Journalistikk & Nettjenester

Global weirding – En moderne klimarapport

Utviklingen for kloden fortalt visuelt hvis klimaet fortsetter å endre seg slik det gjør i dag. Screenshot: gobalweirding.is Utviklingen for kloden fortalt visuelt hvis klimaet fortsetter å endre seg slik det gjør i dag. Screenshot: gobalweirding.is

FN-rapporter er generelt store, tunge og ikke spesielt lettleste og forståelige for menigmann. Derfor synes vi samarbeidet mellom CICERO Senter for klimaforskning og de digitale multikunstnerne i Bengler med å formilde IPCCs Fifth Assessment Report (AR5) på mer forståelig vis, er svært spennende.

På den blodferske nettsiden Global Weirding er nemlig AR5-rapporten plukket fra hverandre, visualisert og lagt opp som en interaktiv tidslinje inn i framtiden, hvor du selv kan bestemme hvilke grad av tiltak som skal gjøres for klimaet.

En presentasjon som skiller seg kraftig fra måten forskning av dette kaliberet vanligvis presenteres på.

Initiativtaker og prosjektleder for Global Weirding Tiina Ruohonen forklarer prosjektet på denne måten,

– Det som kommer fra FNs klimapanel er altfor vanskelig, teknisk og omfangsrikt for å bli lest av særlig mange, og det er synd fordi konklusjonene er uhyre viktige. Vi ville ta utgangspunkt i noe av datagrunnlaget som panelet bygger på, og lage noe som flere har forutsetninger å få noe ut av. Uansett om du bruker en minutt eller en kveld på dette så vil det kunne gi deg noen aha-opplevelser. I tillegg  var det et viktig poeng for meg å lage noe digitalt med åpne data, sier Ruohonen som til daglig er seniorrådgiver på CICERO.

Annerledes historiefortelling

Løsningen på nettsiden er lagt opp slik at man automatisk sakte scrolles utover den horisontale tidslinja, og presenteres fortløpende for ulike hendelser basert på klimautviklingen i fremtiden.

Ønsker du å sette opp hastigheten i fortellingen bruker du mus eller finger til å sveipe horisontalt.

Screenshot 2014-11-26 12.42.58

Man kan selv velge hvilket av tre ulike scenarier man ønsker at tidslinjen skal følge. De ulike valgene «Do nothing», «Do something» eller «All hands on deck» gjør at historien som fortelles i tidslinjen endrer seg.

Scenarioene tar utgangspunkt i tre forskjellige utslippsbaner, eller såkalte RCP’er (Representative Concentration Pathways), brukt i IPCCs AR5-rapport.

Historien man får fortalt blir dermed forskjellig avhengig av hvilken utslippsbane du som bruker velger å følge.

I løsningen har du mulighet til å velge blant tre forskjellige scenarier som avgjør hvordan tidslinja og historien blir.
I løsningen har du mulighet til å velge blant tre forskjellige scenarier som avgjør hvordan tidslinja og historien blir.

Vi synes denne formen for historiefortelling kan være krevende. Det krever litt av deg som bruker, og du må bruke litt tid for på løsningen for å være med i historieforløpet som utspiller seg framover i tid. Det er mye informasjon, og det er en utvikling og en «dramaturgi» du skal følge med på. Det at det føles litt ut som en slags fiksjon, men i bunn og grunn er en slags framtidsdokumentar, gjør også fortellerformen vanskelig.

Når det er sagt, er denne måten å formidle informasjonen i klimarapportene på i en helt annen liga enn om man faktisk skulle pløye igjennom rapportene. Det at det er visuelt, forenklet, men samtidig formidler innholdet i rapportene, gjør det til en tjeneste vi likte, og ble sittende å sveipe rundt i.

Enorm informasjonsmengde

Mengden med informasjon i denne sammenhengen kan synes enorm, og med seg på laget for å utvikle Global Weirding har Senter for klimaforskning  altså fått med seg folka i Bengler.

Even Westvang og Simen Skogsrud forklarer målet med prosjektet på denne måten:

– Vårt mål var å koke ned den voldsomme informasjonsmengden til noe som oppleves som en fortelling i løpet av noen få minutter, men der hver eneste lille bit kan tilbakeføres til datagrunnlaget og den grundige forskningen som ligger bak. Vi ønsket at det skulle være lett å få et forhold til hvor kort tid det er til de virkelig store effektene slår til om vi ikke får ut fingeren litt skikkelig.

Likevel innrømmer utviklerne at det også har vært utfordringer med å skulle presentere såpass store mengder med data,

– Når vi jobber med data og formidling ber vi alltid i utgangspunktet om å få alt. Her betydde det 800Gb med klimasimuleringer hvor vi fikk med vindhastighet, nedbør og temperatur for hver dag fram til 2100. Det gikk med en god del tid bare på å massere dette over i framstillinger vi kunne se på skjerm og undersøke for å se hvilke historier som var å finne der. Vi har laget mange fete visualiseringer underveis som viste vindsystemer og nedbør – moro for oss, men for mye å forholde seg til i denne sammenhengen. Etterhvert fant vi ut at vi måtte fjerne alt annet enn temperatur-endring for å gjøre det forståelig, sier Skogsrud.

