nrk.no

Stream deg selv: NRKbetas komplette guide til å utgi musikk

Kategorier: Musikk og lyd,Nettjenester,Streaming & Tips & Tricks


Det er en jungel av muligheter om du vil ha musikken din ut på streamingtjenester. En ganske uoversiktlig sådan. Her er NRKbetas komplette guide til hvordan du får musikken din ut på Spotify, Wimp, iTunes osv osv

I wanna Ro-o-o-ck!

Skranglebandet mitt har vært i studio.

Verden har ikke holdt pusten for at vi skal gi ut resultatet, men vi vil jo gjerne kunne høre på det ferdige produktet enkelt og bekymringsløst selv likevel. Og vi hører ikke lenger på kassetter, vi hører ikke lenger på CD, vi hører ikke lenger på lydfiler, vi bruker streamingtjenester. Om musikken vi selv lager skal passe inn i dette universet, må den inn i streamingtjenestene. Så enkelt er det. Og så vanskelig.

Sloika

Guide to the Galaxy

Da jeg begynte å forstå hvor uoversiktlig det er å skulle gjøre dette på egenhånd, lagde jeg en guide til andre i samme situasjon i samme slengen. Det er nemlig mange ting å huske på, mange ting å ta stilling til, og kanskje også noen feller det er like greit å hoppe over. Dermed får de av dere som er nye i gamet også en gjennomgang av trinnene foran punktet hvor lydfilene skal sjøsettes ut på internettet; vi tar for oss:

· Innspilling
· Miksing
· Mastering
· Rekkefølge
· Albumgrafikk
· Rettigheter
· Valg av aggregatortjeneste
· Prisforskjeller
· Prosessen

Virru kjøpe et eks av den sjælproduserte plata vår?

Da jeg var i 20-årene, var en selvfinansiert plateutgivelse et adelsmerke som hevet et band over andre band. Eller – platekontrakt var selvsagt enda høyere på stigen, men det var ren science fiction. Noen platekontrakt fikk vi selvsagt aldri. Men vi hyrte oss inn i et ordentlig studio, ga ut en selvfinansiert CD, og klarte med mye strev å få solgt mesteparten av 500 eksemplarer. Eller ihvertfall halvparten av dem. Muligens litt mindre.

Det var veldig lett å selge til familie og gode venner, litt vanskeligere å selge til bekjente, og ettersom bandet vårt fadet ut som konsertband innen utgivelsen lå på bordet, hadde vi ikke noe konsertpublikum å selge til. Vi hadde ingen distribusjonsavtale, men vi tok kontakt med endel platebutikker og leverte en 10-pack CD’er her og der – det kom sikkert noen hundrelapper ut av det, men kalaset kostet betydelig mer enn vi klarte å cashe ut. Omregnet til dagens kronekurs la vi i 16 000 kroner hver dengang – 64 000 2013-kroner totalt.

Meanwhile, in 2013

Strat
I voksen alder har jeg atter tatt opp uvanen med å spille i band. Det er kjempegøy. Særlig nå, når vi er lykkelig ambisjonsløse, og det ikke lenger er noe problem at de færreste får suksess. Etterhvert hadde vi likevel lyst til å gå i et ordentlig studio og spille inn noen sanger.

Problemet man støter på når man kommer hjem fra studio i vår tid, er at man har fått musikken i feil format: I ordentlig gamle dager, i den såkalte kassett-æraen, kunne man alltids høre på bandet sitt side om side med annen musikk; det var bare å bytte kassett. Dette prinsippet fungerte senere hen både for hjemmebrente CD’er og mp3-filer. Det å være på Spotify er dagens løsning. Dermed: Vi måtte få musikken vår inn i Spotify – streamingtjenesten alle vi fire som spiller sammen bruker for musikk. Hvordan gjør man egentlig det?

Denne trinn-for-trinnguiden dekker de fleste vanligere digitale distribusjonsformer. Om du er en ringrev kan du hoppe forbi grunntrinnene og rulle ca halvveis nedi saken, men om du også trenger basic-tipsene og en oversikt over mulige feller jeg har sett på veien, les videre:

Innspilling

SuperhoytStudio_2011 10 18_0776

Eventyret begynner med at du er i studio (eller hjemme på soverommet) og spiller inn det du ønsker å gi ut. Om du er helelektronisk og arbeider inne i en laptop, kan du jobbe hvor som helst. Vi er et gitar-bass-trommerband, og valgte å gå i et ordentlig studio og spille inn grunnsporene – trommer, bass, og noe gitar – pluss hovedvokal. Det er en fin opplevelse å være i et ordentlig studio, og trommer spilt inn i et godt rom, med gode mikrofoner inn i gode preamper låter annerledes enn øvingslokaletrommer. Det å ha en ringrev bak spakene som ikke spiller i bandet og ikke har hørt låtene 100 ganger før kan også være fin for å skille skit og kanel.

