nrk.no

Netflix fyller ett år i Norge, har det endret dine medievaner?

Kategorier: Film, Internett, Media, Nettjenester & TV

Eksempel på hvordan det er å dele konto med barn når man er for lat til å sette opp flere profiler

For ett år siden idag skrev NRKbeta: Natt til onsdag 17. oktober ble videostrømmetjenesten Netflix lansert i Norge. Men er den bra? Og hva får dette å si for mediebransjen? i saken Netflix – vil de endre mediehverdagen totalt?

De første 365 dagene er gått, og vi tenkte det kunne være på tide å be dere hjelpe oss å gjøre opp regnskap så langt.

Spådommene i kommentarfeltet i 2012 strakk seg fra
Tradisjonell TV-titting står vel fremdeles ganske trygt enda en stund. Men jeg tror Netflix vil være med på å ta brukere fra andre nettstreamingtjenester som leier ut enkeltfilmer, i tillegg til filmtjenester til kabelselskapene.

til
Dette er begynnelsen på slutten for tv-’kanaler’ og ‘sendeskjemaer’. Takk og pris! Nå er det bare å kjøpe seg inn i de arkivene man vil, eller ønsket live events. Streaming er kommet for å bli. Hvis noen har vært i tvil, så er radio det første gamle mediet som kommer til å forsvinne. Ingen som gidder å høre på oppgulp fra teite pratmakere og musikk som andre har valgt. Tror også at reklame i tradisjonell form vil forsvinne. Det er brukerne som bestemmer. Reklamepauser tolereres ikke, og vinnerne blir de som tilbyr reklamefrie tjenester! Så enkelt er det, fremtiden er her! Ta den ibruk!

Det vi har sett i året som har gått, er at Netflix relativt raskt kom seg opp i et greit trafikk- og oppmerksomhetsnivå – kanskje godt hjulpet av oppmerksomheten rundt serien House of Cards, at Telenor la ned satsningen Comoyo – forøvrig ganske godt analysert i Comoyo: Collateral Damage

Screen Shot 2013-10-17 at 10.48.18

Exit DVD

… og at videoutleiebransjen – som i gullalderen kunne skilte med 2000 forretninger – mistet nok en chunk da Video Nova gikk konkurs i mai 2013.

Dessuten har vi har lest at Netflix-sjefen selv hevder at Netflix’ streaming av film og serier har redusert BitTorrent-trafikken med 50%.

Men vi lurer egentlig vel så mye på hva dere, NRKbetas lesere, tenker om Netflix, hva det betyr for konsummønstre, bransjen og, ikke minst: Hva registrerer dere i deres egen hverdag, både dere som bruker og dere som ikke bruker Netflix.

Fortell oss det hele i kommentarfeltet!

41 kommentarer

  1. Jan Ingvoldstad

    Jeg var prinsipielt enig i det Jan Olsen skrev, fordi TV-kanal-modellen er døende i seg selv.

    Men det er andre ting enn de teknologiske og sosiale aspektene som har vist seg å holde tjenester som Netflix nede:

    Eksklusivitetsavtaler

    Utfordringen er kort og godt at slipsnissene i de store distribusjonsbyråene innbiller seg at de tjener mest penger på å klamre seg til en modell som avler piratkopiering, framfor en modell hvor alle kan betale for å få tilgang til det de ønsker å se når de ser det.

    Så lenge det foregår, så vil Netflix o.l. være tjenester hvor vi (kanskje) får gamle episoder av TV-serier, noen gamle filmer, pluss det «egenproduserte» innholdet Netflix o.l. selv legger ut.

    Dette har strukket seg så langt at f.eks. Gets PVR (digitale videoopptaker) ikke lar deg se på gamle opptak hvis du ikke lenger har tilgang til kanalene de ble tatt opp fra, eller hvis du skifter PVR, for da deaktiveres den gamle og tilgangen til opptakene fjernes.

    Det er litt underlig at denne kartellvirksomheten ikke er slått ned på av EU og USA ennå.

    Så hovedproblemet for at folk skal ha glede av den friheten som min navnebror og jeg trodde på, er at de som sitter på rettighetene ikke ønsker at det skal være slik.

    Fragmentering av streamingtjenester

    De jobber i tillegg for en økt fragmentering, ved å selv tilby egne streamingtjenester som konkurrerer med Netflix.

    Trenden ser derfor ut til å kanskje gå i retning av at vi, når TV-kanal-ordningen dør, heller blir nødt til å ha noen titalls forskjellige streaming-abonnementer for at familien skal få sett på TV-seriene og filmene sine hjemme i stua.

    Og vi kommer ikke til å få lov til å ha personlige opptak til den prisen.

