nrk.no

Fotballfrue og andre digitale hånddukker

Kategori: Gjestebloggere

Hånddukke. Foto: MIKI Yoshihito @ Flickr (CC 2.0)
Hånddukke. Foto: MIKI Yoshihito @ Flickr (CC 2.0)

Du skulle tro at Caroline Berg Eriksen var den første i verden til å lage en flau juksekommentar eller fem.

Realiteten er at å gi seg ut for å være noen andre på nett for å forsvare seg selv/kona/hunden/jobben/saka er så vanlig at fenomenet har en egen Wikipediaartikkel:

Sockpuppet, eller hånddukke, om du vil.

De fleste med litt nettdebatt-erfaring har opplevd at folk lager falske brukere for å styre debatten: Når nabolagsrestauranten din har én omtale på Tripadvisor der noen uten profilbilde sier ”Best food in world must visit”, kan du være ganske sikker på at det er daglig leder som har skrevet den.

Også eliten jukser

Det er dog ikke bare kjendisbloggere og småbedrifter som har latt seg fristet til å lage digitale hånddukker.

Noen av de mest kjente tilfellene er fra journalister og kulturskribenter som visste bedre.

I 2006 ble Pullitzer-vinnende Michael A. Hiltzik suspendert fra bloggen sin for LA Times. Han hadde vært musikk-kritiker siden midten av 70-tallet, men hadde nok ikke forstått nøyaktig hvor sinte fansen ble når han slaktet favorittartistene deres før han så dem i kommentarfeltet.

Han lagde seg en falsk bruker og forsvarte seg i tredjeperson. Lee Sigel, kjent fra ekstremt borgerlige tidsskrifter som New York Review of Books, lagde seg også et pseudonym han brukte til å promotere seg selv i kommentarfeltene.

Hva som gikk gjennom hodet hans da han skrev den anonyme kommentaren ”Siegel is brave, brilliant and wittier than John Stewart will ever be” vites ikke, men en ting var sikkert:

Han var overbevist om at han ikke kom til å bli oppdaget.

Ikke spesielt for rosabloggerne

Jeg tror det kan være en fordel i disse Fotballfrue-dager å huske på at det ikke er en spesielt blond og rosabloggende ting å jukse i kommentarfeltet.

Det er mange høyt utdannede og medie-savvy folk som har gjort det samme før henne.

Cecilie Asker skriver i Aftenposten at Fru Berg Eriksen ikke driver en ” harmløs, rosa hobbyblogg”. Hun er en stor medieaktør som tilfeldigvis har samme navn på firmaet som i folkeregisteret.

Det er jeg enig i.

Jeg er imidlertid uenig i Askers implisitte premiss: Nemlig at Fotballfruas kommentarfelt-triksing er typisk uprofesjonell blogging og noe hun må legge av seg nå som hun har blitt en stor medieaktør. Hånddukke-eksemplene viser nettopp at det som regel er store aktører som føler et behov for å skrive juksekommentarer. Det er en elendig strategi, men det er sjelden en du trenger som en harmløs, rosa hobbyblogger. Da får du ikke 200 kommentarer per innlegg, og du kan ikke få merkevaren din skadet av at folk kritiserer deg.

Du lager en digital hånddukke fordi du har noe å tape. Stressede småbloggere sletter bare de kritiske kommentarene – eller kanskje hele innlegget de fikk kritikk for overhodet.

Hånddukke-kommentarene til Herr og Fru Berg Eriksen dukker nettopp opp i debattsituasjoner der merkevaren til Fotballfrue har vært truet: Når noen lurer på om rumpebildet er falskt, kommer det en hånddukke-PT og sier at rumpa er ekte vare.

Når noen mener at Carolines kombinasjon av lavkarbo og kondistrening ikke er ideelt for helsa, kommer liksom-legen i kommentarfeltet og forsvarer henne.

