Overvåkning og statlig overtramp er et stort tema på årets SXSW Interactive-konferanse. Lørdagen ble sparket i gang av en Skype-samtale mellom Benjamin Palmer og Wikileaks-grunnlegger Julian Assange.
Av åpenbare grunner var ikke Julian Assange tilstede i Austin, men den omstridte Wikileaks-grunnleggeren ble livestreamet på storskjerm fra den ecuadorske ambassade i London.
Fallet fra toppen
Syv år har gått siden Julian Assange først satte ideen om Wikileaks ut i live. Med mottoet «We open governments», hadde Assange og hans lille hær av aktivister store tanker om hva Wikileaks skulle være, og gjøre.
Og Wikileaks har gjort mye. Eksponeringen av hemmelige Afghanistan-dokumenter og diplomatiske kabler er bare en liten del av informasjon offentliggjort av Wikileaks. Uansett hva man personlig føler om at denne form for hemmeligholdt informasjon kommer ut i den offentlige sfære, er det en prestasjon som på mange måter endret hva vi forventer å ha tilgang til av informasjon fra myndighetene.
Men det har skjedd mye siden 2006. Assange er mistenkt for å ha voldtatt to svenske kvinner. Han har flyttet inn på den ecuadorske ambassaden i London, under politisk asyl. Situasjonen betegner han som å være i fengsel, selv om han innrømmer at «de som er i fengsel antagligvis ikke har det like komfortabelt».
Luften har generelt sett gått litt ut av Wikileaks, og det er egentlig ikke så vanskelig å forstå hvorfor: Fjorårets største nyhetssaker omhandlet Edward Snowden, NSA, GCHQ og etterretningsorganisasjoners invasjon i folks digitale liv. Et statlig overtramp av dimensjoner som vi i et historisk perspektiv ikke har sett maken til.
Denne form for avdekking er midt i hjertet av det Assange ville at Wikileaks skulle være. Men Snowden tok ikke kontakt med Wikileaks når han bestemte seg for å avdekke denne saken: Han tok kontakt med en freelancefilmskaper fra New York og en Brazil-basert journalist som skrev for The Guardian. Wikileaks ble holdt helt utenfor loopen, av den enkle grunn at Snowden ikke deler Assanges publiseringsfilosofi. Snowden ville at materialet skulle bearbeides, sladdes og publiseres på en måte som eksponerte systemet, uten å sette enkeltindivider i fare.
Og dette er nok et av Wikileaks’ største problemer. Mens Assange flere ganger har omtalt seg selv som en journalist, bryter hans etiske rettesnor med selve hovedprinsippet i tradisjonell undersøkende journalistikk. Mye av det Wikileaks’ publikasjoner har blitt lagt ut uten manuell bearbeiding. Menneskeliv har blitt satt i fare, og selv om Wikileaks har eksponert grunnleggende feil og mangler i mange statlige instanser og organisasjoner, bør dette ikke gå på bekostning av personlig sikkerhet for de individene som har blitt satt i fare som en konsekvens av denne eksponeringen.
At den mye omtalte selvbiografien til Assange falt i grus, har nok heller ikke hjulpet organisasjonen. Andrew O’Hagan fikk i 2011 oppdraget med å skrive Assanges biografi. Dette gikk aldri gjennom, og O’Hagan har i ettertid karakterisert Assange som en paranoid, lat og usikker mann. I tilfelle du skulle ha 20-30 minutter til overs, anbefaler vi å lese Andrew O’Hagans velskrevne essay om hvordan det var å følge Assange.
Les saken: Ghosting – London Review of Books
Avsløringer i eksil
Store deler av den timeslange praten mellom Benjamin Palmer og Julian Assange handlet om NSA-avsløringene, og Assange har mye på hjertet om den saken. Det han pratet lengst om var det faktum at majoriteten av journalistene som er involvert i publiseringen av Snowden-dokumentene, ikke lenger oppholder seg i USA og Storbritannia.
Journalister som publiserer kritiske saker innenfor nasjonal sikkerhet, er den nye formen for politiske asylsøkere.
Julian Assange
Han dro frem en lang liste med navn på journalister og aktivister som har flyttet fra USA, enten frivillig eller på grunn av trusler, og pekte spesielt på Glenn Greenwald i Brazil og Laura Poitras og Jacob Applebaum i Berlin.