For den som ønsker å grave seg enda lengre ned i det opprinnelige datamaterialet, finnes det også en mulighet for det.

– Vi fikk et Excel-ark med 160.000 rader med variabler fra makroøkonomiske simuleringer som var en real fest å presentere på en relativt forståelig måte. Hvis man har litt tid, kan folk dykke ned i disse og få et inntrykk av hvilke tiltak som monner i følge forskningen, sier Westvang.

Du kan selv skru på ulike parametre,  for se hvordan framtiden endrer seg.
Du kan selv skru på ulike parametre, for se hvordan framtiden endrer seg.

Avansert web-teknologi

Bak tjenesten har Bengler utfoldet seg med nyskapende og eksperimentell web-teknologi. Tjenesten fungerer likevel godt også i eldre nettlesere. Den oppleves som rask, enkel og ikke minst oversiktlig både på desktop og mobil. Spesielt på mobil synes vi dette fungerer svært godt.

Global Weidring på mobil
Global Weidring på mobil

Vi spurte Westvang om han ikke kunne være litt teknisk med oss. Det kunne han.

– Alt sammen er skrevet i Javascript ES6. Data-wranglingen av klimadata skjedde stort sett i Python. De makroøkonomiske modellene har vi analysert i Tableau og kokt i Python. Siden mange forskere bruker Python har det utmerket støtte for formatene klimaforskerne bruker og superrask matrisebehandling. For å tegne jordkloden bruker vi WebGL der det er tilgjengelig, men faller tilbake til canvas der det ikke finnes. Temperaturgradientene sendes til nettleserne som ark med gråtonebilder som oversettes til farger og legges utover kloden. Om vi hadde rukket det skulle vi ha generert fargene i en shader på GPUen der det støttes, men det får bli neste gang, sier Skogsrud, og fortsetter:

– Tidslinjen er håndslått javascript og har en egen liten layoutmotor som ser an hvilken skjermstørrelse du har og hvor stor tekstboksene faktisk blir og gjør layout fortløpende.

 Nettsiden lanseres offisielt  i dag klokken 11.00, men det er mulig å ta en titt allerede nå.

31 kommentarer

  1. Det er en grunn til at IPCC’s rapporter er store. Klimaforskningen er stor og kompleks, og den krever faktisk av hver enkelt at man setter seg inn i det. Spesielt hvis du er blant de som virkelig tror at klima er vår største utfordring på denne planeten. Tror du det så har du en plikt til å lese det selv. Det vil være uetisk og totalt uansvarlig å basere seg på andres tolkninger. Det hjelper fantastisk lite å si at dette blir for vanskelig for meg, så jeg trenger forenkling. For hva skjer da? Jo, da er du avhengig av den som forenkler….eller propaganda, som det også kalles. I propaganda-øyemed er nok dette et fantastisk verktøy. Ihvertfall en stund.
    Prøv å bruke litt tid på å sette dere inn i hva som er antatt for det de her kaller RCP8.5 «Do nothing». Det er ikke vanskelig, men det kan være krevende og skremmende. Og hvis du, etter å ha lest selv, fremdeles tror på fortellingen bak dette scenariet så har jeg noe jeg ønsker å selge deg.
    Poenget er at dersom en hel generasjon nå overlater til noen andre å fortolke slikt for dem, da er vi på nytt ute å kjøre. Det må forventes at befolkningen i den vestlige verden, som vitterligen er den mest utdannede noensinne, skal være i stand til å lese og fordøye set som sies i IPCCs rapporter. De er faktisk ikke veldig vanskelige å lese, nettopp fordi de også er sammendrag av den virkelige forskningen.
    Modellering og grafikk er noe verden er fascinert av, men når man glemmer at det kun er modellering og grafikk så er vi inne på en farlig vei.

    Svar på denne kommentaren

    • Veldig bra poeng du legger til, Anders.

      Dog leser flere og flere «nyhetene» på FB, så noe lettere å «selge» slik kunnskapsrik propaganda via sosiale medier, og kanskje! noen tar seg til bryet å faktisk sette seg inn i det materie de fleste vet for lite eller ingenting om.

      Jeg vet hva jeg skal gjøre i kveld.

      Svar på denne kommentaren

    • Tiina Ruohonen (svar til Anders Valland)

      Hei Anders!

      Du har et viktig poeng. Det er ingenting som er bedre enn å gå til kildene for å gjøre opp sin egen mening om en sak. Der tror jeg vi er skjønt enige! Global Weirding er ment som et supplement til forskningen. Ideelt sett vil dette fungere som et lavterskeltilbud for mange. Kanskje noen blir inspirert til å grave videre, det skulle da vært helt topp.

