nrk.no

Hvor kan jeg ta medieutdannelse?

Kategorier: Film,Forskning,Journalistikk,Lyd,Spørsmål og svar,Studentprosjekt & Utdannelse


Vi har fått et spørsmål til NRKbeta fra en som lurer på hvor i Norge (eller verden) man kan få seg en god medieutdannelse. Vi har ikke på noen måte den hele og fulle oversikten, men kan bidra med litt her i Norge. Så tenkte vi at dere flinke lesere der ute kan hjelpe oss å fylle inn noe av det som mangler. Både fra inn- og utland.

Legendarisk mikrofon

Her er det som vi kommer på nå. I tilfeldig rekkefølge og helt klart inspirert av hvor vi har studert selv:

Universitetet i Stavanger

Den gangen jeg gikk der på begynnelsen av 90-tallet het studiet medieingeniør. Det var et treårig studie rettet mot TV- og radioproduksjon. Men med nok matematikk, elektronikk og digitallogikk til at det ble et fullverdig ingeniørstudium. Siden den gang har det som da het Høyskolen i Rogaland blitt til et univeristet og tilbyr nå Fjernsyns- og medieproduksjon, Journalistikk og en master i dokumentarproduksjon.

Høyskolen i Lillehammer

Kollega Jon Ståle Carlsen tok programingeniørstudiet på Gjøvik og fjernsynsregi på Lillehammer. Studiene er nå slått sammen og Høyskolen i Lillehammer tilbyr et godt utvalg studier innen film- og fjernsynsproduksjon. Innen TV-fag kan du blant annet spesialisere deg på dokumentarfilm, flerkameraproduksjon, prosjektledelse og filmmusikk. Er du mer interessert i film så tilbyr Den Norske Filmskolen spesialisering innen blant annet manus, regi, foto, klipp og lyd.

Universitetet i Bergen

Har over årene utvidet sitt tilbud innen mediefag og tilbyr også et et godt utvalg både i vitenskapelig / teoretisk retning og mer praktisk. Du kan blant annet spesialisere deg innen informasjonsvitenskap, journalistikk, medievitenskap og nye medier.

Westerdals School of Communication

Flere av fagene her kan ta deg i retning mediebransjen, men det tydeligste er nok en batchelorgrad i Film & TV.

Gammel Båndopptaker

Høgskulen i Volda

Tilbyr også et godt utvalg mediestudier. Her kan du blant annet spesialisere deg innen både journalistikk, PR og IKT/design. Dessuten har de lenge avlet opp noen av de beste animatørene i Norge gjennom sitt velrenomerte batchelorstudie i animasjon.

NISS

Nordisk institutt for scene og studio tilbyr praktisk rettede utdannelser innen blant annet lydproduksjon, film og tv, visuell kunst og populærmusikk. Vi kjenner opptil flere flinke lydfolk som gikk på det som tidligere het Norsk Lydskole som nå er en del av NISS.

Høgskolen i Hedmark

EN av de få skolene som tilbyr en retning innen spillteknologi og simulering. Men også blant annet animasjon, digital medieproduksjon og musikkproduksjon.

Idefagskolen

Praktisk rettede mediefag med spesialisering innen blant annet 3D-design, 3D-animasjon og TV-produksjon.

Som nevnt: dette var det vi kom på etter ca 40 sekunder med brainstorming. Denne artikkelen fortsetter i kommentarfeltet. Hvor studerte dere? Hvilke skoler vil dere tilføre fra inn- og utland? Har noen av dere gått på studiene nevnt her allerede? Hva er bra, hva er dårlig? Hva bør man se etter i et mediestudie?

Og som en bonus kan dere få fråtse i eksamensfilmene fra enkelte i redaksjonen og enkelte av våre lesere. Dessuten: mens du venter på å bestemme deg kan du allerede nå lære mer om avansert fjernsynsproduksjon ved å bli med bak spakene under siste sending av sommeråpent tidligere i år.

27 kommentarer

  1. Iacob Prebensen

    Ikke glem Universitetet i Oslo. Har selv medievitenskap derfra, men det sikreste veien til karriere i mediebransjen er vel å ta seg ekstrajobb i Universitas. De fleste journalister jeg kjenner har vært innom der på et tidspunkt.

    Svar på denne kommentaren

    • Julie R. Andersen (svar til Stian Hübener)

      Enig! Jeg måtte lese gjennom den opprinnelige teksten flere ganger før jeg trodde på at de ikke hadde fått med seg HiOA – hvor medieutdannelsen tidligere var kjent som selveste Journalisthøyskolen.