Dette er ikke svar på netthets: Det er strategisk kommunikasjon for å forsvare kjernen i merkevaren: Fin kropp og sunt kosthold.

På samme måte laget ikke Hiltzik og Sigel falske brukere for å skrike tilbake til folk som skrek til dem: De gjorde det for å late som om flere var enige i deres kunst og kultursyn, altså deres merkevare.

FOTO: HANSEN, FRODE / VG/NTB SCANPIX
FOTO: HANSEN, FRODE / VG/NTB SCANPIX

Kommentarfeltfloken

Dette er ikke en liten blogger som har glemt at hun er en stor medieinstitusjon. Det er en medieaktør som bruker skitne triks medieaktører har brukt på nett i over femten år.

Og det peker på et større problem alle nettmedier har: Vi har ikke løst floken ”kommentarfelt” på en god måte.

Da jeg rundet 100 + kommentarer på hvert blogginnlegg på min gamle blogg, Virrvarr.net, mistet jeg oversikten. Jeg rakk knapt å lese alt som kom inn, langt mindre svare ordentlig på det, selv da jeg hadde blogging som fulltidsjobb.

Jeg er egentlig ganske imponert over at Caroline Berg Eriksen hadde så tett oppfølging med kommentarfeltet at de kom på å lage en hånddukke eller fem. Det handlet blant annet om at vi har ti ganger så gode verktøy for å publisere på nett som for å diskutere på nett.

WordPress er ikke bygget for å håndtere, moderere og kuratere et så stort antall kommentarer på en sofistiskert måte, og programvaren til steder som blogg.no er enda verre. Vi snakker mye om nettdebatt og netthets som om det var to sider av samme sak, men reell netthets er ikke særlig vanskelig å hanskes med. Du får en kommentar der noen kaller deg en stygg hore.

Du sletter kommentaren og blokkerer brukeren, ferdig med den saken.

Men hvordan håndterer du en trådet diskusjon med høyt tempo og mange deltakere?

Dagbladets forsøk på å aktivt moderere og redigere kommentarfeltet sitt er under et år gammelt. NRK Ytring er foregangsinstitusjon for god kommentarfeltdrift, men de er unntaket i mediebildet.

Min erfaring med Disqus er at det ikke er noe idealverktøy for å håndtere store debatter, det heller. Vi trenger CMSer som tar hensyn til at noen sider skal ha masse, masse debatt og at den debatten skal administreres, ikke bare skje.

Ellers er hånddukker et logisk verktøy for noen som er mer opptatt av å beskytte merkevaren sin enn å tenke på nettdebattens vilkår i Norge.

Reality-serie i bloggformat

For Caroline Berg Eriksen er ikke opptatt av å ha en god debatt. Hun er her for å selge et produkt, og det er hun skikkelig god til.

Om det betyr at hun må klippe av seg ryggen eller late som hun er lege i kommentarfeltet for å gjøre det, så kommer hun til å gjøre det.

Det er ikke tabber.

Det er strategiske virkemidler.

Hun er ikke den første som lager en digital hånddukke, og hun blir ikke den siste som gjør det. Hun er i godt, ultra-kultivert selskap. Forskjellen på henne og Pullitzerpris-vinneren er at merkevaren hennes tar mindre skade av avsløringen:

Frua driver en reality-serie i bloggformat, ikke med journalistikk. Vi vet egentlig at det er litt jug, vi bare liker å late som om vi er skuffa.

25 kommentarer

  1. Det er ikke bare journalister/bloggere som bruker nikkedukker. Den første jeg selv kom over var da den amerikanske økonomen John Lott brukte sin karakter «Mary Rosh» til å rose sine egne arbeider opp i skyene, rundt 2003.

    Og det er heller ikke begrenset til internett eller vår tid. En annen forsker som antagelig diktet opp unge damer som lovpriste ham, var psykologen, rasehygienikeren og Mensa-grunnleggeren Cyril Burt. I alle fall har ingen klart å dokumentere at «Margaret Howard» og «J. Conway» eksisterte. Det eneste de har etterlatt seg er anmeldelser av Burts bøker i et forskningstidsskrift som Burt redigerte.