      Svar på denne kommentaren

      • Anders Valland (svar til Tiina Ruohonen)

        Hei Tina, takk for svar.
        Jeg får ikke åpnet nettsiden det linkes til. Det kan sikkert skyldes at jeg kjører på IE9. Derfor kan jeg ikke kommentere på innholdet direkte.
        I artikkelen her har man linket til wiki-siden for Global Weirding som begrep. Jeg klarer ikke å forstå at det å bruke dette begrepet utgjør noe «tillegg til forskningen». Begrepet i seg selv viser til en ensretting av informasjonen, og ikke til en objektiv tolkning av resultater. Når selve nettsiden har et slikt begrep som tittel tyder det på en overordnet vridning av resultater. Det gjør at jeg har ikke særlig store forventninger knyttet til innholdet på nettsiden, om jeg noengang går inn på den.
        Jeg oppfordrer folk til å finne ut hva som ligger bak de forskjellige utslippscenariene man opererer med. det er nemlig slik at for å lage et scenarie så må man si noe om en forventet økonomisk utvikling for kloden som helhet. Bare det å tro at noen vil være i stand til å forutsi en økonomisk utvikling er jo ganske utrolig – prøv å forestille deg noen som skulle spådd Japans utvikling fra 1914 til i dag. Det er faktisk det vi snakker om. RCP8.5 legger til grunn en formidabel velferdsøkning for samtlige av klodens innbyggere. Samtidig forutsetter konsekvensforskerne at et rikere samfunn ikke vil bruke midler til å sikre seg mot fremtidig havnivåøkning. Hvem tror at det er realistisk?

        Svar på denne kommentaren

    • «Tror du [at klima er vår største utfordring på denne planeten] så har du en plikt til å lese [rapporten] selv. Det vil være uetisk og totalt uansvarlig å basere seg på andres tolkninger»

      I prinsippet er jeg enig at man skal sette seg inn i så mye som mulig, og ikke stole blindt på noe. Men å påstå at man må sette seg dypt inn i absolutt alt man godtar er det ingen som oppriktig kan mene. Jeg har ikke satt meg dypt inn i fluiddynamikk eller mekanikk selv om jeg anvender fly til reise. Jeg har ikke behøvd å lese mye om smitteforskning for å ha en fornuftig mening om at man bør vaske hendene i ny og ne. Ingen har tid til å lese seg grundig opp om absolutt alt som er viktig. På et visst punkt må man gå med på at det vitenskapelige feltet har forskere som motbeviser hverandre og stadig tilnærmer seg sannheten. Det viktigste er at man KAN lese forskningen selv, dersom en er spesielt interessert.

      Dersom et vitenskapelig felt er finspisset nok, er det dessuten større sjanse for å tolke feil dersom en ikke forholder seg til den kunnskap forskerne sitter med. En skal ha mye kunnskap om statistikk, den vitenskapelige metoden generelt, og feltet i seg selv, for å forsvarlig kunne stole på sine egne tolkninger av forskningen. Ville du for eksempel latt en hvilken som helst person lese litt om kirurgi for så å sette din lit til ham/henne dersom blindtarmen din blir betent? Jeg for min del vil heller sette lit til en som har brukt mange år på å bli kirurg. Jeg sier ikke at man skal eller bør stole blindt på hverken kirurger eller forskere. Jeg sier kun at det er grenser for hva man selv kan gjøre bedre enn det som de fagkyndige kan.
      Det er typisk nok de som stiller seg skeptiske til forskningen som advokerer for «egne tolkninger». Joda, en kan jo selv mene at sine egne lektolkninger har bedre grunnlag enn tolkningen til tusenvis av uavhengige vitenskapsfolk verden over, men jeg ser på dette som bunnløs mangel på intellektuell ydmykhet.

      «Det hjelper fantastisk lite å si at dette blir for vanskelig for meg, så jeg trenger forenkling. For hva skjer da? Jo, da er du avhengig av den som forenkler….eller propaganda, som det også kalles.»

      Det er selvsagt alltid mulig å utsette uvitne folk for propaganda. Dersom en ikke vet hva faktum er, kan andre mislede deg. Grunnen til at sitatet over blir en merkelig kommentar til denne nettsiden, er at dette er snakk om IPCC-rapportens konklusjoner.
      Anders hinter til at praktisk talt alle klimaforskere på jorden har en samlet agenda for å mislede resten av oss. En slik konspirasjonsteori kollapser under sin egen vekt.

      Svar på denne kommentaren

      • Anders Valland (svar til Erlend)

        Hei Erlend,
        når du sier at du ikke trenger å sette deg inn i fluiddynamikk etc for å fly så har du jo helt rett. Men det er da heller ingen som påstår at det å få til å fly er verdens største utfordring, og noe som truer menneskehetens eksistens.
        Det er imidlertid mange som mener at klimaendringer er av en slik karakter. Hvis du virkelig mener det, se da har du en moralsk og etisk plikt til å gjøre deg selv i stand til å forstå dette.

