nrk.no

Flomsoner på Innlandet

Kategori: Journalistikk


Denne uka fikk vi lekt litt med kart i NRK Nyheter igjen. Denne gangen gikk det i flom.

Ved arbeidsdagens start ble det spørsmål om den lille gruppa jeg for tiden jobber i kunne bidra med noe på en av dagens store saker, flommen på Østlandet.

Vi drodlet litt fram og tilbake om ulike flomtiltak, hvor det var flomutsatt og hvilke krav som stilles før noen får gjenoppbygge hus ødelagt av flom på samme sted.

Da spørsmålet om hvor det var flomutsatt kom opp mente jeg å huske at det fantes ganske gode tilgjengelige data for flomsoner fra NVE.

Etter en sjekk fant jeg datasettene for nedlasting, og valgte å se på 50, 100 og 200-årsflom.
(her kan det nevnes at jeg kanskje i underbevisstheten kan ha tenkt på den kule saken TV 2 lagde i fjor, men kartene mine ble knotet ned etter at jeg holdt på en god stund uten å selv huske den saken 😉

Datasettene for flomsoner finnes her: Nedlasting av geodata fra NVE

Der er det mye kult, og det aller meste er godt beskrevet og åpent for alle for nedlasting.

Ved hjelp av slike data lagde vi saken: Se hvordan steder i Hedmark og Oppland vil rammes ved storflom

Dataene som viser hva som blir oversvømt ved ulike flomstørrelser (10 til 1000-årsflom) ligger under fanen flomsoner på NVEs nedlastingsside for data. Det er ett datasett for hver flomstørrelse som kan lastes ned som polygoner enten som SOSI-format eller Shape. Shape-formatet er enklest å jobbe med direkte i CartoDB eller i QGIS.

Nettverktøyet CartoDB har jeg skrevet litt mer om på NRKbeta i forbindelse med metodebeskrivelsen for luftambulanse-sakene: Luftambulanse-beredskap, metoder og kartanalyse

Her er ett av kartene jeg lagde om flomsonene mandag:

Hamar med 100 og 200-årsflom

Flere slike kart kan sees i nettsaken.

Slik lagde jeg kartene

Kartene ble som sagt laget ved hjelp av flomsonekart-datasettene fra NVE.

Jeg lastet ned datasett for både 50, 100 og 200-årsflom som Shape-filer. Det er zippede kartpakker med geografisk informasjon, og i dette tilfellet var det polygoner som definerte utstrekningen av oversvømte områder. Slike filer kan behnadles direkte i CartoDB ved å bare laste opp zip-filen eller behandles i f.eks. QGIS.

Datasettene inneholder informasjon for hele Norge.

Mer om NVEs flomsonekartlegging: Flomsonekart hos nve.no

Så for at jeg ikke skulle ta altfor mye av plassen vår på CartoDB valgte jeg å laste opp hele, så filtrere dataene og lage en egen tabell med bare de områdene jeg trengte. Det store datasettet ble deretter slettet fra CartoDB-kontoen.

Filtreringen ble gjort ved å se på de flomområdene som var interessante og koble dem med kommunedata. I vår CartoDB-konto har vi ulike datasett for norske områder, blant annet kommuner uten havområder som min kollega Bjørn Sandvik har laget. Det datasettet kan også lastes ned her.

Det ble gjort med en kommando som lignet på denne der jeg sammenlignet tabellen med flomsoner og hvilke kommuner jeg var interessert i:

SELECT flomsoner.*
FROM no_kommuner_pol AS komm, no_flom200aars AS flomsoner
WHERE ST_Intersects(flomsoner.the_geom, komm.the_geom) AND komm.nr IN (’0428′, ’0502′, etc, etc)

Numrene på slutten er kommunenumrene til de kommunene jeg var interessert i flomsonedata for, og der jeg skriver etc, etc fylte jeg bare på med de jeg trengte.

Dermed fikk jeg filtrert ut bare de flomsonedataene jeg ønsket i en egen visning og kunne velge «create table from query» i CartoDB for å lage den forminskede datamengden.

Etter å ha gjort dette måtte jeg se på dataene for å sjekke at forstod de riktig.