Mer om overvåkning
Som nevnt innledningsvis er statlig overvåkning et stort tema under årets SXSW. På mandag dukker selveste Edward Snowden opp på den samme storskjermen, og litt senere samme dag kommer Glenn Greenwald for å fortelle om hvordan det har vært å jobbe med Snowden-dokumentene.
Hva synes du om Julian Assange? Tror du Wikileaks kommer til å få en ny vår, eller er konseptet dødt?
Dere skriver at «Assange er mistenkt for å ha voldtatt to svenske kvinner». Dette er feilinformasjon og bør rettes opp.
Ang. sexanklagene, har Erik rett. At «menneskeliv er blitt satt i fare» er også en tvilsom påstand. Amerikanske myndigheter har måttet vedgå i retten at det ikke er noen konkrete eksempler på det, og de ville nok blitt brukt for hva det var verd hvis de hadde noe.
På den annen side: Når man skriver noe som hundre tusen vil lese, eller lager en video hundre tusen vil se, så snakker en om tall vi ikke helt kan tenke klart om i menneskelige begreper. Om en tar en alvorlig sinnslidelse som eksempel, vil en trolig nå rundt 500 personer med schizofreni (0.5%). En kommer til å treffe masse personer som blir eksepsjonelt sinte, eller eksepsjonelt glade. Mange mennesker som er på randen til å gjøre et eller annet, kommer til å gjøre det eller la være, påvirket av det du la ut – enten det er å gå ut og dra til noen, eller selge alt de eier og gi pengene til de fattige.
Tok en virkelig inn over seg hva det innebærer å gripe inn i livene til 100000 mennesker, om enn så med noe så uskyldig som et leserinnlegg, var det nok få som våget.
Det er derfor det lyder så frekt for meg når journalister og politikere snakker spekulativt om at informasjonen «kan ha satt liv i fare». Det de egentlig sier er: Du vil vel ikke være ansvarlig for alt som muligens kan skje, på grunn av ting du ikke vet om? Overlat makten til oss, du. Vi vet hva, og vi vet best.
Jeg merker meg at Snowden selv aldri har angrepet wikileaks, og hver gang noen har forsøkt å lokke ham til det med ledende spørsmål, har han forsvart dem istedet. Jeg tror ikke det er store forskjeller i filosofi som ligger til grunn.
Mer sannsynlig er det at Snowden ønsket å ta mest mulig personlig ansvar for hva som publiseres, for å unngå å gi ammunisjon til dem som angriper mellommenn som wikileaks. Han tenker vel: Skal de rope etter noens hode, får de rope etter mitt. Vi ser av forfølgelsen av Greenwald, Miranda, Poitras og Appelbaum at det var en legitim bekymring, om enn ikke det har lykkes helt.
Wikileaks vil kanskje døy, men ikkje konseptet. Det vil vel heller berre bli enklare og enklare med lekking. No har jo til og med New York Times og ymse andre installert lekkasjeprogramvaren som Aaron Swartz var med og laga, med lekkasjenettsider tilgjengelege over Tor.
Angående de såkalte forskjellige filosofiene for publisering, så tror jeg ikke det stemmer, som nevnt over av Harald K. Snowden sa i starten at han ikke ville gjøre det anonymt, fordi han hadde sett hvilket helvete folk i NSA og andre byråer hadde gått gjennom etter tidligere avsløringer, der alle ble mistenkt og det ble en heksejakt av dimensjoner på varslere. Obama har gått helt av hengslene her. Derfor var det viktig for Snowden å være åpen fra starten om hvor opplysningene kom fra. Dette ville ikke være mulig gjennom Wikileaks, vertfall ikke på samme måte. I tillegg har Wikileaks fått et noe frynsete navn i USA, for å si det forsiktig, så det var nok uansett en fordel å ikke være direkte assosiert med dem for å få saken opplyst på en bedre måte i USA. Dét har han vertfall hatt suksess med, i og med at det har blitt diskutert på veldig høyt nivå i både USA og Europa, og forhåpentligvis betyr dette lovendringer og endring i praksis. Man kan jo vertfall håpe…
Ellers veldig trist at USA, Australia og Europa driver en slik heksejakt på varslere. Grunnen er selvsagt å skremme andre potensielle varslere til å gjøre det samme, da de ser at Snowden og Assange og flere andre får sine liv ødelagt. De burde bli feiret som helter.