        Svar på denne kommentaren

  2. Kjetil Jakobsen

    Uansett hvordan presentasjonen er satt sammen er det fremdeles en spådom om ett kaotisk system, noe som matematisk er umulig å spå. Dessuten har 98% av klima-modell simulasjonene feilet å spå dagens temperaturer sammenlignet med de temperatur observasjonene som er gjort av både termometer og satellitter, i de offisielle data settene.

    Å si at man idag kan spå fremtiden er gale nok, men å spå fremtiden for ett kaotisk system er hinsides all fornuft. Noe simulasjonene har bevist den ikke kan de siste 18, nesten 19 årene.

    Svar på denne kommentaren

    • «en spådom om ett kaotisk system [er] matematisk er umulig å spå.»
      Ærlig talt. Dette er sludder. Alle fysiske system og prosesser er fulle av kaos. Kaos er et samlebegrep for alle de variabler som ikke har blitt kontrollert for i en modell eller eksperiment. Ingen klarer å kontrollere for samtlige variabler. Likevel klarer vitenskapsfolk å predikere hendelser basert på modeller innenfor feilmarginene som kaos introduserer. Kaoset i seg selv følger sannsynlighetslover som gjør det lettere å ekskludere det fra modellenes resultater. I tillegg jobber vitenskapsfolk for å få med stadig flere viktige variabler i modellene slik at kaoset utspiller en stadig mindre innflytelse i resultatene.

      «Dessuten har 98% av klima-modell simulasjonene feilet å spå dagens temperaturer sammenlignet med de temperatur observasjonene som er gjort av både termometer og satellitter, i de offisielle data settene.»
      Du siterer sikkert Hans von Storch sitt utsagn til Der Spiegel. Ingen publisert analyse viser at 98% av klimamodeller har feilet. Forøvrig tror jeg selv Storch hadde sølt kaffen sin i fanget i sjokk og vantro dersom han hadde lest det du skrev om kaos.

      «Å si at man idag kan spå fremtiden er gale nok, men å spå fremtiden for ett kaotisk system er hinsides all fornuft. Noe simulasjonene har bevist den ikke kan de siste 18, nesten 19 årene.»
      Det vil alltid være større usikkerhet når skala og tidsrom er forholdsvis lite. De globale klimamodellene bør ikke anvendes til å forutse et par år i framtiden. De brukes for å predikere framtidige trender over lengre tid.
      Som sagt, det finnes ingen publisert analyse som viser en vesentlig forskjell på modellenes prediksjoner og innsamlet data over et såpass «stort» tidsrom som 18 år. Dette på tross av at 18 år ikke er lenge med tanke på globale klimaforandringer. Det er helt i grensen for hva som blir en meningsfull trend. Her er litt info om modellene vs. virkeligheten i nyere tid:

      realclimate.org/index.php/archives/2013/02/2012-updates-to-model-observation-comparions/

      Jeg har brukt mer tid og ord i kommentarfeltet på denne artikkelen enn jeg trodde jeg skulle. Hvor mange har jeg skrevet nå – 5, 6? Jaja, kommentarfelt kan fort bli som Pringles. Once you pop, you can’t stop.

      Svar på denne kommentaren

      • Jostein (svar til Erlend)

        « «en spådom om ett kaotisk system [er] matematisk er umulig å spå.»
        Ærlig talt. Dette er sludder. Alle fysiske system og prosesser er fulle av kaos. Kaos er et samlebegrep for alle de variabler som ikke har blitt kontrollert for i en modell eller eksperiment. »

        Du skriver med stor sikkerhet om kaos, men her er du fullstendig på jordet. Den form for kaos det her er snakk om er en matematisk egenskap ved differensiallikninger som ble beskrevet av Edward Lorenz i 1972 (sjekk wikipedia). Det er antatt at værsystemet er kaotisk, og dette er populært fremstilt ved «sommerfugleffekten», dvs. at (svært) små endringer av værsystemet gir (svært) store endringer i været på et senere tidspunkt. Kaotiske systemer er deterministiske men likevel nær umulige å simulere langt i tid i en datamaskin pga den kraftige forsterkningen av feil over tid.

        Heldigvis har ikke alle fysiske systemer denne oppførselen. Det ville for eksempel gjort det umulig å beregne f.eks. satelittbaner.

        Hvorvidt klimamodellene er kaotiske er selvfølgelig en annen sak.

        Svar på denne kommentaren

        • «Du skriver med stor sikkerhet om kaos, men her er du fullstendig på jordet. Den form for kaos det her er snakk om er en matematisk egenskap ved differensiallikninger som ble beskrevet av Edward Lorenz i 1972»

          Okay, kaos som i kaosteori. Jeg kan fort gå med på at jeg tolket ham feil. Det får vel Kjetil gi svar på. Jeg tolket «kaos» som stokastisitet, som du sikkert skjønner.