    Teknologiske hindre
    På den teknologiske siden er det også hindre, og det skyldes i bunn og grunn rettighetshavernes juridiske vurderinger det også.

    Svært mange streamingtjenester bruker proprietære, ikke-portable løsninger som gjør at det er svært plagsomt å bruke disse.

    Jeg ser f.eks. aldri på NRK nett-TV, fordi de teknologiske hindrene er for store.

    Det er også temmelig avsindig at jeg må bruke en plugin som er avlivet av Microsoft for å se på Netflix på en Mac.

    Jeg er selv teknolog. Når jeg synes de teknologiske hinderne er for plagsomme i det rent praktiske jeg må foreta meg for å bruke streamingtjenester, hvordan er det da for menigmann?

    Vel, her har jeg dessverre bare ankedata. Mine anekdata forteller meg at det varierer litt.

    Noen ikke-kyndige personer klarer å installere en bråte med plugins (som de aldri oppdaterer) for å få hverdagen sin til å fungere med sin Wintendo. Kanskje klarer de det om de har kjøpt seg Mækkverk fordi det skal være så enkelt også, men ofte blir det til at man må kjøpe denne Wintendo-laptopen likevel, og finne seg i at man blir infisert med litt virus og malware. Det er heldigvis ikke så farlig, det gjør bare PCen litt treg (og at det angriper amerikanske banker plager jo ikke meg som bruker, ikke sant?), og dessuten fungerer den med tjenestene. Sånn omtrent. Hvis det ikke er en feil med en driver eller fire, da.

    Andre ikke-kyndige personer synes dette er altfor mye bry, og nøyer seg med det de kan se på sitt nettbrett eller sin mobiltelefon. Der fungerer det ofte bedre, men ikke alltid, og man blir nødt til å installere app etter app etter app for å få tilgang til de forskjellige streamingtjenestene.

    Konklusjon

    Verden er føkka. Vi får ikke innhold på den måten vi vil ha det, og vi kommer ikke til å få det på den måten vi vil ha det, så lenge vi betaler for det.

    Velger vi å besøke våre «venner» med papegøye på skulderen, derimot, får vi det som vi vil ha det, og den teknologiske terskelen for å gjøre det er så lav at kanskje tilogmed bestemor klarer det.

    Dessverre finner jeg neppe NRK-innholdet der, så jeg får klare meg uten.

    Svar på denne kommentaren

    • Må si meg enig i alt du skriver. Om tv- og filmbransjen en gang gir skikkelig tilgang til materialet sitt, vil vi nok fortsatt slite med fragmentering hvor de forskjellige tjenestene har egne avtaler.

      Løsningen er åpne standarder med distribusjon til flere kanaler, men de kan vi nok se langt etter. Det idélle hadde vært en tre-lagsinndeling hvor hvert lag kunne samarbeide fritt med andre.

      1. Innholdsleverandører. De som produserer serien.

      2. Tekniske leverandører. Tar seg av streaming-servere og har avtaler med innholdsleverandører

      3. Distributører. Disse har avtaler med de tekniske leverandørene hvor de betaler for innholdet. Per visning, volumavtaler eller hva annet de måtte ønske.

      Problemet er at mange vil ha kontroll over alle disse lagene, og da får man ikke skikkelig konkurranse.

      Om poenget ditt om NRK nett-tv så må jeg også si meg enig. Jeg har en Smart-TV og har ønsket å se nett-tv på denne lenge. Når VGTV o.l. klarer å få til en løsning, burde det være mulig for NRK også.

  2. kjetil seim haugen

    Dessverre har ikke Netflix endret på mine vaner i det hele tatt.

    Jeg har en server koblet til TVen som viser alt av media jeg ser på. Den er også filserver og kjører Ubuntu.

    Når det kommer en ok linux-klient til Netflix hiver jeg meg kanskje på, men så langt krever netflix Silverlight som ikke kjører på linux-platformen.

    Det finnes en del «virker sånn passe»-løsninger men orker ikke knote mer med det når jeg har systemer som virker.

    Svar på denne kommentaren

    • Same her, med det tillegg at eg gjerne ser filmar når eg er ute og reiser. På berbart utstyr som ein enkel Eee PC 901 eller min trufaste gamle Sharp Zaurus SL-C3100. Då må eg kunne laste ned filmane, og det går ikkje med Netflix. Begge køyrer forresten Linux. I tillegg har eg ei relativt treg ADSL-linje heime, og filmar som hakkar eller skiftar til lågare kvalitet pga tregt nett er ikkje moro å sjå på. I sum: Netflix støttar ikkje noko utstyr som eg eig og dei støttar heller ikkje nedlasting av filmar, og dermed er det heilt uaktuelt i utgangspunktet.

