nrk.no

Sorry, norsk bokbransje, dere er ikke verdt 169,- i måneden

Kategorier: Kommentar & Rettighetsbransjen


Norsk bokbransje fortsetter det som for meg fortoner seg som en bisarr halting inn i fremtiden. Denne gangen ved å tenke at digitaltilgang til norske bøker bør koste dobbelt så mye som Netflix-abonnementet mitt. Det velter ikke kiosken min. Dessverre.

Skjermskudd fra infomail fra Ordflyt / Storytel
Skjermskudd fra infomail fra Ordflyt / Storytel

Et Spotify for bøker

For noen år siden lanserte Cappelen Damm og Aspiro den norske lydbokspilleren Ordflyt. NRKbeta var positiv til mye ved tjenesten, og skrev anmeldelsen Test: Ordflyt – velfungerende norsk lydbok-app. Appen ble testet før prisings-modellen var landet helt, derfor hadde NRKbeta-saken to forbehold. Nummer 2 lød:

Så er det det andre forbeholdet, og det er ikke enkelt. Det handler om prising og forretningsmodell. For der er ikke ting bestemt ennå, og det går an å velge både kloke og ukloke løsninger.

Nå er Ordflyt (eller Storytel, som er det nye navnet) utvidet til å dekke både lydbøker og ebøker, og de har valgt den såkalte Spotifymodellen; altså at man betaler et fast månedsabonnement og får full tilgang til alt som finnes i hyllene.

Hva slags vurderinger kan dette bygge på?

I en informasjonsmail jeg nå har mottatt som bruker, står det: Med Storytel får du tusenvis av lydbøker på norsk, engelsk og svensk for kun 169 kr per måned. Storytel er Nordens desidert største tjeneste for e-bøker og lydbøker, og fungerer på lignende måte som Netflix for film og Spotify for musikk.  Problemet er imidlertid at det ikke fungerer som Netflix eller Spotify. «kun 169 kr per måned» er ikke kun for meg. Det er en dealbreaker. Jeg har ikke kjøpt bøker fra norske forlag for 169,- i måneden tidligere. Jeg kommer ikke til å begynne nå.

Under 100 kr = under radaren

Spotify gir meg tilgang til hele verdens musikk for 99,- i måneden, Netflix gir meg en helt grei bunke filmer og serier for 79,-. Bøker fra norske forlag er ikke verdt så mye mer for meg:

Prissammenlikning

prisgraf

Dengang jeg kjøpte fysiske musikkutgivelser, kjøpte jeg med et smil musikk for mer enn de 99,- i måneden jeg idag betaler til Spotify. Men når det gjelder musikk, er jeg Spesielt Interessert. Jeg hører på musikk i 6-8 timer hver dag. Jeg er ikke i gruppen Spesielt Interessert når det kommer til norsk litteratur – selv om jeg iogforseg liker å lese. Men om noe koster over 100 kr i måneden begynner jeg å vurdere om det er verdt pengene.

Farvel

Jeg er en «vanlig» bokleser. Jeg har alltid en bok på nattbordet, ofte i form av en Kindle. Der har jeg alltid en roman gående. Men jeg har ikke så mye tid til å lese, så med mindre det er ferie, varer en roman en måned eller to. For den betaler jeg kanskje 10 dollar, som tilsvarer en norsk 60-lapp. Skulle jeg lest norske ebøker via Storytel, hadde jeg måttet øke månedsbudsjettet mitt med 5-gangen (6-gangen om jeg skulle fortsatt å kjøpe engelskspråklig litteratur i samme fart). * Det vil ikke skje. Jeg sier ikke at det ikke kommer til å skje for noen; vi er et rikt land og mange bruker mye penger på bøker, men you lost me, i begrepets ordrette forstand.

OPPDATERING: * For å bringe litt mer presisjon til debatten har jeg telt gjennom Amazon-kvitteringene mine for bøker jeg har kjøpt til eget konsum de siste 12 månedene, og de var litt flere enn jeg husket:

Jeg har kjøpt 14 bøker (og lest 12 av dem) fra Amazon. Det plasserer meg visstnok på landsgjennomsnittet for norske menn. For disse 14 bøkene har jeg betalt 172,04 USD, som oversetter til 86 kroner i måneden. Hadde dere gitt meg tilgang til de bøkene jeg ønsker å lese, i den formen jeg ønsker å lese dem (automatisk levert til Kindle og telefonen min), kunne dere fått disse pengene (og et lite tillegg for at dere er en norsk tjeneste; la oss si 99 kr totalt).

Hvor vanskelig kan det være?

Jeg mener det er noe fundamentalt galt med norsk bokbransjes forståelse av pris. Jeg tror ikke det er skjedd vesentlige endringer i tenkesettet siden 2012, så la meg bare kort gjenta et avsnitt fra Ordflyt-anmeldelsen min:

Bokpriser: Does not compute

Norsk bokbransje er i praksis et kartell. I mange andre bransjer er kartellvirksomhet ulovlig og kan gi friske straffer, men i den norske bokverden er fastprisavtalen offentlig kjent – og godkjent av Kulturministeren. Denne avtalen fastsetter hva bøker skal koste og hvilken rabatt bokhandlere maksimalt kan gi. Dette gjelder også de fleste nyere lydbøker, og gjør at prisen for en digital lydbok langt overstiger hva produkter man kanskje ville funnet det naturlig å sammenlikne med koster: En måned med musikkstreaming koster en hundrelapp. Det koster rundt femtilappen å leie en film eller rundt 150 å kjøpe den i iTunes, det koster en tier for en sang og en hundrelapp for et album i iTunes. Knausgårds Kamp 6 koster 261 kroner i Ordflyt. Til sammenlikning koster Jo Nesbøs Headhunter 109 kr som engelsk lydbok i iTunes. Det kan hende en papirbok er verdt 260 kroner, men for en digital bok virker det feil, og prisen rimer ikke med andre ting. Man kan kjøpe Angry Birds for 7 kroner og spille like lenge som Knausgårds Kamp varer. Og selvsagt er Norge et lite land og litteratur mer høyverdig enn å skyte fugler på griser. Men er det 37 ganger mer høyverdig?
[…]

Januar 2012 der, altså.

Jeg forstår det om bokbransjen ikke uten videre tar mine tanker om prising for god fisk. Jeg har kun sett på dette fra utsiden og gjettet hva som kunne virket bedre. Ikke er jeg økonom og ikke har jeg tilgang til innsidedata om prisfølsomheten på bøker.

Enkel matematikk

Men en som har tilgang til både omsetningsdata og økonomer, er amerikanske Amazon. I artikkelen Announcement Update re: Amazon/Hachette Business Interruption skriver de at når prisene på ebøker øker, kjøper publikum mye mindre bøker, og bruker pengene på noe annet isteden.

Artikkelen forteller at en bok til $ 14.99 ville solgt 74% bedre om den kostet $ 9.99. Totalomsetningen med den lavere prisen ville – selv om forbrukeren slipper 33% billligere unna – blitt 16% høyere enn med den høyere bokprisen, fordi den totale kaken ble større og det ble mer å dele ut til forfatter, til forlag og til forhandler:

prisregnestykke 

16% mer i alles lommer (og enda mer i enkeltleserens), altså.

Jeg skulle ønske dette (man skulle håpe enkle) regnestykket sank inn hos bokbransjen. For jeg tror vi som nasjon ville hatt godt av at flere valgte å lese. Men selv i et rikt land som Norge tror jeg mange er nødt til å prioritere mellom ulike utgifter.

Oppdatering: For ordens skyld; det finnes mange nordmenn som bruker penger på bøker også. Siste utgave av spørreundersøkelsen Forbruker & Media viser dette:

Penger brukt på bøker siste måned

Papirbøker utgjør en stor del av bokomsetningen, og bokgaver utgjør kanskje også en andel av summen, så hvor mye av dette som kunne blitt penset over til digital-tilgang er åpent. Men det er ihvertfall endel penger på bordet.

Hva er en pris du ville betalt pr måned for fri tilgang til litteratur fra norske forlag? 

122 kommentarer

  1. Kay Sindre Bærulfsen

    Jeg blir trist av at de dropper «ordflyt» navnet. Jeg forstår at det nye navnet spiller på ordet «storytelling», men første gangen jeg så det lurte jeg mest på hva en Stor Ytel egentlig var…

    Når det gjelder spørsmålet om hvor mye jeg ville betalt pr. måned for fri tilgang til norsk litteratur må jeg si at jeg ikke er villig til å betale for ett abonnement; Utvalget er rett og slett ikke stort nok til å rettferdiggjøre det. Det kommer kanskje 3-4 bøker i året som jeg kunne tenkt meg å lese, og 2000kr blir litt for mye. Dessuten, den dagen jeg stopper abonnementet, så mister jeg tilgang til bøkene.

    Svar på denne kommentaren

    • Sverre Colbjørnsen (svar til Kay Sindre Bærulfsen)

      Jeg er også skuffet over navnet. Jeg er redd de låser seg til ett tankesett og én forretningsmodell med Storytel. Storytel for meg er historier over telefonen. Dette utelukker fagbøker, aviser etc over nettbrett, stereoanlegg etc.

    • Så enig i endring av navnet, tenk om vi kunne beholde Ordflyt, et norsk ord midt oppi det hele, det kunne en vært stolt av.
      Jeg har på noen minutter meldt meg både inn og ut av denne Storytel, helt ubrukelig så lenge jeg ikke kan få bruke lesebrett. Helt bak mål å satse på ebøker først bare på Apple produkter, så bare på nettbrett og smarttelefoner, uten å ha med lesebrettene.

  2. Jeg er en av de som ikke bryr meg om boka er på norsk eller på engelsk. Da blir valget enkelt når man har en Kindle og kan få ett stort utvalg bra bøker billig, enkelt og raskt hos Amazon sin Kindle store… For meg som kunde og jeg tror ett raskt voksende nummer av andre er det dette den norske bokmafiaen må konkurrere mot, nå, når de faktisk må konkurrere mot noen, ikke bare sitte der med prissamarbeidet sitt.

    «Adapt or perish, now as ever, is nature’s inexorable imperative.» -H. G. Wells

    Svar på denne kommentaren

  3. Lars Christian Nygård

    Helt enig ned artikkelforfatteren. Prisingen til norsk bokbransje et helt bak mål. Største hinderet for at jeg leser norske bøker er pris. Ikke det at jeg ikke har råd til å kjøpe en bok til 300 kroner, men det er ikke en norsk e-bok verdt. Spesielt ikke når pocket utgaven koster 99,-. Norsk bokbransje har tydeligvis en forestilling om at e-bøker et noe eksklusivt man skal betale ekstra for.

    Hundre kroner et smertegrensa for hva jeg vil betale for en e-bok. Kanskje litt mer hvis det er en helt ny bok som jeg har ventet på. For meg er det ikke aktuelt med abonnement, men ikke mer enn hundrelappen i måneden det heller. Skal jeg i det hele tatt vurdere det nå, så må prisen ned i en femtilapp. Da kan det godt være jeg hadde bitt på.

    Det er synd for norsk kultur, språk og litteratur at bransjen priser seg ut slik de gjør.

    Svar på denne kommentaren

  4. Vi er nok mange som bruker mye mer enn 169 kroner på ebøker per mnd. Bare det å kjøpe ei eneste ny ebok koster gjerne mer. Jeg har Kindle, og fem venner med ulike lesebrett som jeg deler bøker med, de samme som jeg delte med (lånte hos) i papirbokas tid. Så vi sparer litt penger på det. Du leser 6-12 bøker i året, og det er sikkert mange som leser så lite, men for oss som leser mye, er dette superbillig! Det jeg vil vite, er om alle norske bøker kommer i Storytel, eller om det er ett forlags tiltak. Jeg får vel lese hele mailen jeg fikk fra dem. Netflix har jeg, men bruker det ikke akkurat hver måned. Så det er litt dyrt for meg. Har ikke så mye tid til å se på, for jeg skal jo lese 😉 Det kommer altså an på øyet som ser, hva som er dyrt eller billig.
    Engelske bøker til Kindle kjøper jeg forresten ikke hos Amazon, for de kan ikke deles. Prøv feks kobo. Og bruk Calibre.

