nrk.no

Restaurering av Hitchcock-film fra 1940-tallet

Kategori: Film

Skjermskudd fra Gizmodo – Film Restoration at Criterion Collection

Om du lurer på hvordan gamle filmer restaureres, har du flaks! Her har du nemlig en liten film som gir et innblikk i akkurat den prosessen.

Criterion – noen skikkelige pirkepettere

Skjermskudd fra Gizmodo – Film Restoration at Criterion Collection
Skjermskudd fra Gizmodo – Film Restoration at Criterion Collection

Å overføre spillefilmer fra film til video er en prosess man kan gjøre ganske omfattende, om man er opptatt av film. Amerikanske Criterion Collection utgir klassiske filmer i restaurert utgave, og ser ut til å være rimelig grundige.

Årgangs-Hitchcock rekonstruert

Da de skulle fikse opp Alfred Hitchcocks Foreign Correspondent fra 1940 hadde de litt ekstra flaks; originalnegativet lå hos Library of Congress, det amerikanske nasjonalbiblioteket. Dermed kunne de gå tilbake til negativet da de skulle rekonstruere filmen slik den var ment å se ut. Hvordan filmen var «ment å se ut» tolker de seg frem til ved å studere fotografens og regissørens øvrige produksjon.

Så uten noe mer om og men: La Gizmodo vise deg prosessen.

6 kommentarer

  1. Tja, det var då eit veldig lite, og ikkje spesielt imponerande, innblikk i prosessen. Og prosessen kan vera veldig imponerande, om ein brukar nok tid og folk. (Om nokon har ein DVD av «My Fair Lady», ta ein kikk på ekstramaterialet, som viser kor utruleg bra ein kan få eit nesten øydelagt originalmateriale til å sjå ut.)

    For øvrig verkeleg synd ingen tar seg bryet med å skikkeleg restaurera den norske filmskatten ein gong for alle. Jobben vert vanskelegare og vanskelegare jo meir tid som går, og resultatet vert dårlegare. For mange av filmane er det vel alt for seint; originalmaterialet er blitt øydelagt, eller er i så dårleg stand at det ikkje ka brukast. Dessverre. Det er staten sin ansvar å verna om slike kulturuttrykk, og dei burde vore villige til å bruka nokre hundre millionar på dette. Ferdig digitalisert og restaurert er jo vidarebrukskostnadane minimale, og me ville hatt mange gode filmar å kosa oss med dei neste tusen åra eller så. 🙂

    Freistar dessverre lite å kjøpa DVD-ar av «norske klassikarar» der både bilde og lyd er fullstendig urestaurert. Har sett fleire eksempel på at til og med bilderamma er heilt feil, der delar av rulleteksten og fortitlane forsvinn ut frå bildet (breiformat klypt ned til 4:3?).

    Eit hederleg unntak er «Brudeferden i Hardanger», som er fint restaurert. Men det er synd at denne filmen frå 1926 ser betre ut enn DVD-ar av norske filmar frå 1990-talet!

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.