      Om dei hadde støtta alt det der, er eg ikkje sikker på om eg ville brukt Netflix uansett. Brukaravtala er ei rein husmannskontrakt som eg ikkje kan forstå at nokon aksepterer med viten og vilje. Dei reserverer retten til å offentleggjere all din private informasjon utan å melde frå til deg, dei kan endre brukaravtala når som helst utan å melde frå, og fråskriv seg generelt alt ansvar samstundes som du fråskriv deg retten til å gå til sak mot dei. Her er ei oppsummering: http://tosdr.org/#netflix

  3. Morsomt at den ene kommentaren dømmer radio nord og ned. Jeg ser nesten kun på enten tidforskjøvet eller streaming-TV, og har netflix, og sumo i tillegg til at jeg har brutk comoyo endel. Det kan gp dager mellom hver gang jeg er innom live TV.

    Jeg klarer faktisk nesten ikke se TV i realtime lenger, mest pga reklamen. Men jeg hører masse på live radio uten reklame – og så lenge den finnes så fortsetter jeg med det. Fyller to helt ulike behov for meg. Nyheter ondemand blir feks litt rart, det er en konkinuerlig lineær strøm med hendelser. Men tror også lineær holder lenge til for de fleste, Som Frank over, men vi som har byttet er tapt for TV-reklamen.

    Radio med reklame er nok uaktuelt så lenge det skal treffe så¨bredt som nå. Det er ikke reklame som fenomen jeg er imot, det er dum reklame som er irrelevant for meg. Som 9 av 10 TV og redio-reklamer.

    Netflix alene har for mye gammelt til at det alene har endret vanene mine, det er like mye Get-boksen, sumo, TV3 play og alt annet jeg kan bruke for å spole over reklamen/se det jeg vil når jeg vil. Brukte Comoyo mer enn Netflix forresten

    Svar på denne kommentaren

  4. Det som er litt interessant, i det minste i min vennekrets: Før var det mye snakk om hvilke filmer som gikk på TV, og man kunne for eksempel si til en kompis; «Indiana Jones går til fredag, sjekk den ut ‘a».

    I min gjeng er det ikke helt anderledes nå, men det har skiftet til hvilke filmer som er tilgjenglige eller ikke på Netflix. Om en populær film dukker opp, tilsier erfaringen min meg at jeg kommer til å høre det raskt.
    Det handler fortsatt om tilgjenglighet.

    Svar på denne kommentaren

  5. Netflix har forandra ein del av medievanene i heimen – Vi har kvitta oss med dei flese DVD’ane, seriar blir sett på Netflix, dei som vi har interesse av å sjå på TV tek vi opp med PVR. Om fjernsynet står på blir det NRK Super og NRK 3 som har mest kanaltid, mot tidlegare då det gjerne vart ein del kanalswitsching.

    Det vi merkar det mest på er vel at vi ikkje lenger set oss ned for å sjå TV, for so å evt leite etter noko å sjå på der. Det blir å fyre opp Netflix for å sjå ein av seriane vi føl med på, i helgane kan det godt hende vi leiger ein nyare film på iTunes.

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg tror faktisk at Spotify er programmet som har endret mine medievaner. Når det ble lansert syns jeg det virket helt absurd å betale en månedlig sum for å leie media og brukte samtidig flere hundrelapper i måneden på å eie media. I etterpåklokskap syns jeg det motsatte er absurd, å fylle hylle på hylle med plast og litt metall for å få tilgang til media som jeg må «jobbe» for å bruke i form av lete opp riktig album og mate inn i spesialutstyr for avspilling. Alt i alt sparer jeg penger på Spotify siden jeg har sluttet å kjøpe så mange fysiske ting, riktignok er jeg godt investert i plattformen i form av spillelister og lokale kopier så det vil nok være vanskelig å bytte til en konkurrent der.

    Netflix har jeg null problemer med å rettferdiggjøre kostnadene på. Jeg ser mange klager på lite innhold, og kanskje de konsumerer mye mer enn meg, men for min del er det et hav av TV-serier og filmer jeg ikke har sett som er tilgjengelig der, så lenge man godtar å se ting som ikke ble utgitt i (g)år, og Netflix sine egne serier (House of Cards og Orange is the New Black) er godt produserte og av høyere kvalitet enn mye annet jeg har sett. Sammenligningen min i pris er (den nedlagte) videosjappa hvor jeg kunne leie en film for 39 kroner og ofte gjorde det opp til flere ganger i måneden. Så lenge jeg ser 2 filmer på Netflix i måneden er prisen rettferdiggjort. Denne måneden har jeg sett 3 sesonger med Fringe ( ikke noe jeg nødvendigvis vil anbefale andre å gjøre 😛 ) og en sesong med Archer ( sesong 4 ).