    Svar på denne kommentaren

  5. Hvorfor er det plutselig blitt den gjengse oppfatning at man for under trehundre kroner i månedsavgift skal kunne skaffe seg abonnementer som dekker alt av filmer bøker og musikk? For noen år siden hadde folk vært overrasket dersom de klarte å skaffe seg to eller tre verk i måneden for en pris som det.

    Det er et ganske enkelt regnestykke at «lavere pris og større utvalg» har negative effekter på kvaliteten – i alle fall om man mener det er en sammenheng mellom arbeidstimene som går inn i en produksjon og kvaliteten på den. Utover et noe billigere distribusjonsledd (som ikke er forsvunnet, les: serverparker, it-support), er det få ting som er blitt billigere i forbindelse med å distribuere over nettet. Hva sitter de som lager materialet igjen med? Hva slags insentiver finnes det til å prøve nye og spennende ting? Svarene er visstnok «lite» og «få» med den måten vi i dag betaler de som lager det vi bruker. Hvordan filmbransjen ser ut om noen få år, er det ingen som vet, men jeg mistenker at det kan være noe i nærheten av der avisbransjen er i dag.

    Hva gjelder Netflix, er jeg ikke imponert over hva betalingsmodellen deres har gjort for bransjen. Utover noen symbolske egenproduksjoner, lever de på en stor katalog av gamle filmer: noe bra, men mye fyllmateriale av variabel kvalitet. Selv hadde jeg Netflix i rundt et år, og nå har jeg sagt opp abonnementet. En av de jeg bor sammen med, har derimot HBO Nordic, der pengene i alle fall går til å betale for produksjoner med høy kvalitet i alle ledd. Hvilken tjeneste ville folk flest helst måttet se på en tilfeldig episode eller film fra?

    Så på spørsmålet om et rikholdig bibliotek av bøker med høy kvalitet er noe jeg kan tenke meg å betale 169 kroner i måneden for er svaret et øredøvende «ja». Jeg er glad i ny litteratur, bredt utvalg og gode opplesere. Som bruker av et lite språk vet jeg at jeg ikke kan sammenligne priser på norskspråklige produksjoner med prisen på de engelske, som har tilgang på et globalt marked. Hvis man heller har lyst til å bruke de 169 kronene på to snusbokser, fire ekstra kaffekopper på byen eller to halvlitere på Karl Johans gate: Kjør på.

    Svar på denne kommentaren

    • David S. (svar til Vages)

      Når e-bøker er like dyre eller dyrere enn papirbøker, da blir det for sprøtt. I tillegg så blir man tvunget til å bruke en lukket løsning som krever at man bruker deres app. Det blir som å si «Det koster 169kr/mnd å låne bøker på biblioteket, men du må lese dem i lesestolene våre der ved vinduet».

      Jeg kan akseptere at papirbøker koster 300 kr, og at man får pocketbøker på tilbud til 50-100kr. Men e-bøker, som ikke har trykkekostnader skal ligge i det samme prisnivået, det er kynisk tenking av bokbransjen.

      Derfor blir også 169kr/mnd for streaming av bøker alt for kostbart. Man kan jo kjøpe seg 2-3 pocketbøker på tilbud til en mindre pris.

      Når forholdet mellom papir og e-bøker blir forståelig, da først kan vi snakke om prisnivået er for lavt eller ikke.

    • Hvilken åpen løsning som forhindrer uautorisert bruk (abonnenten laster bøker for et helt år og sier opp abonnentet etter en måned) foreslår du?

    • Kanskje de heller skulle velge å stole på kundene sine? Uærlige sjeler vil det være uansett, men å la alle andre lide for noen få er ikke en god businessmodell (dette bør vel være ganske godt bekreftet allerede!?)

      Spotify, Netflix, osv. lager et tilbud som er lettere å bruke enn de ulovlige alternativene.

    • Vegar (svar til Jon)

      Men både Spotify og Netflix forlanger at du bruker deres propritære avspillingsløsninger. Hvorfor vil du si at disse stoler mer på kundene sine enn hva Storytel til synelatende gjør…?

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Vegar)

      Jeg vil påstå at Netflix og Spotifys proprietære løsninger er langt mindre proprietære enn streaming av bøker via IOS/Android:

      Jeg kan høre på Spotify fra dataen og telefonen, akkurat som jeg kan gjøre med annen musikk.

      Jeg kan se Netflix via TV-skjermen, dataen, ipaden, telefonen, akkurat som jeg kan gjøre med annen film.

      Jeg kan ikke – helt uten å tenke – streame bøker fra denne løsningen (eller lese ebøker fra norske bokhandler) til Kindle’n min akkurat som med Kindle-bøker jeg leser. Kindle er en i særklasse god måte å konsumere litteratur på (i den grad at jeg i papirbøker nå blir irritert fordi jeg ikke kan trykke på et ord eller begrep for å slå det opp, eller kan lese videre fra stedet jeg er i Kindle’n på nattbordet via mobilen om jeg skulle sitte fast i en heis eller på et trikkestopp i 5 minutter). Og kjøpsprosessen krever null kalorier fra «trykk kjøp» til «boken havner automatisk på alle dine devices», og er i sync (inkludert egne understrekinger) hele veien. Jeg tror ikke det er mulig å slå Kindle på brukeropplevelse, så derfor skulle jeg så ønske norske forlag i større grad tenkte «If you can’t beat’em, join’em».

    • Spotify har et åpent API – libspotify – som gjør at man kan bruke andre programmer (eller utvikle egne programmer) for å spille musikk fra spotify.

    • Ken Martin Tvedt (svar til Vages)

      Et godt sammendrag!
      Besynderlig at dette med størrelsen på markedene i form av språkområder så ofte blir ignorert i denne og tilsvarende diskusjoner.

  6. Etter at jeg fikk meg lesebrett (Kobo Glo og senere Kobo Aura) har min lesing blitt enda mer omfattende enn før. Nå leser jeg 1-3 bøker i måneden, noen ganger flere parallelt.

    Men prisen på norske e-bøker er latterlig dyre. Jeg kjøper så og si aldri e-bøker over kr 100 (jeg gjorde vel unntak med et par av Game of Throne bøkene, som var til 129 eller noe sånt). En e-bok i Norge bør ikke ligge mye høyere enn engelske eller svenske bøker gjør, spesielt hvis det er en norsk forfatter. Jeg kjøper gladelig e-bøker når du ligger rundt 50-lappen.

    Paradokset med norsk prissetting syns jeg kommer klart frem her, dette er Jo Nesbø’s «Politi», på svensk, dansk og norsk:

    * Svensk: 52 NOK (eks. mva)
    http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=9164242196

    * Dansk: 89 DKK (~98 NOK, inkl. dansk mva)
    http://www.saxo.com/dk/politi_jo-nesboe_epub_9788771460346

    * Norsk: 149 NOK (inkl. norsk mva)
    http://www.digitalbok.no/ebok/%28navn%29/Politi/%28id%29/584477

    Og da lurer jeg på hvorfor den norske boken er 50% dyrere enn den danske og 3 ganger så dyr ifht. den svenske? Tatt i betraktning at de svenske og danske bøkene har blitt oversatt fra norsk.

    Man kan argumentere med at det norske markedet er mindre, men det er ikke så mye mindre enn det danske. Og e-bøker har ikke kostnader relatert til trykk.

    Problemet er selvsagt at Norge har et bokkartell som bestemmer prisene i alle butikker. Det fins ikke priskonkuranse på norske bøker i Norge.

    Jeg tok dette opp med Digitalbok og fikk til svar: «Vi tar dine kommentarer til etterretning … og kan ikke diskutere bokbransjen og politikk rundt bøker». Og jeg tenker heller: Kan ikke? Eller var det mer: Vil ikke?

    I forhold til streaming av bøker, så mener jeg da at et prisnivå på 169kr måneden er alt for dyrt, spesielt når man er bundet opp mot deres app for å lese bøkene. Skal en slik tjeneste være interessant for meg så må den ligge på rundt 50kr/mnd og være mye mer fleksibel ifht. hvordan jeg konsumerer boken (dvs, primært kunne lese boken på mitt Kobo lesebrett, men også kunne lese parallelt på andre enheter hvis lesebrettet ikke er tilgjengelig).

    Svar på denne kommentaren

  7. Håkon, Storytel

    På vegne av Storytel: Pris er naturlig nok viktig for mange. Men det er overraskende at Anders Hofseth velger å fokusere så ensidig på prisdimensjonen.

    For noen år siden hadde NRKbeta en del lærerike og bredt anlagte artikler om hvordan konkurrere med gratis/lavpris. Stikkordene der var bl.a. kvalitet og brukervennlighet.

    I Norge har Storytel nå 4,5 stjerner i Appstore – og en sterk økning i antall abonnenter. I Sverige abonnerer over 100 000 boklesere/lyttere på Storytel. Ved en tidligere undersøkelse oppga over 95 % at de var fornøyde med tjenesten, og at Storytel fikk dem til å lese/lytte til langt flere bøker enn før. Til hvilken pris i Sverige? 169 kroner i måneden der også.

    Er det ikke flott at vi med Storytel har fått en offensiv nordisk satsning for strømming av lyd- og e-bøker? Er det ikke flott at Storytel på mange områder holder minst like høyt nivå som Amazons Audible? Er det ikke flott hvis Storytel kan generere inntekter som norske forfattere faktisk kan leve av?

    Mye tyder på at Norge vil forbli et høykostnadsland i årene fremover. Sammenlignet med andre varer er ikke 169 kroner per mnd. spesielt mye. Kanskje 1 kaffebar-kopp mindre i uka?

    Mvh Håkon, Storytel

    Svar på denne kommentaren

    • Bjarte Aune Olsen (svar til Håkon, Storytel)

      Her må jeg si meg helt enig med Håkon fra Storytel, det er en overdreven fokus på pris i denne saken. 169 i mnd. er ikke mye. Det er jo bare dem som leser mindre enn én norsk bok i måneden som ikke sparer penger på en slik ordning. Og hvorfor skulle de som leser så lite være interessert i å abonnere på bøker, uansett pris?

      Jeg er mer interessert i utvalget. Det er først når de aller fleste norske bøker er tilgjengelige at dette blir interessant, for hvis man må kjøpe masse bøker ved siden av, blir det jo for dyrt. Det er utvalget, ikke prisen, som gjør at jeg foreløpig ikke har valgt å starte et abonnement hos Amazon, selv om jeg kjøper veldig mange flere bøker på engelsk enn norsk.

      Og helt til slutt må jeg si at det er ganske håpløst for en norsk bokbutikk som selger norske bøker å ha et engelsk navn.

    • Håkon, Storytel (svar til Bjarte Aune Olsen)

      Hei Bjarte

      Ja, vi er i oppstartsfasen, og det er helt riktig at vi har mangler på innholdssiden. Denne innvendingen er forståelig, og er noe tar ansvaret for å gjøre noe med.

      Storytel ble i sin tid opprettet som et samarbeid med Amazon/Audible, men endte opp med å fortsette på egen hånd. Som følge av dette lanserte Storytel verdens første «all you can eat» abonnementstjeneste for lydbøker; flere år for Spotify og andre musikktjenester var på banen. Navnet Storytel ble valgt med tanke på internasjonal etablering, og henspiller på historier i tele-nettverket.

      Storytels hovedkontor ligger i Stockholm, og i tillegg til Norge, har Storytel etablert seg i Danmark og Nederland. Etablering i flere land er under planlegging. I den forbindelse stiller jeg med undrende til Hofseths kobling mellom Storytel og norsk bokbransje. Det virker nesten som om han tror Storytel er et felles norsk bransjeprosjekt? Det er i så fall feil. Storytel er en nordisk tjeneste som nå etablerer seg i Norge, i allianse med en norsk tjeneste (Ordflyt) – med et prispunkt man har lyktes med i Sverige.

