nrk.no

Slik fikk vi 100 000 bilder med #nrksommer

Kategorier: Det sosiale nettet, Media & Minutt for minutt

Et bilde fra da MS Sjøkurs og Sommeråpent ankom Lillesand, satt sammen av 8 000 av de innsendte Instagram-bildene.

I sommer gjennomførte NRK sin største sosiale medier-satsing noen sinne. En egen redaksjon driftet Sommeråpent og Reiseradioen i sosiale medier, og møtte publikum på Facebook, Twitter, nettprat og ikke minst Instagram.

Et av målene var å lage sommernorges største fotoalbum og bildekart, og i løpet av sju uker ble over 100 000 bilder merket #nrksommer på Instagram, hvorav 75 000 ble lagt inn på NRK.no. Slik (og derfor) gjorde vi det:

Hvorfor alle disse bildene?
Vi ville gi publikum mulighet til å være med og vise fram sommer-Norge. Siden båten bare filmet kysten, syntes vi det hadde en verdi å kunne vise fram bilder fra hele landet, både på TV og nett.

Vi ønsket også at publikum skulle kunne bidra med innhold til sendingene, og da var bilder en fin måte å gjøre det på. Bildene vi ikke fikk vist på TV kunne vi vise på nettsidene, og siden folk gjerne deler sommerbilder uansett var det fint å kunne samle dem og vise dem fram også som en helhet.

Etter sju intense uker var over 100 000 bilder merket #NRKsommer på Instagram.

Hvorfor Instagram?
Siden vi uansett ville møte publikum i sosiale medier var det også naturlig å samle inn sommerbilder på en sosial måte. Da fikk vi en mye tettere kontakt med publikum, og kunne mye enklere ha kontakt med dem som bidro.

Tidligere erfaringer viste at det var langt lettere å få inn bilder når man ba folk sende inn bilder via Instagram enn på noen andre måter. Dette skyldes delvis at bildetjenesten er svært populær i Norge, men det viktigste er at det er enkelt. Dette så vi blant annet da Yr.no ba om å få inn bilder (og tilbød mange måter å sende inn på):

  • Facebook: 0
  • MMS: 0
  • Epost: 2
  • Bildeopplaster på Yrs nettside: 20
  • Instagram: 500+ (Merket med både #vårtegn og #yrbilder)

Å sende inn et bilde på epost til NRK er ikke noe folk gjør til vanlig, og dermed er det få som gidder å gjøre det. Men Instagram er et sted folk uansett publiserer bilder fra livet sitt, og mange merker gjerne bildene sine med et emneord (hashtag). Da koster det få kalorier å slenge på et ekstra emneord, og hvis man i tillegg kan få vist fram bildet sitt på en nettside eller TV har man enda et insentiv.

Ulempen med Instagram er selvfølgelig at ikke alle har hverken smarttelefon eller lyst til å bruke Instagram-appen. Derfor hadde vi som prioritert mål å lage en løsning for å laste opp bilder manuelt til bildegalleriet vårt, via NRK.no. Det rakk vi rett og slett ikke, men vi jobber med saken, og til Stortingsvalget fikk vi støtte for å sende inn via Twitter.

Hva skulle barnet hete?
Siden dette skulle være en samlet stemme for både Sommeråpent, «Minutt-for-minutt», «På vei til» og Reiseradio-sendingene laget vi en felles logo og et felles emneord: NRKsommer.

Da fikk vi tydelig fram at det var NRK som sto bak, og «sommer» skulle vise at det dekket alle hovedsatsingene våre. At det var litt generelt ga også en frihet temamessig, så vi kunne be om forskjellige typer bilder i løpet av sommeren uten å måtte endre emneord.

Hvem var vi?
Vi hadde en liten, hard kjerne på fire-fem personer som var den faste bemanningen på sosiale medier – morgen og kveld gjennom de sju ukene MS Sjøkurs seilte med Sommeråpent. Selv var jeg prosjekt- og redaksjonsleder for gjengen.