    Den noe store DVD-samlinga ( 2-300 filmer ) står å samler støv og jeg har sjeldent lyst å se samme filmen 2 ganger, den er med andre ord mindre verdt enn musikksamlinga. Det kommer nok til å være tungt å kvitte seg med den uansett, så den står nå der…

    At det har endret vanene mine så mye tror jeg ikke, annet enn at de gir meg 15 sekunder på å bestemme meg om jeg skal gjøre noe annet den dagen. Løsninger som at den spiller av der du slapp, både mitt i en episode eller film og husker hva som er neste episode, uavhengig av hvilken enhet jeg velger å se på, er gull verdt. Det som endret seg var villigheten til å godta leie istedenfor eie, og det fikset Spotify. Synkroniserte spillerlister og tilgjengelighet til mye nytt og ukjent gjør at jeg oppsøker noe nytt og ukjent.

    Film er forresten fremdeles best på kino, syns jeg.

    Svar på denne kommentaren

  7. Martin Gjesdal

    Jeg sa opp Netflix etter kort tid, for de hadde rett og slett elendig utvalg. Nå ser jeg på kjøpte filmer eller PVR-opptak. Skal tilbake til Netflix og lignende senere, når utvalget har bedret seg. Jeg er vel en late adapter generelt, så det er sagt.

    Svar på denne kommentaren

  8. Ja, definitivt. Nå ser vi nesten bare på Netflix og Hbo Nordic. Men aller mest Netflix, fordi de har gjort det så lett tilgjengelig på alle plattformer. Spesielt med chromecast er det mye lettere å slenge noe innhold fra Netflix opp på tv’en en å finne en kanal som viser noe interessant. Til og med Hbo som til dels har bedre innhold en Netflix taper hjemme hos oss, fordi det er så fordømt tungvindt å vise det du vil se på tv’en.

    Svar på denne kommentaren

  9. Joda, jeg kan tro at piratkopieringen er redusert som følge av Netflix. Som den trege person jeg er begynte jeg først i år å se på Breaking bad. Netflix har kun de 3 første sesongene av totalt 8. Ergo må jeg laste ned kun 5 sesonger mot 8 hvis jeg ikke hadde Netflix.

    Men jeg misliker sterkt den utviklingen som er at vi må abonnere på x antall medieleverandører. Det blir ganske dyrt til slutt å ha eksempelvis 5 abonnement for å få med meg det viktigste av serier og norske produksjoner (netflix, HBO, Sumo, Tvnorge, Canal digital ++).

    Nei, piratkopiering kommer enda til å leve godt fremover. Spesielt på sære filmer før 1990.

    Svar på denne kommentaren

    • Jan Ingvoldstad (svar til marius)

      Det er ikke bare sære filmer før 1990.

      Det gjelder alt av innhold som det fremdeles er regionale eller globale eksklusivitetsavtaler på.

      Et eksempel på dette er en koselig TV-serie som heter Gilmore Girls. Denne har en eller annen kanal eksklusive visningsrettigheter på, så du får den ikke lovlig i digitalt format i Norge.

      Har du gått glipp av noen episoder, har du mao. ingen praktiske måter å få sett disse på annet enn å piratkopiere.

      Det er ganske mange TV-serier som er slik, hvor hele TV-serien er utilgjengelig fordi noen har kjøpt rettighetene til å vise hele serien, om og om igjen.

      Selv om de som laget Gilmore Girls hadde hatt en egen streamingtjeneste, så ville ikke vi nordmenn fått se på den der.

      Da hjelper det ikke at vi betaler tusenvis av kroner i året for å abonnere på en drøss med TV-kanaler og streamingtjenester, vi får rett og slett ikke tilgang til innholdet på lovlig vis.

      Tilsvarende er det for f.eks. Top Gear, som er nærmere mitt eget hjerte …

      Dette var bare to eksempler på forholdsvis nytt innhold som ikke er å få tak i uten å kappe av seg det ene benet og armen og snakke rart. 😉

    • Gunnar Tveiten (svar til Jan Ingvoldstad)

      Veldig rart det der.

      Forbausende mange innholdsprodusenter foretrekker eksklusiv-distribusjon + piratkopiering framfor ikke-eksklusiv-distribusjon.

      Enten innser de ikke at alternativet til å gjøre ting lovlig tilgjengelig digitalt er at folk piratkopierer, eller så innser de det, men tjener så mye ekstra på eksklusiviteten at de foretrekker det til tross for at det medfører mer piratkopiering.

  10. Når Netflix kom hadde jeg store tanker om nå skulle jeg slutte å være pirat. Slik ble det ikke.

    Sesongene på serier er for utdatert! Beholdt Netflix i en måned lenger enn gratisperioden bare for å kunne se House of Cards, og fikk låne noen sin konto for å se Orange is the new black. Og får låne når nye sesonger av serier produsert av Netflix kommer ut. Netflix var dessuten altfor rotete, spesielt med mediahint som gav tilgang til alt på den amerikanske versjonen.