      I skrivende stund ligger Storytel som nr. 1 i norsk Appstore/Bøker/Gratis-apper-listen for iPhone, og som nr. 2 i tilsvarende liste for iPad.

      Mvh Håkon, Storytel

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Håkon, Storytel)

      Hei Håkon
      Du skriver:

      I den forbindelse stiller jeg med undrende til Hofseths kobling mellom Storytel og norsk bokbransje. Det virker nesten som om han tror Storytel er et felles norsk bransjeprosjekt? Det er i så fall feil.

      Koblingen min mellom Ordflyt og Storytel (og dermed mellom norsk bokbransje og Storytel) bygger nok på inntrykket jeg fikk fra den første informasjons-SMSen jeg mottok som registrert Ordflyt-bruker:
      Ordflyt-SMS 13.aug 2014 kl 13.11

      Jeg forsto «Ordflyt blir til Storytel» som at dere rebrandet Ordflyt-tjenesten. Jeg regnet med at «Ordflyt blir til Storytel» betydde at de samme (CappelenDamm og Aspiro) fortsatt sto bak.

      I informasjonsmailen som kom igår sto det: «Hvis du har iPhone eller iPad kan du også lese ubegrenset med e-bøker!». I min naivitet tolket jeg dette «ubegrenset» som at utvalget nå inkluderte alle norske ebok-utgivelser, og at bokbransjen dermed på etellerannetvis sto mer eller mindre samlet bak, om enn ikke nødvendigvis som eiere, men ihvertfall som underleverandører.

      Men det er rett forstått at alle norske ebok-utgivelser fra de store forlagene er i tjenesten?

    • Hei Håkon,

      Det kommer nok ikke til å bli lett for dere å få med dere studenter og annen ungdom på dette prosjektet. Med en prislapp på 169,- er det mye mer enn jeg (fagbøker teller ikke) ville brukt på bøker på en måned. Det at jeg må fortsette å abonnere for å ha fortsatt tilgang er også en liten dealbreaker for meg som «fattig» fulltidsstudent som nesten aldri har tid til å lese skjønnlitteratur utenom i feriene.

      Dersom modellen hadde vært noe sånt som 169,-/mnd der man får strømme bøker i betalingsperioden, men i tillegg får laste ned to e-bøker per mnd til odel og eie som man også har ubegrenset tilgang til etter at man avslutter sitt betalte medlemskap… DA hadde jeg virkelig begynt å vurdere det. 🙂 (Hadde dere i tillegg klart å gjøre det slik at de to aktuelle bøkene kunne sendes til min kindle paperwhite, da hadde jeg vært solgt – tjohei!)

      Det er liksom noe med det å få noe fysisk eller varig i bytte mot pengene, og ikke bare tidsavgrenset tilgang på noe som forutsetter at man har tid, hele tiden, til å benytte seg av det.

      Mvh
      Studenten

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Håkon, Storytel)

      Hei Håkon
      Jeg er glad for at du bidrar i kommentarfeltet 🙂 Og jeg forstår at det antagelig er frustrerende når man kommer med en hel tjeneste og det fokuseres på kun ett element ved den. Utgangspunktet for at jeg har valgt å fokusere på dette ene elementet, er at det er årsaken til at jeg aldri gikk videre: Jeg kunne klart identifisere øyeblikket jeg leste prislappen som øyeblikket der dere mistet meg. Jeg kommer antagelig ikke til å prøve Storytel, og kommer dermed aldri til å komme så langt at jeg vil finne ut om det fungerer godt eller dårlig.

      Det jeg tror kan være nyttig å ha i bakhodet er at det ikke er dere, men hver enkelt potensiell kunde som avgjør om 169,- pr måned er mye eller lite. Jeg er enig i at det ikke er mye-mye, men det er mye nok til at jeg stopper og tenker over det, sammenlikner med andre ting, og begynner å glippe av kroken (det er forøvrig svært sjelden jeg tar meg råd til kaffebar-kaffe, for den del, men det er en annen historie).

      Mange av tingene du forteller at dere har fått til er flotte. Udiskutabelt. Men jeg mener likevel at dette med pris er helt sentralt, fordi jeg er skuffet over at bokbransjen, som har en nøkkelrolle i å forvalte norsk litteraturpolitikk ser ut til å tvilholde på en prispolitikk som jeg tror ikke tjener norsk litteratur. Jeg kan ikke noe særlig annet enn å ta utgangspunkt i meg selv og ting jeg vet fra andre felter og bransjer, men jeg tror det er ca slik:

      En høy pris på et tilbud skremmer ikke vekk de som VIL ha det, men den skremmer bort endel av dem som kanskje vil ha det. Som er usikre på om de vil prøve det. Som meg. Og jeg vil anta andre. Det er antagelig dette som (i eksempelet Amazon snakker om i artikkelen jeg lenker til) fører til at man selger flere bøker (og derved får et større publikum) om prisen er lavere. Og jeg skulle ønske bokbransjen solgte langt flere bøker, fremfor å ekskludere grupper med prispolitikken. Ikke ekskludere ved at vi ikke har råd. Vi kunne selvsagt betalt 169,- i måneden. Men vi prioriterer annerledes, ettersom prislappen er såpass høy at vi stopper opp.

      Dette med pris tror jeg også gjelder enkeltbøker. Høy pris på bøker kan gjøre det mer sannsynlig at man velger en «trygg» bok, fordi man er redd for å kaste bort en merkbar slump penger på en bok man kanskje vil vise seg å ikke like, eller legge fra seg halvveis. Kanskje vil det gjøre det mindre sannsynlig å velge en debutant, og heller styre markedet mot «trygge», anerkjente navn.

      Dette er småting som tilsammen kan bidra til at en mindre, mer ressurssterk krets leser et mindre og safere utvalg bøker enn vi kunne hatt. Derfor maser jeg om dette.

    • På Ebok.no og Digitalbok.no kan man kjøpe norske e-bøker, og de fleste kan overføres til Kindle med et tastetrykk.

      Jeg kjøpte min Kindle i 2009 eller 2010 (husker ikke helt), men siden da har jeg aldri kjøpt en papirbok mer. Det er heller ikke særlig sannsynlig at jeg kommer til å gjøre det igjen heller.

      I den tiden var det ingen norske bøker å finne på Amazon, så det det var ikke et alternativ da. Jeg har lest flere bøker av John Locke, som før solgte sine bøker for $0.99 pr stk. Nå er prisen litt mer variabel. Flere selges nå til Kindle for $0.00

      Men jeg syns det er flott at vi nå kan kjøpe bøker til Kindle fra norske forfattere. Min forloved leser helst norske bøker og har alt kjøpt flere bøker siden vi oppdaget ebok og digitalbok i sommer enn hun har kjøpt på de siste to år.

      Men ingen av oss vurdere andre bøker lenger. Bare de som kan fås på Kindle blir vurdert av oss. Jeg vil ikke bli overrasket om mange tenker slik. På Kindlen kan vi ha med mange hundre bøker, som totalt veier 170 gram. I tillegg kan vi lese i den skriftstørrelsen vi ønsker, og i motsetning til iPad og andre nettbrett kan vi sitte ute i solen å lese.

      Jeg tror oppriktig at den som først har lest en bok på Kindle blir det vanskelig å få til å gå tilbake til vanlige papirbøker igjen.

      For forlag og forfattere blir det til slutt et spørsmål om man skal fortsette med sin utdaterte forretningsmodell eller komme til fremtiden og selge bøker på Kindle og andre lesebrett.

      En abonnements modell for bøker a la Netflix har jeg liten tror på. Da måtte månedsprisen være rundt 20 – 30 kroner, før vi skulle syns det var attraktivt

    • Men så bra! Dere har med andre ord satt rett pris, og det er ikke mer å diskutere. Rent bortsett fra at dere får slakt i anmeldelsen fordi den rette prisen er toskete høy. Det er sikkert fordi anmelderen er en sytepave dere ikke vil ha som kunde uansett.

      Er man ikke villig til å betale dere usle 2028 kr i året for å beholde tilgangen til sine egne bøker, fortjener man ikke å få lest bøker.

    • Jeg er av dem som synes prisen er akseptabel (gitt at utvalget er stort nok for mine interesser). Det som gjør at jeg foreløpig ikke tar i løsningen er lesemulighetene for bøker .

      Jeg bruker hverken Apple eller Android og er da effektivt eliminert som kunde! Aller helst vil jeg ha muligheten til å lese på lesebrettet, men som et minimum trenger dere støtte for boklesing på minst en av Windows 8 RT og Windows Phone 8. Til og med lesemuligheter rett i en nettleser kunne fungert om den var plattform-uavhengig nok.

      Jo lenger tid det tar før bredere lesestøtte er tilgjengelig, jo mindre er sjansen for at jeg kommer til å bli kunde og desto større er sjansen for at lesevanene dreies over på engelske ebøker eller andre løsninger som kommer før det leveres et produkt jeg kan bruke for norske bøker.

    • Jeg føler vel at jeg godt kunne betalt opp til 150 i måneden jeg for et godt utvalg med norske lyd- og ikke minst e-bøker. MEN, da må jeg kunne få lese på den dingsen jeg vil lese på, og jeg leser ikke e-bøker på nettbrett eller mobil.
      Det må være mulighet for å kunne få dette over på lesebrett, som for min del også tar lydbøker.
      Når både bibliotek og nå dere satser på å ignorere oss som seriøst bruker lesebrett, skjønner jeg ikke vitsen. prøver dere å drepe e-boka?

    • «Adapt or perish» som det stod lenger oppe i denne tråden. Saka er, Håkon, at norsk bokbransje, med dei forfattarane som er der, mister veldig store marknadsandelar til utlandske forleggjarar. Eg har ikkje lest ein norsk forfattar på veldig lenge. Trur eg las Hodejegerne, men det er fordi kona mi av og til kjøper seg ei papirbok til ferien (elles held ho seg unna bøker fordi ho ikkje klarer å legge dei frå seg om kvelden, og sit oppe heile natta).

      Eg har brukt Kindle (app til iPad) og iBooks fordi brukarvenlegheita er super, nye bøker frå yndlingsforfattarane kjem umiddelbart (ikkje 3 månader etter, som dei norske utgåvene) og utvalet er enormt. Om eg absolutt vil lese dei store norske skrivarane, finns dei også der – men då på engelsk.
      Så lenge norsk bokbransje vel å stå utanfor dei største marknadsplassane for bøker for ikkje å miste særskilde fordelar, viser at eigne mål er viktigare enn kundane sine. Slikt irriterer meg, og minner om så mange andre som ikkje eksisterer på marknaden lengre:
      Kodak, skrivemaskinprodusentar, kassettspelarar og anna som utviklinga har hive på skraphaugen. Poenget er, at du kan ivre for Storytel og andre gamaldagse forretningsmodellar, men eg veddar med deg – her og no – 1000kr på at Storytel ikkje eksisterer med denne forretningsmodellen om 3 år. Så kvifor brukar bokbransjen pengar på det? Og kvifor skal eg gjere det?

    • Olliken Sampen (svar til Håkon, Storytel)

      Så hvorfor får svenskene mer enn 10% rabatt i forhold til Normenn?
      Den svenske krona ligger på ca 0.89 i forhold til den Norske. Det vier jo bare man har helt greie marginer til å senke prisen…

    • Nå har jeg Storytel på andre måneden. Jeg er så utrolig takknemlig for denne tjenesten. 169 kroner er helt riktig pris for en slik tjeneste.

      Hvorfor? Fordi lydbøker er kjempedyrt og i håpløst mange formater. Når en lydbok koster 399,- i butikken, og en musikk-CD koster 199,-, så sier det seg selv at lydbok-tjeneste vil være dobbelt så dyr som en musikktjeneste. Og nå behøver jeg ingen j**** snål, ubrukelig spesialspiller for å spille bøker som allerede er kjøpt.

