nrk.no

Viljen til å ta feil

Kategorier: Kommentar & Rettighetsbransjen


Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

I artikkelen Sorry, norsk bokbransje, dere er ikke verdt 169,- i måneden argumenterer Anders Hofseth for at norsk bokbransje bedriver «bisarr halting inn i fremtiden» og at bokbransjen grunnleggende misforstår prissetting av innholdstjenester. Det er godt mulig at Hofseth har rett, jeg må innrømme at jeg ofte tar feil i mine hypoteser om hvordan ting utvikler seg. Men jeg vil gjerne komme med noen presiseringer, og noen punkter jeg håper kan hjelpe med å skape en debatt som er mer fruktbar.

Bokavtalen presisert

Først vil jeg prøve å oppklare noe som tilsynelatende er en misforståelse av bokavtalen. I artikkelen står det sitert «denne avtalen fastsetter hva bøker skal koste og hvilken rabatt bokhandlere maksimalt kan gi.» Dette er dels upresist og dels feil. Avtalen fastsetter ikke hva bøker skal koste, den gjør at forlaget som gir ut boka bestemmer hva boka skal koste i butikk i sitt første leveår. Forhandlere kan i denne perioden bare rabattere med inntil 12,5%. Etter det første leveåret (eller, det er strengt tatt – av historiske og praktiske grunner – 1. mai året etter utgivelsesåret dvs. etter 5-17 måneder) blir det fripris på boka.

Dette at fastpris er «kartell» er en upresishet jeg synes brukes for ofte, og som undergraver hele debatten om fastprisens funksjon og konsekvenser, fordi kartellvirksomhet jo har mafiose konnotasjoner. Avtalen er et unntak fra konkurranseloven, men det er ikke kartell. Fastpris, altså vertikal «fixed price», er et grep som brukes i mange markeder, blant annet for bøker i Tysland og Frankrike, for å sikre en bred distribusjon av en varetype. Eller noen ganger fordi produsenten kjenner vare og marked best. Det betyr at produsenten selv, og alene, bestemmer utsalgsprisen, men at varen konkurrerer med alle andre varer i markedet, dvs. alle bøker konkurrerer med andre bøker. Ebokpris bestemmes for øvrig uavhengig av papirbok.

Kartell, derimot, er horisontale prisavtaler, avtaler om pris mellom konkurrenter. Det er ulovlig. Fastpris, eller vertikal price fixing, er ikke et brudd på f.eks. the Sherman Act (USAs kartellovgivning). Et greit eksempel på fastpris er App Store, der produsenten alltid bestemmer sluttpris. Så med mindre man mener at forlagene samarbeider seg i mellom om prisen som settes, så er det ikke kartell. Selv om bøker er relativt dyre i Norge, er det en helt reell priskonkurranse også på nye bøker.

Bokbransjen er ikke én

Så et lite hjertesukk; mulig jeg blir litt navlebeskuende, men bokbransjen er ikke én aktør, hos Hofseth og veldig mange andre brukes «norsk bokbransje» som et slags stråmannskollektiv som man tillegger både meninger og ideer man synes er dumme. Men «bokbransjen» er mange ulike aktører; forlag, forfattere, bokhandler, bokklubber, ofte med forskjellige interesser og som regel med svært ulike oppfattelser av virkeligheten nå og i fremtiden.

99 problems, but the price ain’t one

Så dette med pris. Det er mulig at Hofseth har rett, at 99 kroner i måneden er et brekkpunkt, en magisk grense og at all prising av innholdstjenester over dette er latterlig. Men jeg mener at dette er verdt å eksperimentere med. Dette kan komme til å bli en viktig inntektskilde for boka, og forfatterne, i fremtiden, og da er det viktig å ikke ta etablerte sannheter for gitt.

Jeg møter ofte påstander om at musikkbransjen «har fått det til», og om vi ikke bare kan «lære av» dem. Vel, jeg tror det er en del norske musikere føler at ting ikke ble så perfekt som det ofte fremstilles. Dette er en type teknologi-deterministisk innstilling jeg ikke greier å dele. For meg er «Spotify»-situasjonen et eksempel på en situasjon der teknologien seiret (som den jo gjør) over de som lager musikken. Men jeg skjønner ikke at det er noen grunn til å juble.

For dette er ikke et nullsumspill. Selv om Hofseth har helt rett i at mye av den egentlige konkurransen for lesing er med andre innholdsformer og at bedre løsninger for digitale bøker ville økt lesingen, så vet vi så langt at kannibaliseringen mellom ebøker og papirbøker er på mellom 0,66 og 0,8:1 litt avhengig av hvordan du spør, (kannibaliseringstallet her indikerer hvor mange papirbøker et eboksalg fortrenger, og må tas med en klype salt. 1:1 ville betydd at hver ebok som ble solgt fortrengte et salg av en av sine papirbrødre.) Og vi må passe oss for å uthule en allerede ganske skjør forfatter- og forlagsøkonomi. Hvis bokøkonomien blir slik at det bare er noen svært få bestselgende forfatterne som kan leve av å skrive, vil både bredden og rekrutteringen til den norske litteraturen bli hardt rammet.

We’re not in Kansas anymore

Jeg synes det blir for enkelt å gjøre flate sammenligner mellom norske og amerikanske innholdstjenester. For prising og priselastisitet er veldig forskjellig i et språkmarked på 4 millioner og et på 1,8 milliarder. Hvis man antar at produksjonskostnadene på en bok er omtrent de samme, og at markedsandelen for en tittel er lik, så kunne man priset den engelske boka til en 450-del, og hatt samme inntjeningen. Nå er det selvfølgelig ikke sånn, det utgis jo veldig mange flere bøker i den engelskspråklige verden. Men de engelske bøkene som norske bøker konkurrerer med er ofte de bestselgende og de opererer under veldig forskjellige vilkår. For det er nettopp dette som blir den mest spennende konkurransen i nær fremtid, konkurransen mellom lokalt/nasjonalt kulturinnhold og det globale engelskspråklige. Og den vanvittige forskjellen i språkmarked (sammen med en stadig mer global offentlighet) tipper ikke akkurat dette i favør av norske bøker.

Jeg vet selvfølgelig også at markedet har rett uansett. Og at å prise det til noe annet enn det markedet vil er som å dra nisselua så langt ned over elfenbenstårnet vårt at vi ikke engang ser at markedet gir oss fingern. Men hvis man ikke får eksperimentere med priser og forretningsmodeller for norsk innhold så tror ikke jeg vi kommer frem til en bærekraftig løsning.

Balansekunst

For det er helt åpenbart utrolig vrient å balansere det å prøve å gi forfatter og forlag en anstendig betaling for sitt arbeid, og på den andre siden konkurrere mot globale innholdstjenester til 99 kroner (for ikke å snakke om biblioteket, som er gratis og brukervennlig).

På den annen side er det jo heller ikke et ukjent fenomen at tjenester, prising, løsninger, blir latterliggjort når de kommer, men mot alles spådom lykkes. Fordi noen gadd å eksperimentere. Så creds til Storytel/Cappelen Damm for at de prøver seg frem.

Vi i Gyldendal forsøker så godt vi kan å være ydmyke i møte med det faktum at fremtiden er vanskelig å spå, og jeg opplever heldigvis at det finnes nokså stort rom for å gjøre feil. Og det gjøres det. Hvis jeg i perioder plages med høy selvtillit, kan jeg bare ta frem mitt strategidokument/bransjeanalyse fra 2010 fra skuffen.

Det er også ting jeg er stolt av at vi har fått til (sopp/fugle-apper, barnebok-apper, hvordan vi lager ebøker osv.) Men uten vilje og evne til å gjøre feil, og helst lære av dem, hadde vi ikke kommet noen vei.

Bryr du deg?

Hjertesukk nummer to: Jeg får også ofte høre, gjerne mot slutten av debatter, «whatev, jeg leser egentlig ikke norske bøker, de er så dårlige». Og det er selvfølgelig greit. Men kan man ikke da overlate debatten til de som bryr seg om norsk litteratur, og som prøver å kjempe for at den skal få ålreite kår i fremtiden. Hvis du driter i norsk litteratur så kan vel verken fastpris eller norske forlags sidrumpahet plage deg?

Jeg har ikke noen fasit på hvordan det skal gå med bokbransjen i fremtiden, hva som er de gode valgene som sikrer at vi har en sunn bokøkonomi om ti år, og at det fortsatt er mulig å leve av å skrive litteratur på norsk. Men det er dette vi jobber med. Og i den prosessen må vi passe på hvilke barn vi kaster ut med badevannet. Det er mulig at forlagsmodellen slik den er i dag ikke vil tåle dagens tann, og at forfattere i fremtiden finner en bedre måte å nå ut med det de skriver på. Og hvis de finner en måte som både sikrer at de har den arbeidsprosessen de ønsker og får de pengene de fortjener, utenfor forlagene, ja så er det helt utmerket. Men enn så lenge er det det vi i forlag prøver å finne ut, det er det som er vårt oppdrag.

Også Dr. House har en bisarr halting. Men han eksperimenter, og det er slik han får ting til.

43 kommentarer

  1. Erlend Mongstad

    Godt skrevet, og flott at bransjen får mulighet til å svare for seg etter et slik «angrep».