    Fortrekker mye heller HBO Nodic som har episodene dagen etter de kom ut i USA. HBO har mindre innhold, men desto mer kvalitet på innholdet.

    Svar på denne kommentaren

  11. Etter litt triksing og fiksing fikk jeg ordnet amerikansk Netflix på min apple TV og ene iPad, og etter det er frekvensen jeg laster ned filmer/serier via bittorrent blitt tilnærmet null. Utvalget der er betraktelig bedre enn den norske versjonen av Netflix, som jeg mener minner om en falleferdig videosjappe som sluttet å kjøpe innn nye filmer etter 2005. Anbefaler enhver til å konvertere til amerikansk Netflix, litt triksing med DNS adressen til enheten samt en USA registert apple-konto er alt som trengs 🙂

    Svar på denne kommentaren

  12. Film- og TV-serie bransjen har nok tapt mye penger på meg det siste året. Før Netflix sitt inntog kjøpte jeg MYE film/serier, gjerne et par disker i uka. Etter at jeg startet mitt Netflix-abonnement i fjor, har innkjøpet av titler sunket så og si til null.

    Mange har klaget på utvalget hos Netflix. Selvsagt skulle man ha hatt enda nyere innhold, men bransjen lever fremdeles i sin gamle verden med alle de ulike release vinduene sine. Men for min del har jeg likevel hatt svært mye å se på. Noen serier jeg gjerne vil se på nytt, og andre jeg aldri har sett.

    Jeg har også konto hos HBO Nordic. Innholdet er godt, men de har fremdeles mye å gå på angående distribusjon. Tenker da på apper til spillkonsollene, støtte for Airplay osv. Appen til Xbox skulle ha kommet i løpet av første kvartal i år. Nå er vi i oktober.

    Det var synd at Comoyo ikke klarte seg. Har brukt denne tjenesten mye også.

    Selv som storbruker av Netflix ser jeg fremdeles mye på tradisjonelt TV. Men nyheter er stort sett det eneste jeg ser direkte. Ellers tar jeg opp programmer/ser dem tidsforskjøvet slik at jeg slipper reklamen.

    PS! Artig at dere brukte mim kommentar fra i fjor i artikkelen 🙂

    Svar på denne kommentaren

  13. Hos oss er tradisjonell tv og DVD’er helt ute nå. Vi har kuttet kabel/parabol og kjører nå kun NRK, NRKSuper og Netflix i app-form. En AppleTV vil trolig erstatte Mediacenter-pc’n under flatskjermen om kort tid. Spotify leverer musikken. Savner ingenting.

    Er for egen del motstander av piratkopiering på prinsipielt grunnlag. Enig i at det er irriterende med manglende tilgjengelighet, men jeg ønsker ikke å gjøre meg selv til tjuv for å kunne drøvtygge enda noen megabyte med populærkultur.

    Jeg tenker at de som ønsker å tilby meg innholdet sitt, fort finner ut hvor jeg kan nås. Inntil videre savner jeg som sagt ingenting, det er mer enn nok å ta av – ikke minst fra NRK, som virkelig har klart å synliggjøre mangfoldet og kvaliteten i sitt innhold på en utmerket måte gjennom sine digitale løsninger. Konkurrentene blir hengende stadig lengre etter.

    Svar på denne kommentaren

    • Håkon K. Olafsen (svar til Andreas Andersen)

      Kunne ikke sagt meg mer enig. Vi sa opp kabel-tv tidligere i år, siden vi stortsett bare så på NRK og BBC, var det ikke verdt kostnaden. NRK får vi opp på TV-en via AppleTV og iPad/iPhone, og BBC får vi via NRK. Ellers bruker vi AppleTV-en til Netflix.

  14. Erlend Mongstad

    Jeg har netflix. Finner jeg filmen jeg vil se der, så ser jeg den der… Om ikke går jeg i iTunes store. Ligger den der? Deretter begynner jeg å irritere meg over at filmen ikke er å spore opp, og terskelen for å laste ned filmen, kjapt og enkelt, blir veldig liten.

    Jeg er ikke i tvil om at netflix/iTunes etc har minsket torrent-trafikken. Til syvende og sist handler det om tilgjengelighet – og der er det desverre bransjen selv som har krøllet det til…

    Ellers registrerer jeg at jeg ser mindre og mindre film – og mer og mer serier… Filmene tar litt for lang tid å se, og har ikke tid til en hel historie… Mens de store seriene har episoder på 45-60 min, og passer fint inn i tidskjema i en travel hverdag.