    Det som kanskje er annerledes er at på internett er konkurransen om oppmerksomhet så beinhard, at fordelen slikt juks gir kan bli avgjørende. Reddit har innrømmet at de brukte nikkedukker på sin egen side i begynnelsen, for å få den til å se mer populær ut enn den var.

    Det er ille at folk jukser, men det er verre når det er Tour de France-tilstander, hvor man nærmest kan anta at vinnerne jukser.

    (Jeg deler forøvrig ikke Jacksons klokkertro på redaktørmakten, hverken på dens tilstrekkelighet eller dens fortreffelighet. Men det får vel bli en annen gang.)

    Svar på denne kommentaren

    • Ida Jackson (svar til Harald K)

      Jeg synes vi skal samle opp lenkene og eksemplene her og legge til dem nederst i blogginnlegget. Og nikkedukke er et bedre ord enn hånddukke, Harald!

      Når det gjelder Jacksons tro på redaktørenes makt: Jeg tror at lesing og tekstkontroll, oppfølging og redigering er de beste verktøyene vi har for kvalitet på nettet. Jeg tror ikke det er en mirakelkur, men om vi sier at det viktigste målet for en tekst er leseren, er redaktører det viktigste for å skape kvalitet (c;

  2. Minnes en kommentar fra en admin på en større amerikansk nettside som hvor han snakket om å ha sporet kommentarer på visse tema til ett firma som spesialiserte seg på «image management» på nettet.

    Nevnte firma hadde antagelig tatt på seg ett oppdrag hvor dem fulgte med på visse forskjellige nettsider, og postet motargumenter i kommentarfeltet om artikler rundt spesifikke tema dukket opp.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald K (svar til digi_owl)

      Kan det være denne du sikter til?

      http://www.commondreams.org/hambaconeggs

      Der var det ikke et firma som sto bak, men en enkeltperson. Han skrev over tusen innlegg under forskjellige pseudonymer, noen rasistiske og antisemittiske, andre som fordømte hans egne kommentarer. Formålet var tydeligvis å få det til å se ut som om Common Dreams hadde et motbydelig publikum.

      Det kan selvsagt hende det var et større apparat som sto bak denne fyren. En håper nesten det, så mye skade han fikk gjort. Men vi vet ikke.

  3. Kjetil Molteberg

    Unnskyld meg, men diskuterer vi virkelig en reklame-blogg?
    Det som ligger på absolutt bunn i næringskjeden for journalistisk integritet.

    Eller går diskusjonen på skjult propaganda på nett?
    Hvis det er sistnevnte, finnes det langt mer interesante subjekter å analysere enn en norsk rosa blogg.

    Selv om Aftenposten velger å publisere tabloid artikkler,
    så er NRK på ingen måte, Ida, platformen å diskutere sladder.

    Svar på denne kommentaren

    • Kjetil Molteberg (svar til Alexandra)

      I så fall er det ikke mer relevant å diskutere hvordan Youtube views eller Twitter følgere blir sterkt manipulert. Som selv profesjonelle journalister behandler som rå fakta for popularitet (inkludert NRK).
      Det går vel over samme målgruppe som rosabloggere bruker.

      Jeg vil absolutt påstå at det er viktig å informere om hva som skjer, bak kulissene, på nettet.
      Spesielt til unge lesere, men da burde kanskje fokuset være på brukerne og allmenn uvitenhet, men ikke sette fokus på en enkelt rosablogg.