    For meg er 99,- eller 149,- det samme, og en pris jeg er villig til å betale dersom jeg vet at noen av pengene havner i forfatternes lommer. Det samme gjelder spotify – hadde artistene faktisk tjent gode penger på det, så kunne jeg gjerne betalt en 50-lapp ekstra…

    Svar på denne kommentaren

  2. Godt mulig at 99-kronersabonnementsprisen er et godt eksempel på det atfersaøkonomer kaller «ankringspris«: Når det dukker opp et nytt produkt eller tjeneste man ikke hva hva som er rimelig eller «naturlig» pris, mangler en referansepunkt. Hvis forbrukerne har blitt vant til at Spotify, HBO eller Netflix har prissatt en abonnementstjeneste til hundrelappen i måneden, vil alle senere digitale abonnementsjentester bli vektet mot denne prisen fordi denne prisen nå er ankringspris.

    Svar på denne kommentaren

  3. Hvis du driter i norsk litteratur så kan vel verken fastpris eller norske forlags sidrumpahet plage deg?

    Noterer meg at norske forlag ikke er interessert i å tiltrekke seg oss som klarer oss fint med engelskspråklige bøker som kunder. Bortsett fra faglitteratur foretrekker jeg ebøker, men jeg kjøper ebøker dyrere enn papirbøker sånn et sted mellom sjelden og aldri. Men whatevs, om forlagene driter i oss kan vel ikke det at vi ikke kjøper bøkene deres plage dem?

    PS: Nrkbeta, dere har satt bakgrunnsfarge men ikke forgrunnsfarge i disse tekstfeltene. Jeg har by default et fargeoppsett som er hvitt-på-svart (all den tid skjermen min er en lyspære og ikke eblekk), så for å kunne se hva jeg skriver må jeg frem med Inspect element

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Fougner (svar til Hest)

      Våre nye ebøker er alltid billigere enn papirbøker, og enkelte titler er mye billigere. Backlist koster som regel det samme som pocket. Dette til tross for moms.

      Mitt poeng var at de jeg møter i debatter som dette overraskende ofte kommer med en påstand at de uansett aldri vil lese norske bøker, og da tenker jeg ofte at ikke skjønner hvorfor de engasjerer seg sånn for hvordan disse bøkene skal ut til leserne, annet enn for å realisere enn slags økonomisk/teknologisk idé. Jeg jobber jo med dette fordi jeg bryr meg om at bøker og forfattere (ja, og forlag, men mest bøker) skal ha gode kår, det er så rart å argumentere mot fokk som ikke bryr seg om det, hva er da på spill?

      Beklager hvis det provoserte, det var ikke meningen, eller det var vel meningen men jeg beklager allikevel.

  4. Vidar Hårvik

    Spørmålet er egentlig ikke pris tenker jeg, men «hva gir dette produktet meg?»
    Jeg tenker at det er helt uniteressant om tilgang til feks Storytel koster 99 kr/mnd, eller som nå, 169 kr/mnd. Det som er avgjørende for meg og mange andre kunder er: «hvor mye kommer jeg til å bruke denne tjenesten?» Det er dette spørsmålet som avgjør om jeg/kunden finner det verdt å betale, eller ikke betale, som for alle andre kunder.

    For å bruke Storytel (tidligere Ordflyt) som eksempel. Etter den gratis prøveperioden stilte jeg meg selv spørsmålet: «kommer jeg til å bruke denne appen så mye fremover, at det forsvarer å betale for den?»
    Om den hadde kostet kr. 99, eller om så kr. 50, pr. mnd har ingenting å si. Jeg har ikke penger å kaste bort på ting jeg ikke bruker, uansett.
    Jeg er forresten svært fornøyd med Storytel, som har gjort at jeg nå konsumerer bøker på et helt annet nivå enn tidligere…. Takk til Storytell

    Svar på denne kommentaren

  5. Øyvind Lillegårdsetre

    Jeg er en storforbruker av lydbøker ettersom jeg bruker dem som underholdning mens jeg pendler. Som regel blir det ca 1 lydbok i uka og ettersom en lydbok koster fra 149,- til 349,- pr stk, vil selvsagt en månedspris på 169,- være supert! MEN…innholdet til storytel synes jeg ikke verdt 169,- ennå. Få til et samarbeid med alle forlagene i Norge, så har du kanskje et produkt som vil fenge de fleste.

    99,- som et brekkpunkt tror jeg bare er en myte. De fleste jeg har snakket med sier at de ikke hadde hatt et problem med å betale 150,- for en tjeneste, så lenge både innholdet og funksjonaliteten er god.

    Svar på denne kommentaren

    • Dette er jo litt av problemet som film-bransjen også har, at det hele tiden må forhandles om rettigheter og at markedet dermed blir fragmentert.

      Nå kunne vi sist lese i dag at Netflix hadde mistet rettighetene på litt barneinnhold fordi Viaplay nå hadde forhandlet seg frem til enerett for dette, og nå betyr ikke akkurat dette innholdet som denne saken dreide seg om så mye for meg, men la oss si at jeg ønsker å se litt mer variert film.

      Da må jeg ha et abonnement med:

      * Viaplay
      * SF-Film
      * Netflix
      * HBO
      * TV2 Sumo

      Da snakker vi ikke lenger om 79,- eller 99,- i måneden, men 5-600,- pr. måned.

      Samme løpet er nå norsk forlagsbransje inne på, 169,- for noen forlags bøker, men så dukker andre forlag opp i en annen innpakning og så må jeg ut med 169,- til dem også, forutsatt at jeg er interessert i et variert innhold av norske bøker.

      Jeg håper at norsk forlagsbransje kan samle seg om en løsning, om den så koster 169,- eller 199,- i måneden, men hvis alle forlagene skal ha sin egen løsning sier det seg vel lett at 999,- i måneden for 5-6 abonnement er helt uaktuelt for alle.

      Det er ikke mange årene siden flere forlag forsøkte seg med å sette opp egne ebok-systemer og skjønnte dermed ikke at litt av poenget med ebøker var at det var enkelt å ha meg seg 1 enhet, med alle bøkene på, men mente tydeligvis at hvis jeg skulle ha bøker fra 3-4 forlag måtte jeg ha 3-4 enheter liggende, eller med meg på reise.

      All ære til ebok.no som nå gir meg mulighet til å få lagt ebøkene jeg kjøper inn på min Kindle, men der også er det en rekke forfattere/forlag som ikke tillater det.

      Norsk forlagsbransje *er* for satt i sin silotankegang.

  6. Takker Harald Ofstad Fougner for en skvær redegjørelse.
    Synes også at Hårvik og Lillegårdsetre har fornuftige kommentarer.
    Men stemmer det at forfatterne får bedre betingelser med Storytel enn musikerne med Spotify? Jeg kan ikke huske å ha sett hva de blir tilgodesett med for denne strømmingen?
    Dersom det er sant, antar jeg at de selv vil bidra til at tjenesten får et bedre utvalg.
    Kanskje man til og med kunne få anledning til å betale mere – for nyere bøker?
    Jeg er allerede en fornøyd storbruker av Storytel, men utvalget vil bestemme hvor lenge jeg blir.

    Svar på denne kommentaren

  7. Pris er faktisk ikke alt, selv om det faktisk betyr en del. Tilgjengelighet er mye viktigere for meg. Har oppdaget mange norske forfattere etter at eBokbib ble tilgjengelig. Nå savner jeg at bransjen gjør backlisten mer tilgjengelig og særlig i et format som passer meg. Er ikke interessert i å bruke ørten forskjellige apper for å få lest ulike bøker (hver nettbokhandel har jo sin vri).

    Svar på denne kommentaren

  8. «Eller noen ganger fordi produsenten kjenner vare og marked best. Det betyr at produsenten selv, og alene, bestemmer utsalgsprisen men at varen konkurrerer med alle andre varer i markedet, dvs. alle bøker konkurrerer med andre bøker.»
    Det er for meg veldig åpenbart at produsenten (forlagene) da enten ikke kjenner markedet best, eller at de er så arrogante at de ikke bryr seg om hva markedet virkelig sier. Hvorfor har e-bøker samme utsalgspris som hard-cover bøker i første leveår? Er det ikke noen kostnader ved å trykke og binde hard-cover bøker?

    «Et greit eksempel på fastpris er App Store, der produsenten alltid bestemmer sluttpris.»
    Nå er det også stor forskjell på apper som i gjennomsnitt koster 20kr og ebøker som begynner med en betydelig høyere utsalgspris. Med lave salgspriser er marginene for å rabattere produktet mye mindre. Men så lenge app-utvikleren får det man ønsker, så blir opp til app-store å vurdere om de vil «sponse» en app ved å selge den for en lavere pris. Da blir det butikken som dekker tapet.

    «Selv om bøker er relativt dyre i Norge, er det en helt reell priskonkurranse også på nye bøker.»
    Så det er priskonkuranse på bøker når man har samme pris på samme bok i samtlige butikker i landet? Du bommer grovt her. Ta for eksempel Expert, Elkjøp og Komplett. Finn det samme produktet alle stedene og sammenlign prisen. Mest sannsynlig vil du ikke finne den samme prisen, fordi det er en konkuranse mellom disse butikkene. Distributøren tar en pris i henhold til avtale med utsalgskjedene og har da en veilende pris å gå ut i fra. Om utsalgskjedene velger å bruke den veiledende prisen eller en annen, er helt opp til dem. Distributøren trykker ikke prisen nedover ørene på salgsstedene. Derfor oppleves bokbransjen som et kartell og en samlet enhet. For uansett hvilken bokhandler du går til, så er prisen den samme på samme produkt.