En av dem som hospiterte redaksjonen var Claus Wiese, som her sitter og kontakter lokale lag og foreninger i neste havn.

Siden #nrksommer-prosjektet også hadde som mål å heve den sosiale medie-kompetansen internt i NRK, tok vi også inn totalt 30 hospitanter fra rundt om i NRK. Disse fikk opplæring på de forskjellige platformene, og var innom en dag eller tre for å hjelpe redaksjonen å svare, like, moderere og skape blest rundt programmene.

 

 

Et mindre skummelt NRK
Vi var opptatt av å være trivelige. Siden måten å kommunisere på er annerledes i sosiale medier enn på for eksempel Dagsrevyen, tilpasset vi språket og tonen til hvor vi var. Siden vi befant oss mye tettere på folks privatsfære, skulle det bare mangle at vi også var mer personlige og menneskelige enn man er i mer formelle settinger.

Et utropstegn og smilefjes kan gjøre forskjellen på potensielt smånifs og definitivt trivelig.

Se meg!
Mennesker er generelt glade i å bli sett, og når du lager en lav terskel for å komme på riksdekkende TV har ting en tendens til å ta av. Det ene var at man kunne bli filmet hvis man vinket til båten mens den seilte inn til nye havner. Men dersom du merket Instagram-bildene dine med #nrksommer, var det en teoretisk mulighet for å få ditt eget foto vist på TV.

Dette bidro nok også til at vi fikk inn så mange bilder. Men vi forsøkte å møte, se og lytte til publikum på flere måter:

Mens båten seilte inn mot kai så vi noen som så ut til å ta bilde av seg selv og laste det opp på nett. Rett etterpå dukket bildet opp, og de var tydelig fornøyd med å ha blitt sett!
Mens båten seilte inn mot kai så vi på TV-sendingen noen som så ut til å ta bilde av seg selv og laste det opp på nett. Rett etterpå dukket dette bildet opp. Da var det artig å kunne fortelle dem det.

Likelikelike
Vi ønsket å trykke like (eller hjerte, som det er på Instagram) på alle bilder som ble merket med #nrksommer. Når folk tok seg bryet med å hjelpe oss samle norges sommerbilder, var en like det minste vi kunne gi tilbake. Vi likte så mange bilder vi klarte, og de få vi bevisst valgte å ikke like var gjerne lite gjennomførte selvportretter eller åpenbar reklame for produkter.

For å like bilder brukte vi hovedsaklig gratistjenesten statigr.am, som lar deg søke opp et emneord og like bilder mer effektivt enn man klarer på mobil. Instagram lar deg imidlertid bare like 350 bilder i timen, så det hendte noen bilder glapp mellom skiftene.

En så fin fangst syntes vi det passet å kommentere, og det så jegeren ut til å sette pris på!
En så fin fangst syntes vi det passet å kommentere!

De fleste bildene fikk allikevel en «Like», og når bildene var spesielt fine eller artige kommenterte vi også. Uten å spare på emotikonene. Når vi kommenterte fikk vi ofte også takk for rosen, og det var jo hyggelig om folk satte pris på oppmerksomheten.

Følgfølgfølg
Vi fulgte i prinsippet alle som fulgte oss, med unntak av lukkede profiler. Vi tenkte at vi ikke ville ikke bryte oss inn i privatlivet til folk, selv om de likte kontoen vår. Dette var nok også en av grunnene til at vi mistet hele 3 500 følgere i løpet av sommeren. Dette kan skyldes at en del ikke likte bildene vi postet, men det kan også henge sammen med en viktig mekanisme på Instagram – statusjaget.

Å bli fulgt av en NRK-konto er for de fleste litt stas. Men en del (særlig unge) slutter å følge andre om de ikke blir fulgt tilbake. Anslagsvis hadde 1/4 av kontoene som fulgte oss private kontoer, og når vi ikke fulgte tilbake kan det også ha vært god nok grunn til å slutte å følge oss.