    • Sockpuppets for rosabloggere er en triviell ikke-sak i den store sammenhengen. Noe kanskje ikke alle vet er at ALLE verdens store mediehus pr i dag kjøper og henter saker fra lassevis med steder. F.eks Reuters, NTB etc. Det finnes dog også andre typer firma mediehusene får saker fra. Dette er firma som skriver «nyheter» på bestilling. F.eks. Forsvaret vil ha ut en sak om *** så de bestiller en sak av nevnte firma. Når saken er ferdigskrevet publiseres den, og hentes så opp av NRK, Aftenposten etc og publiseres i deres aviser og nettsteder som en helt vanlig nyhetssak.
      I forhold til denne typen manipulasjon fremstår rosabloggeres sockpuppets som temmelig trivielt.

    • Klasemen Liga Spanyol (svar til Pelle)

      I never found any web like this before, trully is awesome. keep the good work bro.
      All your contain is useful and remarkable. I will bookmarked this to come in future. Cheers!!

    • Øyvind Lindorm (svar til Kjetil Molteberg)

      Kjetil, du er ikke i målgruppen. Det betyr ikke at ingen andre er det.

      Dette er ikke «en reklameblogg,» men en profesjonell publikasjon med stor leserkrets. Det er ikke mange publikasjoner i Norge med flere lesere.

      Flott at den begynner bli tatt på alvor, som den fortjener som en del av mediebildet. Hun har gått under radaren for seriøs omtale og diskusjon alt for lenge, både på godt og vondt. Rosablogger har en stor målgruppe, en blanding av personlig nær stil og i likhet med etablert motejournalistikk en gigantisk og tidvis problematisk grenseflate mot produktmarkedsføring.

      Lettvinte, avfeiende meninger om rosablogger går det tretten av på dusinet.

    • Kjetil Molteberg (svar til Øyvind Lindorm)

      At en blogg kan være profesjonell betyr ikke at den ikke kan være en reklameblogg.
      Dette er ikke to antonymer.
      Dette betyr heller ikke at det ikke er en rosablogg.

      Jeg er helt for å eksponere medie manipulasjon,
      men her ble fokuset litt for mye tabloid.
      Tabloid journalistikk, i skiftene former, vil alltid være populært,
      men det betyr på ingen måte at det er et ønsket fokus i en statskanal.

    • Kristian Kalvå (svar til Kjetil Molteberg)

      Det skulle bare mangle at man seriøst diskuterer en av norges største medier, uavhengig av hva innholdet består av.

      Selv om du selv ikke er videre interessert i innholdet, betyr det ikke at bloggen til Berg Eriksen ikke fortjener seriøs kritikk. Med tanke på størrelsen av bloggen blir det nesten som å si at Vogue (eller andre) er for fjasete til at vi bør bry oss om å være kritiske til innholdet og journalistikken.

      Faktisk talt blir det en grov undervurdering av et felt som er svært viktig for svært mange, hovedsaklig jenter/kvinner.

    • Kjetil Molteberg (svar til Kristian Kalvå)

      La meg poengtere ut, at jeg ikke har noe imot det blir seriøst diskutert.
      Videre vil jeg så at det finnes mange blogger som holder en seriøs standard,
      så det er ikke medie i seg selv det blir stilt spørsmål om.
      Men slik artikkelen ble fremhevet på NRK’s forside vil jeg nesten klasifisere det som et «clickbait», om du er kjent med det utrykket.
      Selve innholdet i denne bloggen blir et pent innpakket Se og Hør,
      dandert med lett produkt reklame rundt kantene.

      Så som svar, vil jeg si at det er en flott diskusjon,
      men om det skal være forside på NRK bør fokuset ligge på å informere brukerne hva som skjer bak forhenget i denne type sammenheng, og ikke på bloggen som en enhet.

    • Kristian Kalvå (svar til Kjetil Molteberg)

      Jeg er godt kjent med clickbaiting, synes det er en uting og svært uheldig utvikling av annonseinntektsavhengigheten til medier på internett. Jeg var heller ikke klar over at dette innlegget endte opp på forsiden til NRK.