    «Og vi må passe oss for å uthule en allerede ganske skjør forfatter- og forlagsøkonomi»
    Min påstand: Senk prisene, gjør bøkene lettere tilgjengelig. Da tror jeg omsettningen vil gå opp, som igjen leder til bedre økonomi til forfatter og forlag.
    Jeg kjøper av prinsipp ikke bøker som overstiger 130-150 kr. Og jeg venter *alltid* til boken kommer på tilbud. Jeg er til og med villig å vente 12-18 måneder. På e-bøker så unngår jeg å kjøpe bøker til over 80kr, for det dukker alltid opp en kampanje i ny og ne. Hvis jeg vil lese noe umiddelbart, så velger jeg svensk, dansk eller engelsk som har en bedre pris. Så fortell meg da hvordan det gavner de norske forlag og forfattere? Og jeg tviler på at jeg er alene om å tenke slik.

    Forøvrig, se linken til digi.no lengre nede, ang. Gert Nygårdshaugs synspunkt på dette.

    «For prising og priselastisitet er veldig forskjellig i et språkmarked på 4 millioner og et på 1,8 milliarder.»
    Det skjønner vi nok alle. Men hva med et språkmarked på ca 10 millioner (svensk) eller 5 millioner (dansk)? Kan du da forklare hvorfor en norsk forfatter oversatt til svensk eller dansk er billigere enn i Norge? For de svenske og danske utgivelsene har vel utgifter til oversettelse også?

    Et eksempel på Jo Nesbø’s «Politi»
    * Svensk: 52 NOK (eks. mva)
    adlibris.com/no/product.aspx?isbn=9164242196

    * Dansk: 89 DKK (~98 NOK, inkl. dansk mva)
    saxo.com/dk/politi_jo-nesboe_epub_9788771460346

    * Norsk: 149 NOK (inkl. norsk mva)
    digitalbok.no/ebok/%28navn%29/Politi/%28id%29/584477

    Og til slutt så reagerer jeg sterkt på apatien som kommer til syne mot slutten («Bryr du deg?»). Det virker som et forsøk på å avspore hele diskusjonen med usakligheter. Jeg leser 1-3 bøker i måneden, er neppe en storleser. Men om folk velger å bry seg eller ikke har absolutt ingenting med denne diskusjonen. Det som er viktig er at det er en gryende misfornøydhet blant lesere, og det virker som at forfattere heller ikke er helt fornøyd (ta f.eks. Gert Nygårdshaug) med forlagenes satsning på e-bøker.
    digi.no/921214/forfatter-kjendis-gjor-ebok-kupp

    «Også Dr. House har en bisarr halting. Men han eksperimenter, og det er slik han får ting til.»
    Et virkelig desperat forsøk, ja jeg vet ikke på hva. Tviler veldig sterkt på at mye av den eksperimenteringen ville være tillat i virkeligheten. Noe som viser at forlagene åpenbart lever i en helt annen virkelighet en bokleserne.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Fougner (svar til David S.)

      Hei David!

      Jeg skal prøve å svare på noe av dette:

      «Hvorfor har e-bøker samme utsalgspris som hard-cover bøker i første leveår?»

      Det har de ikke. Prisen settes uavhengig. For vår del (I Gyldendal) bøker har nye ebøker minst 25% lavere pris enn nye papirbøker. Dette til tross for 25% moms. En del populære titler, som for eksempel Myttings «Svøm med dem som drukner», Siri Pettsersens «Råta» og den nye krimmen til Vallgren, er priset til 149 kroner, altså under halvparten av prisen på papirutgaven. Dette gjør vi for å undersøke prising i ebokfeltet og hvordan dette påvirker salget. Etter avtale med forfatter.

      «Er det ikke noen kostnader ved å trykke og binde hard-cover bøker?»

      Jo og det er rasjonalet for den lavere prisen (sammen med mindre frakt og lagerkostnader). Men hoveddelen av jobben er det redaksjonelle, tekstarbeidet og salg og markedskost, og selvfølgelig først og fremst det å skrive boka. Dette er formatuavhengig kostnader.

      «Men så lenge app-utvikleren får det man ønsker, så blir opp til app-store å vurdere om de vil «sponse» en app ved å selge den for en lavere pris. Da blir det butikken som dekker tapet.»

      Appstore kan ikke senke prisen på apper. De er på en agency-avtale. Som praktisk sett er en fastprisavatle.

      «Så det er priskonkuranse på bøker når man har samme pris på samme bok i samtlige butikker i landet? Du bommer grovt her. Ta for eksempel Expert, Elkjøp og Komplett. Finn det samme produktet alle stedene og sammenlign prisen. Mest sannsynlig vil du ikke finne den samme prisen, fordi det er en konkuranse mellom disse butikkene.»

      Det har du rett i. Mulig jeg var upresis. Men det er mange som tror at bokavtalen gjør at man avtaler pris på tvers av forlagene, og at det derfor ikke er priskonkurranse mellom forskjellige titler. Men det er helt riktig at forhandlerne i begrenset grad kan konkurrere på pris på samme titler. Priskonkurransen her blir mellom enkelttitler (og forlag), men dét er en reell konkurranse som bidrar til å holde prisene nede.

      «Min påstand: Senk prisene, gjør bøkene lettere tilgjengelig. Da tror jeg omsettningen vil gå opp, som igjen leder til bedre økonomi til forfatter og forlag.
      Jeg kjøper av prinsipp ikke bøker som overstiger 130-150 kr. Og jeg venter *alltid* til boken kommer på tilbud. Jeg er til og med villig å vente 12-18 måneder. På e-bøker så unngår jeg å kjøpe bøker til over 80kr, for det dukker alltid opp en kampanje i ny og ne. Hvis jeg vil lese noe umiddelbart, så velger jeg svensk, dansk eller engelsk som har en bedre pris. Så fortell meg da hvordan det gavner de norske forlag og forfattere? Og jeg tviler på at jeg er alene om å tenke slik.»

      Din påstand er selvfølgelig en helt legitim innvending. Og det er jo dette jeg prøver å snakke om, dette må man også utforske. Jeg godtar ikke uten videre at lavere pris alltid er et gode for forfatter/forlag, for jeg tror ikke volumet alltid skalerer like mye med pris som mange påstår.

      «Men hva med et språkmarked på ca 10 millioner (svensk) eller 5 millioner (dansk)? Kan du da forklare hvorfor en norsk forfatter oversatt til svensk eller dansk er billigere enn i Norge? For de svenske og danske utgivelsene har vel utgifter til oversettelse også?»

      Det svenske bokmarkedet har lavere priser, og er til sammen omtrent like stort i omsetning som det norske, men det er også veldig mye vanskeligere for forfatterne der. Det skriver forfatterforeningen blant annet om her: forfatterforeningen.no/artikkel/forfatterne-glemt#.VCv3yi5_vks

      Det danske markedet har også veldig andre kår, og begge disse landene har fripris. Det betyr ofte at populære titler (som eksempelet ditt, Politi, jo må menes å være) har lavere pris. Mens andre (f.eks smalere) titler blir dyrere. Det påstå i hvert fall utredningen «Til bokas pris» (Tore Slaatta/Helge Rønning).

      «Og til slutt så reagerer jeg sterkt på apatien som kommer til syne mot slutten («Bryr du deg?»). Det virker som et forsøk på å avspore hele diskusjonen med usakligheter. Jeg leser 1-3 bøker i måneden, er neppe en storleser. Men om folk velger å bry seg eller ikke har absolutt ingenting med denne diskusjonen. Det som er viktig er at det er en gryende misfornøydhet blant lesere, og det virker som at forfattere heller ikke er helt fornøyd (ta f.eks. Gert Nygårdshaug) med forlagenes satsning på e-bøker.»

      Jeg mente ikke her å gi utrykk for apati. Og du virker jo uansett som du bryr deg om norske bøker. Jeg har ikke noe mot at folk er uenige med mine meninger. Snarere tvert imot.

    • «Det har de ikke. Prisen settes uavhengig. For vår del (I Gyldendal) bøker har nye ebøker minst 25% lavere pris enn nye papirbøker. «

      Ja vel? Okay, jeg skal innrømmet at når jeg ser Gyldendals priser, så er e-bøkene noe rimeligere enn papirutgavene. For andre forlag er dette sjeldnere å se, iallefall er det min erfaring. Men det stemmer ikke med at e-bøkene hos Gyldendal er minst 25% lavere i pris, iallefall for meg som kjøper:

      gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/All-min-forakt.-En-kjaerlighets-historie kr 379,-
      gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/All-min-forakt.-En-kjaerlighets-historie-E-bok kr 299,-

      gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Krim-og-spenning/Hulemannen kr 379,-
      gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/Hulemannen-E-bok kr 319,-

      gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Krim-og-spenning/Haanden kr 249,-
      gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/Haanden-E-bok kr 209,-

      gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Krim-og-spenning/De-soergende kr 399,-
      gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/De-soergende-E-bok kr 339,-

      gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Krim-og-spenning/Turisten kr 389,-
      gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/Turisten-E-bok kr 329,-

      Du skal ha for at prisene er noe lavere. Men disse eksemplene ligger langt under disse 25% du snakker om. Og dette var noe jeg mer eller mindre tok tilfeldig ut fra deres egen bokdatabase. Alle bøkene med unntak av den siste er fra 2014. «Turisten» ligger markert som 2013 hos dere.