          Svar på denne kommentaren

      • Kjetil Jakobsen (svar til Erlend)

        Det var Lorenz, som i tillegg til å oppdage kaos teorien, var en respektert metereolog som sa at klima systemet aldri kan spåes på grunn av sinn kaotiske natur. De som har fortalt deg at man kan spå ett kaotisk system, burde ta seg ett busslass med boller. Selve ideen om kaos gjør kaotiske systemer uspåelighet. Og du nevner forståelsen av variabler og hvordan de vil øke spådomeligheten av de kaotiske klimasystemet. Jeg må da spørre. Tror du på spådommer som omhandler ett kaotisk system hvor alle variablene ikke er forstått?

        Og før du gjør det jeg vil be deg om å gjøre, se til at du har en selvmordsvakt. Sjekk dataene. Sett projeksjonene opp imot observert temperatur, satellitt data eller de offisielle termometer data settene. Du vil ikke tro hvor mye du er blitt lurt.

        Svar på denne kommentaren

        • Okay, det var kaosteori du snakket om. Beklager misforståelsen.

          «Det var Lorenz, som i tillegg til å oppdage kaos teorien, var en respektert metereolog som sa at klima systemet aldri kan spåes på grunn av sinn kaotiske natur.»
          Nå kunne det vært greit å sitere Lorenz sine ord, for jeg tror ikke han snakket om klimaforandringer. Dessuten er omtrent samtlige respekterte klimaforskere enige med IPCC sine grove konklusjoner.

          climate.nasa.gov/scientific-consensus/

          «De som har fortalt deg at man kan spå ett kaotisk system, burde ta seg ett busslass med boller. Selve ideen om kaos gjør kaotiske systemer uspåelighet. Og du nevner forståelsen av variabler og hvordan de vil øke spådomeligheten av de kaotiske klimasystemet. Jeg må da spørre. Tror du på spådommer som omhandler ett kaotisk system hvor alle variablene ikke er forstått?»
          Som sagt, prediksjonene til IPCC er fremdeles på rett spor. Se linken jeg kom med i diskusjonstråden under kommentaren din. Hvordan kan dette skje, da? Svaret er at selve oppvarmingen er ikke kaotisk. Selv om det finnes kaotiske variabler som lager varians/støy i trenden, fortsetter trenden i samme retning:

          skepticalscience.com/print.php?r=134
          realclimate.org/index.php/archives/2008/04/butterflies-tornadoes-and-climate-modelling/

          «Du vil ikke tro hvor mye du er blitt lurt.»
          Her er konspirasjonstankene ute og lufter seg igjen. Jeg lurer på hva du tror foregår på universiteter rundt om i verden. Blir studenter og nylig eksaminerte klimaforskere hentet inn på et rom der de blir bestukket/truet/manipulert til å fortsette den globale konspirasjonen om å lure resten av befolkningen? Dersom slike elementære ting som kaosteori fullstendig motbeviste all forskning som tyder på global oppvarming, er det merkelig at vitenskapsfolk og matematikere generelt ikke har oppdaget de grove feilene. Eller er alle vitenskapsfolk også med på konspirasjonen? Flere titalls tusen mennesker, altså. Konspirasjonsteorien blir bare mer latterlig desto mer en fyller ut detaljene. Slik er det som regel med konspirasjonsteorier generelt.

          Svar på denne kommentaren

  3. Fint laga, men klarer ikke å få særlig mye kunnskap ut fra globusen. Så lenge årlige variasjoner er med blir det bare flimmer. Det er svært vanskelig å se hvordan det er rundt samme tidspunkt hvert år – som jo er det interessante å sammenligne. Savner muligheten for å velge dag eller måned. Å kunne navigere geografisk i tillegg til tid ville også ha løfta visualiseringen.

    Svar på denne kommentaren

  4. Tore Olav Hagen

    Hverken Cicero eller IPCC vier tvil eller usikkerhet særlig mye plass, noe som etter min mening er en lite vitenskapelig måte fremstile forskningsresultatene på. Til å være en uavhengig stiftelse, virker det som om det er strenge krav til konformitet for å bli tatt opp i det ‘gode’ selskap. Eller så blir annerledes tenkende effektivt filtrert bort. Det må da være et problem for en stiftelse som ønsker innflytelse og troverdighet?

    Svar på denne kommentaren

    • Tiina Ruohonen (svar til Tore Olav Hagen)

      Hei Tore Olav,

      CICERO er selvsagt opptatt av å formidle usikkerhet knyttet til klimavitenskap. Det er også noe vi formidler i Global Weirding – som du ser så angir vi en sannsynlighetsverdi/sikkerhetsgrad til forskningen som er tatt fra IPCC. Vi har også skrevet om dette i bakgrunnen (about/om-knappen).

      Kan du være mer spesifikk i din kritikk?