      Men også fordi Storytel henvender seg til et annet segment enn «vi fortjener alt gratis»-generasjonen. Jeg, min Svigermor m.m. som er storforbrukere av lydbøker (pluss barna som ELSKER at de kan høre så mye Karsten og Petra som de vil) er vant til at gode tjenester koster penger. Gode tjenester som ikke bombarderer oss med reklame.

      Dette er en skikkelig god tjeneste. Jeg finner masse bøker som jeg aldri hadde lest uten denne app-en. Nå gleder jeg meg bare til å få en kombinert lydbok- /lesebrett-app ala Amazon sin fra det samme selskapet og til at utvalget blir enda bedre.

      Hilsen en gledelig overrasket Storytel-fan som nå er på sin 6 lydbok denne måneden.
      (aka Anne Liane, aka @RobotMamma)

  8. Ingunn Lindborg

    Det forundrer meg at du så negativt evaluerer en strømmetjeneste som opplagt ikke passer for deg. Når du leser så lite som du gjør, er det klart at kr 169,- i måneden virker dyrt. Men veldig mange i Norge leser mye. Den siste bokundersøkelsen fra MMI (fra i sommer, ligger på Bokhandlerforeningens side) viser at i snitt leser befolkningen 17 bøker i året (kvinner 21, menn 13). Det vil si at svært mange leser mye mer. For alle storlesere er Storytel meget rimelig. Det er også betimelig å påpeke at dette er en dobbelt-tjeneste, man får tilgang til både lydbøker og ebøker, på foreløpig 3 språk, i alle sjangrer. At du blåser opp pris som en vesentlig kritikk, faller på sin egen urimelighet etter min oppfatning.

    Svar på denne kommentaren

    • Høh. Ikke bare er linken fra bokhandlerforeningen ødelagt, men da jeg fant undersøkelsen ved å google (http://www.bokhandlerforeningen.no/9014/Leserundersokelsen_2014.pdf) kan vi se at den i stor grad er helt tullete. Det er mye motstridende og dårlig presentert data, men en del kan man tolke, og det er ikke lystig lesning for abonnementstjenesten:

      Det å trekke frem et gjennomsnitt gir en helt utrolig missvisende indikasjon på inntektsgrunnlaget. På slide 16 i undersøkelsespresentasjonen kan vi se hvorfor:
      56% av «oss» leser =< 10 bøker i året. 70% leser =< 20 bøker i året.
      Når det gjelder norske bøker er tallene litt annerledes, fra slide 25:
      65% leser =< 10 norske bøker i året, 78% leser =< 15 norske bøker i året.

      Det er alltid noen som leser grusomt mange bøker og dermed trekker gjennomsnittet opp, men når vi snakker om abonnementsordninger hjelper det lite for gjennomsnittsinntekten at en eller annen luring leser langt over 100 bøker i året, siden alle betaler like mye.

      Ved å etablere en såvidt dyr abonnementsordning har man tvert i mot sikret seg at ingen betaler mer enn 2000 kroner, og alle som betaler mindre enn 2000 kroner betaler nå isteden 0 kroner.

      På digitalbok.no ser det ut til at typeboka koster rundt 150,- Det betyr at man må regne med å lese rundt 14 bøker i året for at det skal lønne seg å abonnere. Som vi ser fra undersøkelsen, betyr det at rundt 78% av befolkningen leser for lite til at det skal lønne seg å abonnere. I tillegg kommer naturlig vis ulempen med å abonnere: Man må fortsette å abonnere for å fortsette å ha tilgang til bøkene.

      Det er enda en dystrere nyhet i vente for denne tjenesten, og det er at i følge slide 34 i undersøkelsen, leste over halvparten av folk under 40 minst en utenlandsk bok, og trenden ser ut til å være at unge mennesker leser mer utenlandsk litteratur. I følge slide 19 kan man også se at det er eldre som leser mest.

      I tillegg fra slide 19 kan man se at antallet leste bøker for folk under 40 er =< 15, som er grensa for når abonnementet lønner seg, og gitt at undersøkelsen har gått i gjennomsnittsfella, er den eneste gyldige konklusjonen at typetallet er lavere.

      Med andre ord: Den yngre delen av befolkningen leser ikke bare mindre, men også mer utenlandsk litteratur og faller dermed utenfor kundegruppa siden det ikke lønner seg å abonnere. På den andre siden har man det at eldre mennesker har det med (anekdotisk) å ikke være spesielt hyppe på nymotens elektronikk, og dermed også i stor grad også kan komme til å falle utenfor kundegruppa. Vi sitter altså med en tjeneste som er så dyr at den kun retter seg mot eldre mennesker som er klare for å omfavne ny teknologi.

      Jeg ønsker dere lykke til.

      Og vær så snill, skaff et nytt firma til å gjennomføre den undersøkelsen deres til neste år. Det er nesten helt umulig å trekke meningsfulle tall ut av den presentasjonen.

    • Anders Jensen (svar til Havard)

      Takk Håvard! Det varmer meg å se at det fremdeles finnes nordmenn som kan lese tall og tabeller.

      Ellers er jeg helt enig i konklusjonene dine. Selv om jeg er glad i bøker, har jeg som småbarnsforelder lite tid til å lese. Når jeg i tillegg foretrekker sci-fi og fantasy, blir det mest engelsk. Jeg ville sannsynligvis gått meg på et tap i forhold til dagens bokkonsum med en abonnementspris på 20kr. Interessant at det ikke er flere som finner statistikken fra Amazon informativ…

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Ingunn Lindborg)

      Hei Ingunn, takk for at du deltar i diskusjonen.

      Utgangspunktet er sikkert litt ulikt om man – som du – er kommunikasjonssjef i Cappelen Damm, eller – som jeg – er menig bokleser (som ved siden av er fascinert av underliggende mekanismer og opptatt av kulturpolitikk).

      Slik jeg tolker deg, legges prisnivået slik at «For alle storlesere er Storytel meget rimelig», mens jeg oppfatter det du sier som at dere ikke har vinklet dere inn mot en som leser moderate mengder? Det synes jeg er trist.

      Trist fordi jeg tror litteraturen deres ville nådd bredere ut om prisnivået lå nærmere andre masseproduserte og -distribuerte kulturtilbud som film og musikk, både fysisk og digitalt.

      For å bringe litt mer presisjon til debatten har jeg telt gjennom Amazon-kvitteringene mine for bøker jeg har kjøpt til eget konsum de siste 12 månedene, og de var litt flere enn jeg husket:

      Jeg har kjøpt 14 bøker (og lest 12 av dem) fra amazon. For disse 14 bøkene har jeg betalt 172,04 USD, som oversetter til 86 kroner i måneden. Hadde dere gitt meg tilgang til de bøkene jeg ønsker å lese, i den formen jeg ønsker å lese dem (automatisk levert til Kindle og telefonen min), kunne dere fått disse pengene (og et lite tillegg for at dere er en norsk tjeneste; la oss si 99 kr totalt), men isteden velger dere å være utenfor loopen min. Jeg synes dette er kulturpolitisk dumt, og (med forbehold om at jeg ikke er økonom) økonomisk uklokt.

      Et lite spørsmål til slutt: Kikket du på regnestykket til Amazon over? Isåfall; hvorfor tenker dere lavere pris – flere enheter solgt fungerer for dem, men ikke for dere?

    • Dette får du i dag (på noen bøker når de er på tilbud), fra ebok.no og digitalbok.no

      Det er omtrent like greit å kjøpe på disse som på Amazon (bortsett fra litt oppsetting av mailadress ol.)

  9. Prisen er såpass høy at jeg blir skeptisk. Jeg leser heller ikke mange bøker hver måned. Og jeg stiller meg undrende til statistikken som sier at nordmenn leser 17 bøker hver i året. Det hørtes mye ut. Og uansett så sier ikke den statistikken noe om hvor mye penger som brukes. Jeg har veldig vondt for å tro at alle disse bøkene kjøpes til fullpris. Hvis det hadde vært tilfellet så hadde denne bransjen vært en gullgruve, mens det for meg virker som det heller er trange tider som stadig blir trangere.

    Men til poengene. Hvorvidt dette er verdt pengene kommer an på to ting for meg. Utvalg og tilgjengelighet. Det hadde vært interessant å visst hva slags utvalg det er snakk om. Før man vet det så er det bare tull å mene noe om prisen. Tilgjengeligheten ser for meg ut til å være dårlig. Dette funker kun gjennom en app? Helt uinteressant. Det må funke på så mange plattformer og enheter som mulig. Funker det ikke på lesebrett en gang så er det helt katastrofe.

    Svar på denne kommentaren

    • Fra en storlesende bokblogger med stor detaljstyring.
      Du etterspør hvor pengene havner, her er en side av saken.
      Av de 70 bøkene jeg leste ifjor var:
      18 kindle/amazon, 29 papirbøker og 23 lydbøker
      33 var fra biblioteket, 5 fra loppis. 8 lesereksemplarer fra forlag
      . 4 fra butikk. 1 gave. 1 bookcrossingbok
      ( + de 18 fra Amazon)

      Av de 4 som ble kjøpt på butikk var en bestilt fra play.com
      , de 3 øvrige var mp3 filer kjøpt på Eldorado til 59kr/stk.
      (2 Nygårdshaug + 1 Knausgård)
      , 42 av bøkene jeg leste var forøvrig på norsk.

      177kr brukte jeg i norsk bokhandler ifjor.

      Iår kommer jeg til å bruke 169 x 12
      , pluss loppis og impulskjøp, audibleabonnement.
      Det er vel god business for norsk bokbransje?

      Jeg understreker at for meg er Storytel kun interessant pga lydbøkene.
      Jeg, som de fleste andre, etterspør åpninger for lesebrett og det kommer ikke på tale å lese i appen, som ennå er svært svak på android. Så svak at det er latterlig å sammenlikne med audible. Derfor er det godt mulig jeg dropper Storytel som en varm potet den dagen Kindle Unlimited kommer til Norge. Ikke pga prisen, men pga lesebrett, og til en viss gard utvalg. Det skjer ikke med det første, og burde være en gylden mulighet for Storytel til å få alt på plass.

    • Øyvind O. (svar til Ingalill)

      Som jeg prøver å få frem i postene mine, så er ikke outliersene (sånne som deg) de man bør basere seg på. Det er de store massene (gjennomsnittet eller medianen) som er de man bør prøve å treffe, både av kommersielle årsaker, skulle man tro, og fordi litteratur og kultur er viktige saker. Men du viser vel ganske godt, såvidt jeg kan se, at måten enkelte ekstrapolerer ut fra den allerede ustø statistikken, ikke er særlig god.

  10. helt enig

    amazon books og Hachette forlaget i usa har en krig gående nå
    https://www.techdirt.com/articles/20140729/16470728046/amazon-to-hachette-authors-here-let-us-explain-basic-price-elasticity-to-you.shtml
    http://www.amazon.com/forum/kindle/ref=cm_cd_tfp_ef_tft_tp?_encoding=UTF8&cdForum=Fx1D7SY3BVSESG&cdThread=Tx3J0JKSSUIRCMT

    her har du amazon som gir 100% av ebook salget til forfattere
    https://www.techdirt.com/articles/20140708/12095927818/amazon-offers-authors-100-ebook-sales-to-get-them-to-recognize-its-fight-with-hachette-isnt-about-screwing-authors.shtml

    og steam bruker samme model når dem har salg, 75% avslag = profit

    hva med dem sån har netflix og spotify fra før?, er alle villig til å betale over 160 kr i tilegg
    spotify + netflix = 179 kr, 10 kr unna, da får man millioner av musikk låter, tusenvis av filmer

    Svar på denne kommentaren

    • «Holder meg til Kindle jeg, masse bra utvalg og billig.
      Så kan den Norske bokbransjen gå på havet for min del.»