Etter to dager i fancy studio tok vi med oss sporene på en minnepinne og jobbet videre på laptop med pålegg av gitar, koring og litt perkusjonssnafs. Så lenge man har tålmodige naboer, et rom som låter OK og en god mikrofon eller to, går det fint. Å bruke venner med gode korestemmer, eller som er flinke til å spille maracas kan også heve et ellers skranglete orkester flere hakk. Men når det ikke finnes noe taksameter som går er det også lett å gå seg bort i Phil Spector-land med kilovis av pålegg. Et lite stykke etterpåklokskap; det kan lønne seg å sette en litt stram deadline, letteste vei er ofte å aldri bli ferdig.

Stereo Tale Orkester Jazz Bass

Miksing

Når alle enkeltspor er på plass, må de mikses i forhold til hverandre. Har man sittet og stirret seg blind på alle sporene, og er forelsket i masse detaljer, og bassisten vil ha mer bass, mens gitaristen vil ha mer gitar, kan det være lurt å få en utenforstående person til å stå for miksingen. Folk som pleier å mikse musikk i det daglige er også ofte enda bedre miksere enn folk som i det daglige pleier å skrive artikler om teknologi og media, har jeg fått beskjed om.

I want everything louder than everything else
Lemmy – Motörhead

Vi valgte å gå til en profesjonell mikser. Han kunne gi oss en OK pris fordi vi ikke hadde noe stort tidspress, så han kunne gjøre det innimellom andre prosjekter. Underveis sendte han oss mp3-filer vi kunne melde tilbake på, inntil alle var fornøyd.

Som audioformat vil 44,1 khz 16 bit WAV eller FLAC være det mest anvendelige (du kan godt mikse i et annet og bedre format til eget bruk, men CDs 44,1/16 er fortsatt industristandarden de fleste distributørene vil ha).

EDIT: Arve skriver i kommentarfeltet at iTunes gjerne tar 24 eller 32-bits oppløsning, så da kan det hende en prat med aggregatoren du velger om dette kan være en idé.

Mastering

Når alle sangene er mikset, vil det være forskjeller i hvordan de låter – en er kanskje litt lavere enn de andre, en annen er litt basstung, mens en tredje har en litt merkelig frekvenshump i mellomregisteret. Og kanskje har den som mikset det sittet på et høyttalerpar som generelt er litt skarpe i toppen, eller i et rom som gir feil bilde av hva som skjer mellom 200 og 250 hz. Og har man mikset selv under gjennomsnittlige soveromsforhold, kan det være nok å ta tak i.

Alle disse tingene kan det være lurt å jevne ut, dersom man har lyst til at utgivelsen skal høres fagmessig ut side om side med annen musikk. Dessuten har vi det evig tilbakevendende temaet Loudness War – de aller fleste populærmusikkutgivelsene du hører er klemt sammen maksimalt så de ikke skal høres lavere enn andre innspillinger, eller som han som mastret for oss sa: «Moderne plater har mer diskant, punch og Ooomph enn man hadde i gamle dager».

mastering

Jeg tok med meg miksene våre til en venn som har drevet endel med mastering, og satt sammen med ham, mens han justerte og hoppet frem og tilbake mellom de ulike sangene inntil det ikke lenger var mulig å merke forskjeller i hvordan de klang. Det ga et subtilt, men tydelig løft. Det finnes også aggregatorer (for eksempel den vi brukte) som formidler mastering-tjenester.

rekkefølge

Rekkefølge

Album er ikke like viktige som de engang var, men likevel vil man gjerne skape en helstøpt pakke. En ting man kanskje ikke alltid tenker på når man skriver låtmaterialet sitt, men som blir tydelig når man skal lage en form for utgivelse, er svakheter i tempovariasjon, arangementsvariasjon eller toneart. To sanger som går i identisk tempo, og der sluttakkorden i forrige likner åpningsakkorden i neste, får sang nummer to til å virke lite variert. Enda verre blir det hvis låt nummer to er ganske lik, men går et lite hår saktere enn låt nummer en.

Er man allerede kommet så langt at puslespillbrikkene er gitt, får man bare prøve ulike rekkefølgevarianter til man er happy, men rekker man tenke seg om før man går i studio, så kan man jo vurdere å fylle igjen åpenbare hull i låtutvalget.

J50

Vi hadde spilt inn 13 sanger, jobbet videre med 11, sendte 8 til miksing, og valgte til slutt ut 5 vi ville ha med. Kanskje burde vi jobbet litt mer med å få noen av de som røk ut underveis til å bli bedre, for de fem vi satt igjen med var vanskelige å få i noen optimal rekkefølge.

Albumgrafikk

Det store tolvtommers vinylplatecoveret er for en stor del historie, og det som fungerte i stor størrelse og firefargerstrykk på kartong fungerer ikke nødvendigvis like godt i frimerkestørrelse på skjerm under ulike lysforhold.

