nrk.no

Samme historie, 3 varianter – hvilken er best?

Kategorier: Radio & Video

Skjermskudd fra «THE GAP by Ira Glass» av frohlocke på Vimeo CC BY-NC

Det er ikke uvanlig å illustrere en tale eller noe som har blitt sagt med bilder og video for å gjøre ordene enda tydeligere. Fungerer det?

Ira Glass

Ira Glass, har stått bak radioprogrammet This American Life i 18 år, og er en stor helt for mange mediefolk. Silje Bekeng gir en glimrende innføring i ham og metodene hans i intervjuet Lufta er for alle i Klassekampen. NRK-besøket han nevner der kan forøvrig sees i dette klippet i den gamle nett-TVen (virker ikke på alle plattformer).

Men altså:

Talking Heads VS Kinetic Typography

I 2009 ble et lengre intervju med Ira Glass publisert på YouTube:

I de første par minuttene her gir Ira Glass et matnyttig og motiverende råd for folk som vil drive skapende arbeid.

Dette har inspirert noen til å illustrere det. I 2011 kom denne filmen (som bruker lydsiden fra YouTube-klippet)

Og søndag kom denne, som er inspirert av forrige film og bruker samme intervju som lydside.

Hva tenker dere; i hvilken av de tre versjonene kommer budskapet tydeligst frem?

7 kommentarer

  1. Dette var en interessant øvelse. Video nummer to er jo bare tull. Har man ikke hørt lydsiden tidligere, er det umulig å få med seg budskapet mens teksten flimrer og snurrer. Om ikke annet understreker videoen (noe ufrivillig) hovedbudskapet; at øvelse gjør mester. Dette var kreativt, men et blindspor, i og med at vanlige undertekster ville fungert langt bedre. Altså trengs det mer øvelse 🙂

    I den tredje videoen er blir noen av poengene i lydsiden understreket av noen relevante og morsomme bilder, så man kan jo si at den fungerer. Det var iallefall imponerende hvor mye jobb som er lagt ned, så den fungerer sikkert som del av en jobbsøknad.

    Siden du spurte om budskapet, vil jeg nok si at det hjelper å se den personen som snakker. Etter min mening kommer budskapet godt nok fram i den første videoen.

    Svar på denne kommentaren

  2. Siden jeg leste Joakims kommentar startet jeg med video nummer to. Jeg syns det helt klart er i den det er lettest å oppfatte hva som blir sagt, rett og slett fordi jeg kan lese hvert ord i tillegg til å høre det. Tror ikke det hadde fungert like bra om teksten «sto stille» som vanlige undertekster gjør. Når den snurrer rundt holder den på oppmerksomheten. Men nå skal det sies at jeg leser raskt og har lett for å bli rastløs, så det er mulig det ikke funker like bra for andre.

    Den tredje videoen var feit, men her ble jeg så oppmerksom på de kule videosnuttene at hva som ble sagt kom i bakgrunnen. Muligens ville det vært anderledes om jeg så den først.

    Den første videoen er helt ok, men spesielt spennende er det jo ikke å se på noen som sitter og snakker. Og uansett synes jeg det er lettere å fokusere på tekst enn mennesker som sier noe. Med en gang jeg ser en person foran meg, begynner hjernen min å innhente en masse annen informasjon i tillegg til det som sies. ikke all av den informasjonen er relevant, og det tar fukus fra hva som sies.

    Svar på denne kommentaren

  3. Har hørt på TAL, Radiolab og NRKs Ekko som podcast i noen år på jobben nå og selv om Iras stil og væremåte i studio sikkert er mer interessant nå for tiden så er det for meg ingen tvil om hva jeg heller vil høre på enn denne pludrete P4-joviale kjappis-stilen der man bare sitter igjen med omrisset av en overfladisk ingress etterpå.

    Når han sier «…like what am I talking about? Like I don’t even understand. Like I even wrote this…» forstår jeg at han ikke liker fortellerstilen, fokus på detaljer osv. Men: Det er *nettopp* alle detaljene som jeg synes gjør det verdt å høre på. Jeg sitter igjen med flere kunnskaper. Jeg sitter igjen med *fakta*.