    Svar på denne kommentaren

  15. Jeg har et spørsmål som er relevant i denne sammenhengen. Når kommer NRK med støtte for nett-tv på Samsung Smart-TV? Andre aktører er der allerede, som VGTV. Det er mange programmer jeg skulle tenkt meg å se, men det blir for slitsomt å sitte foran PCen over lengere tid.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg har ikke Samsung Smart-TV, men en god gammel VHS spiller. Kan jeg få NRK til å komme hjem til meg med de ting jeg vil se på tape? Det er litt for slitsomt å sitte foran PCen over tid liksom?

      Eller kan man kanskje ikke forlange at alt mulig rare kombinasjoner av teknologier IKKE kan støttes?

      Trur forøvrig om du koster på deg ei samsung pædde så kan du surfe på det og få tven til å se videoen du har funnet på pædda. omtrent som apple-tv og enheter som snakker luft.

    • Jan Ingvoldstad (svar til nja)

      Very droll.

      Det er passe teit å disse innholdskonsumentene fordi de ber om flere features.

      Det er ikke innholdskonsumenten det går ut over dersom det blir færre konsumenter av en gitt innholdsprodusents (i dette tilfellet NRK) innhold.

    • Innholdskonsumenter har faktisk ett valg. Og de trenger ikke ikke nødvendigvis flere features.

      Det de trenger er tilgjengelighet. Og det er i praksis tosidig: Innholdsprodusenter/-distributører vs maskin-/programvare.

      Om man velger å standardisere på tilgjengelighetssiden (produsent/distributør), så er det jo ekstremt enkelt for maskin-/programvare å lage generiske rutiner for håndtering. I praksis kun å peke til forskjellig «leverandører» og ting vil fungere.

      Når enhver nisse rundt omkring skal insistere på en helsikes masse surr, både rundt metainfo, og selve leveransen, samt konsumeringen (mv/pv), så blir det jo klart at selve konsumenten blir forvirret, forbannet, motløs og sittende der med krav.

      Eller?

    • Jan Ingvoldstad (svar til navn)

      Det som er så fint med standarder, er at det er så mange å velge mellom.

      Canal Digital, Get og RiksTV følger alle standarder.

      Det gjør også Netflix, HBO osv.

      Merkverdig nok er de ikke direkte kompatible likevel.

      Hmm.

    • hjelper det deg veldig i din ironisk overbelastede hverdag om jeg tilstår at jeg ikke var klar nok og korrigerer med selv til at jeg mente «1 (en!) standard»? altså slik at man har kun en standard å forholde seg til. igjen får jeg presisere (så man ikke får trøbbel med overivrige ironister):

      man kan forlange å ha et felles sett med standarder for å håndtere dette. og da mener jeg fortsatt IKKE at man skal ha flere standarder per oppgavesett el. (altså IKKE flere video-kodeker, IKKE flere metabase-standarder, etc ad nauseam).

      de eneste med reell makt her (og her kom valget inn) er faktisk selve konsumentene. problemet er at konsumentene i stort er plebeier, som foretar meget uinformerte valg og stemming med føtter blir tafatt, og tilnærmet lik randomisert («ååååå så fin farge denne dingsen har» uten noe som helst videre vurdering)

      det blir ikke bedre av at flere idioter forlanger features på sin fint fargede dings, når de kunne tatt dette valget før de anskaffet en sånn dings om hvilke features de forskjellige skulle forholdt seg til.

      bedre nå?

    • Jan Ingvoldstad (svar til navn)

      Ja, det hjelper litt.

      Jeg ble sikkert forledet av at du startet med at brukerne hadde «ett valg» og ikke «et valg».

      Til saken:

      Det er dessverre helt urealistisk å håpe på at alt skal kunne samles i én standard, selv om jeg er enig i at det er en veldig hyggelig tanke.

      Grunnen til at jeg skrev akkurat det jeg gjorde, var at det er gjort mange forsøk på å få til denne ene standarden. Det samme er forsøkt i mange andre sammenhenger, og så er det noen som er uenige i standarden av politiske årsaker eller på grunn av andre kunstige argumenter, og vips har man en bazillion standarder som fragmenterer markedet.

      I tillegg er det veldig mange slipsnisser (og dessverre «kulturprofiler» og journalister) som ser ut til å mene at det å bryte standarder er nødvendig for at samfunnet skal fungere.

      Jeg er ikke overbevist. Men det hjelper ikke at jeg ikke er overbevist.

    • problemet her er jo at konsument/forbruker gjør uinformerte valg, og at ymse leverandører kan fråtse i dette.

      skal man ha noe skrudd sammen (bokstavelig) er det forholdsvis enkelt å få anskaffet det man skal, og de fleste klarer å matche skruer og verktøy, og veldig mange vil tilpasse anskaffelsen av samme til hva de allerede er i besittelse av.