      Forsåvidt enig med deg. Men når det vises tegn til fornyelse slik som med ebok.no og digitalbok.no så syns jeg det fortjener oppmerksomhet og honnør.

      Leie system til 169,- kroner pr. måned tror jeg bare er for de få. Og jeg skal bli veldig forbauset om ikke dette er borte før det har godt 3 – 5 år.

  11. Bjarte Aune Olsen

    Det er en del argumenter her for at norske bøker er for dyre generelt, og det er jeg enig i. Men slik jeg forstår det, er det flere her (med artikkelforfatteren) som mener at denne abonnementstjenesten skal lønne seg for dem, selv om de nesten ikke leser noen norske bøker.

    Sier det ikke seg selv at hvis jeg nesten ikke konsumerer noen ting av et produkt, vil det ikke lønne seg for meg å begynne å abonnere på produktet?

    Det er jo hele poenget med et abonnementssystem, uansett type produkt, at man belønner storkjøperne. Det blir det samme som månedskort på bussen, det lønner seg ikke for dem som kjører buss én gang i måneden.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Bjarte Aune Olsen)

      Ser du på prisingsmodellen til tjenester som har blitt store i Norge, som Netflix og Spotify, så har de vel ikke priset seg inn mot storkjøperne, men mot den brede midten (der jeg ved fintelling har funnet ut at jeg ligger). Det er her de store pengene ligger, noe som vel også fremgår av Amazons regnestykke.

      Hvis bokbransjen hadde priset seg mot midten, kunne (om ikke det er unntaksmatematikk som gjelder i Norge) norsk litteratur vært bredere tilgjengelig, og (om matematikken til Amazon virker også i Norge) bransjen tjent mer. At de tydeligvis ikke har hatt lyst til å prøve dette, synes jeg er synd. Og kulturpolitisk uheldig.

    • akkurat i dette tilfellet er jeg litt overrasket over at blårussen ikke går for sin ordinære vri over temaet lite tall ganget med ett stort tall blir fortsatt ett stort tall…

    • En så viktig tjeneste som dette burde treffe flest mulig. Ikke de få som forbruker svært mye. Gjennomsnittet kan se ut til å ligge på rundt 1 bok i måneden(?). Burde man ikke sikte seg inn ikke så alt for langt unna det?

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Øyvind O.)

      Problemstillingen du straks støter på da, er hva den norske bokbransjen synes en bok bør koste VS hva publikum eller Amazon synes en bok bør koste.

      Legger du deg på «nyutgitt roman i norsk forlagsverdens prisparadigme», så er faktisk 169,- et slags røverkjøp. Prøver du å omvende en Kindle-bruker som er vant til å betale 60-80 kroner for en bok, er bildet et annet.

      I tillegg til dette kommer de bremsemekanismene som slår inn (ihvertfall i mitt hode) idet prisen går fra tosifret til tresifret. Denne bremsen slår av autopiloten som bare trykker «kjøp» på alt jeg har lyst på så lenge det koster under $20 / £10 / €10 / NOK/SEK/DKK 100,-

    • En «lånt» (avslutter man abonnementet så minster man tilgangen regner jeg med) e-bok/lydbok bør være en god del billigere enn å kjøpe en papirbok/lydbok. Jeg syns en slik tjeneste ligner mer på en bibliotektjeneste, enn på en bokhandeltjeneste. Og da klarer jeg ikke på noen måte å være enig i at 169 kr er noe røverkjøp, med mindre man har et godt over snittet forbruk.

      Og jeg tror jeg har en ganske lik brems. Langt flere ville kunnet hive seg på noe som koster under 100 kr, gjerne i så stor grad at det totalt ville lønnet seg med lavere pris. Det har jeg ingen problemer med å tro på ihvertfall.

    • Thomas/Aschehoug forlag (svar til Toralf Sandåker)

      Forlagene boikotter da ikke Kindle. Så og si alle norske ebøker kan legges inn på Kindle med enkle grep og flere nettbokhandlere tilbyr direktesending av ebøker til Kindle-brett.

    • «Enkle grep» er nytale-omskrivning av å gjøre det vanskeligst mulig. Vi som bruker Kindle som ebokplattform forventer at boken ved kjøp (ett-klikk) er tilgjengelig på alle Kindle-plattformer, fysisk Kindle såvel som i Kindle apps, med bokmerkefunksjon og synkronisering mellom enhetene.

      Når får vi det?

    • Thomas/Aschehoug forlag (svar til Toralf Sandåker)

      «Enkle grep» er selvfølgelig relativt. Men du må ikke generalisere Kindle-brukerene. «Send til Kindle» er en veldig populær funksjon.

      Kjøper du en bok fra Amazon kan du ikke velge ebokleser. Du er bundet til Kindle. Kjøper du derimot en norsk ebok, kan du legge den der du måtte ønske, i tillegg til at du har den lokalt.

    • Nei, det stemmer ikke.

      Kjøper jeg fra Amazon, kan jeg lese både på Kindle, mobil, nettbrett, PC og Mac, automatisk tilgjengelig; på Kindle, mobil og nettbrett også uten Wifi – og lesingen er synkronisert, og jeg har backup. Det gir meg stor valgfrihet, og helt problemfri lesing.

      Det eneste problemet er at (de fleste) norske forlag ikke vil selge bøker via det økosystemet som funker for meg og mange andre. Derfor har jeg bl.a. lest 5 Jo Nesbø-bøker på engelsk.

      Jeg skjønner ikke at forlagene kan sitte og se på at så mange lesere venner seg av med å lese norske bøker.

    • Thomas/Aschehoug forlag (svar til Toralf Sandåker)

      Du har rett. Men du er allikevel bundet til Kindle. Kommer det fremtidige lesebrett eller leseprogram som du kunne tenke deg å skifte til, kan du ikke ta med deg bøkene du har kjøpt hos Amazon.

    • Det bekymrer meg ikke så lenge jeg har tre mobile plattformer å velge blant der bare den éne er Amazon (og Kindle lager de beste ebokleserne).

      Det er norske forlag som sitter på løsningen: de kan selge bøkene via alle bokhandler, og ikke holde noen utenfor. I praksis driver de markedskrigføring MOT sine lesere. Det kommer det ikke noe godt ut av.

    • Jeg leser kun norske bøker da engelsken min ikke holder mål, dessverre. Jeg synes det er blitt flott og enkelt å sende norske bøker fra de fleste nettbokhandlere nå med funksjonen «send til Kindle». Så jeg vil påstå det er bare et klikk unna.
      Var jo litt mer kronglete med via Adobe Digital og Calibre selv om det også ble en grei rutine.

      Så tilgangen er blitt bedre, prisene henger fortsatt litt etter og burde absolutt gå mer i ebokens favør.

    • Med Aschehoug, digitalbok.no og ebok.no finner jeg det jeg trenger av norske bøker nå som jeg kan sende rett til Kindle. Jeg synes det er viktig å sette pris på slike forbedringer jeg, selv om jeg er av det utålmodige slaget. Alle skritt i riktig retning tas mot med takk. Nå håper jeg også prisnivået følger etter. Om Storytel noen gang blir noe for meg får jeg se, men da har de mye igjen for å overbevise.

    • Toralf Sandåker (svar til Inger)

      Men gi meg én – 1 – god grunn til at ikke forlagene selger norske ebøker også via Amazon. En eneste?

    • Inger Bjercke (svar til Øyvind O.)

      Dessverre er jo Amazon så bra bare fordi de er store og kan gjøre hva de vil, og begrense oss brukere som de vil, de også. Så om det egentlig er bak deres murer vi vil ha norske e-bøker er jeg ikke sikker på. Men så langt er det jo ingen som slår dem på lesebrett da. Jeg handler jo ikke hos Amazon ellers, men bruker Kindlekontoen min for hva den er verd for meg 🙂

    • Jeg føler meg ikke begrenset, men jeg føler jeg har et lesebrett og en tjeneste som er enkel å bruke. Og om jeg ville så kunne jeg fått tilgang til mine bøker på omtrent alle dingser som finnes. Og det går stort sett greit å få sendt bøker kjøpt andre steder til kindle også.

      Jeg syns heller ikke bøkene som selges hos amazon befinner seg bak murer. De selger bøker som er tilgjengelig på alle slags andre måter også. Men pris og tilgjengelighet er stort sett best hos amazon. Det er vel litt av grunnen til at folk ønsker seg norske bøker dit også. Jeg ser ikke hvordan det å også ha den muligheten representerer en mur som bøkene havner bak.

      Det er vel heller sånn at amazon er så store fordi de har funnet ut hva folk liker, som er bra 🙂

    • Joda Amazon funker det, for hver enkelt av oss, om en ikke vil tenke monopol og styring.
      Men liker like dårlig deres forretningmodell som Apple sin jeg da.

    • Øyvind O. (svar til Inger)

      Det er et prinsipp-problem, eller politikk, med andre ord 🙂 og ikke et reelt problem for forbrukeren?

    • Ebok.no og digitalbok.no boikotter ikke Kindle. Etter å ha satt opp mailadressene kan du overføre de fleste til Kindle.

      De som ikke kan overføres til Kindle lar du bare være å kjøpe.

      Du finner bøker på disse to nettstedene fra 49 kroner på en god dag, og i alle fall flere under kr 100,-

    • Toralf Sandåker (svar til abel46)

      De boikotter Amazon, som er den bokhandelen jeg foretrekker, og skaper hindringer som jeg ikke har med Amazon/Kindle. Det er enklere å kjøpe på Amazon, de fleste av bøkene jeg kjøper til Kindle kjøper jeg direkte fra Kindle, også uten WiFi-tilkobling. Det kan jeg ikke fra norske ebokhandlere. De inneholder ikke ordliste, noe som er viktig ikke minst for faglitteratur. Konverterte bøker er ikke komplette , med omslag og alt utstyr, og kjøpsprosessen på ebok.no og digitalbok.no er mer komplisert – også etter at man har registrert epost (epostadresse må du også registrere hos Amazon).

      Kort sagt: jeg velger Amazon som bokhandel og Kindle som ebokleser, fordi det gir enklest kjøp, best tilgjengelighet og best infrastruktur.

      Norske forlag kan meget enkelt melde seg på: begynn å selge bøker også via Amazon. Jeg har ennå ikke sett noe gi en god og sannferdig forklaring på hvorfor de ikke vil det, og hvorfor de dermed kjemper mot kundenes ønsker.

  12. Tror ikke norske forfattere ser på prisingen til strømmetjenestene for musikk som noe eksempel til etterfølgelse, i og med at inntektene fra de har vært så minimale for utøverene.

    Er ellers forundret over at ingen trekker fram momsen på e-bøker når prisen på denne tjenesten diskuteres.

    Dette er en snikinnføring av moms på skjønnlitteratur, og bidrar til at prisene på ebøker virker så håpløse sammenlignet med papirbøker.

    Denne tjenesten ville vel kostet omtrent 135,- uten moms, det høres straks bedre ut.

    Svar på denne kommentaren

  13. Cathrine Westerby

    Jeg leser nok til å kunne si at jeg er Spesielt Interessert, og kan godt betale 150-200,- pr måned, HVIS utvalget tilsvarer bokhandlenes nettbutikker og den tekniske løsningen er like enkel å bruke som Amazons Kindle-løsning. Ett søk å finne boka, ett klikk for å kjøpe. Da er jeg med.

    Svar på denne kommentaren

  14. Morgan Skaanevik

    For en tid tilbake lot også jeg meg opprøre av forlagenes motvilje mot å tjene penger. Men nå er jeg svært takknemlig og humrer litt over troen på KUN kr.169 pr. måned. Takket være dem, oppsøkte jeg Amazon da jeg skaffet min første iPad. Jeg tenkte at det MÅ da være lettere å få tak i e-bøker enn det disse norske appene (husker ikke engang hva de heter) utgir det for å være. Det viste seg å stemme. Jeg fikk til og med prøvelese de første kapitlene før jeg kjøpte! Og hos Amazon oppdaget jeg en verden av bøker jeg ikke visste fantes. Og til hvilke priser? Jeg har alltid vært en bibliotekbruker, og brukt marginalt med penger på bøker (bortsett fra på overpriset studielitteraur), men i Kindle store bryr jeg meg ikke om å se på prisen engang. Laster ned en sample, og vil jeg lese videre, betaler jeg med glede. En «artig» og ganske nyttig bieffekt er dessuten at engelsken min er blitt mye bedre. Så takk skal dere ha! Lykke til med overlevelsen.

