TV-drama blir radio-TV

Kategorier: NRK & NRKTV


Laurdag 25. oktober sender vi ein av dei fyrste synstolka filmane i Noreg. Dette er eigentleg eit tilbod til blinde, men TV-programma våre blir supre radioprogram.

Synstolking betyr at enkelte filmar eller TV-program får tilleggslyd: I dialogpausar kjem ei stemme som forklarar dei viktigaste visuelle elementa i biletet. Tenesta er i utgangspunktet meint for sterkt synshemma og blinde, men er fin for alle andre òg. Mange TV-program eignar seg eigentleg veldig godt utan bilete. NRK har sendt lyden av Dagsrevyen på radiokanalen NRK Alltid Nyheiter i mange år.

Filmen vi sender laurdag er skrekkfilmen Babycall av Pål Sletaune frå 2011. Du finn trailar og omtale av Birger Vestmo i Filmpolitiet.

Frå og med 2015 synstolkar NRK alle større eigenproduserte dramaserier, t.d. Mammon 2 og julekalenderen 2016. Vi kjem òg til å kjøpe inn norske filmar med synstolka versjonar. 

Dei synstolka filmane blir sendt på NRK TV (nett og appar). Filmen med originallydspor blir sendt på vanleg TV, i dette tilfellet NRK1 laurdag kl 23:15. NRKs nye tilgjengelegheitssjef Siri Antonsen er ansvarleg for synstolkinga.

Har du lyst til å høyre korleis synstolking høyrast ut?

Lukk auga og start filmen under!

17 kommentarer

  1. Bra Nrk endelig går forran med ett godt eksempel å begynner å synstolke egne produksjoner.
    Det er også påtide at Nrk endelig får seg en tilgjenelighetsjef.

    Men nrk har i årevis lovet å komme med lydteksting at dette ikke har kommet på plass etter så lang tid er dårlig arbeid av nrk

    Svar på denne kommentaren

    • Du har heilt rett: Dette burde kome på plass tidlegare!

      Vi arbeider med å få inn meir synstolking (drama) og lydteksting (utanlandsk tale). Det kjem fleire nyheiter til våren tenkjer eg.

  2. En sterkt synshemmet slektning av meg får stadig spørsmålet: Er det noen vits i å gå på kino for DEG, da, når du ikke ser bildene? … Hun har svart utallige ganger: De er akkurat som å gå på besøk til noen, eller gå ut på gata – jeg ser like mye på kino som jeg ser i virkeligheten!

    … og like lite. En av «problemene» for synshemmede (og de som står rundt dem) er å få folk med normalt syn til å forstå at synhemmede ikke ser (eller ser svært dårlig). Det er slik det er for dem. Du kommer ikke bort fra det. Du får ikke gjort en blind til en seende ved å fortelle hva DU ser.

    Det betyr absolutt ikke at synstolking er galt eller verdiløst! Særlig i litt mer «kunstneriske» filmer bruker ofte filmskaperen bevisst «tause» visuelle elementer for å formidle ideer og stemninger, mye mer enn hva man opplever f.eks. i sosiale sammenhenger. Dessuten mangler flere ikke-visuelle informasjons-kanaler, som lukt og vind og tildels akustikk, som kan være av svært stor betydning for synshemmedes tolking av omgivelsene.

    Hva det betyr er at det skal masse erfaring til for å gi en verdifull synstolking. Det er ikke bare å si hva bildet viser! Du må forstå hva en synshemmet får med seg uten vanskelighet (f.eks. basert på lyder og replikker), hvilke detaljer som faktisk betyr noe for å forstå filmen (en blind har f.eks. ikke forhold til fargen på ulike klesplagg, så hvis tolkeren skal bruke tid på å redegjøre for det, må det være fordi det betyr noe i historien), osv osv.

    Tolkeren har også en ekstremt vanskelig balansegang mellom å formidle nok at de rent visuelle signalene til at lytteren får tilstrekkelige hint til å forstå antydningen, og å legge en viss tolking inn i beskrivelsen, på en måte som enten over-bestemmer et signal (kanskje på et for tidlig tidspunkt i historien) eller avgrenser det spektrum av tolkinger som filmskaperen mente å formilder.