      (ja denne «analogien» halter tungt også)

      hadde man gjort nogenlunde samme type informert valg i forbrukerelektronikk så ville mye vært gjort.

      det finnes dog noen andre muligheter også: om man tar «lader-plugg»-problemet, så ser man jo at det er i ferd med å løse seg. frivillig standard har vært forsøkt, men visste seg å være ikke fungerende. man får et påbud fra en overnasjonal enhet som har myndighet til å pålegge produsenter _en_ standard. man kan si mye rart om EU, men akkurat denne biten av det overnasjonale har en del besnærende sider.

    • Jan Ingvoldstad (svar til navn)

      Hvis det er noe som har fått bedre fart i bruken av standarder enn noe annet i teknologisk sammenheng, så må det være nettbrett og smarttelefoner. 🙂

      Når det gjelder det å ta «informerte valg», så tror jeg vi bare kan legge den ballen død.

      Det er svært vanskelig selv for velinformerte teknologer å gjøre det, og slett ikke enkelt for den jevne bruker. Og feilen, om vi kan kalle det for en feil, ligger ikke i hvilke valg man har tilgjengelig, eller i standardiseringsprosesser eller teknologier, men i mennesker.

      Men jeg ser poengene dine, bevares, jeg bare er ikke særlig optimistisk. 🙂

  16. Det viktigast eg har sett er at Netflix har endra tvvanane til ungane mine (10 og 13), og det stemmer nok også for mange andre. Frå å plukke noko tilfeldig frå ein tilgjengeleg kanal (ofte type Disney) har dei gått over til å velge kva dei skal sjå. Det å gjere eit aktivt val over kva du skal sjå ser eg på som ei positiv utvikling.

    TV-en er ikkje einaste staden å sjå tv lenger, og det er på godt og vondt. Vi kan sitje i lag i stova og sjå ulike program på ulike skjermar. 13-åringen brukar datamaskina meir som tv enn noko anna og tek den med seg over alt i huset (førebels ikkje i dusjen, men det er vel berre eit tidsspørsmål).

    Likevel samlast vi framleis framfor gullrekka i helgane, men det handlar meir om det sosiale og fellesskapen enn innhaldet.

    Svar på denne kommentaren

  17. For min sin del så har Netflix vore ei veldig fin tjeneste og ikkje minst føler eg at dei har pusha grenser som utfordrar industrien på ein positiv måte. Netflix har skjønt at binge viewing (maratonsjåing) har kome for å bli og tatt høgde for dette i sin forretningsmodell.

    Eg meldte meg inn i Netflix først og fremst for å sjå på House of Cards. Overraskelsen over kvaliteten på House of Cards, samt deira gode forretningsmodell (med lav pris, ingen bindingstid og ein månad gratis), gjorde at eg forblei medlem langt utover det eg hadde planlagt. Rett og slett fordi eg vil støtte tjenesteleverandørar som utfordrar gubbeindustrien. I tillegg kom serien Orange is the new black – som eg også likte veldig godt.

    Grunnen til at dei lagar sine eigne seriar er nok fordi dei ikkje kjem nokon vei i rettighetskrigen – ein krig som verkar umogleg å vinne akkurat no, sidan alle vil ha ein bit av kaka. Konsekvensen av denne krigen er at utvalget på Netflix er urovekkande utdatert, og passar nok difor best for brukarar som nettopp har begynt å sjå på filmar og seriar. For dei så er jo dette gull. For oss som har sett på filmar og tv-seriar dei siste 10 åra, så blir det for tynt.

    Det vil nok ta ganske mange år før vi ser konturane av standardiserte løysingar. Vi må difor ta til takke med å ha ein heil bråte med rimelig gode løysingar. Skal ein då ha tilgang til alt – lovleg – så må ein melde seg på 3-6 forskjellige tjenester. Så lenge det er slik så vil nok tradisjonell TV, streaming av tradisjonell TV (Sumo etc.), videostrømmetjenester (Netflix, HBO Nordic etc.), Videoleige via kabel-TV og ulovleg nedlasting fordele bruken jamnt mellom seg.

    Eg sit no med eit sammensurium av kontoar og teknologiar som gjer dette unødvendig vanskeleg. Men så lenge TV-kveldane består av resirkulering av b-kjendisar i diverse realityshow, så er alternativa med å velge min eigen underhaldning framleis det beste alternativet.