Burde vi ha fulgt de private kontoene?

Allikevel endte vi opp på over 10 000 følgere, som vi var fornøyd med. Dette var mer enn både Facebook– og Twitter-kontoen vår til sammen (henholdsvis 2 833 og 1 183). At vi gjorde størst suksess på Instagram hang nok sammen med at det var den platformen vi snakket mest om i sendingene, men det var også her vi enklest kunne gi fansen noe tilbake, i form av følging og likes.

Re-gramming
Som regel hadde vi en daglig post hvor vi plukket ut ni bilder fra publikum og satte dem sammen til ett, som vi deretter postet. Der la vi også inn navnene til dem som hadde tatt bildene, og dermed fikk de en eksponering fra oss og ut til vår fanskare. Da fikk vi gitt enda flere en ekstraoppmerksomhet, selv om de ikke nødvendigvis kom med på TV-sendinga.

En liten bildecollage som vi lagde stort sett hver dag, og merket fotografene i bildet.
En liten bildecollage som vi lagde stort sett hver dag, og merket fotografene i bildet.

Hvordan skape blest om #nrksommer?
Å få emneordet malt på siden av MS Sjøkurs var et godt utgangspunkt. Når vi viste dagens bildekarusell under Sommeråpent-sendingen viste vi emneordet også der, men vi kunne helt klart frontet den mer i sendingene. Det gjorde vi mer av i valgsendingene (#nrkvalg), hvor vi brukte mange av erfaringene fra sommerprosjektet.

På Twitter og Instagram var vi konsekvente på å bruke #nrksommer i våre egne poster, mens på Facebook syntes vi det ble litt for rotete med emneord. For å spre det glade budskap gikk vi også av og til inn på etablerte emneord som for eksempel #lillesand, da båten nærmet oss Lillesand, og tipset folk om at de kunne bruke emneordet vårt og få med bilder på TV.

På Facebook og Twitter gikk vi også aktivt inn og kontaktet lag og foreninger som holdt til i byer vi var på vei til. Da sa vi hei, og spurte om de ville komme og møte oss på kaia til det og det tidspunktet. Svarene var gjennomgående positive!

Vi gikk aktivt inn og sa fra til lokale lag og foreninger når og hvor vi kom, og det så folk ut til å sette pris på.
En relativt synlig enmneknagg på sida av MS Sjøkurs.

Sommeren «alle» lanserte sitt eget emneord på Instagram
NRK har brukt Instagram for å møte folk og la de bidra med bilder det siste året. Særlig har #P3sommer (33 000 bilder) og #nrkvinter (37 000 bilder) blitt populære emneord. Artig nok dukket det stadig opp bilder som var merket med #nrkvinter også i løpet av sommeren. Dette skyldes nok at Instagram-appen foreslår lignende emneord når du begynner å skrive, og da blir det en lav terskel for å slenge på flere. På 17. Mai lanserte vi #nrk17mai, og fikk inn 13 000 bilder på én dag(!).

Mange andre har også hatt Instagram-bildekampanjer det siste året, blant annet Forsvaret – men i sommer tok det helt av med Instagram-bilde-konkurranser. Det dukket til og med opp flere kampanjer med samme emneord-formel som det vi gikk for (#[Din-merkevare]sommer):

#lpsommer (Lofotposten, 256 bilder)

#aftenbladsommer (Stavanger Aftenblad, 1 332 bilder)

#usblsommer (USBL, 324 bilder)

#p4sommer (P4, 11 314 bilder)

#nsb_sommerinorge (NSB, 4 254 bilder)

Vår favoritt:

#fanaoptikksommer (28. juni – 724 bilder)

Det var dem vi så – hvilke #*sommer-emneord har vi glemt?

At NRK fikk flere bilder enn disse skulle vel bare mangle, med tanke på hva slags apparat vi hadde i ryggen. Men med så mange bildekampanjer blir det spennende å se hva som skjer utover høsten – kanskje folk blir lei?