    Det er nesten umulig å gjøre en god synstolking uten å ha en sterkt svaksynt / blind person til å «lære seg opp», fortelle hva de ikke bryr seg om, hva de ikke forstår fordi informasjon mangler, osv. Det tar litt tid å forstå at for en blind er forskjellen mellom en «grønn» og en «rød» kjole er like meningsfylt som om vi sier at kjolen er «slaup» eller «traut» – det er ingenting annet enn meningsløse merkelapper. En blind vet at «rød» er noe forskjellig fra «grønn», liksom vi seende vet at «slaup» er ulik «traut»; det betyr bare at «noe» er forskjellig, uten at vi skjønner hva det er.

    Konklusjon: Synstolking er en avansert spesialist-oppgave som krever svært god kontakt med målgruppen, om den skal bli vellykket. Det er ikke noe som velmente idealister uten kontakt med synshemmede i dagliglivet kan ta på seg som frivillig oppgave på kveldene, like lite som man kan stille opp som spansk-tolk i en rettssal bare fordi man har vært mye på ferie i Spania og dessuten har en god spansk-norsk ordbok 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Anders (svar til j b)

      No offence.. tl;dr – men jeg tar tak i det første poenget: Det er da minst like virkningsfullt å beskrive hva som skjer slik at man danner seg et bilde i sitt eget hode – er det ikke?

      Hørte du forresten på hørespill på radioen da du var liten? Sigurd Hoels «Veien til verdens ende» og barnetimen for de minstes «Veien til Agra» eksempelvis. Ingen som tegnet eller viste meg eller alle de andre barna omkring i Norges land noenting, men likevel brukte vi fantasien og dannet våre egne bilder. Disse var garantert helt annerledes enn forfatterens egne da han/hun skrev disse, men hos meg sitter de fortsatt den dag i dag – dette var midt på 80-tallet 30 år siden! Og det er opp til mottakeren å vurdere om det han/hun hører, danner bilde av og deretter kan si om det faller i smak eller ikke.

      Det er veldig arrogant av deg å skulle bestemme hva som er bra eller ikke for en hel sammensatt gruppe av blinde og svaksynte altså. Makan!

    • Anders, no offence, men… Makan! Ikke anklag andre mennesker for å være arrogante, når du selv ikke engang gidder å lese hva de skriver. Du bør lese hele JBs innlegg, så skjønner du hvorfor radioteater for seende lyttere ikke har noe med saken å gjøre, og hvorfor du fremstår som… tja. Håper dette var kort nok for deg.

    • Nei, kjære! Man kan ikke bare ta utgangspunkt i hva en eneste blind eller svaksynt vil ha av informasjon. En som er født blind, trenger kanskje ingen beskrivelse av farger, men en som har sett og er blitt blind, vil absolutt vite hva slags farger det er på kjoler etc. Det vil iallefall jeg vite, og jeg er blind. Blinde og svaksynte vil være uenige om hva slags informasjon vi trenger for å følge filmen. Husk at selv om man kjenner en blind, så kan man ikke generalisere og si at alle blinde oppfatter på samme måte som den ene blinde man tilfeldigvis kjenner. Vi er ulike individer og oppfatter forskjellig. Jeg er veldig fornøyd med at synstolkning nå er på plass og ønsker NRK lykke til! D-)

    • Lawrence Norman Ryder (svar til Andreas)

      Jeg tror, i hovedsak fordi du spør, at svaret vil overraske deg. Jeg har ikke svaret, eller tallet, på hvor mange det er, men tenk på dette: kommunikasjon der det som kommuniseres kommer i et format som kan presenteres nøyaktig slik du selv vil! Det være seg tekst på skjerm, braille, tale eller morse, alt som er «elektronisk tekst» er en kjemperessurs for blinde eller svaksynte.

      Kan ikke si hvor bra tiltaket til NRK er her, det får målgruppen uttale seg om, men nettopp slike ting er grunnen til at jeg ikke har så store problemer med å betale lisensen. Min spådom er at det blir en stund før TVN følger etter.

    • De aller fleste blinde og svaksynte bruker PC som hjelpemiddel, og de har brukt det i godt over tjue år. I den tiden da det slett ikke var selvsagt at «vanlige» unge hadde PC, ble utgiftene til PC dekket av Hjelpemiddelsentralen, på tilsvarende måte som rullestol for bevegelseshemmede.

      Svaksynte bruker PCen sammen med et kamera som «lupe» (gjerne kalt lese-TV) for å forstørre tekst opp til 10-20 cm store bokstaver, legge på større kontrast eller kunstige farger som gjør det lettere for dem å lese det. Blinde bruker programvare som gjenkjenner bokstaver og ord, og syntetisk tale til å lese opp teksten, eller den presenterer på blindeskrift-format på en «leselist», en innretning som former punktmønstrene med små plastpinner som skyves opp.

