdens første radioprogram som ble regulært kringkastet på nettet!
    NRK-24 var Norges mest brukte webside i mange år og NRKs mest brukte helt til den ble lagt ned.
    Mer historie finnes på ia.hiof.no/historic/credit/nrkcredit.html

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Steinar Kjærnsrød Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.