nrk.no

Slik jobba vi med sosiale medier under valget

Kategorier: Det sosiale nettet, Diskusjon, Internett & NRK


Under stortingsvalget oppretta NRKs nyhetsavdeling for første gang en egen sosiale medier-redaksjon. #nrkvalg endte med å bli valgets mest brukte blant medienes emneknagger. Hvordan gjorde vi det – og hvorfor?

I etterkant av suksessen med Reiseradioen og Sommeråpents satsing på sosiale medier var valgkampen og valgnatta det neste opplagte store sosiale medier-eventet for NRK å satse stort på.

Ambisjonen for NRKs valgdekning i år var å nå en yngre målgruppe enn før. Dette for å øke bevisstheten rundt politikk og forhåpentlig få opp valgdeltakelsen blant de yngste.

Derfor måtte vi ha en god plan for å få vårt valginnhold ut til dit store deler av målgruppas mediekonsum finner sted: de sosiale mediene.

Vi ønsket å treffe den yngste målgruppa. En tydelig representant for denne, Karpe Diems Chirag Patel med nesten 30.000 følgere på Twitter, valgte seg NRK.no og @NRKvalg.

Slik jobba vi
Vi oppretta en egen sosiale medier-redaksjon innad i valgredaksjonen bestående av fire journalister og et knippe frivillige hospitanter fra hele NRK som deltok på dugnadsbasis.  (Vi ønsker å heve kompetansen om sosiale medier på tvers av organisasjonen. Derfor lar vi nysgjerrige fra hele NRK-huset delta i prosjekter som dette når det er mulig.)

Denne gjengen gikk i turnus fra tidlig morgen til sein kveld, ukedager og helger, for å drifte NRKs valgkonti på sosiale medier. Undertegnede var redaksjonsleder.

Vi valgte de tre av de største sosiale mediene – Facebook, Twitter og Instagram – som våre plattformer for tilstedeværelse, med et ønske om å rendyrke hver av disse kanalenes styrker og egenart.

Målet: Emneknaggen #nrkvalg skulle bli for stortingsvalget det #nrksommer ble for sommer-Norge. Den skulle bli brukt av flest mulig og utnytte det enorme potensialet som lå i all vår tv- og radiodekning.

instagramlofoten-liten
Vi sleit litt med å få bildetilfang til Instagram utenfor Oslo, men Norgesglassets reportasjetur til vakre Lofoten ble et hederlig unntak.

 

Ett brukernavn, én emneknagg
Det å etablere én felles emneknagg som eksisterer uavhengig av navn på programpost, slik tilfellet var med #nrksommer, tok vi videre med #nrkvalg. Dette for å tydeliggjøre at NRK var avsender og gjøre kontakten med publikum enklere.

Derfor etablerte vi Facebook-siden NRKvalg og Instagram-brukeren @NRKvalg, og satte opp frekvensen og kvaliteten på tvitringa til den allerede eksisterende Twitter-brukeren @NRKvalg.

(Vine ble valgt bort etter at Instagram startet med videostøtte. Vi vurderte det slik at Vine ikke kom til å bli like stor som Instagram.)

Alle Facebook-poster, tvitringer og Instagram-bilder ble merket med #nrkvalg. #nrkvalg lå også som et vannmerke i grafikken under alle fjernsynssendingene.

Vannmerket impliserte «det du deler på sosiale medier og tagger med #nrkvalg legger NRK merke til. Vi går i dialog med deg angående det, og bruker det i vår journalistikk om det passer».

nrkvalgvannmerke
Vi lot #nrkvalg være synlig så ofte vi kunne. Her som vannmerke under tv-sending og som et ledd i storskjermgrafikken i Valgstudio. Dette innslaget – en duell mellom Ketil Solvik Olsen og Torgeir Micaelsen – var opprinnelig en twitterkrangel som ble en fjernsynsduell på kvelden hos Ingunn Solheim.