      Svar på denne kommentaren

      • Tore Olav Hagen (svar til Tiina Ruohonen)

        Jeg tenker i en viss grad på de disposisjoner som ble gjort rundt tilbakeholdelse av informasjon:en.m.wikipedia.org/wiki/Climatic_Research_Unit_email_controversy
        Det avdekket en kokret unnfallenhet i miljøet, noe som, for min del, har skadet troverdigheten til IPCC siden. Så vidt jeg vet har Cicero et nært samarbeide med IPCC. Det har bekjent ikke kommet noen kritikk fra Cicero sin side rundt dette. Det er dermed nærliggende å tro at Cicero deler IPCC’S holdninger/kultur.
        Ut i fra presentasjonen den dynamiske websiden gir, ser jeg i all hovedsak at det måles med brede,mørke penselstrøk. Noe som levner liten tvil om hvilken mening som er dominerende ved utformingen av presentasjonen. Det ensidige/enfoldige synet blir spesielt sterkt ved at det knappest nevnes noen positive virkninger. Det synes også som om en del av de biologiske virkningene er tynnt begrunnet.

        Svar på denne kommentaren

    • Hva mener du med at IPCC ikke vier usikkerhet mye plass? Hvis du tar en kikk på rapportene deres, så vil du se at de diskuterer usikkerhet side opp og side ned. I de oppsummerende kapitlene angir de alltid en tallfestet usikkerhet knyttet til hvert enkelt utsagn, slik at man enkelt kan se hva man er relativt sikre på og hvor det er større usikkerhet.

      Det er også viktig å ha klart for seg at IPCC ikke er et organ som driver noen egen forskning. IPCC er egentlig en veldig liten organisasjon – rapportene deres skrives ikke av IPCCs egne folk, men i en slags dugnad av forskere som jobber på forskjellige universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden. Rapportene er altså en oppsummering av kunnskap som allerede er fagfellevurdert og publisert. Der det er ulike syn eller usikkerhet om resultatene, diskuteres dette ved å vise til de forskjellige resultatene som er publisert, slik at man kan finne tilbake til de ulike synene.

      Svar på denne kommentaren

      • Tore Olav Hagen (svar til Bård Lahn)

        Poenget mitt var at IPCC kritiseres for å ha en politisk agenda i valg av metoder. Ved forrige rapport utgivelse ble det proklamert at de var 95% sikre på klimaendringen var menneskeskapt, men hadde ikke noe godt svar på hvordan man kom frem til dette tallet. Etter min oppfatning egen forskjell på å diskutere usikkerhet og det å faktisk ta den inn over seg.

        Svar på denne kommentaren

  5. Hans-Christian Holm

    Det var jo fancy og sånt er naturligvis moro å lage, men fins det noen empirisk forskning som viser at sånne framstillinger faktisk funker bedre etter hensikten (som forhåpentlig er å få fram budskapet) enn mer tradisjonelle teknikker? Jeg våger å påstå at jeg tar til meg denne typen kunnskap forholdsvis lett, men for meg drukna det hele i snurr, flimmer og fragmentering.

    Jeg hadde kanskje flytta noe av budsjettet over fra snurring og flimring til å oversette kommentartekstene og lage mer kompakt og fleksibel navigasjon. Kanskje også noen bilder og litt mer beskrivende og poengtert grafikk enn ei kule i ymse flimrende farger som snurrer tilsynelatende tilfeldig rundt? Det er forholdvis lite tekst, men likevel svært fragmentert og vanskelig å få oversikt over. Det ser f.eks. ikke ut til å være mulig å få oversikt over endringene på et gitt sted, bare på tilfeldig utvalgte steder på tilfeldige tidspunkt, og det helst i fart.

    Hva er konsekvensene for Nord-Europa i de forskjellige scenariene? Umulig å si. Hva betyr det når en konsekvens har «high confidence» og «medium evidence», og hva skiller det fra et som bare har «high confidence»? Jeg har kanskje ei vag formening, men dette er ikke akkurat noen folkelig framstilling, for å si det forsiktig.

    «Observed impacts on livelihoods, economic activities, infrastructure and access to services in North American urban and rural settlements» …? Dette er svært langt fra noe den jamne nordmann forstår eller orker å prøve å forstå. Teksten er for øvrig ikke mulig å kopiere ut, søke fram eller lenke til. De norske tekstene har et tungt, fagspråklig preg, med masse substantiveringer og stiv setningsbygning som gjør det tungt å lese for menigmann. Teksten ser ikke ut til å være korrekturlest alle steder, og så ville jeg vel kosta på meg å skrive «CO2» med 2-tall i senka skrift.

    Starten av tidslinja viser en klassisk feil en kan gjøre i brukergrensesnitt, her representert med teksten «dra». Om du må forklare for brukeren hva han må gjøre på et så grunnleggende nivå, er det et sikkert tegn på at brukergrensesnittet er lite intuitivt. Du kan bare navigere ved å dra, men så går det ikke å dra i tidslinja. Om du prøver å snurre på globusen, drar du i tidslinja i stedet, men det virker som du kan snurre litt på globusen også. Eller? Vanskelig å si.