      Uansett så løser dette ingenting. Min smertegrense ligger på under 100-lappen på e-bøker. Så hvis forlagene ikke kommer med noe som matcher mine forventninger, så kjøper jeg de på andre språk. Så enkelt er det, og alternativene for meg som kjøper er mange på den fronten. Jeg kjøper nå også utelukkende e-bøker, siden det er for meg mye mer praktisk samt. at jeg ser det som mye mer miljøvennlig.

      I tillegg så velger jeg å støtte de forfattere som gir ut e-bøker utenfor veletablerte forlag, hvor man får bøker som er priset over 2-300 kr i butikkene til rett under 100-lappen direkte hos forfatteren. Når forfatteren(e) i tillegg hevder at de tjener bedre på slikt direktesalg (hvor prisen er 1/3 ifht. butikkpris!), så viser det bare tydeligere at forlagene ikke er i takt med hverken lesere eller forfattere.

  9. Stig M. Valstad

    Hvis bokavtalen skal sikre bredden i norsk litteratur må jeg spørre: Hvor finner jeg den bredden hen? Mulig den finnes, men jeg finner den ikke. I bokhandlerne og reklamen er det de samme få krim-forfatterne som som hauses, og jeg bryr meg ikke så mye om krim. I andre fora er det realistiske hverdagskildringer av personer med en vanskelig barndom som hauses, og jeg er egentlig litt lei av slike. Hvor finner jeg norske forfattere som kan sammenlignes med f.eks. Haruki Murakami, Umberto Eco, Terry Pratchett, China Mieville, Charles Stross, Neil Gaiman, eller Ursula Vernon? Finnes de? Og om de finnes, får de bøkene utgitt? Og om de får bøkene utgitt, får de bøkene promotert eller gjemt bort? Kanskje problemet er mangel på en tjeneste som anbefaler norske bøker ut fra hva jeg har likt før. Eller kanskje det er at Norsk er et for lite språk til at det går ann å leve av å skrive for særinger som meg uansett bokavtale eller ikke (noen av de ovennevnte selger dog ekstremt godt).

    Også Dr. House har en bisarr halting. Men han eksperimenter, og det er slik han får ting til.
    Men han klarte aldri å eksperimentere seg fram til riktig måte å gå med stokk. Å bruke stokk eller krykke på motsatt side av der skaden er fungerer mye bedre enn samme side som Dr House gjør.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Fougner (svar til Stig M. Valstad)

      Jeg er helt enig at dette er langt fra perfekt i dag. Men Danmark som nylig gikk fra fast- til fripris har oppled hva dette innebærer. Bokhandeldød og at supermarkedene tar over for boksalg utenfor de store byene. Og der har de bare bestselgerlista.

      Jeg håper også at bredden av norske bøker kan blir bedre eksponert i fremtiden. Det er mulig at gode digitale løsninger kan hjelpe med dette (gjerne algoritme-drevede som du sier). Selv om vi vet at digitale løsninger dessverre ofte virker andre veien, altså gjør eksponeringsvinduet smalere, så kan den store tilgjengeligheten virke positivt.

      Jeg synes Dr. House-metaforen var morsom men jeg innser at den har sine svakheter.

  10. Hrvoje Krstic

    Skal bokbransjen få meg som leser må de ikke være redd for å satse mer på digital teknologi. Hver dag sitter det mennesker overalt og leser bøker på nettbrett. Om det er Ipad eller Tablet spiller ingen rolle. Få bøkene i elektronisk format og flere vil lese. Sett ned prisene. Tidskrifter og magasiner har også blitt flinke der. Desverre så har det blitt slik at jeg kjøper bøker på Google play books og Amazon, men der er det lite Norske titler.

    Svar på denne kommentaren

  11. Å vise til musikkbransjens utvikling på nett som eksempel på noe vellykket er jo en festlig ironi all den tid de store musikkbransjeaktørene, istedenfor å utvikle gode digitale formidlingsløsninger for en ny tidsalder, brukte langt mer av sin energi på å bøtelegge og fengsle ungdommer som valgte de løsningene som var tilgjengelige i bransjens digitale fravær.

    At bokformidling går seg til i digitale medier er klart. Tror veien dit blir til mens man går. Forleggerne virker i det minste villige til å gå den uten å gå til krig mot kundene sine.

    Svar på denne kommentaren

  12. Paul K Egell-Johnsen

    Det var en gang slik at jeg bodde ute i periferien. Der hadde vi ikke spesialbokhandel for science fiction og fantasy-litteratur som jeg ønsket å lese. Ikke rollespillsregelbøker heller, for den saks skyld. Vi reiste derfor med tog til Oslo og fra Nationaltheateret stasjon gikk veien rett til Avalon for å kjøpe bøker. Gjerne for tusenvis av kroner i slengen.

    Noen år senere dukket Amazon opp, og vårt fantastiske system med null mva på bøker gjorde at det ikke var så dyrt å kjøpe bøker fra Amazon, og mye mer praktisk enn å ta toget til Nationaltheateret stasjon for å gå til Avalon, ja selv om jeg hadde førerkort ville det nok blitt tog. Dette var nemlig den gang da NSBs billetter kunne brukes på et hvilket som helst tog samme dag, og de kostet like mye på stasjonen som på, tja de hadde vel ikke kjøp av billetter på internett enda, men jeg sporer av.

    I denne perioden fant jeg fram til Tor Åge Bringsværds Gobi-serie som til dels måtte leses på fjernlån da det ikke var mulig å få tak i de første bøkene via bokhandel, og jeg kjøpte også de bindene jeg fikk takk i.

    Dette er selvsagt veldig lenge siden. Dette var mens bøkene tok opp plass i mitt liv, ja de gjør det fortsatt jeg mente selvsagt i dobbelt forstand, fysisk og følelsesmessig. I dag har jeg kasser med bøker. Stuet bort. I et uthus. Hos min tante. Stakkars små.

    Det er flere år siden jeg sist kjøpte noe annet enn fagbøker og barnebøker fysisk. Jeg sier fysisk selv om det som regel er handlet via en norsk nettbutikk som jeg finner særdeles vennlig i prising. Den ligger i nærheten av en høgskole på Vestlandet. Jeg trykker som regel kun på en knapp hos Amazon som sender boka rett til min Kindle-leser eller -app. Om ikke annet er jeg et bekvemmelighetsdyr.

    Tilgjengelighet har aldri hindret meg fra å kjøpe mitt narkotikum, men bekvemmelighet har tatt livet av lokalbokhandelen og av mine norske bøker. Jeg kan ikke huske sist jeg kjøpte norsk skjønnlitteratur. Den er ikke bekvemmelig nok for meg. Derfor har jeg ventet på at e-bøker skal bli tilgjengelig i Norge, og det har dem gradvis blitt, om enn til ikke fult så gode priser som utenlandske.

    Derfor synes jeg Storytels forretningsmodell er tiltalende, all den tid den ikke koster mer enn en bok i butikk, som jeg kunne kjøpe mange av i måneden tidligere. Jeg leste dem alle også. Nå får jeg dessverre ikke lest like mye, en fase som varer 10-20 år hos mange voksne med egen familie, men 169,- er ikke avskrekkende, ei heller spesielt tiltalende om jeg ikke føler at jeg rekker å «bruke opp pengene».

    En stikkprøve på Storytel får meg til å tvile på at jeg vil få valuta for pengene. Jeg fant ikke noe annet enn barnebøkene til Tor Åge Bringsværd der, ingen Gobi, ingen av ungdomsbøkene han og Jon Bing skrev om bibliotekromskipet Aleksandria. Jeg tenkte å teste ebokbib for å se hva jeg kunne finne der, men de hadde ingen testmodus.

    August Strindberg, en forfatter jeg til min store skam ikke har lest, var jeg mer heldig med. Fjorten lydbøker jeg kan høre på mens jeg kjører bil, går til jobb eller gjør annet hvor ungene ikke trenger oppmerksomhet.

    Jeg tror ikke jeg bryr meg nevneverdig om hvem som får betalt, bare det er bekvemmelig for meg. Storytel er ikke veldig bekvemmelig akkurat nå, jeg finner ikke det jeg har lys til å lese. Selv moderne krim er i beskjedent utvalg. Varg Veum virker å ha vært stor i en periode, men kun to lydbøker er tilgjengelige på Storytel.

    Hva er bekvemmelig? Er Netflix, Spotify eller Wimp bekvemmelige? Nei! Jeg finner ofte noe jeg godt kan høre på, men om jeg virkelig ønsker å høre på Zoolook av Jean-Michel Jarre må jeg fint nødt finne fram en flac-fil jeg har rippet fra min CD. CDene ligger også stuet bort, hos min mor. Det er litt lenger siden det ble mer bekvemmelig å rippe enn å bytte CDer. Det har dog hendt at jeg reflekterer over det faktum at jeg aldri hører et såkalt album i helhet lenger, kun min favorittmusikk.

    Det siste der er forøvrig utfordringen til Netflix, Spotify og Wimp. Netflix mistet så sent som i dag Nickolodeon rettighetene til ViaPlay. Deres forretningsmodeller er basert på popularitet og hvilke avtaler som er mulige å få til. Slik er det med alle media, og det har alltid vært slik, det er mye som har vært vanskelig å få sett både før strømming og etter strømming. Problemet er at det i den digitale verden, hvor vi tror alt er tilgjengelig, så er det mye tydligere at det faktisk ikke er det, spesielt når teppet røskes bort under oss. Det er plutselig for sent å se Battlestar Galactica på Netflix for amerikanere. Jeg har ikke sjekket for Norge, men det er «bara ett exempel, Helge».

