NRKs kamerarobot: problembarn eller fremtidens fotograf?

---

Den nye roboten NRK anskaffet til sitt Dagsrevy-studio gjør jobben den er satt til, men er mer komplisert i bruk enn antatt.

I fjor høst kjøpte NRK inn en robot til sitt nyhetsstudio. Industriroboten har tatt over et kamera, og erstatter en jib (eller «kran») i studioet. Målet har vært å effektivisere TV-produksjonen og redusere behovet for personell i studio.

Christian Grotnes,  fotograf og redigerer i NRK Nyheter, har laget videoen nedenfor, som viser roboten i bruk:

— Det blir absolutt en ny måte å produsere TV på for oss. Roboten vil fjernstyres fra kamerakontrollen, altså et eget rom ved siden av selve studio. De to menneskene som tidligere betjente jiben, vil det da ikke være bruk for mer, sa teknologisjef Dag Gulbrandsen da vi snakket med ham i november i fjor.

Roboten har nå vært i full drift siden 23. juni. Forventningene er store til robotisering av TV-studioet, selv om man fortsatt ikke er helt fornøyd med den nye løsningen. 

— Betinget suksess

Aksel Helgheim jobber som producer for Dagsrevyen, og er den som bestemmer hvilke bilder som skal på luften. Han mener roboten er en betinget suksess:

— Roboten gjør akkurat det vi ber den om, hver eneste gang. Den gir de samme bevegelsene, med konstant hastighet og nøyaktige posisjoner. Den fjerner det menneskelige aspektet vi hadde med en tradisjonell jib — på godt og vondt, sier han.

På tross av visse innkjøringsproblemer synes han roboten gjør det bra.

— Før i tiden kjørte vi jo med hest og kjerre, nå kjører vi bil. Utviklingen går fremover, enten vi vil eller ikke, sier han.

— Roboten representerer fremtiden, selv om vi kanskje ikke har tenkt langt nok eller for komplisert i visse sammenhenger under implementeringen av den. Jeg tror vi bør gi roboten et års tid i bruk før vi kan konkludere med noe, sier Helgheim.

— Komplisert å justere

Medieingeniør Åsta Fossåen Green er brukerrepresentant for kamerakontrollørene i robotprosjektet. Kamerakontrollørene har fått ansvar for å styre roboten, i tillegg til de vanlige oppgavene med å justere farger og eksponering på kameraene i studio. Hun mener bortfallet av det menneskelige aspektet ved kameraføringen ikke bare er positivt:

— Roboten er ekstremt presis, og gjør det den er programmert til. Problemet er at programlederne ikke er like presise som roboten: det fører til problemer hvis vi ønsker å ta nærbilder, for eksempel, så det har vi rett og slett måttet gå bort fra, sier hun.

— Slik sett var vi mer fornøyd med forrige løsning, hvor det var lettere og kjappere å justere bildet dersom programlederne beveger seg, eller ikke står akkurat der vi hadde tenkt at de skulle stå, sier hun.

Robotens bevegelser er i stor grad forhåndsprogrammert, og tanken er at man skulle kunne korrigere bevegelsene ved hjelp av en joystick i kontrollrommet om nødvendig. Dette har vist seg mer komplisert enn man trodde på forhånd. Kombinasjonen av roboter og mennesker bak kamera på studiogulvet har også vært en utfordring, rent sikkerhetsmessig.

— Men selv om roboten ikke fungerer optimalt for oss nå, skal vi snart bygge om nyhetsstudioet. Det skal i større grad tilpasses roboten, slik at vi får utnyttet den bedre, sier Green.

— Leverer på alle punkter

Dag Gulbrandsen, som har vært prosjektleder for innkjøpet av roboten, holder fast på at roboter er en del av fremtidens TV-produksjon:

— Vi har aldri lagt skjul på at det har vært en vanskelig prosess, og det tar nok lang tid før dette er på plass, sier Gulbrandsen.

— Roboten har levert på alle punkter ledelsen har bedt om: den har gitt redusert bemanning på gulvet og mer presise kamerabevegelser, sier han.

Robotens plassering blir beholdt i et eventuelt redesignet studio, men omgivelsene og måten den brukes på vil endre seg. Robotoperatørens arbeidsplass vil også bli bygget om, basert på erfaringene man har fått gjennom bruken de siste månedene.

— Det er ingen overraskelse at slike radikale endringer fører med seg både frustrasjon og ergrelse. I en overgangsfase må vi også godta at ikke alt fungerer optimalt på første forsøk, men robotisering i TV-produksjon er kommet for å bli, sier Gulbrandsen.

Trenger mer tid

Redaksjonssjef i NRKs nyhetsavdeling Jan Georg Vedeler var initiativtager til innkjøp av roboten. Han er heller ikke helt fornøyd med bildene roboten leverer — ennå.

— Jeg tror ikke vi har klart å hente ut potensialet ennå, men at vi med mer arbeid, erfaring og trening vil få dette til på en tilfredsstillende måte, sier han.

— Roboten representerer en betydelig innsparing for oss økonomisk. Vi har fortsatt en vei å gå med tanke på bildekvalitet, bevegelsesmønstre og så videre, men det handler om å finne ut hvordan vi kan utnytte den best mulig. Den erfaringen kan vi kun få gjennom bruk, sier han.

Å gå tilbake til en vanlig jib er i følge Vedeler ikke aktuelt. Tvert i mot ønsker NRK å satse på større grad av robotisering, heller enn å gå tilbake til den gamle løsningen:

— I mange tilfeller kan roboter erstatte menneskelige fotografer i et slikt studio. BBCs nyeste nyhetsstudio i London er for eksempel «bemannet» av roboter, og ser for oss en lignende løsning her på Marienlyst, sier Vedeler.

Kringkastere både i for eksempel Storbritannia og Tyskland har begynt å implementere presise roboter i sine studioer, men også her er man på forsøksstadiet. TV2s nyhetsstudio i Bergen har selvgående roboter som kan skifte mellom ulike posisjoner og kameravinkler selv. En større grad av robotisering er nok også fremtiden for NRKs nyhetsstudio, men fremtiden kommer altså ikke uten problemer og eksperimentering.