Hvem var @NRKvalg?
Mantraet vårt på sosiale medier var hastighet og kvalitet. Vi definerte vår «tone of voice» som jovial, ydmyk, saklig, med glimt i øyet. Ikke arrogant og kald – det skulle være lav terskel for smilefjes. 🙂

Vi skulle gå i dialog med folk, og lytte til innspill om både hvordan vår dekning var og innholdet i den. Målet var en slags mashup av allmennkringkasting, informasjonsarbeid, hyggelig chat, tipstelefon og hotline rett inn til valgsendingene.

jupskås2
En leken måte å bestemme studioekspertens skobekledning. Statsviter og valgekspert Anders Jupskås hadde to par sko med seg til studio, og lot seerne demokratisk avgjøre hvilket par han hadde på seg under sending. Det ble Converse! (Noen kommenterte da at dette var vel flåsete for ei valgsending. Vi svarte at vi synes det må være rom for noen smilehull også i valgdekninga.)

Facebook skulle være et allround trivelig sted å være, med merinnhold i form av rause billedgallerier og videostoff, og gode, dialog-drevne kommentarfelt – og et sted der man kan stille NRK spørsmål om valget og NRKs valginnhold og få gode svar kjapt.

Twitter skulle være stedet for breaking news fra valgkampen og kjapp dialog med NRK, samt et forum for feedback fra publikum som også kunne brukes inn i sendingene.

Instagram skulle være der vi la ut behind the scenes-bilder og stedet vi kunne hente visuelt innhold fra til bruk i fjernsynssendingene våre. Det siste greide vi dessverre bare én gang.

Underveis i valgjobbinga åpnet Instagram opp for opplastet video også, og vi delte korte videosnutter. Disse snuttene ble godt mottatt, særlig de som omhandlet Radioresepsjonen.

Vi prøvde også å gi hjerter til andres valgbilder på Instagram så ofte som mulig der det passet, for å vise at vi faktisk la merke til det andre delte – og for å få spredt ordet om @NRKvalg.

I tillegg til dette drifta redaksjonen det såkalte livesenteret på NRK.no under de store tv-sendingene (et videovindu, en chat og en moderert Twitter-feed som viste retweets fra en @NRKvalg-støttekonto) og holdt flere tradisjonelle nettmøter på NRK.no i løpet av perioden.

segway
Dette svaret fra vår journalist Martin Grüner Larsen i livesenterets chat valgnatta fikk oppmerksomhet på Twitter. Kanskje litt på kanten med tanke på vår definerte joviale «tone of voice», men utvilsomt morsomt.

Hvilke verktøy brukte vi?
Vi forsøkte å bruke verktøyet Sprout Social for å ha oversikt over alle disse sosiale mediene via ett skjermbilde. Det ga oss verdifull statistikk til å evaluere arbeidet med sosiale medier både underveis i og etter valgkampen. Erfaringa etterhvert var at dette verktøyet dessverre ikke strakk til.

Flere bugs dukket opp, eksempelvis dobbeltpublisering av planlagte tvitringer/Facebook-poster, at ikke Sprout fant alt innhold i søk på Twitter og at det generelt var treigere å bruke Sprout enn å jobbe direkte i hvert sosiale medium. Dessuten hadde ikke Sprout noen som helst støtte for Instagram.

Etterhvert gikk vi vekk fra å bruke Sprout og jobbet rett i Facebook og Twitter. Instagram var litt tungvint å bruke, da det delvis lukkede APIet gjør at det ikke eksisterer en fullgod desktop-løsning for publisering av bilder og video. All deling av innhold må skje via applikasjonen.

Vi brukte tjenesten statigr.am for å søke i Instagram, like bilder og følge andre brukere. Det fungerte greit, men all opplasting måtte vi altså knote på mobilen for å få til.

Det er klart at en fullgod løsning som drifter alle disse tre sosiale mediene i ett dekk hadde vært det optimale. Vi satser på at det er på plass i god tid før neste valg…

Hva brukte vi sosiale medier-innholdet til?
Vi valgte bevisst bort en påklistra twitterstrøm som grafikk under tv-sendingene. Dette mente vi bare ville være visuelt støy for tv-seerne og ikke heve kvaliteten på tv-opplevelsen.