      Før vi hadde Internett – det store, altomfattende – var synshemnmede svært aktive brukere av modem og telefonlinjer til «BBSer» (Bulletin Board Services) med diskusjonsfora, nyhetsmeldinger og personlig brevkontakt: Å skrive for hånd kan være bortimot umulig for dem; å skrive på et tastatur er like lett som for alle andre.

      Dessuten har multihandicappede (syhshemming + andre problemer) i mange år brukt PC til å styre ulike apparater som de selv ikke er i stand til å betjene, f.eks. ulike apparater.

      Synshemmede er ofte avhengig av å koble tilleggsutstyr til PCen, f.eks. leseslist. Men mye av det som tidligere var tilleggsutstyr er nå helt standard, som kamera og mikrofon/høyttalere, og selv en helt blind kan ha god hjelp av et lesebrett. (Jeg bruker heller ikke synet for å finne rett tast på et vanlig tastatur; en blind blir raskt like godt kjent på et tastatur som bare vises på lesebrettet.) De aller fleste synshemmede er ikke helt blinde, og en forstørrelse på f.eks. 2-3 ganger kan være nok for dem – du ser gjerne en video på brettet selv om videobildet bare dekker firedelen av arealet, ikke sant? Får den svaksynte samme videoen på hele skjermen, hjelper det bra. Ikke glem at synshemmede ofte plukker opp detaljer gjennom andre kanaler enn synet, ting som vi normalt seende bare ignorerer: Det er ikke noe absolutt krav at de skal se alle detaljer i bildet like skarpt og klart som vi gjør det; det er likevel nyttig.

      Jeg vil ikke garantere at alle synshemmede over sytti år har PC som hjelpemiddel (selv om det er en betydelig andel), men hvis du finner en synshemmet under tretti som ikke har det, da må det skyldes andre handicap som gjør at vedkommende ikke er i stand til å betjene den rent motorisk. Og slik har det vært i 20-25 år.

    • For etpar år siden gjorde NRKbeta dette intervjuet med blinde Aage, som hadde fått sin første touchtelefon: Blind iPhonebruker.

      Som du kan se i videoen der, får man til det meste som blind – selv på en touchtelefon. Siden den gang har mange telefoner også fått mulighet til diktering som virker bra på norsk.

  3. Jeg syntes dette er et veldig bra tiltak NRK!
    Ikke bare for de blinde;
    Har du f.eks asperger syndrom så kan man ha problemer med å få med seg helheter i ting, generelt, blant annet kan en film ofte være vanskelig å forstå helheten av, fordi en asperger ofte fokuserer på detaljer, f.eks.
    Dermed er denne synstolkningen med på å gjøre det langt enklere å faktisk få seg alt, eller mer ihvertfall 🙂

    Jeg vil også legge til, å svare på, at blinde i alle høyeste grad benytter seg av både PC, nettbrett og mobil/smart-tlf som hjelpemidler i hverdagen. Jeg hadde selv en lærer på vgs som var fullstendig blind, han bruke alle slags hjelpemidler for å fungere som lærer, noe som fungerte veldig godt. En av de bedre lærerne jeg har hatt faktisk, og samtlige av elevene på denne vgs digger han og respekterte han, blant annet ganske lett å for eksempel skulke en time med en blind lærer, men det var det aldri eller sjelden noen som gjorde i timene hans.

    Svar på denne kommentaren

    • Bra innlegg!

      Eg tykkjer det beste for dei ikkje-blinde er at ein faktisk kan «sjå» TV, få med seg heile handlinga, men likevel gjere andre ting samtidig. Altså god gamaldags radio!

  4. Alv-H. Jenssen

    Jeg vet ikke om jeg har misforstått noe, men hjemme hos oss merket vi ikke noe til synstolkingen av denne filmen. Det var ingen forklaringer i dialogpausene, slik som i eksemplet ovenfor her. Var det feil under sendingen, eller noe annet som vi ikke har
    fått med oss ? Håper noen kan gi et svar på det.

    Svar på denne kommentaren

    • Du gikk glipp av følgende avsnitt:
      «Dei synstolka filmane blir sendt på NRK TV (nett og appar). Filmen med originallydspor blir sendt på vanleg TV, i dette tilfellet NRK1 laurdag kl 23:15.»

      Det var originalversjonen som ble sendt på NRK1 på lørdag!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.