    Netflix kjøper bare det de tror blir sett og gir slipp på det som ikke blir sett nok (lenger). Tilgjengeligheten er stadig i endring. Samtidig er den snevret inn. Hvor får jeg sett Smaken av kirsebær? Ja, rent bortsett om jeg tar det ubekvemme med å reise 1800 km sørover til min mor litt sør for Oslo for å hente DVDen jeg har liggende der?

    Hvor kan jeg binge-watche en filmografi av en skuespiller eller regissør? Dette er mulighetene som vi ikke har digitalt, per i dag. Det hele bunner ut i økonomi.

    Jeg vet ikke hvordan bokbransjen fungerer, selv etter å ha lest denne artikkelen. Hvis jeg finner alt av norsk litteratur på Storytel om to år, da vil jeg gladelig betale 169,- per måned. Om jeg kan binge-lese Tor Åge Bringsværds Gobi, da kommer jeg. Om jeg stadig søker etter titler jeg ikke finner, da føler jeg ikke at verdien er nok for meg, spesielt om jeg ikke finner noe jeg faktisk har lyst til å lese. Den dagen jeg ikke kan gå på Netflix og finne noe jeg vil se, sier jeg opp. Spotify og Wimp er farlig nær den grensen allerede, da mine spillelister ofte oppslukes av «gråe hull» av utilgjengelige titler.

    Derfor ønsker jeg lykke til med Storytel, akkurat nå tente det meg ikke. Det er ikke prisen, og ikke forretningsmodellen, ei heller bekymring om hvor pengene går, men rett og slett at det ikke er bekvemt nok. Jeg må slite for å finne noe jeg har lyst til å lese.

    Svar på denne kommentaren

  13. Hm, jeg er også en av dem som bare leser engelske bøker på Kindle. Rett og slett fordi jeg tidligere ikke har hatt økonomi til å kjøpe dyre norke bøker. En bok til 350 kr et totalt uoverkommelig for folk som lever på knapper og glansbilder, ihvertfall når man ikke engang vet om man kommer til å like boken.

    Biblioteket ble tidligere en del brukt, men nå som jeg har tidsmangel og ikke pengemangel er det fortsatt mye mer fristende å bare trykke på en knapp enn å bruke tid på å dra steder. Dessuten er det et mye større utvalg på engelsk, man kan begrave seg i sære sjangre som ville hatt en alt for liten leserskare på norsk.

    Men jeg har begynt å synes det er trist at jeg får lest så lite norsk. Jeg er glad for at norkse bokhandlere utvikler slike tjenester som dette, nå er det bare å håpe på at utvalget blir godt nok. Da kan det hende dere klarer å vinne tilbake slike lesere som meg.

    Svar på denne kommentaren

  14. Beklager usaklig innspill, men blir det ikke litt pussig å snakke om «vilje og evne til å gjøre feil»? Tror egentlig du mener at en må tørre å ta feil. Den som intet våger, intet vinner, osv. Men her høres det nærmest ut som man ønsker å ta feil og at det kreves visse evner for å få det til…

    Og «dagens tann» skulle egentlig vært «tidens tann», ikke sant?

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Fougner (svar til meg)

      Det er satt på spissen, man vil jo ikke bevisst ta feil. Men alle er så opptatt av å bare gjøre riktige ting hele tiden, det er så mange fasiter ute og går, det er så mange som dømmer feil så veldig hardt, også egne feil, at hvis man ikke også har vilje til å gjennomføre prosjekter som kan gå feil så får man ikke gjort noe.

      «Dagens tann» er feil ja, hehe, det skal være «tidens tann». Dagens tann høres litt fint ut det også, mulig det var halvbevisst. Litt usikker på akkurat hva det betyr bare.

  15. Merkelig at bransjen er så opprørte og helt overrasket over at markedet ikke reagerer slik bransjen hadde ønsket…

    Nesten som en tenåring som ikke er helt realitetsorientert.

    Dere taper GARANTERT mot flertallet hvis dere ikke tilpasser dere.
    Flertallet tilpasser seg IKKE norsk forleggerbransjes totale skivebom.
    Imponerende at dere ikke ser skriften på veggen.

    Dere trenger en skikkelig ryddejobb internt, med førtidspensjonering en masse, og å få rekruttert kompetanse tilpasset NÅTIDEN.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Fougner (svar til En God Far)

      Nå mente i hvert fall jeg, hvis det var meg du mente når du sier «bransjen», hverken å gi utrykk for opprørthet eller overraskelse. Leserne gjør som de vil, dem kan ingen styre.

      Jeg er enig i at man må være tilpasningsdyktige, og endringsvillige, hvis ikke vil bøkene tape på sikt.

    • Bøkene vil nok ikke tape like fort som forlagene, hvis forfatterene går over til å gi ut bøkene på egenhånd i e-bokformat.

  16. Jeg er vel en av de som ikke bryr meg så mye om hvem av aktørene som tjener mest og minst, men om ikke de som skriver bøker tjener penger, vil de skrive da? eller må de heller bruke tiden på å tjene penger på andre måter?
    Jeg leser norske bøker, og jeg leser bøker på norsk av utenlandske forfattere. Jeg synes det er viktig å ta vare på det vi har igjen av det norske språket, selv om jeg gjerne skulle vært bedre på å lese engelsk. Men når bøker av norske forfattere blir lest på engelsk av nordmenn fordi dette er billigere, da er det noe rivende ruskende galt.
    Jeg synes det er viktigere at det skjer noe, slik som det faktisk gjør nå, enn at vi bare sitter på gjerdet og venter. Vel, kanskje er ikke Storytel noe for meg nå (tankespeil.torib.com/?p=5806) men det kan bli om jeg kan få et godt utvalg og ikke minst kunne lese bøkene på lesebrett.
    Hvis eBib og Storytel og andre aktører ikke kan tilby løsninger for lesebrett (alle merker) har de ingen verdi for meg.

    Svar på denne kommentaren

  17. Ronny Karlsen

    Jeg leser mye og har kjøpt mange e-bøker, men problemet mitt er at det er en del bøker jeg gjerne vil ha i papir. Så det jeg ønsker meg er muligheten til å få begge deler, e-boka som jeg leser på brettet og papirutgaven som jeg har i bokhylla. Det må kunne la seg løse enkelt. Da betaler jeg gjerne full pris.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Fougner (svar til Ronny Karlsen)

      Ja dette er et godt innspill. Det er mulig at det kan bli sånn, jeg vet at man har prøvd seg så vidt med dette, altså såkalt «bundling», i andre land. Man kunne selvfølgelig vært engstelig for at man da leste eboka selv og ga bort papirboka i gave. Men jeg tror denne typen lesing, der man hopper fra format til format (også papir), muligens kan være fremtiden.

  18. «Det har de ikke. Prisen settes uavhengig. For vår del (I Gyldendal) bøker har nye ebøker minst 25% lavere pris enn nye papirbøker. «

    Ja vel? Okay, jeg skal innrømmet at når jeg ser Gyldendals priser, så er e-bøkene noe rimeligere enn papirutgavene. For andre forlag er dette sjeldnere å se, i alle fall er det min erfaring. Men det stemmer ikke med at e-bøkene er minst 25% lavere i pris, iallefall for meg som kjøper:

    Jørn Lier Horst «Hulemannen»
    Papir: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Krim-og-spenning/Hulemannen kr 379,-
    e-bok: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/Hulemannen-E-bok kr 319,-

    Henning Mankell «Hånden»
    Papir: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Krim-og-spenning/Haanden kr 249,-
    e-bok: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/Haanden-E-bok kr 209,-

    Håkan Nesser «De sørgende»
    Papir: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Krim-og-spenning/De-soergende kr 399,-
    e-bok: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/De-soergende-E-bok kr 339,-

    Du skal ha for at prisene er noe lavere. Men disse eksemplene ligger langt under disse 25% du snakker om. Og dette var noe jeg mer eller mindre tok tilfeldig ut fra deres egen bokdatabase. Alle bøkene er fra 2014 listen.

    Uansett så løser dette ingenting. Min smertegrense ligger på under 100-lappen på e-bøker. Så hvis forlagene ikke kommer med noe som matcher mine forventninger, så kjøper jeg de på andre språk. Så enkelt er det, og alternativene for meg som kjøper er mange på den fronten. Jeg kjøper nå også utelukkende e-bøker, siden det er for meg mye mer praktisk samt. at jeg ser det som mye mer miljøvennlig.

    I tillegg så velger jeg å støtte de forfattere som gir ut e-bøker utenfor veletablerte forlag, hvor man får bøker som er priset over 2-300 kr i butikkene til rett under 100-lappen direkte hos forfatteren. Når forfatteren(e) i tillegg hevder at de tjener bedre på slikt direktesalg (hvor prisen er 1/3 ifht. butikkpris!), så viser det bare tydeligere at forlagene ikke er i takt med hverken lesere eller forfattere.

    Svar på denne kommentaren

    • David S. (svar til David S.)

      Et par eksempler til på prisnivåene hos Gyldendal, som ikke kom med i forrige innlegg:

      Berit Hedemann «All min forakt. En kjærlighets historie»
      Papir: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/All-min-forakt.-En-kjaerlighets-historie kr 379,-
      e-bok: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/All-min-forakt.-En-kjaerlighets-historie-E-bok kr 299,-

      Knut Faldbakken «Turisten» (Fra 2013 listen)
      Papir: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Krim-og-spenning/Turisten kr 389,-
      e-bok: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/Turisten-E-bok kr 329,-

      Dette er ganske gjennomgående på flere av de bøkene jeg sjekket opp.

