nrk.no

Leserhåndtert kommentarfelt

Kategorier: Det sosiale nettet & Diskusjon

en tegning av en dataskjerm ved et skrivebord på en gressplen
We Work in Public av opensourceway på Flickr CC BY-SA

Skal kommentarfelt fungere, må de stelles jevnlig og hyppig. Men behøver det være artikkelforfatteren selv som gjør det?

en tegning av en dataskjerm ved et skrivebord på en gressplen
We Work in Public av opensourceway på Flickr CC BY-SA

Gode kommentarer gir flere fasetter til sakene

De gode kommentarfeltene er NRKbetas største styrke. Som vi har fortalt tidligere i Om NRKbetas kommentarfelt, har vi lagt ned mye ressurser i å få dialogen med leserne til å fungere, og vi bruker stadig vekk nesten like mye tid på kommentarene som vi bruker på å skrive sakene. Selvsagt krever det tid, men for vår type innhold gir det større utbytte enn om vi skulle brukt all tiden vår på å skrive, og kun basert oss på det vi selv vet om en sak.

Gjør det selv

Ta-Nehisi Coates i herlige amerikanske The Atlantic ønsker imidlertid å ha mer tid til å skrive, så han prøver seg på å la etpar lesere han har tillit til ta ansvar for kommentarfeltet under sine saker, skriver redaktør Bob Cohn i en blogpost på Folio: Good Comment, Bad Comment: Fixing a Broken System (lesverdig).

Earlier this year, we deputized two of Coates’s most faithful readers, giving them the keys to the site and assigning them to moderate his comments. They have the power to discipline and even ban. Ta-Nehisi says he chose readers who are “wise” and who had already “done the work of moderating by cooling down threads that were on the cusp of becoming knife fights.” The verdict: So far, so good. We’re watching this experiment closely, wondering if it can scale to other parts of our sites.

Bob Cohn om Ta-Nehisi Coates’ eksperiment med publikumsmoderatorer i Good Comment, Bad Comment: Fixing a Broken System.

Epler og pærer?

En forskjell på Coates og oss i NRKbeta er selvsagt at vi skriver nisjeinnhold på et språk som kun forstås i et bittelite land i et hjørne av verden, mens The Atlantic vel kan sies å ha noe bredere nedslag. Vårt dogme med at direktekontakten mellom artikkelforfatter og publikum er et absolutt krav skalerer nok dårlig opp til internasjonalt nivå. Det at de som kommenterer det vi skriver i all hovedsak er over gjennomsnittet orientert, oppegående og godt oppdratt gjør også at skit/kanel-forholdet er godt. Vi gjetter vilt at det Ta-Nehisi skriver leses bredere og av et mer varierert utvalg kommentatører. Da kan regnestykket være et annet.

Publikum er bra

NRKbeta har stor respekt for ressursene som ligger i et godt publikum. Vi synes det er godt tenkt å plassere kommentarfelt-eierskapet nærmere publikum – på sitt beste er det jo publikums berikelse av hverandres leseropplevelse, mens det på sitt kleineste er publikums angrep på hverandres leseropplevelse. Så det er en viss logikk her.

Å bruke publikum som moderatorer er ikke noe nytt. Her i Norge bruker feks. kvinneguiden.no brukermoderatorer. Redaktør Hilde Aasnæs i kvinneguiden.no har god erfaring med dette. Til NRKbeta sier hun:

I kvinneguidens forum forsøker vi bevisst å rekruttere brukermoderatorer som ikke er redd for å være relativt syrlige i debattstil, og som også kanskje pusher regelgrensene. Spesielt i debatter som med høy temperatur, f eks politikk og innvandring, har det vært veldig nyttig å ha brukermoderatorer som har erfaring.

Selv om vi her på NRKbeta kommer til å beholde den nære kontakten med leserne det gir å lese hver eneste kommentar selv, synes vi ideen med å gi blomsterkannen og lukejernet til gode lesere er fin. Hva tenker dere?

8 kommentarer

  1. og så er man igang med metadiskusjonene igjen …

    har man tenkt det minste lille over hva følerijournalismen kanskje gjør med mennesker og at det er det som skaper det man omtaler som dritt?

    nrkbeta er jo ett hederlig unntak, siden føleri, faktiske feil og andre tematiske kortslutninger fort vil bli avkledd, og sånn sett er det mer sammenlignbart med ett fagforum, kontra ett torg hvor enhver gærning (inklusiv opprinnelig artikkelforfatter!) har hver sin såpekasse.