    Svar på denne kommentaren

  15. Må si jeg er forundret over overskriften: «Sorry, norsk bokbransje, dere er ikke verdt 169,- i måneden». Det får meg til å lure på hva slags holdninger det egentlig er i NRK systemet til innholdsleverandører, forfattere og filmskapere utenfor eget hus? Husker jeg regerte da jeg hørte på NRK P3 en gang i høst også, programlederne snakket om Netflix, da en av NRK progamlederne anbefaler lytterne å heller bruke Piratebay!

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Christian)

      NRK har mange ansatte; jeg kan ikke svare for andre enn meg selv når det gjelder personlige holdninger. Når jeg sier «Sorry, norsk bokbransje, dere er ikke verdt 169,- i måneden» er det konklusjonen etter min korte, personlige avveining av hvordan jeg skal bruke pengene jeg har igjen etter at alle regninger er betalt.

      Jeg har en god del private venner som er innholdsleverandører, forfattere, filmskapere, forlagsfolk, musikere, journalister etc og er godt klar over at bransjene deres for tiden står i stormer som ikke er enkle.

      Men jeg er likevel såpass meg selv nærmest at jeg tenker meg om etpar ganger før jeg taster inn VISA-nummeret. Og i tilfellet vi snakker om nå; Storytel, så gikk ikke det mentale regnskapet opp i tjenestens favør.

      Organisasjonen NRKs forhold til opphavsmenn oppleves såvidt jeg vet som ryddig i bransjen, og jeg mener å vite (uten å ha noen tall akkurat her & nå) at vi er en viktig inntektskilde for svært mange norske opphavsmenn og innholdsleverandører.

      PS: Dersom du leser saken, vil du også se at jeg mener det er skjellig grunn til å mistenke at bransjen kunne sittet igjen med MER totalt sett med en mindre nærsynt prispolitikk som ikke velger meg vekk som uinteressant kunde.

    • Jeg er av de som syns det er verdt å betale 227 kr i måneden for NRK.
      En kunne sikkert argumentert for at NRK ikke skal koste mer enn 79 kr i måneden siden Netflix klarer å levere et såpass godt tilbud til 79 kr i måneden. Men jeg tror ikke NRK kunne levert et like godt tilbud som nå for 79 kroner i måneden. I såfall ville nok ikke norske opphavsmenn og innholdsleverandører oppleve NRK som like ryddige lenger.
      Angående Netflix så tror jeg 79 kr i måneden er for billig for at filmbransjen skal være bærekraftig framover. Omsetningen til Netflix går opp, men inntektene til norske filmselskap har gått ned, det går på bekostning av fremtidig norsk filmkultur. Jeg tror bokbransjen bør være varsom med å prise seg for lavt, for hvis publikum først venner seg til at ting skal være så billig, så kan det være vanskelig å snu. Jeg tror 169 kr er en mer fornuftig pris enn 79 kr, men det gjenstår så klart å se hvordan appen slår an, om forbrukerne er villige til å betale dette.

  16. Er bilpendler og storforbruker av lydbøker. Reagerte med forundring på den svært harde tonen Anders Hofseth bruker når han omtaler den for min del positive nyvinningen Storytel.
    Månedsprisen synes rett nok farlig nær smertegrensen, men dersom jeg tenker på hva hver av disse lydbøkene koster (275-435 NOK), har jeg etter halvannen måneds bruk av Ordflyt/Storytel allerede spart ganske mye.
    For 169 kroner (har nettopp avsluttet gratismåneden jeg fikk ved overgang fra Ordflyt til Storytel) leser jeg nå min fjerde bok og i offline-hyllen ligger flere bøker på vent.
    Jeg har kunnet lytte til flere norske lydbøker, det er et stort pluss for meg som hittil har kjøpt flest svenske mp3-bøker (49-149 SEK). Det er spennende å følge med på hva broderfolket leser, men opplevd samtidighet med det litteraturelskende Norge frister. Gjennom Storytel får jeg tilgang til begge deler.
    Min største bekymring dreier seg derfor mer om utvalg enn pris. Hvorfor kan ikke norsk (eller nordisk) forlagsbransje enes om å tilgjengeliggjøre alt i en felleskanal som dette? Hvert enkelt forlag kan vel ikke forventes å finne sin unike vei fra papir- til digitid?
    Slik det er nå, irriteres jeg over mangelen på Storytel-bøker oftere enn jeg gledes ved de jeg finner. Frykter samtidig at de stadig flere «kniplingsromanene» og kioskbøkene jeg blir presentert for skal fortrenge nyutgitt kvalitetslitteratur.
    Vender likevel tommelen opp et par måneder til, i håp om at jeg vil finne stadig flere av mine foretrukne bøker her. Bruken av Spotify kostet vel også mer i oppbyggingsfasen enn nå? Og med hensyn til pris-/etterspørselmodellen som ble presentert overfor kan vi kanskje håpe på en prisreduksjon?

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Berte B)

      Det du sier interessant, Berte: Slik du beskriver din hverdag er du storkonsument. Likevel sier du at månedsprisen er «farlig nær smertegrensen». Her er du ved kjernen.

      Mitt hovedbudskap er at jeg tror Storytel (og norsk bokbransje generelt) med en lavere pris kunne nådd flere lesere og tjent mer. Imidlertid har de lagt seg på et prisnivå som ekskluderer vanlige lesere som meg. Dersom bare storleserne tar seg råd til å være brukere, tror jeg alle parter taper på det – inkludert det store vi som et lite land i verden.

    • Touché!
      Men for meg er prisen fortsatt akseptabel. Det er mye dyrere å utgi en bok i Norge enn i land vi sammenlikner oss med. For denne tjenesten kommer etter hva jeg kan forstå mva i tillegg. Med Storytel får jeg tilgang på nye norske lydbøker i et format jeg trives med, lenge før jeg får fatt i dem på biblioteket. Derfor gir jeg dem flere sjanser.

    • Ingalill (svar til Berte B)

      Hadde bøkene kommet på Storytel før biblioteket ville jeg vært overlykkelig
      , men det ser nok ut til å følge samme prinsipp og forsinkelse som Netflix. Først skal man tjene penger i butikk, så bibliotek, så ut på streaming.

      En av fordelene dog er at mange av de bøkene de av ulike grunner holder igjen på norsk, kan man lese på svensk og/eller engelsk. DET er nok til at jeg foreløpig betaler.

  17. Ingeborg Anne Rakvåg

    Jeg syns de heller burde velge retningen Amazon.com sitt datterselskap Audible har tatt. Jeg ville heller betalt for å alltid ha lydboka, enn å betale 2000 kroner året for å leie tilgangen på bøkene jeg har lyst å ha. Da kunne jeg heller lånt den på biblioteket.

    Svar på denne kommentaren

  18. Jeg bruker endel penger på kindlebøker, men kommer nok ikke til å abonnere på storytel. Det som nok er greit med det er at det er tilgang til norske barne og ungdomsbøker, noe som ville vært greit i forhold til barna. Men enn så lenge er det såpass dyrt at vi nok kommer bedre ut av det ved å bruke bibliotek og noen ganger kjøpe papirbøker til dem. Iallefall når ikke utvalget er noe større enn det er i dag.

    Svar på denne kommentaren

  19. Jeg leser nesten ingenting utenom fag, men navnet Storytel gjør meg bare trist. Her lukter det markedsavdeling lang vei. Ordflyt, derimot, likte jeg umiddelbart. Men hva vet vel jeg. Et hipsternavn med bevisst feilstaving er vel sikkert det som må til for å redde norsk e-bokbransje.

    Brukervennlighet trumfer alle andre krav. Her i Troms har de startet med e-utlån på biblioteket. Her har de virkelig klinket til og tatt i bruk HTML-koding fra 90-tallet og innsikten fra EDB-timene (for de som husker hva den forkortelsen betyr). Og hvis du glemmer passordet må du søke Riksantikvaren i tre eksemplarer for å få et nytt. I sommerferien ville jeg teste tjenesten, men ga opp da jeg ikke husket passordet (ingen SMS-tjeneste der, nei).

    Bokfolk er visst ikke så spenstige. (Bortsett fra når de finner på navnet Storytel, må vite.)

    Svar på denne kommentaren

  20. Det virker som et bra tilbud for de som leser mye, men jeg synes at man tilbyr bare «en størrelse på hansken». Audible har en annen modell, og to nivåer – enten en eller to bøker i måneden. Storytel burde også tenkt på de som leser mindre og hatt ulike abonnement, f.eks 99 kr i måneden, men dermed maks en fritt valgt bok (det er så å si nøyaktig det samme som Audible tilbyr). Jeg tror det er mange alternativer som kan tilpasses ulike behov og lommebøker.

    For min egen del så tar det nok tid før dette blir interessant uansett siden jeg leser lite norsk eller nordisk skjønnlitteratur og bruker mesteparten av lesetiden til faglitteratur, og trenger dette tilgjengelig som referanse f.eks. om fem år. Dermed kjøper jeg heller en (e-)bok som ikke forsvinner om jeg sier opp et eller annet abonnement. Her også burde norske bokhandlere og bokbransjen ellers følge med så man ikke akterutseiles. Det er trist at man må betale vesentlig mer for norske forfattere på norsk enn i oversatte utgaver.

    Ellers er det forståelig at det er begrenset hva som en norsk bokbransje kan gjøre i forhold til internasjonale giganter. Litt tid bør også Storytel få før de kan dekke alle «leserbrett» og enheter, men ikke glem disse. «Jorda snurrer like fort» og folk flest har oppdaget at engelsk ikke er så vanskelig å lese likevel.

    Svar på denne kommentaren

  21. Jeg har selv vært en sporadisk ivrig bruker av Ordflyt, for meg er det litt på og av med behov for lydbøker. Kan høre 7-8 stk på et par måneder men så går det en lang stund til neste gang. I mellom går det mest i litt koselesing, som like gjerne kan gjøres på papir.
    Jeg var ganske rask med å laste ned de bøkene jeg hadde kjøpt på Ordflyt (som faktisk ikke var så få) når jeg hørte at disse ville forsvinne når Ordflyt gjenoppstår som Storytel.

    For meg er det interessant med abonnementsordning, men det vil nok begrense seg til at jeg abonnerer i et par måneder ved behov, og så sier opp abonnementet ganske ofte. Da er prisen helt grei, men for mer sporadisk bruk er prisen alt for høy til mitt bruk. En «1-lydbok-i-måneden-ordning» til lavere pris ville dog vært ett veldig spennende produkt!

    Det store plusset Storytel har, som Netflix/HBO/streaming-tjenester ikke tilbyr, er at du kan bruke den offline!
    (Tenk så deilig om man kunne ta med seriene sine på ipaden på en lang flytur eller lignende?) dette føles kanskje naturlig når det gjelder lydbøker, som man kanskje bruker i litt andre sammenhenger enn film og serier, men er uansett et viktig pluss syns jeg 🙂

    Svar på denne kommentaren

  22. Ventet i to år på hva Ordflyt skulle bli. Nå er jeg stor fan av Storytell. Ja, prisen er relativt høy sammenlignet med noen internasjonale tjenester. Men jeg får til gjengjeld en tjeneste som jeg er superfornøyd med. Jeg har hørt 4 lydbøker per mnd, og hvis jeg må spare så sier jeg heller opp Spotify enn Storytell.
    Jeg synes det er mye mer graverende at Aftenposten prøver å ta 199kr for avisa når VG tar 59.