    • Harald Fougner (svar til David S.)

      Jeg søkte litt og fant de tre bøkene til en annen pris:

      Jørn Lier Horst «Hulemannen»
      ebok.no/ebok/hulemannen_jorn-lier-horst-6/ 79,-

      Henning Mankell «Hånden»
      ebok.no/ebok/handen_henning-mankell-2/ 59,-

      Håkan Nesser «De sørgende»
      ebok.no/ebok/de-sorgende_hakan-nesser-3/ til kroner 139,-

      To av dem er til og med under 100-lappen, så du kan kjøpe dem.

      Disse bøkene er for øvrig mer enn et år gamle, så de er i fripris.

      (Vi selger ikke egentlig ebøker på egne nettsider, så prisene er ikke oppdatert, men man linkes ut til butikk).

      Men du har rett i at de kanskje ikke ble priset 25% lavere enn papir da de kom i 2012/2013, men vi har prisstrategien vår er hele tiden under revisjon.

    • Harald Fougner (svar til David S.)

      (Gå heller og sjekkpriser på ebok.no eller ark.no, vi selger som sagt ikke ebøker direkte.)

      Tursiten her til 139,-:

      ebok.no/ebok/turisten_knut-faldbakken-4/

      Berit Hedemann «All min forakt. En kjærlighets historie» her til 262,- kr

      ebok.no/ebok/all-min-forakt_berit-hedemann/

      Bøker som er nye av året er nok dyrest, noen opp mot 300 kroner. Og jeg er helt med på å diskutere prisnivået, det er mulig det er for høyt. (og tenk om vi kunne sluppet moms, da kunne det blitt enda billigere.)

    • «Disse bøkene er for øvrig mer enn et år gamle, så de er i fripris.»
      Ser at jeg ikke la merke til «2013» headingen som dukket opp mellom to bøker, så du har rett der.

      «(Gå heller og sjekkpriser på ebok.no eller ark.no, vi selger som sagt ikke ebøker direkte.)»
      Greit. Men hvis du representerer forlaget, så er det vel veiledende priser vi må ta som utgangspunkt. Ellers sammenligner vi jo epler og bananer. Det er jo deres veiledende pris som legger prisnivået butikkene kan legge seg på. Du har jo tidligere hevdet til at butikkene kan konkurrere på pris, da blir det jo galt å velge en av nettbutikkene som har bedre pris og se det i sammenheng med prisen boken kom ut med i begynnelsen.

      Men nok et eksempel på en helt fersk bok fra deres forside:

      Caitlin Moran «Livet med Dolly Wilde»
      Gyldendals veilende, papir: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/Livet-med-Dolly-Wilde kr 299,-
      Ark, papir, rabattert: ark.no/ark/boker/Moran-Caitlin-Livet-med-Dolly-Wilde-9788205471689 kr 262,-
      Tanum, papir, rabattert: tanum.no/_skj%C3%B8nnlitteratur/romaner/livet-med-dolly-wilde-caitlin-moran-9788205471689 kr 262,-

      Gyldendals veilende, e-bok: gyldendal.no/Skjoennlitteratur/E-boeker/Livet-med-Dolly-Wilde-E-bok kr 249,-
      Ark, e-bok, rabattert: ark.no/ark/e-boker/Moran-Caitlin-Livet-med-Dolly-Wilde-9788205471696 kr 218,-
      e-bok.no, rabattert: ebok.no/ebok/livet-med-dolly-wilde_caitlin-moran/ kr 218,-
      digitalbok.no: digitalbok.no/ebok/%28navn%29/Livet%20med%20Dolly%20Wilde/%28id%29/697628 kr 249,-

      Selv når man sammenligner prisene mot de rabatterte prisene, så er e-bok langt unna disse 25% du snakker om, selv på helt nye bøker.

      «Og jeg er helt med på å diskutere prisnivået, det er mulig det er for høyt»
      For meg som ikke har drevet med trykking, så er det helt uforståelig at en hard-cover bok blir priset så tett opp mot e-bøker. For meg så må være minimalt av produksjonskostnader tilknyttet e-bøker ifht. papir når det endelige manuset er klart for trykking. I tillegg så trenger ikke en e-bok å trykkes opp i X antall eksemplarer. Har man en e-bok, så har man uendelig mange eksemplarer tilgjengelige. Det gjør at prisgapet mellom hard-cover og e-bok er så totalt uforståelig for meg. Derfor mener jeg at e-bøker ikke kan overgå prisen på pocket-bøker (rundt 100-lappen). Siden pocket åpenbart bruker en dårligere papirkvalitet en hard-cover bøkene. Og selv ifht. pocketbøker, så mener jeg at det bør være en forskjell i favør til e-bøker på prisen. For e-bøker bruker tross alt mindre material (papir) enn pocketbøker gjør. Jeg kan ikke skjønne at trykkingen av papirbøker er tilnærmet gratis ifht. kostnadene rundt en utgivelse.

    • Harald Fougner (svar til David S.)

      Jeg er enige i at hvis man ser på veiledende pris så ligger en del ebøker ikke 25% lavere i pris i forhold til papirbøker. Men det er målet. Dette blir uansett litt anektdotisk bevisføring på oss begge.

      Når det gjelder dette med trykking. Det er ikke trykking og papir som er den store kostnaden på papirbøker. På ingen måte. Det er distribusjon, redaksjonelt arbeid, tekstarbeid, PR/salg/marked og først og fremst det å skrive boka. Altså helt formatuavhengige kostnader. Det er jo dette som er grunnen til at man ønsker å tjene penger på en bok, slik at dette arbeidet kan betales for. Trykking er ikke så dyrt, og når man tenker på at det i tillegg er 25% moms på ebøker, så mener jeg at den forsvarer at ebøker i dag er billigere enn papirbøker (i varierende grad) men ikke at forskjellen er nødt til å være så dramatisk som du legger opp til. Vi ønsker jo å tjene penger på bøkene, både for å dekke kostnadene til forlaget og til royalty til forfatteren.

    • «Det er ikke trykking og papir som er den store kostnaden på papirbøker. På ingen måte. Det er distribusjon, redaksjonelt arbeid, tekstarbeid, PR/salg/marked og først og fremst det å skrive boka.»

      Det er kanskje en forskjellig forståelse av hva som ligger i distribusjon. For meg betyr det logistikk ifht. opplag og få distribuert dette opplaget til utsalgssteder, bibliotek osv. Og jeg kan ikke forstå at det skal være et fordyrende ledd ifht. e-bøker. Man legger en epub fil gjøres tilgjengelig i nettbutikken, som kan lastes ned når det har blitt betalt for den. Infrastrukturen her er på plass i de aller fleste nettbutikker allerede, så det er ikke så mye mer de trenger å gjøre. Jeg ser at det er litt «økonomisk logistikk» som må på plass, slik at utgiveren får betalt, men igjen, dette er vel allerede på plass?

      At det er kostnader som skal dekkes inn via de andre arbeidsskrittene skjønner jeg også, og ser viktigheten av det redaksjonelle- og tekstarbeidet. PR/salg/marked ser jeg også behovet av, men ville også tro at den type arbeid må gjøres noe annerledes enn når man har med fysiske bøker, da salgskanalene er helt annerledes. Man rykker neppe inn en halvsides annonse i en papiravis for å reklamere for en e-bok.

      Når det gjelder trykkeutgifter, så må det uansett være en forskjell, siden hard-coverbøker er dyrere (selv flere år etter friprisen er tilgjengelig) sett i forhold til pocket bøker. Hvis det virkelig stemmer at trykkeutgiftene er minimale i det store bildet, så virker på meg som at forlagene ønsker at salget av hard-cover og e-bøker skal stå for hovedinntjeningen av salget. At pocketbøkene er tapsprosjektet, hvor man har begrenset tapet via salget av hard-cover og e-bøker.

      Jeg mener fremdeles at hvis prisnivået går markant ned på e-bøker og tilgjengeliggjøres på en enkel måte for alle typer lesebrett (epub uten drm), så vil man øke inntjeningen. Folk er villige å betale når prisen og tilgjengeligheten er enkel og komfortabel for dem. I tillegg så er jeg også mye mer villig til å kjøpe bøker av forfattere jeg ikke kjenner fra før av når prisen er lav. Jeg kjøper svært sjeldent bøker av forfattere jeg ikke har hørt noe om eller lest noe av. Men ramler prisen under 100-lappen så vurderer jeg det sterkt. Ramler prisen til under 50-lappen så tar jeg gjerne sjansen (noe jeg oftere gjør med engelske bøker når prisen er 20-30kr).

      Og det er jo nettopp dette Netflix, Spotify, WiMP, osv har greid med streaming-tjenstene. En riktig pris og lett tilgjengelighet, og resultatet er at det piratkopiering er på vei nedover [1]. Hvis bokbransjen ikke følger med (kanskje med forlagene i spissen), så vil det før eller siden komme tjenester som Storytell som er enda billigere, enklere og mer fleksible for brukerne. Og da kanabaliseres bokmarkedet på tilsvarende måte som iallefall musikkbransjen opplever pga. streamingtjenester. Amazon prøver jo i ny og ne å få til noe med norske bokutgivelser, men så langt har lykkes i mindre grad med norske utgivelser. Jeg har lyst å i si «dessverre», ifht. Amazon, men vet også at det er et tveegget sverd som like gjerne kan ødelegge norsk bokbransje.