      Når det er sagt opplever jeg ikke innlegget som verken overfladisk eller å oppløfte innholdet til Fotballfrue. Bloggen hennes er på ingen måte fylt med innhold som kan vinne Pulitzer, men det er gjerne også poenget med slik blogging. Problemet er nok heller som du påpeker at det går en forsvinnende tynn linje mellom redaksjonelt innhold og sponset innhold som har en særlig liten indikasjon på hva som er forskjellen på de to. Derfor blir det viktig å trekke frem problemene i resten av medie.

    • Bloggfrua ligger ikke nederst på noen måte, verken på riktig eller i overført betydning. Det hun derimot er – er en toppblogger, en i alle øverste segment av rike mennesker i hierarkiet. Og sånne mennesker er ikke ubetydelige. Fotballfrua har nemlig ganske mye mer påvirkningskraft på unge mennesker enn de fleste andre medier, foreldre, lærere etc.

      At noen ikke ønsker å innse hvor viktig denne personens ærlighet og fremstilling er, får stå for deres «gamling-regning», men fakta er at det er viktig med gode rollemodeller på nett. Det er på nett våre ungdommer og barn er, det er der de får mange inntrykk av hvordan livet «skal» være og da må vi andre ta det på alvor.

      Argumentet «Det er så mye annet viktig i verden vi heller burde bruke tid på» er forståelig, men det føles mer som elitistisk hersketeknikk.

  4. Juks er utbredt i alle situasjoner hvor man kan tjene på det, har muligheten og risikoen for å bli avslørt er relativt liten, enten det er nettkommentarer undre falsk identitet, doping i idrett, skattesnusk, osv. Men at det er utbredt, betyr ikke at det er akseptabelt.

    I nettpublisering kan jukset være profesjonalisert. Jeg har selv en blogg, og får en del henvendelser fra ulike aktører som spør om jeg vil publisere artikler mot betaling — selvsagt artikler som skal omtalte deres produkter eller tjenester på en positiv måte. Min integritet og min blogg er ikke til salgs, så jeg sletter slike henvendelser uten å besvare dem. Derfor vet jeg heller ikke hvor mye de eventuelt er villige til betale — det står det ikke noe om i den første henvendelsen. Jeg har annonser som klart fremstår som annonser, og jeg har noen affiliate avtaler som gjør at jeg får en viss provisjon om noen følger lenker fra mine nettsider og kjøper produkter. Men det er også helt åpent. Og det styrer meg ikke mer enn at hvis jeg omtaler f.eks. en bok, da lenker jeg til den nettbokhandelen jeg har avtale med.

    Jeg har også møtt folk som har presentert markedsføringstjenester hvis hovedinnhold er å spre positiv omtale i sosiale medier, og sikkert også i kommentarfelt. Det er vel de samme som tidligere tilbød tjenester for å gjøre at man kom høyere opp på f.eks. Googles rankinger.

    Det er bra at jukset blir avslørt. Fotballfruen har sin lojale fanskare som hegner om henne, akkurat som dopingtatte idrettsutøvere gjerne har lojale fan som unnskylder dem med at alle andre gjør det, eller noe i den retningen. Men på sikt taper skribenter som er til salgs. Merkevaren «Fotballfrue» har fått stygge riper. Om det betyr tapte inntekter for henne, så er det bare bra. Alle som jukser i forretninger bør tape på jukset.

    Svar på denne kommentaren

  5. > Men hvordan håndterer du en trådet diskusjon med høyt tempo og mange deltakere?

    Merkelig hvor stefaderlig kommentarfeltdiskusjoner blir oppfattet som medium. Kvaliteten på diskusjonen kan variere fra dovegg til doktorgradsdisputas ut fra hvor godt publiseringssystemet legger til rette for moderering og fremheving av konstruktive innlegg og usynliggjøring av dårlige. Hvis kommentatorene er en fornuftig gruppe folk og de beste innleggene fremheves er kommentardebatten mer interessant å lese enn artikkelen de er en kommentar til.