    Svar på denne kommentaren

  23. Storytel, ikke for meg | Tankespeil

    […] Hofseth skriver 24.09.2014 på NRKbeta at «Sorry, norsk bokbransje, dere er ikke verdt 169,- i måneden». Et ærlig grei innlegg i debatten i første omgang basert på prisnivå. Hvem vil brukere av en […]

    Svar på denne kommentaren

  24. Linda Haraldsen

    Nordkvinne, bosatt 25 år i Danmark. – Og her har vi Mofibo, – e-bøker til 99 Dkk pr mnd. Mofibo har det nest-nyeste, det gamle og i endel tilfelle også det nyeste. F.eks. «Mannen som het Ove» som ellers er på venteliste på mange bibliotek. Det burde kunne finnes et lignende tilbud i Norge?!

    Svar på denne kommentaren

  25. Jeg er enig med de som savner Audible-modellen her. Jeg er villig til å strekke meg litt for komme bort fra Amazon, og enda litt for å støtte og få tilgang til norske forfattere, men jeg er ikke villig til å betale denne prisen for lydbøker som jeg ikke får eie.
    En bok (lydbok mere så) er ikke musikk eller film/serie. Spesielt lydbøker hører jeg ikke gjennom uten at de er bra nok til at jeg vil betale nok til å ha boken for godt. E-bøker er kanskje litt mer som pocketbøker, at terskelen for å kjøpe ikke er så så høy, men selv da, når jeg finner en bok som jeg virkelig liker, vil jeg vite at den er min.

    Svar på denne kommentaren

  26. Karl Ove Hufthammer

    For ein som ikkje har tid til å lesa svært mykje, vert over 2000 kroner i året for eit abonnement veldig mykje, og Storytel blir uinteressant. (Er for øvrig einig i at det er kjipt at Ordflyt-namnet forsvann; det likte eg veldig godt.)

    Men eg føler eg har eit godt alternativ i biblioteket. Og då meiner eg ikkje den store bygningen midt i byen som eg må ta buss for å komma til og frå, men e-bokløysinga deira. Eg kan eg sitta heime i sofaen min og låna e-bøker direkte frå nettbrettet. Kjapt, gratis og velfungerande. Og etter at eg har lånt, treng eg ikkje nettilgang for å lesa boka (men ho vert likevel automatisk «levert inn» når lånetida er ute – med moglegheit for fornying éin gong per bok).

    Utvalet er ikkje så stort enno (rundt 600 bøker), men mange av dei mest populære bøkene er representerte. Desse er rett nok gjerne allereie «utlånte» (kvar bok er finst vanlegvis i tre «eksemplar»), slik at ein må setta seg på venteliste, men det er aldri noko problem å finna ei ledig bok som er verdt å lesa. Og då er den ekstrafunksjonaliten Storytel gjev meg, med tilgang til «alle» bøker, ikkje verdt noko. På same måte som viss det går ein god film eg kunne tenkt meg å sjå på NRK ein kveld, har det at eg har tilgang til titusenvis av filmar på Netflix eller ei liknande teneste null og niks av verdi.

    Veldig mange bibliotek i Noreg tilbyr denne løysinga. Berre søk etter eBokBib på Android- eller iPhone-en din. (Bibliotek i Hordaland utanom Bergen har ei anna, liknande, løysinga, «E-lån Hordaland».)

    Svar på denne kommentaren

    • Lokalbiblioteket her har hatt flere runder med opplæring i ordningen med utlån av ebøker. Flott opplegg. Men ingen støtte for lesebrett 🙁 Men det har jo heller ikke storytel. Hvis man tar med biblioteket sitt opplegg i vurderingen av prisen på storytel, så blir den dealen bare enda dårligere.

    • Bibliotekordningen som ikke gir tilgang til å bruke lesebrett er for meg helt ubrukelig. Trodde bøker var til for å leses, for å nå et publikum, men når både bibliotekene og Storytel satser bare på apper på nettbrett og telefon er det noe som er galt.

  27. Felix Agust Haave

    Du kan ikke sammenligne bøker og film. Film er lett å fordøye, bøker er vanskeligere. Film rører bare ved et tema, bøker tar for seg temaer på en helt unik, dyptgående måte.
    Jeg vil anbefale Ebok.no fordi jeg hater statlige systemer og monopoler som forlagene har skapt.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Felix Agust Haave)

      Sammenlikningsmessig (fra skapersiden) tror jeg også du må ta med i regnestykket at produksjonskostnadene for en bok (om du ser bort fra det trykketekniske, markedsføringsmessige og distribusjonsmessige) er lønn til forfatteren i et år eller tre, tiden redaktør og andre i forlaget bruker frem til publisering, samt en fortjeneste i forlagsvirksomhet som også skal dekke inn at ikke alle bokprosjekt går overskudd, mens produksjonskostnader for film er vesentlig høyere. Snittprisen for en norsk spillefilm er vel rundt 15-20 mill, hollywood-produksjoner med dyre navn og Dyr produksjon vesentlig mye dyrere (men når også ut til et mer internasjonalt publikum).

  28. For alle dere som ikke inntar groteske mengder norsk litteratur, men som av og til har behov for noe æøå: Fantastiske ebok.no! Ingen vits i å kjøre abonnementsordning hvis du ikke har behov for det.

    E-bok.no er superenkelt å bruke, sender helt problemfritt bøkene dine rett til kindle, har godt utvalg av lydbøker og nye bøker. Dessuten syns jeg prisene er helt ok. Ikke minst med tanke på snikinnføringen av moms på litteratur, som en over meg her skrev. River meg i håret over at samme bok enten selges med 0% moms eller 25%! Hvorfor i all verden skal lommeboka mi belønnes for celluloseforbruk?

    For storytel tror jeg forresten det er lurt å paralellt tilby separat kjøp. Audible er jo mest kjent som en abonnementstjeneste, men de tilbyr deg også å kjøpe en og en lydbok. Dermed får de i tillegg til de hardcore superbrukerne også fatt i sånne som meg, som hører kanskje tre lydbøker i året. Audible har kort sagt flere ulike brukerløsninger som gjør at de tiltrekker seg alle typer lyttere. Siden norsk språk enda har til gode å ha hele verdens befolkning som brukermasse, har storytel absolutt noen kronasjer å vinne på å prøve å grafse til seg et så bredt marked som mulig.

    Svar på denne kommentaren

  29. Min første tanke var også at dette er dyrt. En av utfordringene for norsk bokbransje er at bøker skrevet på norsk har veldig få potensielle kjøpere/lesere sammenlignet med bøker skrevet på engelsk. Er vel også med på å gjøre det vanskelig å konkurrere prismessig med Amazon.

    Svar på denne kommentaren

  30. Kjetil Molteberg

    Jeg har en særdeles negativ ærfaring fra Audible.com,
    så for meg, å sammenligne seg med denne tjenesten gir kun negativ gevinst.

    Jeg kjøpte et par lydbøker derifra før jeg viste hvordan det fungerte,
    det viste seg at jeg ikke kunne spille bøkene fra mobilen, ikke fra mp3 spilleren
    og ikke kunne jeg putte de på en usb stick, som for eksempel blir brukt til stereo i bil.
    Så jeg var låst fast til å måtte høre på lydbøkene foran en pc med nett.
    Også skal det nevnes at audible har nærmest totalmonopol på engelske lydbøker.

    Jeg ønsker å betale for tjenester, og jeg er villig til å betale,
    men tilgjengelighet og tilgang prioriteres foran alt.

    Og en ting til,
    jeg skjønner godt at forlagene kjemper med nebb og klør for å beholde papirformatet,
    men ærlig talt, vi er i 2014 å kan godt legge fra oss fysiske artikkler der vi ikke trenger det,
    så sparer vi miljøet litte grann. Å se eksempler der digital formatet er dyrere enn papir versjonen gir ingen mening overhodet.

    Svar på denne kommentaren

    • Svein Klunderud (svar til Kjetil Molteberg)

      Jeg hører konsekvent på audible gjennom ipod og de har jo også apper til alle mobiler, så jeg skjønne rikke helt hva du har opplevd hvis det ikke er snakk om flere år tilbake.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Runar)

      Hehe. Det er et legitimt standpunkt. Nordmenn flest er faktisk ikke enige med deg; 74 prosent konkluderer med at NRK i stor grad gir valuta for lisenspengene, står det i artikkelen Godt fornøyd med NRK, som oppsummerer funnene fra NRKs årlige profilundersøkelse.

    • Som du selv skriver er undersøkelsen «(..) fra NRKs årlige profilundersøkelse.» Altså noe NRK har kokt sammen selv…

      Uansett er det en stor gruppe mennesker på subsidierer NRK mot sin vilje. Bokbransjen tvinger ihvertfall ikke gjennom sin ordning.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Runar)

      Øøøh, nei?

      Det hadde vært lite nytte i en undersøkelse om NRK «kokte den sammen selv», slik du hevder. Hensikten med undersøkelsen er bl.a. å finne ut hvordan NRK oppleves av publikum for å sikre at vi ikke er i utakt med våre lisensbetalere.

      Undersøkelsen gjøres årlig, og er gjennomført av TNS Gallup med 1000 respondenter over 15 år. Det gir en rimelig representativ forståelse av hva publikum mener, og skulle ikke være noe særlig mer upresist enn et partibarometer. Man må regne med noen prosentpoeng slark, og man kan ikke gå veldig langt ned i enkeltsegmenter som alder, utdannelsesnivå, geografi etc, men man kan være ca like trygg på undersøkelseskvaliteten som man er på øyeblikksbildet en partimåling gir.

      Den eksakte ordlyden i spørsmålet er «Tenk på hele tilbudet til NRK under ett, dvs. alt som sendes på NRK Radio og TV, NRK tekst-TV og alt innholdet som ligger på NRKs nettsider. I hvilken grad mener du at NRK gir deg valuta for lisenspengene?»

      På dette spørsmålet svares det slik:

      25% I meget stor grad
      49% I ganske stor grad
      13% I ganske liten grad
      7% I meget liten grad
      3% Har ikke TV/radio – betaler ikke lisens
      3% Vet ikke / ubesvart

    • Greit nok, men uansett er det en stor gruppe mennesker som subsidierer NRK mot sin vilje. Bokbransjen tvinger ihvertfall ikke gjennom sin ordning.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Runar)

      Jeg tror det er litt upresist å si at NRK tvinger gjennom sin ordning (NRK er blitt gitt et allmennkringkastingsoppdrag, og gjennomfører det finansiert via en lisensordning, der prisen fastsettes av Stortinget årlig, basert på innspill fra NRK om hva det koster å holde kostebinderiet gående med aktivitetsnivået vi mener er riktig for å gjennomføre oppdraget), men jeg lever greit med at du mener det. Men jeg er glad for at et stort flertall mener annerledes og føler at de får god valuta for sine 7,50 pr. dag. Det betyr ikke at NRK og NRKs finansiering er ting som ikke tåler diskuteres; vi gjorde det nylig her på NRKbeta i saken Hvilket NRK vil du ha i fremtiden?. Da satt jeg igjen med samme hovedinntrykk som jeg får av profilundersøkelsen; nordmenn flest er glade i NRK mer eller mindre som det er og er glad for at det er publikumsfinansiert.

      Bokbransjen er gitt et privilegium av Stortinget til å fastsette prisen på nyutgitte bøker (Harald Fougner forklarer bedre enn meg hvordan dette fungerer). Ordningen stammer fra papirbokens tid, men ebok-prisnivået følger samme mønster. Ettersom norske forlag har etslags de facto-monopol på å utgi ny, norsk litteratur, berører prispolitikken deres hvorvidt folk velger å kjøpe norsk litteratur eller ikke. Dermed mener jeg at drøfting av denne prispolitikken er en viktig del av norsk kulturdebatt, og går litt forbi ren personlig synsing og forbrukerjournalistikk.

