nrk.no

Luftambulanse-beredskap, metoder og kartanalyse

Kategori: Journalistikk

Montasje: Luftambulanse og kartanalyse
Luftambulanse-helikoptre med lege ombord når ikke alltid fram innen 45 minutter. Her sees rutenett for befolkning utenfor den grensen i blant annet Lofoten (foto: Joar Elgåen/NRK/montasje)

Her kan du lese hvordan NRK kom fram til at 166 000 mennesker bor utenfor områdene som kan nås av legehelikopter på 45 minutter. Metoden som er brukt er kobling av befolkningsstatistikk, fakta om helikopterbaser og norske postnummer for analyse på kart.

Red.anm.: NRKs kartlegging viser at over 160 000 nordmenn bor mer enn 45 minutter unna hjelp fra legehelikopter. I tidligere versjoner av denne saken ble det fremstilt som at myndighetenes krav til legehjelp ikke ble oppfylt. NRK presiserer at det per i dag ikke eksisterer noe formelt krav om at 100 prosent av befolkningen skal få et slikt tilbud.

Vi fikk gjennom flere kilder tips og informasjon om hvordan tilbudet om helikopterbistand i helsevesenet slår ut ulikt etter hvor i landet du befinner deg. På bakgrunn av dette gikk vi i gang med videre undersøkelser med mange telefoner og jakt på dokumenter.

Vi velger her å dele alle detaljene i hvordan vi jobbet fordi det kan hjelpe andre som skal gjøre tilsvarende analyser. Både mediefolk, studenter og andre.

I arbeidet fant vi myndighetenes egne beskrivelser av hvilke mål som settes:

90 % av landets befolkning skal nås av legebemannet ambulanse i løpet av 45 minutter.
St.meld. nr. 43 (1999-2000) – Om akuttmedisinsk beredskap

Dette gjelder alle ambulanser, både helikoptre og biler. Alle helikoptrene i luftambulansetjeneste har lege, men ikke alle bilambulanser har med lege.

Antallet som er dekket av sirklene i vår analyse tilsvarer 96,8 prosent av den totale befolkningen. Likevel er det 166 000 personer som ikke nås innen 45 minutter med legehelikopter.

Med bakgrunn i dokumentresearch og kildesamtaler stilte vi oss følgende spørsmål:

  • Hvordan er egentlig dekningen med legehelikoptre?
  • Kan vi fortelle våre lesere hvor lang tid helikoptrene bruker til akkurat dem?

For å undersøke dette har vi brukt data fra flere ulike kilder for å gjøre beregningene som kan gi svar på dette.
De mest sentrale kildene er:

Dekning i sirkler

For å kunne gjøre beregninger valgte vi å bruke nettjenesten CartoDB som er en blanding mellom kart og database. Tjenesten baserer seg på databasesystemet PostgreSQL med tillegget PostGIS som gjør det mulig å effektivt behandle geografiske data.

Sammen med et grafisk brukergrensesnitt og kartvisning gjør CartoDB det enklere å jobbe med større mengder data på kart. Data kan både analyseres og visualiseres i tjenesten.

Det er med dette verktøyet vi har gjort analyser og beregninger for å finne ut hvor mange som bor utenfor 45 min utrykningstid for legehelikoptrene i Norge. For å finne ut tallet 166 000 har vi koblet informasjon fra SSB og de ansvarlige for luftambulansetjenesten i Norge.

Les også nyhetssaker:

For å kunne starte analysearbeidet måtte vi bearbeide og systematisere den nødvendige informasjonen teknisk slik at den kunne brukes i analyser og visualiseringer.

Da startet vi med å samle inn nøyaktig informasjon om hvor helikopterbasene ligger i landet som koordinater. Koordinater og informasjon om basene ble samlet i en tabell i CartoDB – ambuhelikopter_baser_punkter.

Sentralt var:

  • koordinater for basene
  • marsjfart for helikoptrene på den enkelte base
  • i tillegg la vi inn noe nyttig faktainformasjon om basene

Kilde for denne informasjonen var den offisielle oversikten til Luftambulansetjenesten ANS som kjøper inn tjenester fra operatører på vegne av norske helseforetak.

Det ga oss et kart med enkle punkter for alle de 17 basene med helikoptre som flyr ambulanseoppdrag med faktainformasjon.

Noen steder i landet, blant annet Finnmark, er det også luftambulansefly. Disse kan derimot ikke lande hvor som helst, og pasienter må da som regel fraktes i vanlig ambulansebil til nærmeste flyplass. Denne forskjellen og at responstiden før flyene er i lufta er ulik gjør at vi ikke har med flyene i oversikten.

For å lage sirkler i CartoDB-kartet som viste rekkevidde på 30 minutter måtte vi først regne ut hvor langt de ulike helikoptrene kommer hvis de flyr i en rett linje på den tiden.

Egentlig et ganske enkelt regnestykke med hastighet ganger flytid.
For eksempel: 230 km/t * 0,5t = 115 km rekkevidde

Regnestykket kunne vi gjøre som en kjøring i CartoDB slik at vi fikk informasjonen for alle basene i én kommando:
UPDATE ambuhelikopter_baser_punkter SET radius_30min = cruising_speed * 0,5

Med denne informasjonen kunne vi lage sirklene som viser dekningen med 30 minutters flytid i et interaktivt kart. Sirklene vi lagde var viktige fordi de gjør det mulig å gjøre kartanalyser der vi kobler dem med andre data, f.eks. befolkningsdataene fra SSB.

Luftambulanse - dekningssirkler Tromsø og Banak

Slik lagde vi sirklene for dekning:
Vi lagde en tabell med sirkler hvor radius var rekkevidden og helikopterbasenes koordinater var sentrum.

Helt konkret brukte vi denne spørringen i CartoDB:
UPDATE ambuhelikopter_baser_poly SET the_geom = ST_Buffer(the_geom::geography, radius_30min * 1000)::geometry
(merk her at vi må gange med 1000 fordi kart- og databasesystemet opererer med meter og ikke kilometer)

Vi lagde også en tabell med én felles multipolygon for hele dekningsområdet som var nyttig i videre analyser:
INSERT INTO ambuhelikopter_baser_multipoly (the_geom, minutes)
SELECT ST_Union(the_geom) AS the_geom, 30
FROM ambuhelikopter_baser_poly

Et multipolygon er en form definert på kartet som består av flere former satt sammen.
Et multipolygon er en form definert på kartet som består av flere former satt sammen.

Norges befolkning i rutenett

Nå satt vi igjen med dekningssirkler for 30 minutters flytid.

Dermed hadde vi muligheten til å gjøre avanserte analyser der vi koblet kartet vårt med informasjon fra SSB.

Slik ser befolkningen i Oslo-området ut i SSBs egen karttjeneste fordelt på ruter.

Målet var å sjekke hvor mange som bor innenfor og utenfor sirklene som definerer dekningen til legehelikoptrene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert en del geografisk definert statistikk. Grunnlag for noe av denne statistikken er et referanse-rutenett.

SSB har delt hele Norge inn i ruter med ulike størrelser, blant annet 533 918 ruter på 1km x 1 km.

Slik Oslo-området ut på SSBs egen karttjeneste med befolkningsdata lagt i rutenett.
Slik Oslo-området ut på SSBs egen karttjeneste med befolkningsdata lagt i rutenett.

En av statistikkene som finnes geografisk definert er befolkningsstatistikken med sist oppdaterte tall fra 2013. Befolkningsstatistikk på rutenett gir informasjon om hvor mange som bor inni hver enkelt av de over 500 000 rutene.

Rutenettet og statistikken kommer hver for seg og må kobles sammen.

Første tanke var å gjøre koblingen i samme verktøy som vi hittil hadde brukt. Litt nervøse forsøkte vi oss på å laste inn hele rutenettet rett i CartoDB. Da fikk vi feilmeldingen:
Error 99999: An error ocurred when importing your data

Dermed gikk veien innom programmet QGIS lokalt på maskinen. QGIS er et open source program for bearbeiding av geografiske data, så kalte GIS-data. I programmet knyttet vi rutenettet til tabellen med befolkningsdata ved å bruke funksjonen «Join layer» der felles kolonne i de to kildene var en id som definerer hvilken rute hver rad er (ssbid_1000m).

Etter å ha knyttet befolkningsdataene til rutenettet kunne vi gjøre filen mindre. For det bor bare mennesker i 55 130 av rutene, altså bare 10,3 prosent.

Vi fjernet alle rutene det ikke bodde noen i, og eksporterte en GeoJSON-fil. Denne filen fikk vi så lastet opp i CartoDB som en egen tabell (ssb1kmbefolket)

Hvor mange innenfor og utenfor 45 minutter?

Med både et dekningskart og SSBs befolkningsdata i CartoDB kunne vi gjøre analysene.

Vi ville finne ut hvor mange som bodde utenfor dekningsområdet definert til 45 minutters utrykningstid.

For å finne ut dette sjekket vi hvilke ruter med befolkning som ikke blir berørt av dekningsområdet i det hele tatt. Deretter teller vi opp hvor mange som bor i disse.

Dette gjorde vi med følgende kjøring i CartoDB for befolkning utenfor 30 minutters flytid:
SELECT SUM(ssb.pop_tot)
FROM ssb1kmbefolket AS ssb, ambuhelikopter_baser_multipoly AS ambu
WHERE ST_Disjoint(ssb.the_geom, ambu.the_geom)
AND ambu.minutes = 30

Tallet vi da fikk var 165 969 personer som bor utenfor rekkevidden til legehelikoptrene ved 45 minutters utrykningstid (15 minutter klargjøring og 30 minutter flytid).

For å kontrollsjekke at dette kunne stemme regnet vi også ut hvor mange som ble dekket av sirklene, og sammenlignet med totaltallet for befolkning.

SELECT SUM(ssb.pop_tot)
FROM ssb1kmbefolket AS ssb, ambuhelikopter_baser_multipoly AS ambu
WHERE ST_Intersects(ssb.the_geom, ambu.the_geom)
AND ambu.minutes = 30

Antall dekket av sirklene: 4 863 013 personer

SELECT SUM(pop_tot) FROM ssb1kmbefolket
Totaltall for befolkning i Befolkningsstatistikk på rutenett (SSB) per 2013: 5 028 982 personer

Totaltall befolkning (5 028 982) minus de som blir dekket (4 870 497) = 165 969

Dette tilsvarer at antallet som er dekket av sirklene i vår analyse er 96,8 prosent av den totale befolkningen.

Slik kan nrk.no-brukerne sjekke alle steder i Norge.
Slik kan nrk.no-brukerne sjekke alle steder i Norge.

Tid brukt til nrk.no-leseren

Ett av målene var også å vise leserne på nrk.no omtrent hvor lang tid legebemannede ambulansehelikoptre vil bruke til akkurat dem.

Hvor lang tid bruker helikoptrene til hytta mi? Hvor lang tid går det før helikopter kan være framme ved huset mitt?

Vi visste at dette kunne finnes ut omtrentlig med et regnestykke basert på avstand og fart:
Avstand delt på fart = tid brukt
F.eks: 54,5 km / 230 km/t = 0,2369565217391304 timer
Eller med tall for minutter: 54,5 km / 3,833333333333333 km/min = 14,22 minutter

Først regnet vi ut avstander for alle postnummer i Norge til helikopterbasene og tid brukt.

Nøyaktig posisjon for postnumrene ble hentet fra dugnaden yr.no og Erik Bolstad gjennomførte i 2009.

Avstand mellom et postnummer og basen på Lørenskog kunne f.eks. regnes ut slik med en kjøring:
UPDATE postnummer SET d_lorenskog = ST_Distance(the_geom::geography, ST_SetSRID(ST_Point(10.986878, 59.932143),4326)::geography)
(her har vi gjort det noe manuelt ved å mate inn koordinatene til helikopterbasen til Lørenskog direkte, men informasjonen kunne også vært hentet fra tabellen med posisjonene til basene)

Slike avstands og tidsutregninger gjorde det mulig å vise et kart med informasjon om hvor lang tid det tok til alle postnummer i Norge.

Vi valgte å dra det enda lenger, ved å la brukerne selv sette hvilket sted de vil sjekke ved å klikke i kartet, og så få svar for utrykningstid direkte tilbake.

Sjekk selv: Hvor lang tid bruker legehelikoptrene til meg?

Et klikk i kartet gav oss et koordinat vi kunne bruke til å regne ut nærmeste helikopterbase på samme måte som med postnumrene.

I bakgrunnen kjører blant annet en slik kjøring mot CartoDB:
SELECT ST_Distance(the_geom::geography, ST_SetSRID(ST_Point('+lon+','+lat+'),4326)::geography) as avstand, lat, lon, helikopterbase, cruising_speed, heli, radius_30min FROM ambuhelikopter_baser_punkter ORDER BY avstand limit 1

Hvor store sirklene for dekning for den enkelte helikopterbase er avhenger av hvor fort helikoptrene som brukes der flyr.

Som eksempel kan det nevnes at helikopteret som brukes på luftambulansebasen i Tromsø har en marsjfart på 291 km/t, og redningshelikopteret Sea King en marsjfart på 200 km/t.

Vi har tatt hensyn til dette ved utregningen av tiden helikoptrene bruker til ulike steder i Norge.

Det er avstanden kartet i toppen av saken sjekker først ved klikk fra bruker, og ikke ferdig utregnet tid for alle helikoptre. Med bakgrunn i avstanden velges den basen som er nærmest. I randsonen mellom to ulike baser kan det derfor være slik at et helikopter fra en annen base med høyere marsjfart i noen tilfeller kan komme noe tidligere frem.

Mulige feilkilder

Slike beregninger som vi har gjort vil ha feilkilder.

Blant annet er SSBs rutenett med befolkningsdata fordelt på 1 km x 1 km er en ganske grov inndeling. Våre beregninger som ga tallet 166 000 utenfor 45-minutters dekning tar bare med ruter som er helt utenfor sirklene for 30 minutters flytid. Dermed vil f.eks. noen ruter der praktisk talt hele ruten egentlig vil kreve lengre flytid bli regnet som dekket.

Sentralt for alle utregningene er også hastigheter. Vi har regnet med oppgitt gjennomsnittlig marsjfart fra Luftambulansetjenesten ANS. Samtidig forutsetter våre regnestykker at helikoptrene flyr i en rett linje, og tar ikke hensyn topografi som høye fjell. Dermed kan flytiden noen ganger faktisk være lengre.

Vi har før publisering vist frem utregninger, kart og interaktive nettløsninger for flere med inngående kunnskap i helikopterbruk hos helsevesenet.

Hvilket helikopter og hvor fort det flyr har vært viktig å ha offisiell info om (foto: Kai Stokkeland/NRK).
Hvilket helikopter og hvor fort det flyr har vært viktig å ha offisiell info om (foto: Kai Stokkeland/NRK).

Fagfolk har gitt oss verdifulle tilbakemeldinger. Blant annet fikk vi innspill om hvilket helikopter ved basen på Lørenskog som oftest rykker ut til ulykker. Noe som endret opplysningen om hastighet for helikopteret på den basen, og igjen førte til ny gjennomgang av alle regnestykker.

Det skal også nevnes at det i en akuttmedisinsk kjede er mange faktorer som spiller inn for hvor raskt hjelpen kommer fram. Blant annet kan det ta tid før riktig informasjon kommer fram, vurderinger blir gjort og avgjørelser tatt. Helikoptre med leger er heller ikke eneste hjelpen, men for en del steder langt fra sykehus kan de være den raskeste hjelpen.

NRK velger å dele følgende bakgrunnsdata som er laget eller bearbeidet i prosessen:

31 kommentarer

  1. Hvorfor mener dere at legehelikopter kan fly mye lenger øst/vest, enn de kan Nord/Sør? Er det noen spesielle vindsystemer i Norge jeg ikke har hørt om?

    De er tydelig mer prominente jo lenger nord man kommer. Kan dere skrive en artikkel om de? Dette virker mye mer interessant enn dette! 😀

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Bye Skille (NRK) (svar til Jan Tore)

      Kartene kan gi inntrykk av helikoptre nord i landet flyr lengre.
      Dette er det i alle fall to mulige årsaker til:
      – Luftambulansehelikopter-basene i nord har i større grad kraftigere og raskere flymaskiner, som dermed kommer lenger på de 30 minuttene som ringene er definert etter
      – Alle kart er forsøk på å tegne vår runde klode på flatt ark/skjerm. Da benyttes noe som kalles projeksjon. Den mest vanlige slike uttegningen (projektsjonen) kalles Mercator. Mercator forvrenger landområdene slik at områder langt nord avbildes større enn de er i virkeligheten. Dermed får også sirkler langt nord større radius enn sirkler i sør, selv om de representerer samme avstand.

    • Kartet er ikke i Mercator, det er i UTM 33N, en Transversal Mercator projeksjon. Om avstandene var riktige, så ville ikke sirklene vært sirkler, men ellipsoider. Og de ville blitt mer flattrykte jo lenger nord man kom.

      Nå vil det ikke utgjøre de helt store forskjellene, siden avstandene ikke er allverden. Men det er tydelig at de som har gjort det her, ikke helt vet hva de driver med ang. geografisk informasjon.

    • Jan Tore (svar til Jan Tore)

      Etter å ha gjort beregningene selv, så blir forskjellen ~2km i nord (hvor den er størst), så i praksis så har det vel ikke så mye å si.

      Men det ville vel ikke vært et skikkelig kommentar felt, uten en irriterende besserwisser!

  2. Utenfra det som står å lese i artikkelen og underliggende dokumenter kan jeg ikke skjønne annet enn at NRK har oversett et helt vesentlig moment når det gjelder «45-minuttersregelen»: Det er ikke krav omat alle skal kunne nås av LUFTambulanse innen denne tiden, men av AMBULANSE.

    Luftambulansen skal iht. NOU’en det er referert til (se kapittel 5.6.2) bidra til dette, men ikke løse oppdraget alene. Jeg mener da at dette fremgår ganske tydelig?

    Særlig for de to store «svarte» områdene i Nordland og Finnmark, samt det indre Østlandet, det åpenbart være tilgang til alminnelig ambulanse godt innenfor denne tidsmarginen. I Østfinnmark er det jo eksempelvis ambulanse i Kirkenes, Vardø og Vadsø, i Vesterålen og Lofoten helt sikkert flere steder, og alle vet jo at det er ambulanse og ved lokalsykehusene på Lillehammer, Hamar og Elverum.

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Bye Skille (NRK) (svar til Bård Kjos)

      Ordinære ambulansebiler er helt klart et viktig bidrag til beredskapen og faktorene som gjør at pasienter får hjelp slik helsevesenet er lagt opp i Norge i dag.

      Det som skiller de aller fleste ambulansebiler fra ambulansehelikoptrene er legebemanningen. Alle luftambulansehelikoptrene står i beredskap med lege – det er ikke tilfelle for alle ambulansebilene.

      Målet satt i stortingsmelding nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap sier «90 % av landets befolkning skal nås av legebemannet ambulanse i løpet av 45 minutter».

      Det er dette vi har tatt utgangspunkt i for akkurat denne saken, men så klart kan vi følge opp med flere saker som ser beredskapen også i et videre perspektiv.

    • Takk for svar, og legebemanningen er selvsagt et poeng. Men det er jo jevngodt med legebemanningen (for ikke så si langt bedre…) at den ordinære ambulansen kan frakte pasienten til lege/akuttmottak/sykehus i løpet av de samme 45 minuttene. For alle byene og de store tettstedene jeg pekte på er jo dette – med god margin – godt innenfor rekkevidde.

      Jeg synes vel denne saken bærer mer preg av at man muligens er tipset av noen (med en politisk agenda?) og at man har benyttet anledningen til å vise hva moderne teknologi og offentlig tilgang til viktige samfunnsdata kan frembringe av interessant sammenkoblede opplysninger (prisverdig nok i seg selv), enn av god helsejournalistikk som sådan. :-/

    • Håkon Bakke (svar til Øyvind Bye Skille)

      166 000 av ca 5 millioner blir omlag 3%. Dvs. at 97 % er innenfor 45 min, en del mer enn Stortingsmeldingen du sier dere tar utgangspunkt i har satt seg om mål?

  3. Håkon Bakke

    Ut fra hva dere beskriver har dere ikke tatt høyde for at steder som Kirkenes, Leknes (Lofoten), og Stokmarknes har sykehus. De ligger riktignok utenfor helikoptersirklene, men befolkningen vil ha god tilgang til lege likevel.

    Svar på denne kommentaren

  4. Steffen Dahlberg

    Uinteressant hvor god dekning det er på luftambulanse, store deler av vinterhalvåret er været for dårlig til å fly uansett.
    Hvis dere ser på hvor lang tid en sykebil bruker tror jeg dere finner store områder som ikke møter kravet.

    Svar på denne kommentaren

  5. Mads Gilbert

    Dette er en ganske ensidig framstilling av virkeligheten som bidrar til å skremme 170.000 mennesker og skape inntrykk av at «legehelikopter» er det eneste livreddende og den eneste medisinske ressursen befolkningen kan stole på i akuttsituasjoner.
    Bilambulansetjenestene, fixed-wing ambulansefly, kommunale legevakter og legevaktsentraler, legevaktsleger og lokalsykehus er svært viktige elementer i en norsk «akuttmedisinsk kjede». Reportasjen og beregningene bygger opp under den svært misvisende retorikken om at det bare er legehelikoptre som kommer syke og skadde til unnsetning og at syke og skadde ellers er overlatt til skjebnen.
    Jeg jobber sjøl i Nord-Norge, er akuttmedisiner og går mine ukesvakter på det offentlige ambulansehelikopteret på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø – og vet etter 30 år i aktiv tjeneste i nordnorsk akuttmedisin at NRK tar feil når denne ensidige «legehelikopter»-vinkelen gjentas for n’te gang.
    God journalistikk bør være kildekritisk og allsidig. Sålenge det kun er talspersoner for en av de store kommersielle luftambulanseselskapene som slipper til, er det ikke rart at fokuset blir så ensidig på legehelikoptre.
    Mvh
    Mads Gilbert/Tromsø

    Svar på denne kommentaren

    • Geir Bjørsvik (svar til Mads Gilbert)

      God kommentar Mads G. Reportasjen et eksempel på mangelfull kunnskap og krisemaksimering. I tillegg en grov undervurdering av primærhelsetjenesten. Og som journalisten selv ikke greier er myndighetskravet faktisk nådd når 96,7 % av befolkningen faktisk nås innen 45 min.

  6. Magne Haukas

    Vil berømme nrk for å synliggjøre i detalj metode for hvordan de har gjennomført sin analyse. Det er ikke hver dag mediene demonstrer kunnskap pom vitenskapelig metode! 🙂 Fint også at nrk gjør hvermansen i stand til å ta i bruk GIS.

    Svar på denne kommentaren

    • Bård Kjos (svar til Magne Haukas)

      Enig i at det er fint at NRK viser hvordan offentlig tilgjengelig informasjon kan kobles og gi nye innsikter. Det er dog viktig at ikke fascinasjonen over teknologien vipper den solide journalistikken av pinnen. 🙂

    • Kjell Are Refsvik (svar til Magne Haukas)

      Enig her med både Magne Haukas og ikke minst Mats Gilbert. Et kjempekudos til NRKBeta for å ha dokumentert hele fremgangsmåten (og dermed også avslørt en del svakheter), og en minus i margen for å ikke ha balansert innslaget på TV med bla. korrigeringen som Dr. Gilbert kommer med. Værforhold og sesonger er også andre faktorer her som nyanserer bildet.

      Likevel – som begynnende QGIS-bruker så koser jeg meg med detaljene omkring kartdata her. Takk for at dere gjør det dere gjør! 🙂

  7. Mathias Barra

    Det mest oppsiktsvekkende med hele artikkelen er at dere ikke nevner at forsettet i stortingsmeldingen er overoppyllt: ca. 97% av befolkningen er jo innenfor etter deres beregninger. Det finnes altså intet «45-minutterskrav» — i hvertfall har dere ikke referert noen kilde for dette «kravet».

    Svar på denne kommentaren

    • Bård Kjos (svar til Mathias Barra)

      Det er helt klart oppsiktsvekkende at man ikke forholder seg til at fe politiske målene faktisk er nådd. Om disse målene eventuelt er for lave, er en annen diskusjon. Jeg vil tro at ihvertfall de som lever av å levere luftabulansetjenester mener dette er for dårlig…

      Det er vel også litt oppsiktsvekkende rent journalistisk at Luftambulansen ANS på slutten av hovedartikkelen refereres til som «fagetat», og at de indirekte klandres for ikke å ha oversikt over hvor mange pasienter de ikke dekker?

  8. Sivert Sæterbø

    Denne artikkelen er ikke verd dataminnet den er skrevet på !!

    Har sjekket noen få kjente lokaliteter rundt her jeg bor, og tidsforskjellene sier tydelig at NRK har gjort slett arbeid, eller at komandolinjene ikke stemmer med kartet hos helsemyndighetene.

    Jeg bor i Surnadal og her sier artikkelen at det tar 42 minutter før man er på sykehus.
    Nobobygda Todalen med max 60 sekunder flytid unna, tar det 30 minutter før man er fremme på sykehus. Altså 12 minutter forskjell og det stemmer overhode ikke med kartet.

    Videre sjekket jeg Batnfjordsøra, og der tar det 32 minutter før man er på sykehus. Fra Torjulvågen derimot som ligger mindre enn 60 sekunder flytid unna Batnfjordsøra, bruker man 46 minutter for å komme på sykehus.

    Når jeg etter noen få søk finner så store uregelmessigheter tar jeg det som en selvfølge at man finner det samme over hele landet. Dersom luftambulansen følger NRK sine tall kan det best beskrives med enda en helsepolitisk skandale.

    En annen ting jeg savner er info om hvordan de lokale legene kommer inn i bildet .
    Skal de lokale legene på noen måte assistere helikoptret eller skal pasientens nermeste ta seg av assistansen ?

    Her i Surnadal er det etter normal kontortid opp til 2 timer til legevakt langt inne i et annet fylke. Og det er på sommerføre. Legene her nekter å organisere legevakt og gosser seg i fritid ørk og helg. Kommunen løfter ikke en finger for bedre helsesikkerheten for innbyggerne her i Surnadal..

    Folk i mange U-land har langt bedre legedekning gjennom døgnet enn folk i Surnadal som er livredde for at det skal skje noe mellom kl 16 og 08 på hverdager, og fra kl 16 fredag frem til kl 08 mandag morgen. Mens det ikke finnes legevakt i Surnadal bor det seks leger i bygda som konsekvent nekter å hjelpe folk …

    Etter mitt syn skulle slike leger ha fått sparken med beskjed om å finne seg noe annet å gjøre enn å utøve legeyrket som de tydelig viser at de ikke er kompetente til.

    Har bodd i mange land, men har aldri følt meg så langt unna helsehjelp som jeg gjør her på indre Nordmøre. Sannsynlig kommer jeg og min familie til å flytte til et sted med bedre helsetrygghet allerede neste år. Dette her er alt for usikkert..

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Bye Skille (NRK) (svar til Sivert Sæterbø)

      Hei Sivert

      Etter å ha lest det du skriver har vi sjekket litt rundt de stedsnavnene du nevner. Det viser seg at dette området på Nordmøre ligger mot ytterkanten rekkevidden på 45 minutter utrykning for hele fire ulike baser.

      Se sirklene her.

      Da vi lagde kartet tok vi noen valg. Ett av dem var at vi først regner ut avstand, og så regner utrykningstid fra den basen som er nærmest i avstand.

      Fordi det er forskjeller i hastighet for de ulike helikoptre vil det da kunne gi noen utslag der utrykningstid varierer mellom steder fordi det velges ulike baser. I randsonen mellom to ulike baser kan det derfor være slik at et helikopter fra en annen base med høyere marsjfart i noen tilfeller kan komme noe tidligere frem.

    • Sivert Sæterbø (svar til Øyvind Bye Skille)

      Så hvorfor har «dere» valgt ambulansehelikopter fra Ørlandet til Surnadal, så lenge ambulansehelikoptret fra Dombås kan hente en pasient ca 10 minutter raskere ? Det Gilbert skriver/sier om ambulansetjenesten og legevaktordningen gjelder ikke for Surnadal. For det første kommer helikopret frem farlig sent, for det andre er ambulansene enda lengre borte i tid flere steder. Legevakt har ikke kommunen slik at man må kjøre i opp til to timer langt inn i et annet fylke for å komme dit det meste av tiden. Og det er i sommervær.

  9. Øyvind Bye Skille (NRK)

    Sakene om legehelikoptre og akuttberedskap engasjerer helt klart, og vi i NRK tar til oss innspillene dere kommer med.

    I sakene vi har publisert på nrk.no og i Dagsrevyen har vi valgt å se på legehelikoptrene og målet som ble satt av politikerne i sammenheng med faglige innspill rundt hva tid kan ha å si for akutt skadde pasienter.

    Flere av trekker fram at de 166 000 som er utenfor rekkevidden til helikoptrene på 45 minutter ikke utgjør mer enn 3-4 prosent. Det stemmer at prosentsatsen for hvor mange som er innenfor rekkevidden i våre analyser ikke har kommet tydelig fram, og vi vil derfor skrive dette inn i nettsakene.

    Det finnes en vedtatt stortingsmelding som sier tydelig at det skal være et likeverdig tilbud i forhold til helsetilbudet til befolkningen, og luftambulansetjenesten er spesifikt nevnt i denne sammenhengen, uavhengig av hvor du bor i landet. Vi mente derfor tallet var så er det relevant i forhold til den politiske målsettingen om likeverdighet.

    Vi tror også det er nyttig for våre lesere og seere å vite hvor mange tusen det gjelder selv om det kanskje prosentmessig kan sees som en del av slik politikerne har lagt det opp. Det kan da også nevnes noen fagmiljø mener til og med 45 minutter er for lang tid for en del akutt skadde pasienter. Vi er likevel også klare over at dette både er en faglig og politisk diskusjon om hvor lista skal legges.

    Det er også en del innspill fra dere på at legehelikoptre ikke er den eneste løsningen for akutt skadde pasienter. I sakene som NRK i denne omgang publiserer var legehelikoptrene og hvordan de er lagt opp – inkludert hva det konkret kan ha å si hvor i landet skaden inntreffer for mulighetene pasienten har for å få hjelp.

    Vi har da snakket med flere fagfolk, både helikopterleger og andre leger som peker på at legehelikoptrene da kan være viktige. Blant annet kaller leger selv deler av Innlandet for et «svart hull». Og selv om det kan finnes lokale helsetilbud, sier fagfolk vi har snakket med sier at det i noen tilfeller kan være helt nødvendig med rask transport til sentrale traumesenter. Når vi snakker om de alvorligst skadde pasientene så finnes det retningslinjer på at de skal til universitetssykehusene i de ulike helseregionene. Sykehus som har kompetanse og kapasitet til å behandle pasienter med multitraumer. I denne sammenhengen skal ikke lokalsykehus være endelig behandlingssted. I praksis snakker vi da om luftambulanse i mange tilfeller for å få frem pasienten i tide.

    NRK har dog ikke ønsket å underslå viktigheten av andre deler av helsevesenet. Behandlingen av skadde pasienter er ofte en kompleks kjede med mange aktører – helt fra førstehjelp fra vanlige legfolk som kommer først til stedet til det aller mest spesialiserte sykehus. Eksempelet vårt fra Trysil viser også hvor viktig en legevaktlege kan være – og da i dette tilfellet i samspill med legehelikopteret.

    Vi ser at noe av disse andre tilbudene kunne vært vektlagt noe mer i saken og legger nå inn noen formuleringer om det.

    Til slutt vil vi takke for engasjement, og kan love at dette ikke er de siste sakene om helse. Vi tar gjerne tak i andre temaer og ser på helsevesenet med andre synsvinkler. Send gjerne inn nyhetstips til oss på 03030 Nyhetstips.

    Svar på denne kommentaren

  10. Mads Gilbert

    Takk for svar og en tilsynelatende åpen diskusjon, Øyvind Bye Skille.
    Du sier innledningsvis «NRK tar til oss innspillene dere kommer med», og det er jo bra – og skulle vel nesten bare mangle? Likevel har saken snurret på topp i hele kveld på alle NRKs kanaler og nettsider (12-13.5) uten noen som helst modifikasjoner i hovedbudskapet: 166.000 mennesker er nærmest uten noen form for akuttberedskap siden de ligger utenfor de hypotetiske sirklene for «legehelikopter» som NRK har basert sine «analyser» på. Dere har overhodet ikke modifisert eller dempet retorikken, tvert om har dere repetert det så mange ganger at det ganske sikkert blir stående som en «sannhet». Nettsaken er heller ikke endret eller modifisert på noen måte, såvidt jeg kan se.
    Kildehenvisningene dine er svake og blir enda mer diffuse når du skal forsvare argumentasjonen i reportasjene.
    Du skriver: «Vi har da snakket med flere fagfolk, både helikopterleger og andre leger som peker på at legehelikoptrene da kan være viktige. Blant annet kaller leger selv deler av Innlandet for et «svart hull». Og selv om det kan finnes lokale helsetilbud, sier fagfolk vi har snakket med sier at det i noen tilfeller kan være helt nødvendig med rask transport til sentrale traumesenter.»
    Hvem er disse «flere fagfolk», «leger» og «fagfolk» du bruker som sannhetsvitner? Uavhengige eller like knyttet til ett av operatørselskapene for legehelikopter som dr. Sollid som var eneste kilden for de ensidige, bastante påstandene i hovedoppslaget deres?
    Dere har helt utelatt den landsomfattende, særdeles viktige, lokalt forankra bilambulansetjenestene vi har i Norge. Ambulansefagarbeiderne er helsepersonell med solid utdanning (alt kan selvsagt bli bedre) – omfattende delegasjoner og bred klinisk erfaring. Norske bilambulanser har akuttmedisinsk utstyr til primær diagnose, stabilisering og primærbehandling av de aller fleste vanlige akuttmedisinske tilstander, og er en viktig del av spesialisthelsetjenesten. Det er etter min mening et helt feil dogme at målet for norsk akuttmedisin skal være at alle innbyggere skal nås av et legehelikopter innen være seg 20 eller 40-45 minutter. Med de vær- og lysforhold vi har gjennom store deler av året, uunngåelige samtidighetskonflikter, hensynet til bærekraftige akuttsystemer og lokalkunnskap er og blir den lokalt forankra bilambulansen med dyktig fagpersonell og lokale legevaktsordninger med forsvarlig størrelse på vaktdistriktene – ryggraden i akuttberedskapen. Kombinert med et velfungerende medisinsk nødnummer (113) og gode AMK-sentraler, med ulike typer offentlig luftambulanse som et viktig «top-up»-element den mest bærekraftige modellen etter min mening.
    For akutt hjerneslag er fortsatt pasientforsinkelsen hovedproblemet, for akutt hjerteinfarkt har vi oppnådd mye med nettopp å desentralisere primær diagnostikk, stabilisering og om nødvendig blodpropp-oppløsende behandling (trombolyse, «Plumbo») til bilambulanser – kombinert med luftambulanse i de situasjonene som krever det, ved traumer har vi også en fler-leddet kjede som ikke bare baserer seg på «legehelikopter» (en misvisende term, det bør kalles ambulansehelikopter, siden både legen og redningsmann er medisinsk personell).
    Det ville forøvrig vært nyttig med en grundigere «disclosure» på denne saken: hvem har initiert den, hvem er kildene, hvor stammer den medisinske dokumentasjonen fra osv. Demografi og aksjonsradius er greitt redegjort for, men selve saken dukket neppe opp fra intet.
    Godaften.
    Mvh
    Mads Gilbert/Tromsø

    Svar på denne kommentaren

    • Alexandra Beverfjord, reportasjeredaktør NRK (svar til Mads Gilbert)

      NRKs kartlegging viser at over 160 000 nordmenn bor mer enn 45 minutter unna hjelp fra legehelikopter.

      I de første sakene vi hadde om temaet, ble det fremstilt som at myndighetenes krav til legehjelp ikke ble oppfylt. Vi presiserer at det per i dag ikke eksisterer noe formelt krav om at 100 prosent av befolkningen skal få et slikt tilbud.

      Denne presiseringen er nå skrevet inn i de tidligere publiserte sakene om temaet på NRK.no.

      Når det er sagt, er det mange meninger rundt det faktum at en del nordmenn ikke har noe nært legehelikoptertilbud. Noen vil hevde at responstiden for luftambulansehjelp burde vært enda kortere, mens andre mener fordelingen mellom de ulike delene av akuttberedskapen i dag er helt riktig.

      Dette er en interessant debatt vi vil følge videre.

  11. Bernhard Hafr

    Det jeg synes er oppsiktsvekkende med denne saken er at NRK kjører så hardt ut med dette. Hva er det med denne saken som får NRK til å vie neste 10 minutter av Dagsrevyens 45 minutter på nettopp dette? Og i tillegg teppelegge alle andre sendeflater med samme sak?

    Det vi får vite i innslaget i Dagsrevyen, ved hjelp av litt enkel hoderegning og å høre etter hva som blir sagt, er at Stortingets mål er mer enn oppfylt, det bygges nå en ny helikopterstasjon, det er bestilt inn nye helikoptre som er halvannen gang raskere enn dagens.

    Hva er det som gjør at NRK vinkler dette som de gjør, og hvorfor bruker de så mye tid på å formidle dette? Etter min mening er det betimelig det Mats Gilbert etterspør, når han skriver «hvem har initiert den, hvem er kildene, hvor stammer den medisinske dokumentasjonen fra osv. Demografi og aksjonsradius er greit redegjort for, men selve saken dukket neppe opp fra intet.»

    Det er fort gjort å spekulerer på beveggrunnene for å fremme denne saken på denne måten. Men spekulasjonene skal jeg holde for meg selv. Jeg synes bare det er underlig å gi en sak som dette, med den vinklingen, så mye plass i nyhetsbildet.

    Svar på denne kommentaren

  12. Mathias Barra

    Blant annet er SSBs rutenett med befolkningsdata fordelt på 1 km x 1 km er en ganske grov inndeling. Våre beregninger som ga tallet 166 000 utenfor 45-minutters dekning tar bare med ruter som er helt utenfor sirklene for 30 minutters flytid. Dermed vil f.eks. noen ruter der praktisk talt hele ruten egentlig vil kreve lengre flytid bli regnet som dekket.

    Nja, tja… det tar omtrent 16 sekunder ekstra å dekke disse rutene som praktisk talt er helt utenfor. Det vitner ikke om god forståelse for hvor feilkildene kan tenkes å ligge.

    Svar på denne kommentaren

  13. Dette er en vel litt for simpel analyse for noe som er langt mer komplekst.
    Hvordan en så tilsynelatende drastisk konklusjon kan tas fra dette er vanskelig å forstå.

    La meg ta for meg et eksempel som har inntruffet.
    Det er vinter, kjøreforholdene er vanskelige men det er fortsatt brukbare flyforhold.
    Noen kontakter 113 og trenger hjelp. Personen har ikke mulighet til å forstå hvor alvorlig tilfellet egentlig er.
    Vi er i et distriktområde med lange avstander og to ambulanser.
    Den éne ambulanser frakter en pasient til sykehuset og er utilgjengelig.
    Den andre er på vei tilbake til ambulansesentralen etter et fullført oppdrag.
    113 sender den andre ambulansen til dette oppdraget.

    Hadde det vært sommer og gode kjøreforhold ville én ambulanse brukt 20 minutter til åstedet fra ambulansesentralen, men det er vinter, og ambulansen er langt fra sentralen.
    Etter 100 minutter ankommer ambulansen endelig.
    Det innses fort at pasienten bør fraktes til universitetssykehuset, og de ber om at et ambulansehelikopter kommer.
    Siden et helikopter, i motsetning til hva man kan tro utifra artikkelen, ikke kan lande i hagen din, så må de lete etter en landingsplass.
    Dette er ikke første gangen et helikopter har måttet hente en pasient her, så de vet om en landingsplass 10 min unna.
    Ambulansen frakter pasienten til landinsplassen og venter på helikopteret.
    Det er kun 20 min flytid til dette området så vi er ‘innenfor’ en av de sirklene som NRK henviser til.

    Dette er et tilfelle som skjedde noen år tilbake når jeg bodde i området. Selv om vi befinner oss innenfor en magisk 30 min sirkel så betyr det ikke at hjelpen alltid kan nå fram. Ambulansehelikopteret kunne også allerede vært på utrykkning, og det ville tatt enda lengre tid enn det gjorde.
    I dette tilfellet så var det mulig for tap av liv, men det arbeidet ambulansepersonell gjorde var veldig viktig slik at det ikke var tilfelle.

    Politikk er og blir politikk, ofte, veldig ofte!, har det lite å gjøre med hvordan virkeligheten egentlig er.
    (Se kun på de siste års godkjenninger av vindkraftutbyggning. Ideelt trangsynt, når man ser på det virkelige kraftbehovet, og overføringskapasiteten vi har i el-nettet i Norge.
    Statnett har ingen planer, eller behov for å øke kapasiteten, så den eneste drivkraften til utbygging er bedrifters, og grunneiers grådighet.)
    Tenke seg til at politikk fører til krig…

    Svar på denne kommentaren

  14. For meg var tre punkter som gjorde at denne saken sparket inn åpne dører:

    1: Det største befolkningsmessige hullet i helikopterdekningen er området Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Ny helikopterbase som vil dekke nesten hele dette området er allerede vedtatt.

    2: Deler av Lofoten og Finnmark som i dag ikke er dekket innenfor tidskravet, vil være innenfor når Sea King erstattes av raskere AW101 i redningstjenesten. Dette er allerede vedtatt.

    3: Kysten av Øst-Finnmark forblir utenfor helikopterdekningen, men bosettingsmønsteret er sånn at nesten hele befolkningen finnes i kommunesentrene, hvorav nesten alle har flyplass i umiddelbar nærhet. Kirkenes er naturligvis dekket av eget sykehus, og ambulanseflybasen der dekker de andre kommunene innenfor tidskravet. Løsningen er annerledes, men den er der likefullt.

    Oppdatert kart med tanke på disse punktene (samt en liten, gul flekk som dekkes fra Östersund) reduserer antall personer som faller utenfor til 62000, tilsvarende en dekningsgrad på 98,8%.

    PS: Takk for at dere deler datasettene, sånn at det er lett å gjøre egne analyser basert på samme grunnlag som dere har benyttet 🙂

    Svar på denne kommentaren

  15. Flomsoner på Innlandet

    […] Nettverktøyet CartoDB har jeg skrevet litt mer om på NRKbeta i forbindelse med metodebeskrivelsen for luftambulanse-sakene: Luftambulanse-beredskap, metoder og kartanalyse […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Steffen Dahlberg Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.