    Synes Quora og teknologforumet StackOverflow har kommet lengst i å lage et teknologi som legger til rette for at andre lesere og nettsamfunnet som bruker nettstedet kan kvalitetssortere innlegg uten å ansette en hærskare av moderatorer. Disse nettstedene er forbilledlig gode på å gjøre det mulig å blokkere krangling og debatter utenom tema.

    Dessverre fristes mange nettsteder til å benytte Facebook-kommentarfelt. Incentivene til FB er å holde praten i gang som en evighetsskvaldremaskin for å få annonsetrafikk oppe. Selv om FB kunne lagt til rette for å at debatter ender opp i noe som minner om en konklusjon, og unngå at samme spørsmål må besvares tilbake igjen og igjen er lite gjort for å rydde i skaldringa.

    Siden de mest brukte systemene for kommentering er så middelmådige avskriver mange hele kommentariatet fordi man tror det er nødt til å ende opp som en boltreplass for troll, mobbere og rasister. Det er synd fordi veldig mange nettsider som i dag bare har enveiskommmunikasjon, kunne vært vesentlig forbedra om de fikk koblet på et velfungerende kommentarsystem som løfter debatten i steden for å spore den av.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald K (svar til Harald)

      Enig i at Quora og i litt mindre grad StackOverflow-familien funker noe bedre enn de fleste tilsvarende store sider. Men det er mye grums der også. Jeg merker godt at om jeg skriver et populært svar, kommer det jevnlig inn forespørsler fra folk om å flytte den over til et annet spørsmål (deres eget). Det er sikkert mange som blindt klikker ja på slike.

      Og StackOverflow set ut til gradvis å få sitt eget interne politiske drama-liv, a la wikipedia. Er det noe jeg misliker mer enn redaktører/moderatorer som mener de vet best, er det slikt.

      Du kan som regel «game» et system på en eller annen måte. Alle slike problemer blir større når det blir flere deltagere, og det står mer oppmerksomhet på spill. For en liten blogg funker det greit med eieren som moderator, selv uten tråder og stemmer. For en litt større ting funker disqus greit (ikke akkurat bra, men greit). Når det blir noen hundre kommentarer, er reddit OK.

      Men når for eksempel Obama har en AMA på reddit? Da blir volumet så høyt, og innsatsen så høy, at det bryter sammen. Om du ikke «gamer» systemet med alle midler, er det helt sikkert at Obama aldri vil se spørsmålet ditt.

    • Bjarte Aune Olsen (svar til Harald)

      «Dessverre fristes mange nettsteder til å benytte Facebook-kommentarfelt. Incentivene til FB er å holde praten i gang som en evighetsskvaldremaskin for å få annonsetrafikk oppe.»

      Perfekt beskrivelse av Facebook generelt også, og «evighetsskvaldremaskin» er dagens ord! Takk.

  6. Jeg er ikke uenig i kritikken av «Fotballfrue» og andre i samme kategori – selv om jeg er fullstendig uinteressert i sjangeren som diskuteres. Som uforbederlig pirkus må jeg likevel få protestere mot Ida Jacksons karakterisering av New York Review of Books som»ekstremt borgerlig». Akademisk preget, ja. «High-brow», ja. Men «borgerlig» har en politisk konnotasjon som overhodet ikke passer på NYRB. I USA hører bladet til på venstre side, og blir betraktet som «liberal» i amerikansk betydning av ordet, dvs noe i retning europeisk sosialdemokrati. Paul Krugman er for eksempel en hyppig bidragsyter.

    Svar på denne kommentaren

  7. Frank R Slettebakken

    Leste for en tid tilbake en artig bok (!) om temaet: Trust me, I’m lying
    Innrømmelser fra en media-manipulator. Veldig relevant til denne problemstillingen, og jeg synes det er naivt å noensinne kunne tro på at kommentering (i andre navn) på egne saker for å løfte dem ikke gjøres.

    (for ordens skyld: jeg får ikke noe igjen for å nevne denne boken!)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.