Hvert tiende år gjennomfører The U.S. Census Bureau en folketelling av landets innbyggere, og frigjør de fullstendige dataene til allmennheten.
Folketellingens detaljnivå er ganske ekstremt, og omfatter informasjon om hvor mange homofile husholdninger som er i en gitt region, hvilken etnisk bakgrunn innbyggerne har, og hvilke språk de behersker.

Dustin A. Cable er en forsker og statistiker ved Weldon Cooper Center for Public Service, og har brukt dette datagrunnlaget til å lage et ekstremt detaljert kart over USAs etniske fordeling.
Prosjektet ble satt i gang som et svar til rapporten The End of the Segregated Century: Racial Separation in America’s Neighborhoods, som hevder at USAs ulike etniske grupper er mer integrert enn noen sinne. Og det stemmer nok, men som vi kan se i Cables kart, er det mange områder rundt om i landet som fortsatt har tette klynger med lite etnisk mangfold.
Se kartet: The Racial Dot Map
Hver prikk på kartet representerer en person i den amerikanske folketellingen, noe som gjør dette til den mest detaljerte oversikten over USAs forskjellige etniske grupper noen sinne publisert.
Litt av problemet ved å visualisere denne formen for informasjon på et kart, er at datagrunnlaget er for omfattende til å nøyaktig vise det grafisk. Når kartet er zoomet langt ut, er det fysisk umulig å visualisere de 308 millioner ulike punktene, siden hvert punkt er mindre enn én pixel.
Cable og hans samarbeidspartnere har derfor satt sammen komplekse algoritmer for å så nøyaktig som mulig vise den etniske fordelingen på ytre zoomnivå, mens de indre zoomnivåene gir en reell representasjon av de ulike områdenes fordeling.
De ulike etnisitetene er på kartet representert med ulike prikker: Blå prikker representerer hvite, grønne prikker afroamerikanere, røde prikker asiater, oransje prikker latinamerikanere, og brune prikker representerer kategorien «andre».

Kartet er absolutt god folkeopplysning, og om man panorerer seg rundt i kartets storbyer, får man raskt bekreftet at etniske grupperinger fortsatt finner sted.
Nå håper vi bare SSB registrerer og frigjør det samme detaljnivået, slik at vi kan få denne typen kart også her til lands!
(Via Wired)
Såvidt meg bekjent registrerer ikke SSB like finkornet som det tilsynelatende skjer i USA. Ettersom det er en ikke ubetydelig forskjell i størrelsen på befolkningen er det en god ting; I Norge kan et slikt register tenkes brukt til f.eks. å samle samtlige individer i en befolkningsgruppe. Tror du meg ikke, så la meg legge til at det har skjedd; da på regjeringens ordre, og med Politiet som håndhevende etat. Helt spesifikt tenker jeg på arrestasjonen og deportasjonen av norske jøder, under den andre verdenskrig.
Du har et svært godt poeng her, Aleksander!
Når det er sagt, er jeg naturligvis enig i at det er en spennende måte å bruke statistiske data på. Det er heller ikke gitt at mine bekymringer ville vært aktuelle med de data som SSB faktisk sitter på (som jeg vil tro ikke er ubetydelige); det hele kommer an på finkornetheten. I Oslo vil dette for eksempel være et langt mindre problem enn på mindre befolkningstette steder.
argumenterte du nå også for å ikke registrere våpen? same reason liksom…
Norge var 150 år tidligere ute! I 1861 finansierte Stortinget at det skulle lages kart over etnisk tilhørighet for hele befolkningen nord for Ofoten. Kartene ble lagt ut på nett på 90-tallet og inneholder avansert symbologi for hvor mange familiemedlemmer som snakket henholdsvis norsk, samisk og finsk og om familien bodde i hus eller gamme.
dokpro.uio.no/friiskartene/1861/1861oversikt.html
Noe jeg stusser på her er bruken av ordet «etnisitet», før man så er over på den amerikanske særbruken av begrepet «race», som alldeles ikke kan oversettes med «rase».
Jf wikipedia om etnisitet kan vi lese «Den viktigste egenskapen ved etnisitet er at den ikke har sammenheng med biologi og kan være fleksibel og endres». I SNL finner du det ikke så ettertrykkelig beskrevet, men det er noe fuzzy rundt kultur og selvforståelse.
En ville antageligvis ikke kalle en hvit sør-afrikaner (e.g. afrikaans-ish) for «afroamerikaner», men trolig heller lempe vedkommende under «caucasian». Altså kobler man det likevel til biologi, selv om begrepet etnisitet ifølge boka skal dreie seg mest om kulturelle faktorer og hvordan folk føler tilhørighet i grupper. Det et også sånn begrepet «race» brukes i statene..
Jeg vet kanskje ikke helt hva jeg vil frem til her, annet enn et «hmm..» 🙂