Først studerte jeg databeskrivelsen som følger dem på NVEs nedlastingsside, og i en medfølgende pdf-fil i datasettet. Der så jeg raskt at ikke alle polygonene var såkalt «Flomutsatt areal». I databeskrivelsen står dette:

Symbol 1 = Flomutsatt areal, 2 = Lavpunkter, 3 = Elv og vann

Det vil si at noen av formene som finnes i dataene er de vanlige elvene og vannene som er der hele tiden, også når det ikke er flom. Så har vi de to definisjonene «Flomutsatt areal» og «Lavpunkter». Om sistnevnte står dette: Lavpunkter er områder som ligger lavere enn flomvannstand, og ikke har direkte forbindelse med elva (bak flomverk, kulvert med mer). Områder bak flomverk er kodet som lavpunkt dersom differansen mellom topp flomverk og flomvannstand er større enn 0.5 meter.

Jeg tolket det til at det som var kodet som lavpunkter ikke ville bli rammet av flom.

Dermed valgte jeg bare de områdene som var kodet som flomutsatt areal for kartene som skulle brukes på nrk.no, slik:

SELECT * FROM flomsoner WHERE symbol = 1

Samtidig ville jeg sjekke at jeg ikke brukte dataene feil, og tok kontakt med NVE for litt råd. De svarte meg både på e-post og telefon med omtrent den tolkningen jeg selv hadde lest meg til. Samtidig ga de meg litt mer informasjon om når dataene sist var oppdatert og hvilke feilmarginer og sikkerhetsmarginer de brukte. Da fant jeg blant annet ut at en flombarriere bygget i Trysil sentrum i 2007 ikke lå inne i det digitale datasettet på NVEs nettsider som kunne lastes ned som shape-filer.

En overingeniør ved NVE kunne likevel guide meg til en pdf-fil som viste flombarrieren tegnet inn og hva den hadde å si for flomsonene.

Se da også forklaring og kartlegging: Delprosjekt Trysil 2-2000 på nve.no

Flombarrieren i Innbygda i Trysil sees som en hvit stiplet linje og bak ligger et skravert område som ville blitt oversvømt uten barrieren.
Flombarrieren i Innbygda i Trysil sees som en hvit stiplet linje og bak ligger et skravert område som ville blitt oversvømt uten barrieren.

Jeg kunne da undersøke om det gikk an å kode om noen polygoner i datasettet for å forsøke å kompensere. Ved å kode om litt fikk jeg med at flombarrieren beskytter en del av Trysil sentrum, men dessverre forsvant noen få andre områder også som var flomutsatt med samme polygon, men få av dem hadde bebyggelse.

Etter å ha gjort alt dette for både data om 50, 100 og 200-årsflom kunne jeg legge de alle sammen oppå hverandre i en visualisering i CartoDB.

Jeg slet da litt med å bestemme hvordan de ulike sonene skilles fra hverandre. Etter litt råd og vink fra min gode kollega Tom Halsør endte jeg med det vi til slutt viste. Da også med en tegnforklaring som viser hvilke farger som definerer de ulike flomnivåene.

CartoDB-visualiseringen ble så importert i NRKs eget kartsystem der de fargelagte områdene for oversvømte steder kunne legges på toppen av gode flybilder fra Norge i bilder og til slutt publiseres i en artikkel på nrk.no.

Senere lagde vi også en nyhetssak om hvilke områder som venter på flomsikring. Rundt 50 byer og tettsteder venter på penger til å sette i gang flomsikring, og NVE kan fortelle at ca. 20 000 bor i disse områdene:

nrk.no: 22.000 nordmenn bor i flomutsatte områder

I saken viste vi hvordan noen av stedene som venter på flomvern vil bli rammet ved en 50-årsflom.

Mjøndalen med 50-årsflom

2 kommentarer

  1. Flotte kart 🙂 For de som ikke orker å gjøre dette selv, men er interessert i å finne kartlagte flomsoner i Norge visualisert over satelittbilder så anbefaler jeg NVE Atlas: http://atlas.nve.no/

    En enklere (og muligens litt mer brukervennlig) tema-kartløsing med flomsoner finner du her: http://gis3.nve.no/link/?link=flomsone

    Sist, men ikke minst finner du en oversikt over alle NVES WMS-tjenester her:
    http://gis3.nve.no/kartkatalog/metadatahg_wmstjenester.htm

    /erik (fra NVE)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.