A refined and distilled identity will also catch the attention of a viewer zipping by signage at 70 miles per hour, on packaging on the crowded shelves of a store, or in any other vehicle used for advertising, marketing and promotion.

Jeff Fischer på Creative Latitude

Det vil også si at det kan være lurt å ikke satse primært på detaljrikdommen. Akkurat som det kan være lurt å sjekke at miksen høres bra ut også i bilen og fra en telefon, er det smart å lage jpg’er i noen ulike størrelser og se om de er lyse / mørke nok, om detaljer kryper igjen eller fontene blir ubrukelige. Kanskje bør man også vurdere hjelp fra en voksen på albumgrafikken. Bassisten vår jobber med sånt, så vi klarte oss på egenhånd.

Uansett er det lurt å jobbe med et stort photoshop-dokument, og så eksportere ut mindre versjoner fra dette, så man har noe å gå på om man vil bruke det i andre formater senere, for eksempel til en plakat.

Filformat

En aggregator ønsker seg «1400 x 1400 pixels – JPG file type – 72 – 300dpi (300dpi is the best) – Less than 25mb – RGB color scheme (not CMYK)» (det de sier om dpi er tull), en annen aktør, den vi brukte, ville ha 1600 x 1600 pixels og aksepterte også png – det gir lavere kvalitetstap når ting viderebehandles. Så lenge du passer på å ha et stort nok originaldokument, er det bare å tilpasse seg til leveringskravene de har etterpå.

Rettigheter & co

Ash Ctrl
En forutsetning for å kunne publisere et stykke musikk, er at du har rettighetene i orden. Du kan f.eks. ikke gi ut en samling egeninnspilte Beatles-covers uten videre (eller for den del «hjelpe» The Beatles med å komme på Spotify). TONO forklarer litt om regelverket her.

TONO

Dersom du ønsker at TONO skal forvalte dine rettigheter og innkreve vederlag om musikken din f.eks. spilles på radio eller TV, er nå et godt tidspunkt for å ordne med registrering eller evt innmelding, om du tilfredsstiller medlemskravene.

Jeg har vært medlem av TONO fra gammelt av. Da håndterer TONO de økonomiske rettighetene og innkreving av vederlag for musikk jeg har laget, også gjennom søsterorganisasjoner i Norge og andre land. Den gang jeg registrerte meg som medlem i 1991, var TONO-medlemskap relativt selvsagt om man lagde musikk som ble utgitt eller spilt på radio/TV.

Maccaferri 2 Sq Det ble ikke noe særlig radiospilling for den egenutgitte CD’en vår, men jeg fikk typ 500 kroner da musikkvideoen til en av sangene våre ble spilt på NRK TV. Senere hadde jeg en bijobb med å lage bestillingsmusikk for dokumentarer og diverse TV-programmer. Dette ga en pen sum TONO-kroner i kassen.

Men. Som TONO-medlem gir man TONO eksklusiv rett til å forvalte all musikk man har skapt og kommer til å skape. Den gangen jeg hadde inntekter av det ga det mening, men idag hvor jeg ikke lager spesialkomponert musikk for ting som skal på TV – eller for den del musikk som kommer til å havne på en eneste radiokanalers spillelister – blir det unødvendig papirarbeide både for meg og TONO om jeg skal fortsette å være medlem. Derfor har jeg nå meldt meg ut av TONO, og musikk jeg lager nå har CC-lisens.

Så…

Da bør vi være igjennom innspillingen frem til ferdig master og alt det andre forarbeidet. Over til publiseringsdelen.

Hvordan får man musikkfilene inn i Spotify?

De ulike digitale musikktjenestene, som Spotify, iTunes, Wimp osv, påtar seg ikke selv det å få artister inn i systemene sine. De samarbeider med tredjeparter som leverer filer i riktig format, håndterer rettigheter og betaling etc, såkalte aggregatorer.

Spotify har en liste over aggregatorer for usignerte artister de samarbeider med.

Baritone

It’s a jungle out there

Min første plan var å bare velge en tilfeldig aggregator, men da jeg begynte å kikke på priser og betingelser, oppdaget jeg at det var store forskjeller: Alle hadde ulike prismodeller som krevde at man satte seg bedre inn i det med liten skrift, om man ikke ville betale mye mer enn nødvendig.

Fra null til 7100 kroner

Etter å ha lagt inn de ulike tjenestene i et regneark, slått sammen ulike enkeltbeløp og konvertert fra Euro, Dollar og Pund, begynte jeg å se at det ikke var tilstrekkelig å regne ut prisen for et album i en felles valuta – det var nemlig ulike fornyelsesgebyrer og diverse og alle hadde ulik struktur på hva de priset hvordan.

Istedet gikk jeg for å finne prisen for å gi ut et album og ha det liggende i 5 år.