      Dersom du tar deg bryet med å lese saken, vil du se at budskapet mitt IKKE er «norsk bokbranjse må DØ» eller «jeg unner ikke norsk bokbransje å tjene penger», men snarere:

      • Personlig opplever jeg at prisen på denne tjenesten er satt på et nivå hvor jeg velger å ikke bli kunde
      • Jeg er en gjennomsnittlig konsument av litteratur, målt i antall bøker lest årlig
      • Forskning Amazon har gjort viser at man netto kan tjene MER på en lavere pris, fordi man får flere kunder/flere kjøp; penger som ellers ville gått til noe annet
      • Storytel kunne kanskje tjent mer på tjenesten sin OG betjent en større del av norsk litteraturpublikum om de priset tjenesten utifra en antatt betalingsvilje i mellomsegmentet, fremfor utifra egne ønsker / vaner / observasjoner fra det svenske markedet, og ikke valgte en prissetting som kun er relevant for storkonsumenter – og som selv for enkelte av dem er på smerteterskelen, om vi skal tro kommentarfeltet her

    • Snedig grep å gjøre om «prisen» på NRK til daglig kostnad… Månedsprisen er uansett fremdeles den samme, og fremdeles skyhøyt over Storytel. Dersom du gjorde om Storytel sin pris til dagsbeløp, ville det det nok sett bedre ut for denne tjenesten også.

      Du sammenligner Storytel sin pris med andre tjenester som Netflix og Spotify. Da må det være lov å påpeke at NRK sin «pris» ligger langt nord for både disse tjenestene og Storytel sine priser.

      Du har nok rett i at de fleste vil ha NRK som det alltid har vært, og at NRKbeta sine lesere er fornøyde. Poenget er at gruppen på 20% som ikke er fornøyde, må betale enten de vil eller ikke.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Runar)

      Godt poeng; var ikke noe forsøk på å være sneaky å regne om NRK-prisen til dagspris, men jeg tror dagnivå er mer illustrativt for mengden innhold man får for pengene for NRK-lisensen, om man ser det opp mot daglig-produksjonen av innhold på ulike plattformer. På månedsnivå bærer det muligens mer preg av en abstrakt avgift.

      Du har rett i at NRK koster mer enn Storytel, men jeg innbiller meg at vi også har høyere output, bredere output, vesentlig høyere minutt-konsum pr. skaft og dekker flere behov for summen. Så det blir litt epler og pærer i min bok, selv om begge deler er penger for et innholdstilbud.

      Når det gjelder mitt syn på almenkringkasting, forstår jeg godt at det kan føles bittert å betale for det om man ikke bruker det selv. Men jeg mener at almenkringkasting, som helsetilbud, veier, drikkevann gatelys, utdannelsessystem, værmeldinger – alle disse tingene fellesskapet investerer i – sikrer oss et felles basisnivå av kunnskap, kultur, informasjon, underholdning, fellesopplevelser, fellesverdier… Det vil være noen som tar ut mye, noen som tar ut lite, men tilbudet er der og gjør at de du møter på din vei i det norske samfunnet, nær sagt uansett ressursnivå, er vokst opp med og lever med tilgang til noe som fungerer ganske godt.

    • Kjartan Müller (svar til Anders Hofseth)

      Nå må du gi deg. Å si at forlagene har de facto-monopol på å utgi litteratur er som å si at bakere har monopol på å bake brød. Det er tullete og ren brønnpissing. Hverken å opprette forlag eller å utgi på eget forlag er noe større problem. Og med web og ebøker er dette blitt mye enklere. Vi har en rik flora av både små og store forlag i Norge, og konkurransen er sterk.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Kjartan Müller)

      Du feilsiterer meg, Kjartan; jeg sier etslags. Når du utelater denne nyanseringen, blir det en drøyere påstand. Det jeg prøver å sette ord på, er et spillebrett som er vinklet slik at det å være en av de store, de som eier store deler av verdikjeden, gir fordeler som gjør det vanskelig å være utfordrer.

      Utgangspunktet mitt var en halvt erindret samtale med en bekjent med et lite forlag for noen år siden. Vi prøvde uten hell å rekonstruere samtalen igår. Så det nærmeste jeg kan komme å gi et belegg for påstanden, er debattinnlegg som Arve Juritzens Bokmafiaen sprekker og Ivar Tronsmos Reaksjonær bokpolitikk.

      Sett sammen med utsagn som Erling Kagges «- Det som er sikkert er at Bladcentralen styres med jernhånd av eierne. De er en enormt stor distributør av bøker i Norge, og kjemper beinhardt mot konkurranse, til ulempe for leserne» til e24 etter konkurransetilsynets razzia hos de fire store forlagene i april iår; dette er alt sammen representativt for drypp som hos meg har bygget et bilde av en bransje dominert av få, sterke aktører som utnytter en godt befestet posisjon. Nå skrev Bok365 i forrige uke at Konkurransetilsynet fortsatt ikke var ferdige med etterforskningen, så jeg har ikke tenkt å forskuttere noen konklusjon på om det er noe muffens eller ikke, utover å si at jeg kanskje ikke er alene om å være usikker på hvor like konkurranseforholdene er.

      Men om det er slik at forståelsen jeg har fått fra det jeg har lest og hørt er feil – det er fullt mulig; bokbransjen er ikke mitt spesialfelt, så jeg leser og hører betydelig mindre enn dere som er nærmere sannsynligvis gjør –, beklager jeg selvsagt utsagnet.

    • Kjartan Müller (svar til Anders Hofseth)

      Ok. Her er et par punkter som kan illustrere hvorfor jeg mener konkurransen fungerer:

      – Siden intervjuet med Juritzen har mye skjedd, bla annet har Forlagshuset Vigemostad & Bjørke vokst seg inn i kretsen av de store, slik at det ‘de facto’ er 4 store nå.

      – Juritzens forlagsvirksomhet vokser også kraftig, og har de beste marginene i bransjen. Det er flinke folk, bare synd at de sutrer så mye.

      – Kagge gjør det også veldig bra, og har nå størst omsetning av alle innen sakprosa.

      De store forlagene er nemlig store fordi de jobber mot flere forskjellige bokmarkeder: undervisning, akademisk ol. i tillegg til almennforleggeriet (skjønnlitteratur og sakprosa). Hvis du går inn på enkeltmarkedene, er forskjellene mindre, og i sakprosa er altså utfordreren Kagge størst (http://www.bokogsamfunn.no/okte-omsetningen-med-11-millioner/).

      Saken hos konkurransetilsynet har røtter i en krangel mellom Bladcentralen og Reitan-gruppen. Uansett utfall, så handler det altså ikke om at de store begrenser tilgangen til å utgi litteratur.

      ‘Etslags’ monopol modifisiserer kanskje den ene veien, men ‘de facto’ gjør det den andre veien. Motstanderne av de store forlagene liker å slenge om seg med ‘monopol’ og ‘kartell’ uten å belegge det — og vet at det hefter til slutt. Litt som med Hagen og ARK. Et annet triks er konsekvent å omtale alle i bransjen som en samlet klump, selv når det ikke gir mening. Som Juritzens bokmafia, eller litt som når du gir samlet bokbransje skylda for CappDamm sin prisstrategi. Litt som å gi DAGLIGVAREBRANSJEN kjeft når Ultra priser meieriprodukter for høyt, eller TV-BRANSJEN kjeft når gullrekka til NRK svikter. Du belegger ved å vise til Juritzen, Tronsmo og Kagge, men disse er heller ikke upartiske. Det er ikke vanskelig å finne noen som er enig med Hagen i påstanden om ARK, men det bekrefter vel ikke påstanden hans?

    • Kjartan Müller (svar til Anders Hofseth)

      Ok. Her er et par punkter som kan illustrere hvorfor jeg mener konkurransen fungerer:

      – Siden intervjuet med Juritzen har mye skjedd, bla annet har Forlagshuset Vigemostad & Bjørke vokst seg inn i kretsen av de store, slik at det ‘de facto’ er 4 store nå.

      – Juritzens forlagsvirksomhet vokser også kraftig, og har de beste marginene i bransjen. Det er flinke folk, bare synd at de sutrer så mye.

      – Kagge gjør det også veldig bra, og har nå størst omsetning av alle innen sakprosa.

      De store forlagene er nemlig store fordi de jobber mot flere forskjellige bokmarkeder: undervisning, akademisk ol. i tillegg til almennforleggeriet (skjønnlitteratur og sakprosa). Hvis du går inn på enkeltmarkedene, er forskjellene mindre, og i sakprosa er altså utfordreren Kagge størst (http://www.bokogsamfunn.no/okte-omsetningen-med-11-millioner/).

      Saken hos konkurransetilsynet har røtter i en krangel mellom Bladcentralen og Reitan-gruppen. Uansett utfall, så handler det altså ikke om at de store begrenser tilgangen til å utgi litteratur.

      ‘Etslags’ monopol modifisiserer kanskje den ene veien, men ‘de facto’ gjør det den andre veien. Motstanderne av de store forlagene liker å slenge om seg med ‘monopol’ og ‘kartell’ uten å belegge det — og vet at det hefter til slutt. Litt som med Hagen og ARK. Et annet triks er konsekvent å omtale alle i bransjen som en samlet klump, selv når det ikke gir mening. Som Juritzens bokmafia, eller litt som når du gir samlet bokbransje skylda for CappDamm sin prisstrategi. Litt som å gi DAGLIGVAREBRANSJEN kjeft når Ultra priser meieriprodukter for høyt, eller TV-BRANSJEN kjeft når gullrekka til NRK svikter. Du belegger ved å vise til Juritzen, Tronsmo og Kagge, men disse er heller ikke upartiske. Det er ikke vanskelig å finne noen som er enig med Hagen i påstanden om ARK, men det bekrefter vel ikke påstanden hans?

  31. Det er med bokbransjen som med film bransjen. Skal på liv og død holde på gamle forretningsmodeller. Isteden for å treffe kundenes interesser og gjøre som kunden og venne seg til ny teknologi så kjører man på det gamle og slåss imot det nye.

    Svar på denne kommentaren

  32. Christian Mathistad

    Jeg hadde en samtale med en større amerikansk forfatter av YA. Da jeg spurte om hva han fikk av internasjonale salg av bøkene hans, fortalte han at fikk omtrent 2-3 usdollar for hvert salg med ordinær pris. Han fikk omtrent det samme for salg av bøker i USA. Han fikk totalt sjokk da jeg fortalte at de ikke-oversatte bøkene hans ble solgt for 80 usdollar i Norge.

    Inntil den norske bokhandelen slutter å fullstendig voldta sine kunder og forfattere, velger jeg å ikke støtte dem. Jeg handler fra Amazon eller direkte fra forfatter.

    Videre jeg finner jeg det direkte latterlig at regjeringen og bokmafiaen ikke anerkjenner ebøker som bøker. Og det er fullstendig tilbakestående at en ebok skal koste det samme, om ikke mer i noen tilfeller, som trykkede bøker.

    Og jeg kommer ikke til å abonnere på en tjeneste for ebøker som er utelukkende norsk. I likhet med norsk filmproduksjon, så er kvaliteten på innholdet så dårlig at det ikke engang kvalifiserer til dolesing. Og det sier litt når innholdsdeklarasjonen til sjampoflasker er mer interessant enn en bok.

    Svar på denne kommentaren

  33. Storytel har et myyye større utvalg nå enn for bare et halvt år siden. Masse internasjonale bestselgere, gamle klassikere, norske og oversatte serier, og en masse engelsk litteratur på orginalspråket. I tillegg et kjempeflott utvalg av barnebøker.

    Svar på denne kommentaren

  34. Per fokusert tidsenhet brukt på mediet er vel dette relativt rimelig tross alt? Gir ihvertfall meg hakket mer glede å lese gjennom og leve meg inn i en god bok enn å bakgrunnslytte til musikk. Synes det er fint at forfattere jeg liker kan tjene nok på sine verker til å kunne skrive ferdig den neste boken jeg trolig vil ha lyst til å lese.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.