      [1] Time: Revenue Up, Piracy Down: Has the Music Industry Finally Turned a Corner?

      Og når det gjelder DRM og tilgjengelighet så har Tor Publishing hatt epub uten DRM i en lengre periode med god suksess: Tor Books Announces E-book Store: Doctorow, Scalzi & Stross Talk DRM-Free
      Mer om deres DRM-free satsning: tor.com/tags/drm-free

      Derfor håper jeg at norsk bokbransje kjenner sin besøkelsestid, for ønskene og kravene fra leserne er iallefall ikke ukjente. Men det er kanskje på tide å våge noe helt nytt, og satse skikkelig og ikke prøve å bruke den tradisjonelle modellen man har på papirbøker når man går over til det digitale.

      For å oppsummere:
      * Gjør e-bøker lett tilgjengelige, uten kompliserte løsninger som egne apps, bokskya, DRM osv. Sørg for at bøkene lett kan lastes ned i nettleseren i eboklesere, mobiler og nettbrett, og ikke tving brukerne til å bruke spesifikke løsninger for hvert forlag/butikk/tjeneste.

      * Sørg for at prisnivået er harmonisert med markedet, lavere pris muliggjør også ad-hoc kjøp i større grad hvis tilgjengeligheten er stor og enkel.

    • Harald Fougner (svar til David S.)

      Ja.

      1) For det første, vi har ikke DRM på noen av våre ebøker, det tror jeg vel nesten ingen norske forlag har heller (eller svenske eller danske), det er vel mest i det amerikanske markedet de gjør dette nå. Vi vannmerker filene, men det hindrer ikke noe av den bruken du snakker om, hos ebok.no kan du også sende den rett til Kindlen din for eksempel.

      2) Var litt sløvt av meg å ta inn distribusjon her. Dette er ikke en formatuavhengig kostnad, det koster litt å distribuere ebøker også, men det var jo ikke poenget her.

      PR-/Markedskostnaden er lik for papirbok og ebok, vi skiller ikke her, en tittel er en tittel, hvis vi for eksempel reklamerer for en tittel er det opp til kunden hvilket format han/hun vil ha den på.

      Når det gjelder pris generelt kan det jo fort bli en litt evig diskusjon. Mitt hovedpoeng i innlegget over var vel at vi må prøve oss frem, og det er du vel enig i. Jeg er enig i at volumet nok skalerer med prisen, men i hvor stor grad er uklart. Jeg tror også at det blir slik i fremtiden at prisen på en bok vil endre seg i løpet av bokas kommersielle livssyklus. Dvs at prisen vil være høyere når den er helt ny.

      Men det er sannsynlig at vi ikke blir helt enige om dette. Håper jeg i hvert fall har gitt noe innblikk i hvordan det ser ut fra vår side.

    • Bare en kommentar i forhold til DRM. Jeg har ikke sjekket hvilket forlag som bruker DRM og ikke. Men av det jeg har kjøpt, ser jeg at det er DRM på bøker av Anne Holt, Anthony Horowitz, Camilla Läckberg, Hans Olav Lahlum, Jan Guillou, Jens Lapidus, Jørgen Jæger, Jonas Jonasson, Jørgen Brekke, Jørn Lier Horst, Lars Kepler, Lee Child, Liza Marklund, Rikard Spets og Sonja Holterman. Alle er på norsk. I snitt har jeg vel ca to bøker av hver av forfatterne. Dette dekker også et tversnitt av flere norske forlag.

      Nå vet jeg ikke når Gyldendal endret policy, men hvis meta-informasjonen i epub filene stemmer så er bøkene jeg har av Camilla Läckberg, Jørn Lier Horst og Jørgen Brekke utgitt av Gyldendal. Med DRM.

      At Gyldendal ønsker å unngå DRM er prisverdig. Vannmerking av bøkene er helt utmerket, og plager ikke meg på noen som helst måte. Og jeg håper virkelig at andre forlag følger etter her. Å slippe å styre med Adobe Digital Editions når man kjøper norske e-bøker ville vært helt fantastisk. (Ellers gjør Calibre en god jobb med å gjøre epub filene lesbare på mine enheter, ved å fjerne DRM når bøkene legges inn i «biblioteket»)

      Nå har jeg ikke Kindle, men Kobo. Jeg får fint logget meg inn i ebok.no fra nettleseren i Kobo, men derfra stopper det for jeg får ikke lastet ned boken der. Men har ikke gravd i hvorfor enda. Enten er det fordi boken allerede er på brettet eller så kan det være en feil i Kobo browseren. Nedlastning funket enkelt og greit fra min Jolla mobil og åpnes lett av FBreader (native Jolla app), så det peker nok i retning av et Kobo problem. Uansett, disse grepene som er gjort i ebok.no er positive og er helt klart skritt i riktig retning. I tillegg bør andre nettbokhandlere bør absolutt tilpasse nettbutikkene til mobile enheter.

      Så da er det vel bare prismodellen vi er veldig uenige om, og det er greit. Vi har forskjellig syn på dette siden vi sitter på forskjellige sider av bordet.

    • Harald Fougner (svar til David S.)

      Vi skiftet policy i våres. Ingen av våre bøker skal ha DRM nå. Med mindre forfatter insisterer. Men det er sjelden, kommer ikke på noen.

      Hvis du laster de ned på nytt skal de være uten DRM. (Tror jeg.)

    • Harald Fougner (svar til David S.)

      Jeg åpner jo absolutt for det at det kan hende at forfattere, kanskje ikke alle, men i hvert fall noen, kan greie seg fint uten forlag. Selvpublisering er jo et spennnende supplement, og korrektiv, til forlagene. Flere amerikanske forfattere har gjort det veldig bra som selvpublisister (eller «Indie publishers» som det kalles). Og det er jo ebøkene som gjør dette mulig.

      Og at du vil støtte de som gjør det er jo helt utmerket!

      Men enn så lenge opplever jeg at vi gjør en viktig jobb for våre forfattere, distribusjon er jo bare en del av det, i tillegg kommer jo alt det redaksjonelle, tekstarbeidet, marked og PR osv.

      Jeg tipper at man kommer til å se flere forkskjellige modeller i tiden fremover som eksisterer parallelt. Og jeg tror dette kan være sunt for boka.

  19. Paul K Egell-Johnsen

    Det var en gang slik at jeg bodde ute i periferien. 18 mil sør for Oslo. Der hadde vi ikke spesialbokhandel for science fiction og fantasy-litteratur som jeg ønsket å lese. Ikke rollespillsregelbøker heller, for den saks skyld. Vi reiste derfor med tog til Oslo og fra Nationaltheateret stasjon gikk veien rett til Avalon for å kjøpe bøker. Gjerne for tusenvis av kroner i slengen.

    Noen år senere dukket Amazon opp, og vårt fantastiske system med null mva på bøker gjorde at det ikke var så dyrt å kjøpe bøker fra Amazon, spesielt om jeg kjøpte mange bøker av gangen, som jeg alt hadde for vane å gjøre, og mye mer praktisk enn å ta toget til Nationaltheateret stasjon for å gå til Avalon, ja selv om jeg hadde førerkort ville det nok blitt tog. Dette var nemlig den gang da NSBs billetter kunne brukes på et hvilket som helst tog samme dag, og de kostet like mye på stasjonen som på, tja de hadde vel ikke kjøp av billetter på internett enda, som på, kort og godt, men jeg sporer av.

    I denne perioden fant jeg fram til Tor Åge Bringsværds Gobi-serie som til dels måtte leses på fjernlån da det ikke var mulig å få tak i de første bøkene via bokhandel, men jeg kjøpte også de bindene jeg fikk takk i. Noen på antikvariat.

    Dette er selvsagt veldig lenge siden. Dette var mens bøkene tok opp plass i mitt liv, ja de gjør det fortsatt, jeg mente selvsagt i dobbelt forstand, både fysisk og følelsesmessig. De bøkene jeg leser i dag tar ikke opp noen fysisk plass, i hvertfall ikke i den skalaen som jeg bryr meg om å måle. I dag har jeg kasser med bøker. Stuet bort. I et uthus. Hos min tante.

    Det er flere år siden jeg sist kjøpte noe annet enn fagbøker og barnebøker fysisk. Jeg sier «kjøpte fysisk» selv om disse som regel blir handlet via en norsk nettbutikk som jeg finner særdeles vennlig i prising. Den ligger i nærheten av en høgskole på Vestlandet. For alle andre bøker trykker jeg som regel kun på en knapp hos Amazon som sporenstreks sender boka rett til min Kindle-leser eller -app. Om ikke annet er jeg et bekvemmelighetsdyr.

    Tilgjengelighet har aldri hindret meg fra å kjøpe mitt narkotikum, men bekvemmelighet har endret vanene mine, og tatt livet av lokalbokhandelen og av min appetitt for norske bøker. Jeg kan ikke huske sist jeg kjøpte norsk skjønnlitteratur. Den er ikke bekvemmelig nok for meg. Derfor har jeg ventet på at e-bøker skal bli tilgjengelig i Norge, og det har dem gradvis blitt, om enn til ikke fult så gode priser som utenlandske, og ikke i den bredden som gjør det spennende å lete.

    Derfor synes jeg Storytels forretningsmodell er tiltalende, all den tid den ikke koster mer enn en bok i butikk, som jeg kunne kjøpe mange av i måneden tidligere, synes jeg prisen ikke er avskrekkende. Det er faktisk tiltalende i forhold til prisene på nye fysiske bøker.