    Svar på denne kommentaren

    • «TV-kveldane består av resirkulering av b-kjendisar i diverse realityshow»‘

      Takk for at du setter ord på det som faktisk er problemet. Det er en stor grunn til å slutte å se på tradisjonell tv og deres egenproduserte programmer. 4-stjerners middag er et godt eksempel der resirk. har gått for langt: når du ikke har hørt om 3 av 4 deltagere på showet så er de for desperate etter å finne kjendiser. Det er ikke interressant å se paradise-Ola lage mat og drikke seg småfull sammen med robinson-Tina.

      Når de resirkulerer kjendiser fra et program jeg ikke har sett så gidder jeg ikke se de påfølgende programmene den «kjendisen» er med på. Da blir de kjendiser på bakgrunn av at de har vært på tv og det blir ikke bra tv. Med tiden øker antall programmer som ingen gidder se på og tv ødelegger sitt eget grunnlag. Da ender vi opp med å se filmer og serier som har en egen historie som er interressant uten å trekke inn desperate kjendiser.

    • Kristoffer (svar til marius)

      Bra. Da er vi enige. Har vi da grunnlag for ein konklusjon?

      Kan legge til at eg børsta støv av min Apple TV denne helga, men fant fort ut at også dette innhaldet var temmeleg utdatert og tynt. Eg logga så på med min amerikanske konto – og fann mykje nytt og spennande som eg ikkje har sett enda. Dvs. at eg mest sannsynleg vil få eit par veker med nytt og spennande innhald, men etter dette så blir nok ikkje Apple TV brukt på ei stund heller (til å kjøpe innhald).

      Eg har alltid vore aktiv på nedlasting, men eg merka at dette ikkje er like naudsynt lenger. Betalingsviljen min er i aller høgaste grad tilstades, men eg krev kvalitet i brukaropplevelsen. Med tanke på rettighetskrigen som foregår, så er det nok best å betale pr. film/serie/episode, framfor abonnement hos fleire tilbydarar.

      Spotify tilfredsstiller alle mine krav innan musikk, og eg har difor betalt for dette dei tre siste åra – med glede. Eg håpar at filmindustrien klarer å hente inspirasjon frå blant andre Spotify.

  18. Carl Wilhelm Müller

    Jeg tror det er en umulighet at vi får «ultimate» streamingtjenester som tilbyr alt fra de store innholdsprodusentene; at Netflix sin database bare kommer til å blåse seg opp uendelig. Det er mer sannsynlig at vi får en mer fragmentert flora med streamingtjenester som alle kniver mellom seg for distribusjonsavtaler med de forskjellige innholdsprodusentene, hvor innhold vandrer fra tjeneste til tjeneste alt etter hvem som tilbyr mest.

    Det som kommer til å gjøre dette til en praktisk løsning for forbrukeren blir at vi får mer åpne API-er fra disse ulike streamingtjenestene, og at det vil komme aggregattjenester som samler alle streamingtjenestene du abonnerer på dine til én uniform tjeneste.

    Svar på denne kommentaren

  19. Har sagt opp Canal Digital og gått over til NRK + streaming. Netflix har ikke allverdens utvalg. Mye er gammelt. Likevel trenger jeg ikke laste ned ulovelig fordi jeg rett og slett ikke har tid til å konsumere alt innhold som jeg har tilgjengelig lovlig. Dexter sessong 8 har jeg lyst å se, samt siste sessong av Breaking bad. Er spent på om de er tilgjengelig for meg lovelig den dagen jeg bestemmer meg for å se de.

    Nå er går Broen 2 og Lillyhammer begynner på onsdag. Har en sessong av 24 jeg ikke har sett også. Også kom sessong 2 av Walking Dead til Netflix.

    Det beste av alt med å sparke ut Canal Digital er at nå ser jeg bare programmer fra starten av, og det er aldri en eneste reklame hverken før, inni eller etter programmene. I tillegg ser jeg bare på kvalitetsprogrammer. Lykke! 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Samme her. Sa opp Canal Digital for et halvt år siden og har ikke savnet det i det hele tatt.
      Nå er det Nettflix og nrk.no som gjelder. Hadde også en måned med TV 2 sumo under Tour de France. Har også skaffet meg en chromecast som fungerer udmerket til Netflix og Youtube. Streaming av nrk til chromecasten kunne godt fungert bedre. Det beste hadde vært om Nrk får integrert chromecast i nettleser og apper.

  20. Har brukt Netflix via Apple TV i et par måneder, og det er herlig å kunne bestemme når jeg vil se filmer og serier, og å kunne pause dem og se videre når jeg vil. Samtidig er det noen sider ved Netflix jeg ikke skjønner: Går det an å finne ut hvor lenge en film kommer til å være tilgjengelig? Litt irriterende når de forsvinner.

    Synes ellers utvalget av klassiske og norske filmer er litt tynt. Men jeg har uansett så liten tid til å se på film/serier til at dette er et stort problem.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.