Da viste det seg at prisene som så ganske like ut til å begynne med varierte fra gratis, via 260 kroner til 7100 kroner. Men det er selvsagt også store forskjeller på tilbudene og hva som er inkludert. Og dertil varierer prosentandel av eventuelle inntekter du eventuelt får fra 70%-100%.

Ikke alle tjenestene leverer til alle plattformer heller, men det er mange gjengangere. Norske Wimp ser imidlertid ut til å ikke være med overalt. Selv om ingen i vårt band er Wimp-brukere, har vi venner som er det, så vi synes dette er en nyttig ting å inkludere.

Wimps løsning

Wimp tilbyr en alternativ løsning for å få gitt ut musikk, og som er gratis å bruke, Wimp DIY. Den har noen ekstraperks, kanskje særlig at de kan lokke med muligheten for redaksjonell promotering. Vi valgte likevel å ikke gå for denne, hovedsaklig fordi den innebærer at Wimp skal ha fire eksklusive uker før musikken kommer til Spotify eller andre tjenester (som jo gir lite mening om det er Spotify man egentlig skulle til). I tillegg gir modellen kun 70% utbetaling. Det gjør ingen følbar forskjell for vårt koseband, men kan utgjøre en forskjell om man skulle være en populær artist.

Champ

Urørt

En helt annen løsning, som ikke nødvendigvis hjelper deg noe nærmere disse streamingtjenestene, men som absolutt bør nevnes, og som har stor betydning i musikknorge, er NRK-tjenesten Urørt.

Urørt er – som navnet antyder – kun for musikk som ikke er utgitt andre steder, og fungerer som en slags demo-konkurranse, der en jury plukker ut Ukens Urørt, som spilles på P3, og som kvalifiserer til utvelgelse som finalist i Årets Urørt. Urørt er en viktig plattform for uetablerte band, og har vært springbrett for mang en artistkarriere, typ Kvelertak, Team Me, Lars Vaular, Ida Maria, John Olav Nilsen & gjengen, Oslo Ess, Honningbarna, etc etc etc.

Hvis vårt mål hadde vært radiospilling, hadde antagelig Urørt kunnet fungere vel så godt. Men det var ikke dette som var viktig for oss nå. Vi trenger ikke å bli oppdaget, vi vil bare finne igjen innspillingen vår…

Alternativene

Spotify lister opp en rekke alternativer. Det mange av disse aggregatorene har felles, er at de har vært med i gamet siden tiden før streaming. Dermed har flere egne nettbutikker, egne spillere, streaming- og promotjenester, salg av fysiske CD’er osv. Alt dette var sikkert viktig for usignerte band før streaming ble stort. For oss er det overflødig. Prismodellene og måten de ulike firmaene driver på preges likevel av hvor de startet.

Det kan godt hende andre artister enn oss har god nytte av tjenestene Reverb Nation tilbyr, men for oss som ikke spiller konserter og ikke trenger håndtere fans, er 7100 kroner for å være tilgjengelig med et album på Spotify i 5 år meningsløst dyrt. Det er heller ikke viktig for oss at man skal kunne kjøpe CD-versjon av musikken vår, slik f.eks. cdbaby tilbyr. Men vi vil GJERNE slippe å betale en årlig avgift for å fortsatt være tilgjengelig. Og så foretrekker vi å ha et firma som virker stabilt og pålitelig i den andre enden.

Her har jeg satt opp en tabell som viser alternativene (klikk tabellen for å åpne som regneark)

Tabell med prissammenlikning. Klikk for å åpne som regneark.
Tabellen er laget på basis av de ulike firmaenes nettsider pr september 2013. Jeg har kjørt to runder korrektur, men vil fortsatt ta forbehold om mulige feil. Dette er kompleks masse og det finnes foruroligende mye dårlig informasjonsarkitektur her

Store variasjoner

Som du ser i tabellen, er kanskje det mest åpenbare forskjellen i pris (alle priser er i avrundede norske kroner). Det er ganske billig å få ut et album hos de fleste, men det som drar på over tid, er om det også er en årsavgift – eller månedsavgift som hos Reverb Nation.

Det blir nødvendigvis litt epler og pærer å sammenlikne når noen har høye avgifter men rimelige utgivelser, mens andre gjør det annerledes. Derfor valgte jeg det som virket som den for oss nyttigste fellesvalutaen; ett album, men over en lengre periode.

Måtene aggregatorene henter inn penger til driften er ulike. Det er også noen som tar inn midler ved å ta en andel av royalties. Utbetalingene varierer fra Wimp DIY som beholder 30% og opp til de som gir 100% videre. Noen tilbyr også at man kan kjøpe seg bedre royaltyprosent.

På output-siden er det også mange ulike streamingtjenester og musikkbutikker. Spotify er felles for alle – naturlig nok, ettersom det er de som står bak listen. iTunes er også allestedsnærværende, Amazon og Google Play er gjengangere, mens Wimp/Aspiro ikke er listet like mange steder. Antagelig går det an å drille dypere i dette, men mitt fokus var å få oversikt over hvordan dette fungerte i større trekk og plukke en leverandør som var god nok for våre behov.