Derfor prøvde vi heller å plukke ut gode tweets vi kunne bake inn i innholdet i programmene gjennom henvisning fra programleder, og oppfordret publikum til å sende inn spørsmål til debattantene. Så plukka vi ut og brukte de bidragene vi syntes kunne gjøre sendinga bedre.

tweetpåtv
En tweet kommer med i sending etter oppfordring fra @NRKvalg – og blir en del av innholdet i programmet. Se hvordan det ble på lufta.

Copy-paste til nettbrett i studio
Rent teknisk hadde programlederen i studio en iPad mini med applikasjonen Simplenote installert. En sosiale medier-vakt satt sammen med vaktsjef for tv-sendinga i fjernsynsregien og monitorerte Twitter via Tweetdeck.

Kom det gode innspill til sendingene, sjekket vi hvem avsender av tweeten var. Var det en spinndoktor fra ett av partiene eller en aktør med en tydelig interesse i saken som ble diskutert, prøvde vi å velge vedkommende bort. Vi ønsket relevante innspill fra «folk flest».

Fant vi en god tweet, sendte vi den til Simplenote på programleders iPad via simplenote.com og parallelt til regikontrollens grafikkoperatør, som laget en grafikkplakat av tweeten. Når alt var klart sa vaktsjef på øret til programleder «du har en tweet».

En krevende kamp mot klokka
De gangene det gled, funka det godt. Men klokka tikka mens vi styrte med dette, og ofte var temaet over idet det relevante Twitter-innspillet var klart til å brukes. Slik er det med direkte fjernsyn, dessverre.

Likevel tror vi dette var en god måte å gi publikum noe igjen for alle #nrkvalg-bidragene på uten at kvaliteten på tv-sendinga blir forringa av en spam-aktig twitterstrøm eller haltende integrasjon av nettinnholdet. Meta-aktiviteten på the second screen tok steget over til og påvirka direkte det som skjedde på the first screen.

Her er vi nysgjerrige på hva du mener. Hvor viktig er det egentlig at sosiale medier-aktiviteten om et tv- eller radioprogram integreres i selve programmet?  Skriv i kommentarfeltet!

Simplenote-løsninga fungerte imidlertid ikke optimalt. Det var ikke alltid at synken var umiddelbar nok. Applikasjonen hadde også en del “støy” i den visuelle presentasjonen. Dessuten sliter vi med å få synken i Simplenote til å fungere etter oppdateringa til iOS 7.

Vi tester derfor i høst en internt utvikla programvareløsning for å sende korte beskjeder fra regi til nettbrett i studio. (Den nye løsninga er forresten laget av Beta-leser og nå NRK-konsulent John Korsnes.)

Twitter ble overrepresentert
Et minus ved å gjøre det slik vi gjorde det under valget, var at Twitter ble favorisert over Facebook og Instagram.

Ved neste korsvei bør vi, som jeg var inne på, ha klekka ut en løsning som gjennom et reint og oversiktlig brukergrensesnitt lar oss monitorere Twitter, Facebook og Instagram utfra definerte emneknagger eller nøkkelord, og enkelt lar oss lage tv-grafikk av det vi vil ha på lufta – uavhengig av hvilket sosialt medium det deles gjennom.

Hvis denne løsninga også sender bidraget til en programleders nettbrett, vil det være tilnærmet perfekt til vårt behov.

Tallenes tale
Vi sendte i perioden 12. august – 10. september ut 1.300 tweets fra @NRKvalg. Vi posta 226 bilder og 35 videoer på Facebook, og delte 203 bilder/videoer via Instagram-brukeren @NRKvalg.

I perioden 12. august til 12. september ble #nrkvalg/@NRKvalg nevnt 62.850 ganger på Twitter.  Vår emneknagg #nrkvalg og brukeren @NRKvalg ble dermed den største emneknaggen og mest populære twitterkontoen knyttet til medienes dekning av valget i hele valgkampen.

Vi er svært fornøyde med dette, og jeg tror at vannmerket under fjernsynssendingene i stor grad var avgjørende for emneknaggens popularitet.