    Som anmerket kjøpte jeg mange bøker i måneden tidligere. Jeg leste dem alle også. Nå får jeg dessverre ikke lest like mye, en fase som varer 10-20 år hos mange voksne med egen familie, men 169,- er ikke avskrekkende, ei heller spesielt tiltalende om jeg ikke føler at jeg rekker å «bruke opp pengene».

    En stikkprøve på Storytel får meg til å tvile på at jeg vil få valuta for pengene. Jeg fant ikke noe annet enn barnebøkene til Tor Åge Bringsværd der, ingen «Gobi», ingen av ungdomsbøkene han og Jon Bing skrev om bibliotekromskipet Aleksandria. Jeg tenkte å teste ebokbib for å se hva jeg kunne finne der, for å gjøre en sammenlikning, men de hadde ingen testmodus.

    August Strindberg, en forfatter jeg til min store skam ikke har lest, var jeg mer heldig med. Fjorten lydbøker jeg kan høre på mens jeg kjører bil, går til jobb eller gjør annet hvor ungene ikke trenger oppmerksomhet.

    Som nevnt er jeg et bekvemmlighetsdyr. Storytel er ikke veldig bekvemmelig akkurat nå, jeg finner ikke det jeg har lys til å lese. Selv moderne krim er i beskjedent utvalg. Varg Veum virker å ha vært stor i en periode, men kun to lydbøker er tilgjengelige på Storytel.

    Hva er bekvemmelig av strømmetjenester? Er Netflix, Spotify eller Wimp bekvemmelige? Nei! Jeg finner ofte noe jeg godt kan høre på, men om jeg virkelig ønsker å høre på Zoolook av Jean-Michel Jarre må jeg fint nødt finne fram en flac-fil jeg har rippet fra min CD. CDene ligger også stuet bort, hos min mor. Det er nemlig litt lenger siden det ble mer bekvemmelig å rippe en CD enn å bytte en CD. Det har dog hendt at jeg reflekterer over det faktum at jeg aldri hører et såkalt album i helhet lenger, kun de låtene jeg finner best, og kun de som er tilgjengelige på Spotify.

    Det siste der er forøvrig utfordringen til Netflix, Spotify og Wimp. Netflix mistet så sent som i går Nickolodeon rettighetene til ViaPlay. Kanskje ikke min favoritt, men ungene kan distraheres én time mens jeg lager middag om jeg setter på «Svampebob firkant». Deres forretningsmodeller er basert på popularitet og hvilke avtaler som er mulige å få til innenfor en pris de finner rimelig. Slik er det med alle media, og det har alltid vært slik. Det er mye som har vært vanskelig å få sett og høre både før strømming og etter strømming. Problemet er at det i den digitale verden, hvor vi tror alt er tilgjengelig, så er det mye tydligere at det faktisk ikke er det, spesielt når teppet røskes bort under oss og ting blir tatt av den virtuelle plakaten. Det er plutselig for sent å se Battlestar Galactica på Netflix for amerikanere. Jeg har ikke sjekket for Norge, men det er «bara ett exempel, Helge».

    Netflix kjøper bare det de tror blir sett og gir slipp på det som ikke blir sett nok (lenger). Spotify og Wimp har kun avtaler med enkelte plateselskap, og noen tilgjengeliggjør ikke sin katalog på strømmetjenester. Jeg tror Kirkelig kulturverksted er et slikt eksempel. Ikke at jeg er så kirkelig, eller religiøs av meg, men jeg har enn viss smak. Tilgjengeligheten er stadig i endring. Samtidig er den snevret inn. Hvor får jeg sett «Smaken av kirsebær»? Ja, rent bortsett om jeg tar det ubekvemme med å reise 1800 km sørover til min mor litt sør for Oslo for å hente DVDen jeg har liggende der? Og jeg kalte det stedet i periferien i min innledning, selv om der jeg bor nå er 200 km unna nærmeste «by». Det føles mer sentralt i Karasjok nå, enn det gjorde i Grenland for 20-30 år siden.

    Hvor kan jeg binge-watche en filmografi av en skuespiller eller regissør? Dette er mulighetene som vi ikke har digitalt, per i dag. Det hele bunner ut i økonomi. Jeg har ikke råd til å ha alle filmkanalene i abbonement, det blir fort fem seks hundre kroner. Mye billigere enn å ta familien på en månedlig kinotur, det innrømmer jeg glatt, men faste utgifter prøver jeg å ha litt kontroll på. Legg til strømmetjenester for musikk, abbonementer på programvare, så for bøker, det kan fort bli veldig store beløp.

    Jeg vet ikke hvordan bokbransjen fungerer, selv etter å ha lest denne artikkelen. Hvis jeg finner alt av norsk litteratur på Storytel om to år, da vil jeg gladelig betale 169,- per måned. Om jeg kan binge-lese Tor Åge Bringsværds «Gobi», da kommer jeg. Om jeg stadig søker etter titler jeg ikke finner, da føler jeg ikke at verdien er nok for meg, spesielt om jeg ikke finner noe jeg faktisk har lyst til å lese. Den dagen jeg ikke kan gå på Netflix og finne noe jeg vil se, sier jeg opp, men den grensen er høyere enn om jeg måtte betale 169,- per måned for én strøm, jeg har familieabbonement på Netflix siden den dagen da to ikke var nok. Spotify og Wimp er farlig nær den grensen allerede, da mine spillelister ofte oppslukes av «gråe hull» av utilgjengelige titler. Da er de ikke bekvemme lenger. Da hjelper det ikke om prisen er forholdsvis lav.

    Bekvemmelighet er årsaken til at «vi» byttet fra å finne musikk på litt gråe tjenester, eller filmer, til å strømme og samtidig bli mer lovlydig enn jeg har vært siden min første Amiga. Samtidig har mitt valg, ja kanskje ikke mitt alene, men hele flokkens valg, ført til at vi har snevret inn tilgjengeligheten, samt har mer eller mindre dødsdømt fysiske formater, som tross alt lot seg oppspore og anskaffes, om enn til en høy pris. Det ble ikke slik at alt det obskure ble tilgjengelig igjen, slik enkelte forespeilet. Jeg kan ikke høre Langsomt mot nord på Spotify, med forbehold om at jeg ikke har søkt etter musikken det siste halvåret.

    Hvorvidt jeg ønsker å abbonere på en hel rekke strømmetjenester for å få akkurat de låtene jeg ønsker, men i forskjellige apper, tviler jeg på. Det kan nok være et marked for en app som lar deg konsolidere alle musikkstrømmetjenestene på et sted, men jeg sporer nok en gang av. Det viser seg at å strømme framfor å eie faktisk ikke er like bekvemmelig som jeg trodde.

    Derfor ønsker jeg lykke til med Storytel, akkurat nå tente det meg ikke. Det er ikke prisen, og ikke forretningsmodellen, ei heller bekymring om hvor pengene går, men rett og slett at det ikke er bekvemt nok. I dag må jeg slite for å finne noe jeg har lyst til å lese, og det gidder jeg ikke.

    Svar på denne kommentaren

  20. Gunnar Tveiten

    Det største problemet jeg ser med dette er at norsk bokbransje ikke ser ut til å ville ta innover seg at de faktisk er i samme marked som Amazon i ganske stor grad.

    Det irriterer meg nettopp fordi jeg bryr meg om både norsk språk og norsk litteratur, og jeg føler at norsk bokbransje gjør sitt beste for å ta livet av begge deler. Når jeg leser Jo Nesbø på engelsk fordi alternativet er å betale mer enn tredobbelt pris for å lese ham på norsk så blir det ganske drøyt.

    Jeg ville foretrukket å lese mye mer på norsk, dersom tilbudet fantes og var både brukervennlig og fornuftig priset, til nå har det ikke vært noen av delene. Å kjøpe, laste ned, og begynne å lese en Kindle-bok koster meg ca $5 og ett museklikk. Og jeg kan lese den overalt.

    Norsk bokbransje ? Rare one-off lesebrett med FYSISKE bok-kort til 2-300 kroner ? Seriøst ? Storytel er nytt, men det ser ikke ut til at noe er lært. Jeg har 2 ulike kindle, en Nook, ett Nexus 7-tommers nettbrett og en android-telefon, samt en PC og en Mac. Jeg er slik sett bedre utstyrt enn de fleste.

    Storytel fungerer på helt nøyaktig NULL av disse. (til info: Kindle-bøker fungerer på alle disse)

    Storytel koster omtrent det samme som å kjøpe, (og eie !) 35 engelske ebøker i året. Hvor stor del av leserne gjør egentlig det ?

    Dersom jeg leser på engelsk har jeg allerede tilgang til mer eller mindre alle bøker. Jeg leser kanskje 25 bøker i året, og er slik sett godt over snittet, for dette betaler jeg omtrent 80 kroner måneden, eller egentlig litt mindre enn det fordi noen av bøkene også blir lest av min kone.

    Det er dette dere konkurerer med. Og det at det er lydbøker er fint, men det gjør ikke dobbelt pris for en hundrendedel av utvalget til noen bedre deal; at storytel ikke ser ut til å ha 10% av de norske bøkene jeg kunne tenkt med å lese/høre-på hjelper heller ikke.

    Brøkken av penger brukt på bøker som blir sendt ut av landet øker jevnt og trutt. Det ser ikke ut som om bokbransjen kan eller vil gjøre noe for å endre på det.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Berte B Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.