    Graf-mekket der du kan dra i diverse spaker er omtrent helt uforståelig. Hovedscenarioene har fått andre navn og står i en annen rekkefølge, og det er kommet til et fjerde som heter «kaotisk». Og fargeforklaringa har fem scenarioer. Disse har kryptiske koder som ikke er forklart noe sted. Jeg gjetter at tallet står for temperaturøkning, men jeg aner ikke hva «RCP» kan være for noe. Under «velg din framtid» («fremtid» og «framtid» brukes om hverandre) henger RCP-ene sammen med handlingene, mens ved grafen er de tilsynelatende uavhengige. Grafen viser CO2-utslipp, men sier ingenting om hvor store konsekvenser det blir for temperaturen og enda mindre om konsekvensene for miljøet. Verdiene på y-aksen er faste, så fargene i grafen og tilhørende (og ikke forklarte) RPC-verdi skifter tilsynelatende uavhengig av CO2-utslipp. Er det noen brukere som kommer til å både forstå og ha utbytte av noe av dette, om det i det hele tatt gir mening og ikke er snakk om en feil? (Jeg trur jeg skjønte det med fargene til slutt. Fargen er gitt av hvor grafen ender på høyresida, ikke sant?)

    Jeg antar at de hvite strekene i spakene representerer streker i grafen. Det stemmer i alle fall med antallet når jeg drar i ringene, men det går ikke å se hva plasseringa av de hvite strekene betyr. Jeg skjønner det i alle fall ikke. Spakene har to ringer i dra i, men ikke noen god forklaring på hva det innebærer for grafen. Det er nevnt at der er en måte å avgrense antall scenarier på, men om du f.eks. trur at vi kommer til å bruke veldig lite energi og drar begge ringene til venstre, forsvinner alt i grafen over. Javel? Personlig antar jeg at verden kommer til å bruke veldig mye kullkraft framover og at det kommer til å dominere klima- og miljødebatten, men det er ikke noen spak for det. Du kan både velge scenario over grafen og styre med spakene under, men er det uvisst hvordan de to typene innstillinger henger sammen.

    Facebook-lenka under mini-tekstene i flimrevinduet gir mulighet til å dele, men den delte mini-teksten viser bare overskrift og starten på den engelske forklaringa og lenker dessuten tilbake til forsida. Det er ikke lenke til noen Facebook-side noe sted, og jeg klarer ikke engang å søke den fram.

    Om du vil gå tilbake til nettstedet for å søke fram informasjon flere ganger (i den lille graden det er søkbart), må du gjennom både forside og en animasjon som det ikke går å klikke seg forbi. Dette er en «splash screen», et fenomen som med god grunn gikk av moten på nettet allerede på midten av 90-tallet. Denne er hakket verre, for det går ikke an å klikke seg fort forbi, du må vente litt også.

    Det er lett å se seg blind på mulighetene og bli panegyrisk når en er avsender og kjenner stoffet og de teknologiske mulighetene godt, men det kan være verdt å tenke litt på brukeren også!

    Svar på denne kommentaren

    • Hans-Christian Holm (svar til Hans-Christian Holm)

      RCP-verdien er visst ikke temperatur, men effekt av endringer i år 2100 målt i watt per kvadratmeter. Dette står forklart på engelsk et stykke ned på «om»-sida. Om-sida er bare tilgjengelig fra forsida, og det går ikke å navigere dit om du er i flimrevinduet, ikke engang med tilbakeknappen i nettleseren.

      Svar på denne kommentaren

    • Hans-Christian Holm (svar til Hans-Christian Holm)

      Nå skjønte jeg de hvite strekene også. Det var i grunnen ikke så mye å skjønne, bare litt forvirrende. Interessant at ikke alle røde grafer forsvinner før oransje og grønne begynner å forsvinne.

      Og interessant at det ikke ser ut til å være større forskjell på om vi bruker 1000 eller 1400 EJ per år (eller «yr», som det heter her). Hvor mange EJ per år kan det tenkes at mannen i gata antar vi kommer til å bruke (på et eller annet ikke spesifiert tidspunkt)?

      Svar på denne kommentaren

  6. Hørt om Ockhams høvel, et av vitenskapens viktigste prinsipper?
    Det er et prinsipp som forteller at enkle forklaringer er bedre enn kompliserte,
    når de forklarer det samme.
    Dette er fordi enkle forklaringer har mindre plass til feil.

    IPCCs forklaringer er veldig kompliserte, og har derfor større sjanse for å ha feil.

    Svar på denne kommentaren

    • Du har desverre ikke forstått Ochams høvel særlig godt. Eller, for å si det på en penere måte så har du forstått en simplistisk lekversjon av prinsippet.
      Dersom man skal bruke din tolkning, vil man da måtte ekskludere muligheten for at kompliserte systemer eller prosesser i det hele tatt finnes i virkeligheten (siden kun enkle systemer/prosesser overlever «Kims høvel»).