Redaksjonelt innhold
Ved noen anledninger fikk den sosiale medie-redaksjonen bidratt konkret til innhold i både Sommeråpent og Reiseradioen. Et eksempel fra Sommeråpent er da vi kom over et veldig fint bilde av lille Tellef, som skulle til å spise sin første torsk. Vi så at bildet var tatt i nærheten av havna vi skulle til, og kontaktet fotografmammaen og fikk dem som gjester i sendinga.

Skjermbilde 2013-09-25 kl. 16.38.09
På bildekartet vi hadde på NRK.no fant vi bildet av Tellef, og siden det var tatt i nærheten av stedet vi skulle til, fikk vi fiskerne på besøk i studio for å fortelle om fangsten.

I Reiseradioen ba vi publikum sende inn bilder av suvernirene sine, og fikk inn over 30 bilder på Instagram merket #nrksommer. Vi diskuterte de innsendte bildene flere ganger i løpet av sendingen .

Noen av bidragene som kom inn da Reiseradioen ba folk ta Instagram-bilder av suvernirene sine og merke dem med #nrksommer.

Var 100 000 bra?
Vi var selv godt fornøyd med å ha fått inn så mange bilder, og at vi fikk vist fram såpass mange både på TV og nett. Det totale antallet var i seg selv ikke så viktig, men det var flott å se at det ble en av de mest brukte emneordene denne sommeren. De andre store, helnorske emneordene vi fant var #visitnorway og #ilovenorway. Hele 175 tusen bilder er merket #Visitnorway, som drives av Innovasjon Norge. #ilovenorway har 268 tusen bilder, og ser ut til å være et privat initiativ fra noen fotoglade nordmenn (de likte forøvrig alle bildene som ble merket #nrksommer, ofte før vi rakk å like dem selv). Siden begge disse har vært aktive siden i fjor tror vi kanskje vi fikk en norgesrekord med 100 000 bilder på sju uker. Eller har du hørt om noen med flere?

Det viktigste var uansett at vi fikk vist fram bilder og fotografer både på TV, radio og nett. Vi fikk også dokumentert en stor del av den norske sommeren 2013, og vist fram mye av den til publikum. Vi skulle gjerne brukt mange flere av bildene i det redaksjonelle arbeidet, men dette var ihvertfall en start.

Hva synes du vi burde videreføre fra dette prosjektet?

 

14 kommentarer

  1. Takk for en flott gjennomgang.

    Noen kommentarer: Ja, dere burde kanskje fulgt private konti. Antagelig er dette mye barn og unge, og mange må (etter at vi foreldre krever det) ha private konti. Og da følges man ikke når man ikke følger…

    Ser også at dere skriver «innsending» om Instagram noen steder. (Ikke alle – er dele noen steder.) Antagelig er mye av suksessen knyttet til at det ikke er innsending. Det er deling – folk føler at de har kontroll over egne bilder – f.eks ved at de kan slette bildene hvis de vil. (Så finnes de mange steder, men følelsen av kontroll er der.)

    Svar på denne kommentaren

    • Egil Aslak Hagerup (NRK) (svar til Carsten Pihl)

      Takk, Carsten!

      Vi ville nok fått flere likes om vi fulgte de private kontoene, og det ville jo vært opp til den enkelte om han eller hun ønsket at vi skulle følge dem. Men rent praktisk ville det da også kunne bli vanskeligere å vite om vi kunne bruke bildene deres offentlig. Særlig med tanke på re-gramming og TV-bruk var det praktisk å ha et skille der.

      Innsending er et litt upresist ordvalg, jeg skal rette på det. Forøvrig et godt poeng! Vi lagde også bildeframvisningen på NRK sånn at den ikke lagret bildene, men bare viste bildene som lå offentlig. Dermed ville bildene forsvinne fra våre sider om noen bestemte seg for å slette dem. Det bidro nok også til at flere ønsket å dele, ja. 🙂

  2. Jeg var en av de mange som deltok i «dugnaden» #nrksommer, det var morsomt å være med. En effektiv måte å mobilisere arbeidskraft og dele kunnskap på.