Noen som passer for meg?

I tabellen har jeg gulet ut de som minimum dekket Spotify og Wimp, som ikke tok mer enn 10% av royalties og som kom ut billigst i min femårsplan (Record Union forutsetter da en betalt oppgradering til 92,5% royalties). Vårt bands inntekter vil nok aldri komme over de hundrelappene det koster å gi et album, men for å kunne ha et tydelig upfront prisbilde er det greit å ikke operere med for høye variable kostnader, og om lavere andel av royalties er en del av prisen du betaler, blir det vanskelig å sammenlikne pris.

Det var litt utydelig om det var flere avgifter enn de jeg klarte å finne hos den billigste på listen, så jeg sendte dem en mail og spurte. Det tok to dager å få svar. Da skjøv jeg dem ut av min shortlist over interessante tilbydere. Det er selvsagt lov å bruke 48 timer på å svare – jeg gjør det ofte selv, men om utvalget er bredt, velger jeg heller noen som er ivrigere på å gjøre meg glad.

Nest billigste på listen hadde også årlige avgifter for å bli liggende, så vi endte opp hos britiske EmuBands, som holder til i Glasgow. Det var utvilsomt flere på listen som ville fungert, men det er grenser for hvor lenge man orker å shoppe rundt på dette prisnivået. Vi er neppe særlig god business for firmaet som legger ut musikken vår, så egentlig kunne vi sikkert gått for f.eks. Awal i stedet og betalt null kroner, men ofret 15% av royalties’ene, men litt av tanken var også å finne og teste en tilbyder som også ville vært verdifull for folk som kan få noen penger ut av utgivelsene sine, så for eksemplets skyld trakk jeg streken ved 10% royalty-avkortning.

Etteranmeldt hopper

Etter at jeg hadde bakset meg gjennom alle de alternative mulighetene, valgt ut vårt alternativ og gjennomført hele showet, dukket det opp en ny konkurrent for noen uker siden, DistroKid, som tar $20 i året for ubegrensede opplastinger med 100% royalty-utbetaling. Dersom man har en viss utgivelsestakt, slik at årsavgiften blir lavere enn pr. album-kostnadene, kan dette også være et interessant tilbud, selv om jeg personlig foretrekker å betale alt upfront uten årlige fornyelsesavgifter. Tjenesten er lagt inn i skjemaet i etterkant selv om den ikke nevnes av Spotify.

Prosessen

Etter å ha opprettet en brukerkonto og lagt inn nødvendig informasjon, kunne jeg begynne å legge inn låtinformasjon. Jeg ble litt forbauset over å skulle legge inn lengde – trodde det var noe de regnet ut fra audiofilene – men jeg skrev inn tallene jeg trodde var riktige, og håpet at det ikke ville føre til at sporene ble klippet av på feil tidspunkt.

Adding New Release

Her fikk jeg også sjansen til å huke av for Explicit Lyrics, og tenkte at «det hører jo med». Jeg håpet at et «faen» og referanser til Darwin i låt 1 var kvalifiserende 😉

Vi har ingen forlagsavtale, og jeg er ikke lenger medlem av TONO, så jeg valgte å sette Creative Commons-lisens i stedet for Copyright på sangene.

All the extras

Å være inne på hitlistene driver oppmerksomhet (bare spør Ylvis). Om man har ambisjoner må man tydeligvis registrere seg for å telles:

Select options

Jeg gikk ikke dypere i dette, og leverandøren vår så uansett ut til å ha et relativt anglofont fokus; mulig dette er annerledes hos andre leverandører.

Mot en avgift på rundt en hundrings var det også mulighet for å registrere seg i Gracenote (tidligere kjent som cddb), slik at utgivelsens metadata blir tilgjengelig der. Det mest magiske for meg ved dette er ikke at låttitlene automagisk dukker opp når noen digitaliserer vår (ikke-eksisterende) CD; men at musikkgjenkjenningstjenester som Shazam fungerer. Det er verdt en hundrings.

Daglige rapporter

For oss er det ikke viktig å overvåke hvilke resultater vi får av de ulike markedsføringstiltakene våre – vi har ingen – men om man gjør ulike ting for å pushe musikken sin; konserter, aktivitet i sosiale medier, annonser, meldinger til fans osv og vil måle hva som virker, går det an å betale ekstra for daglige rapporter på spilling og salg istedet for månedsrapporter. Disse rapportene inneholder også postnummer på kjøpere – de kan man bruke når man skal planlegge turneene sine.

Planlagt utilgjengelighet

Det er ikke så lett å få direkte inntekter fra musikkutgivelser i vår tid, men en ting som fortsatt kan gi noen tiere ekstra i bandkassen, er å bare være tilgjengelig for salg, ikke streaming, den første perioden etter utgivelsen. Dette kan også gjøre at man havner høyere opp på iTunes-listene i sin sjanger og blir mer synlig. Om man vil spille det spillet, finnes det et stort bingoskjema – der kan man velge tjenester. Disse kan også endres senere, men det er en viss reaksjonstid.

Available services

Det går også an å definere en releasedato i fremtiden, slik at man blir tilgjengelig samtidig på alle plattformer på et definert tidspunkt. Om man vil, legger også enkelte leverandører opp til såkalt pre order – har man en fanbase, kan man sende fansen tilbud om å kunne forhåndsbestille en utgivelse i iTunes – da vil alle salgene telle på samme dag, og man kan krype oppover i salgsstatstikken.

Hvem er jeg? Hvor er jeg?

skjermskudd som viser menyvalget "Biography"
Mange artister har en bandbio tilknyttet, denne hentes ofte fra samme tjeneste; AllMusic. Om man ønsker seg bandbio, går det an å levere underlagsmateriale til Rovi, som håndterer greiene for AllMusic.

Underveis i registreringsprosessen dukket det opp mange ulike slike ting å ta stilling til – sannsynligvis er det lurt å ha tenkt gjennom dette på forhånd.

Er du sikker?

Når alle valg er gjort, får man se igjennom en siste gang:
Please review order

Det er fortsatt mulig å fjerne låter og legge til eller fjerne tjenester etter dette, men titler og skrivefeil blir stående for evig fra dette punktet.

Regler, regler, regler

Jeg slengte på en EP etter albumtittelen vår – synes det så litt rafft ut, men det var ikke mulig:

Whilst processing your upcoming release ‘Majorens Hevn EP’ we noticed a quick data issue we need to check before proceeding.   Currently the release title has been entered as ‘Majorens Hevn EP’, but the title displayed on the artwork reads as ‘Majorens Hevn’.  Stores will not allow ‘EP’ to be included within the release title unless it appears on the artwork – ie. ‘Majorens Hevn EP’. The release title and the artwork must match exactly, to comply with retailers standards.   With the above in mind, we would need to change the release title to display as ‘Majorens Hevn’. Could you perhaps confirm you’re happy with the proposed update before proceeding?  Alternatively, you could submit new artwork reading ‘Majorens Hevn EP’.

Reglene fastslår at tekst på albumgrafikken og albumets tittel må samsvare. Så «EP» i tittelen åkte, ihvertfall på Spotify, men det dukket opp igjen i iTunes, det kan skyldes at dette faktisk VAR en EP med 5 låter.

Dett var dett

Send us audio and artwork

Til slutt gjenstår det å betale med PayPal, sende en lenke til en filserver-tjeneste der wav-filene ligger, som f.eks. Dropbox, maile over albumgrafikken og vente.

V.e.n.t.e.t.i.d.

Det sto at noen tjenester kunne bruke opptil 3-4 uker, mens andre lå rundt 48 timer. For oss tok det bare noen dager før vi fikk mail fra vår kontaktperson om at vi var ute i første tjeneste; iTunes. Deretter gikk det noen dager til, så var vi ute i Spotify, og en knapp uke etter også i Wimp. Veldig mye knirkefrihet til i underkant av 500 kr; var nesten fristet til å gi driks.

Vi vil så mye mere

HH Presence

Om man har (eller ønsker seg) en fanbase, er det ganske mange tricks man kan gjøre for å skape oppmerksomhet om seg selv og sin utgivelse. Dette er et av områdene der plateselskapene har kunnet tilby kompetanse og erfaring vi aldri hadde den gangen vi ga ut CD selv – ordne med radiospilling, intimkonserter, presse, kampanjer – men man kan gjøre mye selv. På sidene til cdbaby finnes flere gode guider med råd til hvordan man kan klare seg som plateselskap-løs musiker: Musician Guides

Om du vil begi deg ut på noe liknende, bare spør om det er noe som er utydelig; har du allerede gjort noe liknende selv, del gjerne erfaringene dine i kommentarfeltet!

26 kommentarer

  1. Kjekk lesing og en fin guide å gå til. Har store planer om å få ut musikk på Spotify etterhvert ( selv om det sikkert bare blir jeg som hører på det ), men det må lages først og jeg tror ikke nivået mitt er helt der enda. Riktignok er det nok greit å faktisk legge litt tid i det slik som dere har gjort her for å oppnå et bra nivå.

    Jeg elsker album, det er noe spesielt med å bli tatt med på en slags musikalsk reise slik som f.eks. de fleste Shpongle-album gjør. Mange av mine spillelister på Spotify er hele album og jeg hører oftere på de enn samle-listene mine. Så jeg håper ikke den kulturen forsvinner selv om musikk-industrien ser ut til å leve på og produsere one-hit-wonders.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Even Alander)

      🙂

      Du sier:

      Har store planer om å få ut musikk på Spotify etterhvert (selv om det sikkert bare blir jeg som hører på det)

      Det er nettopp det som er litt herlig når prisen nærmer seg ingenting, som den gjør hos flere leverandører her – du kan, mer eller mindre gratis, putte musikken din på en streamingtjeneste istedet for å kløne med å flytte lydfiler mellom avspillingsmaskiner eller holde på med fysiske medier.