      Ochams høvel er et prinsipp man bruker i statistisk analyse for å finne de mest nødvendige forklarende variabler i en modell, samtidig som man unngår å bruke flere enn nødvendig for å ha en brukbar modell av virkeligheten. Dersom man bruker et helt drøss med variabler, risikerer man fort det som kalles «overfitting». Modellen blir mer «nøyaktig» hva gjelder det datasettet du samlet inn til analyse, men modellen blir ikke vitenskapelig interessant eller brukbar.

      Se her: en.wikipedia.org/wiki/Overfitting

      «IPCCs forklaringer er veldig kompliserte, og har derfor større sjanse for å ha feil.»

      Dette er en meget intetsigende kommentar. Jeg lister problemene jeg har med den:
      1) Klimaprosesser ER kompliserte, og da må modellene som skal beskrive prosessene også nødvendigvis være kompliserte.
      2) Større sjanse for å ha feil enn hva da?
      3) Dersom konklusjonene til IPCC har en betydelig sjanse for å ha feil (ingen konkrete forklaringer ble nevnt), betyr det at man kan trekke den slutning man selv vil? Dersom en beskriver seg selv som medhenger av den vitenskapelige metoden, må man basere seg på de beste tilgjengelige data og analyser.

      Svar på denne kommentaren

      • Tore Olav Hagen (svar til Erlend)

        Erlend, din forklaring av Ochams prinsipp er vel strengt tatt ikke noen mer presis formulering av prinsippet en det det Hans Christian ga? I så fall må du forklare hvorfor det er det!. Hva er det Kim misser?

        Svar på denne kommentaren

        • Hei, Tore.
          Ochams høvel handler ikke om at den enkleste modellen er den beste, eller at kompliserte modeller er feil.
          Prinsippet går ut på at en velger den enkleste modellen som er nødvendig for å beskrive noe i virkeligheten (nå kommer det viktige), men ikke enklere enn det. Jeg skal bruke et eksempel:

          Si at vi skal forklare hvorfor én befolkning er vesentlig gjennomsnittlig høyere enn en annen. Bruker vi kun én variabel, eksempelvis alderskomposisjon, vil ikke det gi et helhetlig bilde av hvorfor der er forskjell. Greit nok, yngre mennesker er ofte lavere enn de eldre. Men, det blir en altfor enkel modell, og mye av høydeforskjellen vil ikke være grunnet forskjellig alder. Du har garantert sett en 15 år gammel gutt som er høyere enn en 40 år gammel mann. Derfor må flere variabler brukes for å mer nøyaktig forklare hvor forskjellene i høyde kommer fra. Kjønn, gjennomsnittlig velstand, genetiske faktorer, osv.
          Desto mer variabler en bruker i modellen, desto mer av datasettets varians (høydeforskjell) vil bli forklart. Så finnes det også interaksjoner mellom variablene man kan bruke. Det kan være at menn har en høyere levestandard enn kvinner i en befolkning. Den interaksjonen blir da en ny variabel i modellen. Slik kan en drastisk øke antallet variabler.
          Høres flott ut, ikke sant? Men, en kommer til et visst punkt hvor hver nye variabel en legger til forklarer mindre og mindre av variansen i datasettet (forskjellen på høyde). Vinningen av å bruke flere variabler blir mindre. Samtidig kan det være at noen variabler tilsynelatende forklarer forskjeller i høyde som egentlig er ren tilfeldighet i datasettet. Så, ved å bruke Ochams høvel prøver en å lage den enkleste modellen som fremdeles gir et godt bilde av virkeligheten. Den må ikke være for komplisert, men den må heller ikke være for enkel.
          Dessuten; hvor simpel en brukbar modell kan være kommer helt an på hvor komplisert et system eller en prosess er. En komplisert prosess som klimaet på jorden kan ikke forklares med et par variabler. Den er komplisert i virkeligheten. Derfor MÅ en brukbar modell av klimaet også bli komplisert. Men, som sagt, ikke mer eller mindre komplisert enn nødvendig.

          Var det klarere?

          Svar på denne kommentaren

  7. Jeg synes nettsiden var meget oversiktelig og forståelig.
    En får sett de prognoserte temperatursvingningene fram i tid, og en får sammenlignet forskjellige scenarioer. Grafene var informative siden en kunne se prognosene dersom en setter gjennomsnittsterskler for forskjellige energibeslutninger. En kan til og med kombinere dem for å se prediksjonene basert på hvilke kompromisser en vil ta. De som for eksempel er imot kjernekraft kan selv se at kjernekraft kan være verdifull for å stagnere CO2-utslipp.

    Svar på denne kommentaren

  8. Jeg synes nettsiden er lett forståelig, delikat og interessant. Men jeg lurer plutselig på om scenariene tar høyde for utvikling av teknologi og annen lignende utvikling. Skal innrømme at jeg ikke er særlig utdannet på området, men jeg lurer også på om det kan komme noen positive effekter av klimautviklingen i tillegg til alt det negative?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *