nrk.no

Musikkstreaming og pengefordeling

Kategorier: Forskning,Gjestebloggere,Musikk og lyd & Streaming

Inntektsfordelingen mellom internasjonalt og lokalt repertoar ved en brukerorientert betalingsmodell. (Arnt Maasø, Sky & Scene)

Sky & Scene-panelet.
Sky & Scene-panelet.

Fredag på SXSW la forskningsprosjektet Sky & Scene sammen med WiMP frem en ny modell for å fordele inntektene fra streaming, en brukerorientert modell i motsetning til dagens proratamodell.

Førsteamanuensis Arnt Maasø fra Sky & Scene presenterte modellen etter at direktør for strategi, produkt og redaksjonell avdeling Kjartan Slette fra WiMP hadde gitt en kort orientering om streamingsituasjonen i Norge. Med i panelet var musiker Hedvig Mollestad Thomassen, markedsdirektør Trond Tornes fra Phonofile og direktør for online media i TONO, Inger Elise Mey.

Norge og Norden er spesiell i streamingsammenheng i verden. Den digitale andelen av det totale musikksalget i Norge var 78% i 2013, og streaming står for den største andelen. Det har vært en dramatisk økning av denne andelen de siste 5 årene, og 2011 var første året streaming gikk forbi fysisk salg. I utgangspunktet skulle dette være hyggelige tall, men det er flere sider ved streamingøkonomien som skiller den fra salg av enheter.

Verdien av musikksalg i Norge fra 1977 med estimat frem til 2020. (Kjartan Slette, WiMP)
Verdien av musikksalg i Norge fra 1977 med estimat frem til 2020. (Kjartan Slette, WiMP)

Når noen gir ut en plate, er det en transparens i økonomien. X antall solgte plater gir X ganger den avtalte royaltyen til artisten. I tillegg får låtskriverne, som noen ganger er artisten selv, andre ganger er noen helt andre, sin prosent som ganges opp med X. Erfaringen fra bransjen er også slik at etter et par måneder vet de ca. hvor mange plater som blir solgt, og det tar kort tid å få pengene tilbake og fordelt.

Streamingøkonomien er veldig annerledes. For det første er mekanismene forskjellig. Når du kjøper en CD, kan du høre den i stykker, eller bare én gang. Plateselskapet og artisten får uansett det samme for CD-en. Med streaming er det en direkte relasjon mellom antall lyttinger og betaling. Dessuten kommer pengene tilbake mye senere, slik at spesielt mindre, men også større plateselskap kan sitte med et likviditetsproblem. Et annet problem er manglende transparens. Avtalene mellom selskapene og streamingleverandøren er ikke offentlig, de største selskapene eier aksjer i f.eks. Spotify og kan ta ut utbytte før pengene fordeles til artistene, slik at det blir mindre å dele. Til slutt er artistene ikke alltid enig i at en royaltyprosent for fysisk salg skal være det samme for streaming.

Resultatene av dette er at lokalt repertoar lider. TONO rapporterer at norskandelen på streaming er 13%. I tillegg ser det ut til at popmusikk o.l., genererer mye mer penger enn mer nisjeorientert og vanskeligere tilgjengelig musikk. Derved forsterkes forskjellene kraftig.

Inntektsfordelingen for selskapene med en Pro rata kontra en brukerorientert betalingsmodell. (Arnt Maasø, Sky & Scene)
Inntektsfordelingen for selskapene med en Pro rata kontra en brukerorientert betalingsmodell. (Arnt Maasø, Sky & Scene)

Det Sky & Scene har gjort, er å se på hvordan en brukerorientert modell vil påvirke fordelingen. Gjennom å se på tall fra WiMP for de 5000 mest streamede artistene, har de funnet ut at en brukerorientert modell, der de artistene du hører på får pengene, vil gi en økning for lokale artister på 13,9%. De store selskapene taper ikke noe på modellen, men i tillegg til lokale artister, øker også betalingen til nisjeartister og sjangere.

Inntektsfordelingen mellom internasjonalt og lokalt repertoar ved en brukerorientert betalingsmodell. (Arnt Maasø, Sky & Scene)
Inntektsfordelingen mellom internasjonalt og lokalt repertoar ved en brukerorientert betalingsmodell. (Arnt Maasø, Sky & Scene)

Hele rapporten som forklarer dette i detalj, og Arnt Maasøs presentasjon finner du på Sky & Scenes hjemmeside.

Blant indieselskaper og artister som spiller musikk utenom de mest populære sjangerne, har skepsisen til streaming generelt vært stor, da de ofte får utrolig lite igjen via Spotify og WiMP. Hedvig Mollestad representerte artistene i panelet, og hun mente at denne modellen vil kunne hjelpe på kontakten med fansen hennes, hvor de vil føle at det å streame musikken hennes gir resultater for henne.

– Mange små artister omfavner ikke streaming, men vi bør likevel i det minste håndhilse på den.

Et fornøyd panel etter seminaret. Fra venstre: Arnt Maasø, Hedvig Mollestad, Inger Elise Mey, Trond Tornes og Kjartan Slette.
Et fornøyd panel etter seminaret. Fra venstre: Arnt Maasø, Hedvig Mollestad, Inger Elise Mey, Trond Tornes og Kjartan Slette.

WiMP har ikke tatt stilling til om de skal innføre den nye modellen, det krever rimeligvis noen runder med plateselskapene. Men Kjartan Slette fra WiMP kunne bekrefte på spørsmål fra salen om at det lar seg gjøre å fordele vederlag ut fra modellen. Interessant nok var en representant fra SONY til stede, og han var positiv til modellen.

En canadier spurte hvorfor ikke streaming fungerer i USA og Canada. Trond Tornes svarte på det at mange av de diskusjonene han har hørt om streaming på SXSW hadde vi i Norge for 4-5 år siden, og at det kan virke som det er en liten positiv endring også for nord-amerika.

(I full åpenhet: Min datter arbeider på Sky & Scene, men har ikke hatt noen befatning med den omtalte rapporten.)

5 kommentarer

  1. Harald Korneliussen

    Det kommer ikke helt frem hva en brukerorientert modell er, men jeg antar at det betyr at det jeg betaler til Spotify (minus minus) fordeles mellom alle artister jeg lyttet på, uavhengig av hvor mye?

    Det er helt klart en modell med fordeler. Streamingselskapene ønsker å betale for den musikken som faktisk trekker (og beholder) brukerne til tjenesten, og det er ikke sikkert det samsvarer med antall avspillinger eller antall minutter. Ulempen med en per-artist modell er at det kan lønne seg for artistene å «dele seg opp» og ikke utgi alt under samme navn/gruppe/osv.

    Modellen der brukeren ignoreres, og alt bare slås sammen i en pott før det fordeles etter antall avspillinger, er i alle fall katastrofal. Forhåpentligvis bruker ingen den modellen?

    Jeg skulle gjerne hatt noen datasett fra streamingselskapene.

    Svar på denne kommentaren

  2. Digitale musikktjenester og musikkens fremtid

    […] ble hele musikkbransjen skapt om. Se for eksempel på Norge og Norden. Ifølge NRK journalist Per Ole Hagen er den digitale andelen av det totale musikksalget I Norge var 78% i 2013, og strømming står for […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Harald Korneliussen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.