    Svar på denne kommentaren

  2. Dette har jo med ressurshåndtering å gjøre også. Ingen vil bli «snurt» for ikke å få status som moderator hvis det ikke er tilgjengelig.

    Hvis dere er i situasjonen at dere ikkke klarer å holde tritt med modereringen, så høres det ut som en god idé å prøve ut, men å gi andre tilgang til redskapsskuret.

    TL;DR: Fin tanke – men tviler på at det er noe særlig egenverdi.

    Svar på denne kommentaren

  3. Dette har vært forsøkt i et eksperiment i 2007, både hos kvinneguiden, diskusjon.no, og ett nettsted til, der brukerne ut i fra gitte kriterier automatisk ble plukket ut som brukermoderator.

    Disse brukerne fikk sammen med andre brukere lov til å gi en slags karakter til innhold og hvis to stykker ville ha noe vekk, forsvant det ut i «karantene» til en autorisert moderator hadde sjekket posten ut (slettet) eller lagt den tilbake.

    Eventuelle troll ble luket ut av seg selv slik at hvis man flere ganger gikk i mot systemet, moderatorer, eller andre superbrukere som var plukket ut ble statusen fratatt og man mistet funksjonen.

    Hensikten var primært å luke ut det groveste raskest.

    Tiden fra en post ble skrevet, til den ble slettet (poster som dermed åpenbart ikke kunne reddes og brøt med reglene) ble nær halvert og antallet slettede poster like så.

    Det er derimot ikke klart om det var systemet, eller selve innførselen av systemet, som igjen førte til en stor metadiskusjon om reglene og hvordan man skulle oppføre seg som førte til endringene. Som en kuriositet viste det seg at flere av brukerne som av moderatorene ble betegnet som troll viste seg å være de beste «brukermoderatorene».

    Deler av caset kan leses her:
    books.google.no/books?id=iqXGkYLPt78C&pg=PA191&lpg=PA191source=bl&ots=ijDb0j3DW-&…

    Dessverre er ikke hele studien publisert.

    Svar på denne kommentaren

    • det er mulig det er en kuriositet blant noen, at det en moderator anser for å være ett troll, var blant de beste brukermoderatorene.

      om man derimot har tenkt litt igjennom problemstillingene vil man skjønne hvorfor.

      i hovedtrekk er to grunner:
      1) de som de orginale moderatorer har ansett for å være troll er ikke det
      2) troll har en nødvendig funksjon

      1) er meget sannsynlig siden en ansatt/utnevnt person som ikke har «fortjent» moderator rollen sin vil meget lett ta feil avgjørelser og i mange tilfeller også kun se på avsender og ikke innhold. i mange tilfeller vil også en slik moderator også vurdere innpakning (valgte ord) og ikke mening.

      2) er nødvendig i den forstand at man ofte ser troll der det er trollbart. denne gjensidigheten er sterkt undervurdert og også veldig lite gjennomtenkt i disse metadiskusjoner! ofte igjen vil de trollbare ha forholdsvis lite å bidra med i en diskusjon. føleri er jo en åpenbar trollbar kandidat, samt at føleri tilfører ekstremt lite i en diskusjon (å diskutere hva en person føler er mer enn unyttig med mindre man forsøker å få personen til å la være å begå selvmord, satt veldig på spissen). å kunne stadig få testa sin egen trollbarhet av ett godt troll er mer enn nødvendig for å kunne klare å holde en god diskusjon i gang i offentlighet. det blir litt som å stadig trene seg selv på å kunne klare å være faktisk og saklig.

      så som sagt: kun en kuriositet om man IKKE har tenkt igjennom, og i realiteten bør man jo da faktisk også trolles på bakgrunn av slike kommentarer!

  4. Selvmoderert innhold kan nok fungere fint så lenge reglene rundt er strenge nok og forumet er spesialisert nok til en målgruppe.

    Se bare på store sider som stackoverflow.com/ (og forøvrig resten av StackExchange-nettverket) – det er brukermoderert, og all opp- og degradering av brukerne skjer helt av seg selv, basert på hvor godt «likt» de er av communitiet. Gjør du noe dumt der, så er samfunnet rundt nådeløse og får deg straffa med en gang – sannsynligvis helt uten noen menneskelig interaksjon fra administrativ side.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til navn Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.