RR, Leo og Wesenlund delt mest
Antall bilder merket med emneknagg #nrkvalg på Instagram var per 12. september 3.690, og våre bilder og videoer fikk til sammen 7.509 «hjerter» og 297 kommentarer fra brukerne.

De tre mest populære bidragene på Instagram var Leo Ajkic med stemmeseddel, en promo for Radioresepsjonen og et bilde av Sylfest Lomheim.

instagrampris-liten
Kurstjenesten Instagramskolen ga oss honnør for vårt bilde av Kringkastingsrådets Sylfest Lomheim og hans forslag til alternativt slagord for #nrkvalg. Dette bildet var blant @NRKvalg på Instagrams best likte (mottok flest hjerter).

 

Når det gjelder Facebook, viser tall fra Facebook Insights at siden NRK Valg hadde en rekkevidde (reach) på 644.436. Dette er totalt antall visninger på det vi la ut.

Den beste dagen på Facebook med tanke på rekkevidde var 18. august. Denne dagen døde Rolv Wesenlund, og vi delte en sketsj der Wesenlund snakker om valg. Dessuten la vi ut promoen for Radioresepsjonens valgvake denne dagen.

wesenlund
Rolv Wesenlunds sketsj om Sofademokratene ble lagt ut på Facebook dagen han døde for å hedre hans minne. Den ble delt flere hundre ganger.

 

Oppnådde vi det vi ville?
Vi ønsket å få opp engasjementet rundt valget, spesielt hos unge, ved hjelp av toveis og framoverlent tilstedeværelse på sosiale medier og deling av NRKs valginnhold på det sosiale nettets egne premisser.

Ferske tall fra valgundersøkelsen utført av Ipsos MMI på oppdrag fra NRK viser at 20 prosent av befolkninga sier de har diskutert valget i sosiale medier under valget. Denne prosentandelen i aldersgruppa 18-29 – vår hovedmålgruppe for valgdekninga – er større: 36 prosent.

I denne aldersgruppa sier 6 prosent at de har vært i kontakt med NRK via NRK.no eller sosiale medier i løpet av valgperioden. Tilsvarende tall for befolkninga totalt er 3 prosent – rundt 130.000 personer.

Erfaring for framtida
Vi vet dessverre ennå ikke om valgdeltakelsen blant unge var høyere ved dette valget enn tidligere valg. Og vanskelig vil det være å etablere en sammenheng mellom NRKs satsing på unge og en eventuell økt valgdeltakelse blant de yngste velgerne.

Det er uansett grunn til å tro at prosentandelen som vil debattere valget i sosiale medier ved neste valg vil bli høyere enn 20 eller 36 prosent. Da blir det enda viktigere for allmennkringkasteren NRK å være vel så gode på sosiale medier som i tradisjonelle kanaler.

I så måte var årets satsing en lærerik og nyttig gjennomkjøring.

Til og med Twitter-kjendis Carl Bildt valgte å følge @NRKvalg valgnatta.

Hva synes du om NRKs valgdekning på sosiale medier? Har du tips til hvordan NRK kan bli bedre neste gang?

 

5 kommentarer

    • Ola Nymo Trulsen (svar til tja)

      Hei,

      Ordvalget i artikkelen ble kanskje en smule ensidig. Takk for mange gode synonymer/alternativer. 🙂

      Hva er det forresten du ikke liker med «monitorere»?

      Mvh
      Ola
      Redaksjonsleder for sosiale medier under valget, NRKs nyhetsavdeling

  1. Etter avsløringane før valet om personvernproblematikk knytta til dei tenesten som vart nytta, tykkjer eg det er pussig at NRK valde nettopp desse tenestene til å vere dei offisielle kanalane inn mot valsendingane til NRK. I tillegg har alle tre brukaravtaler der dei gjer krav på opphavsretten til alt ein publiserer der.

    Kva vurderingar gjorde NRK seg rundt personvern og avtalene som brukarane må godta for å kunne delta i ordskiftet via sosiale media?