    This Week @ NASA har en liknende tørr stil, det er kanskje ikke lett å like men jeg foretrekker heller 4 minutter med hardpakkede fakta enn 25 minutter pludring og kul dramaturgi for å formidle heller små poeng. Trist.

    NRK Ekko har forøvrig en god balanse her.

    Svar på denne kommentaren

  4. Etter å ha skumma litt i videoane, så står det igjen at den originale videoen formidlar innholdet best. Med god margin. Det er faktisk den einaste som tar teksten/innholdet alvorlig.

    Problemet med dei to andre videoane er at innholdet ikkje blir illustrert. Istaden for å illustrera innholdet, så blir ordene brukt til å laga illustrasjonar som ikkje er relatert til innholdet i teksten utover at ord frå teksten blir brukt i illustrasjonane. Då blir dei meire forstyrrande enn hjelpande.

    Illustrasjon av ein tekst er ikkje å visa ordene i teksten med visuelle effektar. Illustrasjon er å visa innholdet i ein tekst på ein måte som supplerar teksten og understrekar det som skal formidlast. Det skal skapa klargjøring av innhold og knaggar som tilhøraren kan bruka til å hugsa innholdet i teksten. Ordene i seg sjølv er uinteressante utover som ein teknisk hjelp for å formidla innholdet.

    Så min konklusjon er at ingen av dei to forsøkene på å illustrera teksten faktisk er ein illustrasjon av teksten. Den første er kun ein gjengivelse av teksten med umotiverte bevegelsar og hensiktslaus bruk av skrifttypar og -størrelsar (fint og fancy på same måten som når ein nybegynnar i PowerPoint har oppdaga «transitions» eller Word brukarar som har oppdaga «Word Art»). Den andre framstiller ord frå teksten på måtar som ialefall eg ikkje klarte å relatera til innholdet i teksten (ord på ein agurk…?), og då blir det heile temmelig umotivert.

    På den andre sida kan ein jo sjå heilt annaleis på videoane. Kanskje hensikten ikkje er at det skal vera lettare å oppfatta innholdet. Kanskje videoane er meint som eit sjølvstendig verk der den opprinnelige lyden kun er eit element, og der ein tilogmed går ut frå at tilskuaren alt er kjent med innholdet, slik ar det visuelle er ein kommentar til innholdet, meire enn ein illustrasjon av innholdet? Eg er redd at eg er ute på ei syltynn grein av ekstrem overtolkning, men litt skal ein jo la fantasien jobba med sånn midt på natta…

    Svar på denne kommentaren

  5. Frode Evensen

    Jeg vil definitivt si video nummer 2 var best – den med all teksten.

    Video 1:
    Litt kjedelig, har problemer med å konsentrere meg

    Video 2:
    Får hjelp til å konsentrere meg om innholdet. Lyd og tekst kombinert er en definitiv vinner, og den måten teksten blir vist og uthevet på gjør at viktigheten i innholdet blir mye tydeligere.

    Video 3:
    Mister totalt innholdet og får mer fokus på selve bildene. Får ikke med meg noe av innholdet.

    Så for meg så virket video 2 best, video 1 sånn passe, og video 3 ikke i det hele tatt. Men dette er nok veldig individuelt, noe kommentarene her gir innblikk i. Morsomt å lese alle kommentarene og se hvor forskjellige synspunkter vi har 🙂

    Svar på denne kommentaren

  6. Video nr 2 ble veldig TYDELIG, noe som er bra, men den mister jo poenget som bare video nr 1 har.

    Å lese at noe er riktig, er noe annet enn å se at det er riktig.

    Video nr 2 er veldig tydelig, men har ikke oppriktighet utover det lyd klarer å formidle.

    Vinneren min er video nr 1. Dønn kjedelig, med et tema som er spennende for meg, fremført på preferansemåte nr 2 i forhold til live.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.