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Julie R. Andersen)

      Som nevnt i artikkelen så har vi overlatt mye til vårt utmerkede kommentarfelt her. Så det er like mye viktig her som i selve artikkelen. Men ja, to av oss i redaksjonen har til og med undervist på HiOA opptil flere ganger. Så den kunne vi lett ha slengt på da vi skrev artikkelen. 🙂

  2. Andreas (tanketom)

    Eigentleg ingenting. Fatta interesse for faget tidleg, og tok Media & Kommunikasjon på vidaregåande.

    Haldt fram med Samanliknande Politikk og Informasjonsvitskap på Universitetet i Bergen, medan eg eigentleg nytta mest tid ved Studentradioen i Bergen. Det er praksisen derfrå som har betydd mest for min del – ikkje faget eg tok i norsk kringkastingshistorie 😉

    Svar på denne kommentaren

  3. IT Universitetet i København . De er gode til å forstå og formidle sammenhengen mellom teknologi, mennesker og verden og har en «Digitale medier og design» bachelor med et par forskjellige løp. Jeg tok selv bare Master der, da bachelorutdanninger fortsatt ikke var tilgjengelige (jeg hadde bachelor i computer science – cognitive science fra KU). Dessuten digg å være student i kbh:)

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg er av den oppfatning at det er for mange som vil «jobbe med media». Det er ikke lenge siden vi kunne lese om en jente som søkte hundrevis av jobber, men jobbet på Rema 1000 fordi hun ikke ville jobbe freelance. Da vil man ikke nok.

    Slik synes jeg det er med de som må spørre om hvordan man tar medieutdannelse også. Dagens journalister må regne med å bruke MYE tid gravende på Internett. Om det blir for vanskelig å finne ut av utdanningstilbud – hvordan skal de da grave opp noe som er nyttig for andre å lese om?

    Svar på denne kommentaren

  5. Gløym ikkje NRK sine eigne journalistikkprogram — NRK Nynorsk mediesenter og FleRe — for høvesvis nynorskbrukarar og personar med fleirkulturell bakgrunn. I desse dagar finst det ikkje betre/sikrare vegar til journaliststillingar i NRK. Og til ein journalistkarriere generelt sett. Særs bra og intensive program.

    Svar på denne kommentaren

  6. Fagopplæring i bedrift til Mediegrafiker – den kreative og digitale håndverker.
    Metode: «Learning by doing – craftmanship»
    Fra videregående Medier og kommunikasjon direkte til læreplass i bedrift.

    Arbeidsoppgaver som produksjonsassistent, klippeassistent, vfx-assistent, filmfotoassistent? Eller mac-er, ombrekker, juniordesigner for papir og web, juniorutvikler, AD-assistent?

    Det geniale er nemlig at hver av disse yrkesfunksjonene kan formaliseres som en mediegrafikerlærling, dvs. som en slags trainée, men bare enda smartere. Dette fordi lærekontrakter utløser offentlig opplæringstilskudd, og det gir godt omdømme å være lærebedrift. Videre kan en lærling også utføre ulike internoppgaver som kundebehandling, egenpromotering, oppdatering av nettside, facebook o.l. Kandidaten kan bedriften forme selv, og kanskje bli en fremtidig nøkkelmedarbeider?

    Dette er både lærerikt, lønnsomt og smart!
    Lærerikt fordi all erfaring viser at lærlinger kan tilføre bedriften og kolleger ny kunnskap, og bidra til smarte produksjonsløsninger.

    Lønnsomt fordi lærlinger skaper verdier raskere enn du tror – noen er i gang allerede den første uka.

    Smart fordi kandidatene er digitalt innfødte, kjappe på tastaturet og lærer raskt – altså midt i blinken for en mediebransje som stadig må omstille seg!

    Svar på denne kommentaren

  7. Frederik Hestvold

    Det kan sies mye mer om oss på NISS. Vi kjenner blant annet en mengde flinke fra NISS film og tv som jobber i NRK:-), ikke bare folk fra tidligere lydskolen, også regissører, klippere, fotografer, produksjons- og prosjektledere.

    På NISS kan du ta en kunstfaglig Bachelorgrad i film og tv eller i film- og tv-lyd. Tar du Film- og tv-graden, får du breddekompetanse i ulike fagfunksjoner og sjangre (både dokumentar og fiksjon) som gjør deg fleksibel i arbeidsmarkedet og som gir et godt grunnlag for teamarbeid. Samtidig spesialiserer du deg i de to siste årene i én fagfunksjon; regi, produksjon, foto eller klipp. Delingen i spesialiseringer, samt kvaliteten på utstyret, gir en høyt profesjonalisert arbeidsform. Innholdsmessig ligger fokus på fortellingen og særlig bruk av perspektiv, både i form av hva fortelleren vil med historien og hvordan han/hun «ser» den. Det interessante med livet (og kameraet) er hva vi ser, hvor vi ser det fra, rekkefølgen vi ser det i, og hva dette gjør med oss.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Elin Johansen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.