    (NB! Lenken til intervjuet med lille Tellef peker til innhold som ikke er tilgjengelig.)

    Svar på denne kommentaren

    • Egil Aslak Hagerup (NRK) (svar til @mariannesi)

      Sannelig! Det er tidsbegrensede rettigheter på klippene grunnet musikkbruken, og nå har programmet blitt lukket. Fjerner lenka, takk for tips! (Og takk for hospiteringen under prosjektet 🙂 )

  3. Anne-Mette Kahrs

    Et veldig interessant og lærerikt case! Spesielt spennende å se at dere trekker inn hospitanter slik at andre i organisasjonen får innblikk i en slik kampanje, og forhåpentligvis ser verdien av satsinger som dette. Når vi jobber med tilsvarende kampanjer (dog ikke helt i samme størrelsesorden hva gjelder spredning og antall bidrag ;-), samt når det f.eks er snakk om å vise Instragramfeeds på nettsteder, møter vi stadig på problemstillingen om personvern. Vil veldig gjerne høre hvordan dere løser dette. Jeg deltok ikke selv i konkurransen, men antar at man bare skulle tagge sitt Instagrambilde med #nrksommer for å delta. Er det noe sted på veien hvor dere informerer brukerne om regler rundt personvern? Hvordan klarer dere evt å unngå at noen deler bilder (som vises på NRK sine sider – derav: NRK er avsender) hvor den som er avbildet (i mange tilfeller barn) ikke har samtykket?

    Svar på denne kommentaren

    • Egil Aslak Hagerup (NRK) (svar til Anne-Mette Kahrs)

      Takk, Anne-Mette!
      Vi hadde stor nytte av denne hospiteringen, og selv om dette er en stor organisasjon kan nok dette være nyttig for flere (hvis man har et ønske om mer sosiale medier-kompetanse i organisasjonen, ihvertfall!).

      Personvern tok vi flere runder på, og landet på denne teksten (Som vi sørget for at var godt synlig på våre nettsider).

      http://www.nrk.no/nrksommer/retningslinjer-for-_nrksommer-1.11093797

      Allikevel er dette et relativt nytt felt, og det gamle regelverket tar ikke høyde for alt. Vi satte som forutsetning at de som aktivt valgte å merke bildet sitt med #nrksommer tok ansvar for at «de som er avbildet på bildet vi publiserer på Instagram har godkjent at dette bildet brukes både på TV og på nett i enhver redaksjonell NRK-sammenheng», og førsøkte å kommunisere dette til publikum.

      Vi var også nøye med hva slags bilder vi la ut på NRK.no, og var opptatt av å ikke lagre bildene lokalt, slik at hvis noen slettet et bilde, forsvant det også fra våre systemer umiddelbart.

      Gjennomgående publiserte vi ikke bilder av barn hvis de var lett identifiserbare, selv om bildene i praksis lå offentlig tilgjengelig på Instagrams nettsider.

      Vi hadde også en tydelig rapporteringmulighet på nettsiden hvor folk som eventuelt var misfornøyd med et bilde som lå ute, kunne sende oss en mail og si fra (og vi hadde et mottak som kunne fjerne bildene fra våre sider om det kom slike mailer).

      I praksis var vi nok mye strengere enn hva mange tilsvarende Instagram-kampanjer er, men vi er åpne for innspill! Vi tar gjerne imot forslag til hva vi kan gjøre bedre eller tydeligere neste gang. 🙂

    • Egil Aslak Hagerup (NRK) (svar til Mikael Skog)

      Hei Mikael!
      Vi har bygd et eget modereringssystem som blant annet kan koble seg til Instagrams API. Vi brukte den første versjonen av det på #nrk17mai-kampanjen, og videreutviklet det til #nrksommer-prosjektet.