  2. Vidar Andreassen

    Unektelig billigere enn å kjøpe en dag med Stargate 🙂

    Interessant lesning, selv for den som aldri kommer til å gi ut noe musikk. Men mens vi venter på «Spotify» for bøker, hvordan tilsvarende prosess ville sett ut for en bokutgivelse kunne også vært interessant lesning.

    Svar på denne kommentaren

  3. Hei
    Her var det mye å lese….så øyene sent på kvelden nu, hang ikke helt med i svingene…
    Jeg lette og leste om du hadde – har – skrevet om YouTube’s nye avtaler med Tono, blant annet, om royalties for de som har sin musikk der, men jeg fant ikke noe om det……??
    Har vurdert å legge denne sangen min – som har høstet ganske mye interesse – på Spotify……men det virker litt for dyrt…

    Men enjoy den om dere vil…:

    youtube.com/watch?v=9wmhz5dn73g

    Svar på denne kommentaren

  4. Arnstein Waldeland

    Glimrende artikkel. Gikk selv gjennom samme prosess, og endte opp med CdBaby som beste alternativ for mitt behov. De tilbyr også saker som Facebook-salgsapper, Butikk for hjemmesider osv. Eneste ulempen med denne er at det enda ikke er gjort noen avtale med WiMP, men jeg har tatt kontakt med både WiMP og CdBaby om dette, og begge parter har sagt at dette er noe de driver og jobber mot, men har ikke kunne lovet noe mer enn det.
    WiMP: «Vi har vært i dialog en stund, men en avtale har ikke blitt fullført per nå. Vi har troen på at det kan skje noe her i løpet av de neste månedene. 2 September 2013 at 10:03»

    Svar på denne kommentaren

    • joakim sund (svar til Tja)

      har hørt at distrokid har noe med liten skrift hvor det står at du må betale mer enn engangsavgiften når du laster opp et album, har ikke fått bekreftet dette, men det ser ut til at EmuBands er den beste for meg foreløpig. takk for infoen!

  5. Morten Kjelling

    Hei!
    Du nevnte at du har meldt deg ut av tono og at musikken du nå lager har en CC-lisens. Det høres jo veldig smart ut, men unngår du også NCB da?
    Har du eksempel på en cc-lisens, og må man registrere dette noe sted?

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Morten Kjelling)

      Du finner en oversikt over de ulike CC-lisensene her: CreativeCommons.org

      Som de sier der:

      There is no registration to use the Creative Commons licenses. Licensing a work is as simple as selecting which of the six licenses best meets your goals, and then marking your work in some way so that others know that you have chosen to release the work under the terms of that license.

      Our license-choosing tool can help you select the right license.

      NCB-spørsmålet ditt har jeg ikke noe godt svar på, du kan kontakte dem og spørre.

      Forøvrig: Jeg har ikke noe prinsipielt imot TONO, men der jeg er idag fungerer det bedre uten.

  6. Som forbruker liker jeg godt Bandcamp.com
    Ikke at det er en streamingtjeneste, men føler den fortjener en «honorable mention.» Der kan du velge om det skal koste noe eller være gratis, eller en «betal hva du vil»-løsning.
    Jeg liker å ha muligheten til å lagre musikken min lokalt, enten det er på en cd fra 1998 eller en FLAC-fil på harddisk.

    Svar på denne kommentaren

  7. Hvis man ikke er medlem av TONO, betyr dette at man ikke får noe godtgjøring hvis en låt man har spilt inn blir spilt på radio eller TV? Er det eneste konsekvens?
    Ellers kan man likegodt bruke cc-lisens og få royalties av salg/streaming?

    Men Kan man feks bruke Tono som forvalter og fremdeles anvende feks emuBands for distribusjon? Vil dette gjøre noe med royalty fordelingen?

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Tor V)

      Du får ikke vederlag for radio/TV/film-spilling eller urfremføringsvederlag uten medlemskap i TONO. Det er eneste konsekvens jeg kommer på i farten. Du kan godt ha Copyright istedet for CC selv om du ikke er TONO-medlem, men jeg synes CC er en bra ting, så jeg gikk for dette.

      Royalties for salg/streaming får du uavhengig av lisensform.

      Du kan bruke TONO som forvalter og emuBands for distro, du vil få samme royalty uansett, TONO kommer bare inn i bildet v/ airplay, men det er litt papirarbeid i forkant; du må søke NCB, og mulig du må ut med 550,- i administrasjonsgebyr.