    Eg har lagt merke til korleis Snowden-avsløringane forsvann heilt frå den norske valkampen. Det var spesielt tydeleg sidan eg var i Tyskland i to veker i sommar der Snowden-avsløringane og reaksjonane på dei var blant ein eller to av tre hovudsaker i Tagesshau (tyske Dagsrevyen) kvar einaste dag i to veker. I tillegg var det store demonstrasjonar. Låg dei same vurderingane låg til grunn då NRK køyrde tema frå førre stortingsval i reprise framfor å ta opp aktuelle saker som Snowden-avsløringane?

    Svar på denne kommentaren

    • Anne Katrine Førli (svar til Sturle Sunde)

      Hei Sturle,

      Vi diskuterte ved flere anledninger å gjøre overvåking til tema i Valgstudio med Ingunn Solheim. I redaksjonen var vi opptatt av å finne klare skillelinjer mellom partiene for å hjelpe seerne med å velge sitt parti.

      Det fant vi dessverre ikke i denne saken, men i ettertid ser vi at gjerne skulle snakket mer om både Snowden-saken og overvåking.

      Vi var også innom saken i en Valgstudio-sending, i en samtale om utenrikspolitikk med Snorre Valen fra SV og Ine Eriksen Søreide fra Høyre. Se den her:

      http://tv.nrk.no/serie/valg-2013-tv/nnfa80000813/15-08-2013#t=26m40s

      Mvh

      Anne Katrine Førli
      Vaktsjef, Valgstudio-sendingene

  2. Ola Nymo Trulsen

    Hei Sturle,

    I NRK-plakaten, som er NRKs retningslinjer for allmennkringkasting vedtatt av Kulturdepartementet, står det eksplisitt at NRK skal være til stede på «alle viktige medieplattformer for å nå bredest ut med sitt samlede programtilbud.»

    Det står også at ”NRK skal ha et attraktivt innholdstilbud på internett, mobil-tv mv.” og at ”NRK skal stimulere til kunnskap, forståelse og bruk av andre medieplattformer blant brukere i alle aldre”.

    Dette er bestillinga fra NRKs eier. Av dette følger i 2013 at vi skal ha en god sosiale medier-tilstedeværelse. Under valget tilsa vår vurdering at det dermed ble viktig å være til stede på Facebook, Instagram og Twitter – de tre største sosiale plattformene i Norge.

    Da vi så ønsket å bruke sosiale medier-innhold i valgsendingene på fjernsyn, var det disse plattformene vi monitorerte og plukket innhold fra. Jeg ser nå at vi kanskje bedre burde frontet muligheten for e-postkontakt med oss i tillegg til de sosiale mediene. Det er et viktig prinsipp for NRK at kommersielle kanaler ikke blir det eneste kontaktpunktet med oss.

    Det var også derfor vi tilbød et livesenter på NRK.no under alle de store fjernsynssendingene, der man kunne følge sendinga og chatte med NRKs journalister og en relevant chatgjest.

    Angående hvilke vurderinger vi har gjort oss rundt personvern, tok vi en runde på dette før valget. Vi kom fram til at det er opp til brukerne selv hvor mye de vil dele i sosiale medier. Det er også opp til brukerne å lese og vurdere om de vil godkjenne de avtalene som kreves for å delta i ordskiftet i sosiale medier.

    Siden en så stor del av Norges befolkning aktivt bruker disse tjenestene (75 prosent ukentlig på Facebook etc.), vurderte vi det altså som en del av vårt oppdrag som allmennkringkaster å være til stede på disse plattformene for dem som allerede var der. I tillegg jobbet vi som nevnt for å være tilgjengelig for publikum på nett også utenfor sosiale medier, via NRK.no, chat og e-post.

    Når det gjelder redaksjonelle vurderinger rundt innholdet i fjernsyns- og radiosendingene og valg av tema for debatt er ikke jeg riktig mann til å svare på det. Jeg skal kontakte redaksjonslederen for innholdet i tv- og radiosendingene og be vedkommende om å delta i debatten i kommentarfeltet her.

    (Du kan forresten lese NRKs vedtekter her: http://www.nrk.no/informasjon/fakta/1.5392438 )

    Mvh
    Ola
    Redaksjonsleder for sosiale medier under valget, NRKs nyhetsavdeling

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.