      Vi har så langt ikke funnet noen gode modereringsverktøy for visning av Instagram-bilder på eksterne sider, så om du vet om noen vil vi gjerne høre om dem! Det er jo greit å slippe å gå i denne fellen:

      http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/02/24/budstikka-legger-ut-pornobilder

      😉

    • Kristofer Sjöholm (svar til Egil Aslak Hagerup)

      Hej Egil
      Jag har läst en bloggpost där NY Times beskrev att de jobbat med Storify som redaktionellt verktyg för moderering av Instagrambilder. De har ju ett eget API som man sedan kan gå mot och hämta bilderna så att man kan lägga in dem snyggt på sin sida.

      Kollade ni någon gång om detta skulle vara ett alternativ för er?

    • Egil Aslak Hagerup (NRK) (svar til Kristofer Sjöholm)

      Hei Kristofer!
      Vi har såvidt testet Storify før:
      http://www.nrk.no/ytring/har-skapt-debatt-1.11007390

      …men ikke til moderering av Instagram-bilder! Vi så at NY Times hadde brukt det (For eksempel her: http://www.nytimes.com/interactive/2013/02/08/us/the-storm-on-instagram.html), men vi ønsket et system som optimalt sett kunne støtte flere kanaler inn, og ha mulighet for å eksportere bilder til TV-produksjon.

      I tillegg skulle bildene kunne vises på bildekartet. MEN – dersom det finnes et API ut fra Storify på hvilke bilder som er moderert inn kunne det jo være et godt verktøy! Har dere noen erfaringer med Storify?

  4. Frank Eivind Rundholt

    Fin oppsummering av en flott sommer. Selv var jeg en ivrig bruker av #nrksommer på Instagram.

    Jeg lurer jo på hvor mange som egentlig leste «Retningslinjer for #nrksommer» og at de ved å bruke #nrksommer ga dere rettighetene til å publisere bildene.

    Nå er det mulig jeg er veldig obs på dette med retningslinjer og ser ser alltid etter hva jeg «skriver under på». Men jeg tror ikke den generelle «mannen i gata» er det.

    Svar på denne kommentaren

    • Egil Aslak Hagerup (NRK) (svar til Frank Eivind Rundholt)

      Hyggelig å høre, Frank! Og takk for bidragene!

      Ja, vi lurer også på hvor tydelig vi klarte å gjøre dem. Synes du retningslinjene var enkle å finne? Og synes du vi kommuniserte dem tydelig nok? Vårt mål var jo at alle skulle finne dem, men det er vel tvilsomt at alle gjorde det.

      Og når vi har deg på tråden – hvordan opplevde du NRKsommer i sosiale medier? Var vi hyggelige? Likte vi alle bildene du tagga med #nrksommer?

      🙂

    • Frank Eivind Rundholt (svar til Egil Aslak Hagerup)

      Jeg husker at jeg lette litt rundt på nettsida i sommer, før jeg fant dem. Og gjorde det i samme i går (brukte riktig nok ikke lang tid da). Men synes den er greit plassert der den er.

      Jeg er usikker på om retningslinjene i det hele tatt blei nevnt på TV. Kan i alle fall ikke huske det. En liten tekst nederst på skjermen i kortversjon når folketsbilder blei vist, kunne jo vært en grei løsning.

      Når det gjelder NRKsommer i sosiale medier, synes jeg dere var veldig gode. Både på Twitter og Instagram. Synes dere hadde god kommunikasjon med oss som brukte dem. Svarte på spørsmål osv.

      Dere likte i alle fall mange av bildene mine, og kommenterte også noen.

    • Egil Aslak Hagerup (NRK) (svar til Frank Eivind Rundholt)

      Godt å høre! Og takk for innspill. Det å hatt retningslinjene rullende nederst på skjermen burde vi fått til – vi tar det med oss videre! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.