      Men NB: dette er toppen-av-hodet svar på en lørdag, hvis du vil være helt sikker, dobbeltsjekk med TONO/NCB.

  8. Det er bare cdbaby PRO som gir deg penger for streaming på spotyfi osv.osv, ingen andre. Hvor mange er det som kjøper musikk i dag, paktitalt ingen, folk streamer, eller rapper med torrent, beste løsningen i dag er cd baby PRO, koster sef et engangs beløp 99 dollar, ca600 kr for et album, men det varer livet ut. Det finnes desverre ingen annen alternative! god kveld!

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til tommy)

      Det er bare cdbaby PRO som gir deg penger for streaming på spotyfi osv.osv, ingen andre.

      Jeg vet ikke helt hvor du har dette fra, og kan ikke svare for andre leverandører enn den ene jeg brukte, men EmuBands gir beviselig penger for Spotifyspilling. Avregningene ser ut til å ta noe lenger tid på å gå gjennom enn fra iTunes, men det har da tikket inn noen øre til oss fra Spotify også. Så at det «dessverre ikke er noen andre alternativer» er feil.

      Jeg mener også (om du ser i tabellen lengre opp i saken her) at CD baby tar 9% av Spotify-royalties’ene, mens enkelte andre videresender 100%. Så om målet er å få maksimalt med Spotify-inntekter (de er uansett komisk små på vårt nivå), er jeg usikker på hvor godt ditt råd er…

  9. Lisbeth Loose

    For å uttgi musikk må man ha en ISRC-registrering pr. låt fra GRAMO.
    Vi er medlem av TONO også, men ser ut som om GRAMO også bistår i å hente inn informasjon for hvor ofte låt er spillet. Er det korrekt forstått?

    Vi er helt nye og igang med første innspilling av låt nå, og går step by step igang med prosjektet. Avventer låtens lengde før jeg kan søke om ISRC-registrering.
    Formoder der må søkes om nytt ISRC nr. pr ny låt der skrives også.

    Ser ut som om next step er å søke om royalties, her tenkte jeg å ta kontakt til NCB.
    Når jeg leser din informasjon, ser det ut som om vi både må betale hos NCB og hos stereamingtjenesten, er det sannt?

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Lisbeth Loose)

      Jeg er ikke helt sikker på hvordan Gramo/TONO/NCB-greia virker; jeg valgte å melde meg ut av TONO, ettersom jeg heller håndterer musikken vår på egenhånd.

      Nor det gjelder ISRC så MÅ ikke denne være fra NCB; min leverandør, EmuBands, sier:

      At EmuBands we can assign ISRCs completely free of charge for your tracks should you require these. If you would like us to do this for you, you can simply leave the ISRC field blank when adding your release.

      Da har min aggregator ordnet alt det praktiske; jeg bare laster opp musikken, skriver inn titler etc og laster opp grafikk. Når jeg har gjort feiltrykking på lengder etc har de sagt fra og generelt vært trivelige å ha med å gjøre. Har gitt ut tre album pr nå, og det er veldig friksjonsfritt. Penger (Det er ikke ekstremt mange av dem for en glad skrangleartist) kan jeg requeste utbetalt eller bruke til å betale neste utgivelse.

      Bortsett fra engangssummen for opplasting av album (som ikke er spesielt avskrekkende) har jeg da ikke hatt noe hassle eller betalt noesomhelst for ISRC e.l.

      Uansett; lykke til!

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Lisbeth Loose)

      Jeg er ikke helt sikker på hvordan Gramo/TONO/NCB-greia virker; jeg valgte å melde meg ut av TONO, ettersom jeg heller håndterer musikken vår på egenhånd.

      Da har min aggregator ordnet alt det praktiske; jeg bare laster opp musikken, skriver inn titler etc og laster opp grafikk. Når jeg har gjort feiltrykking på lengder etc har de sagt fra og generelt vært trivelige å ha med å gjøre. Har gitt ut tre album pr nå, og det er veldig friksjonsfritt. Penger (Det er ikke ekstremt mange av dem for en glad skrangleartist) kan jeg requeste utbetalt eller bruke til å betale neste utgivelse.

      Bortsett fra engangssummen for opplasting av album (som ikke er spesielt avskrekkende) har jeg da ikke hatt noe hassle eller betalt noesomhelst for ISRC e.l.

      Uansett; lykke til!

  10. Slik gjorde jeg mitt knøttlille ekstrarom om til et fungerende hjemmestudio

    […] Når du først har lest alt dette, hva med å begi deg ut på: – NRKbetas komplette guide til å utgi musikk […]

    Svar på denne kommentaren

  11. NRKbetas nyhetsbrev 9. mars 2021

    […] Men har det egentlig blitt mer eller mindre oversiktlig å utgi egen musikk siden Anders skrev NRKbetas komplette guide i 2013? Ta en titt og døm […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Vidar Andreassen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.