nrk.no

Kringkasting med laboratorie-kamera?

Kategorier: Video & Webfunn

Saccade-speilet. Foto: Ishikawa Oku Laboratory

Er du lei av at kameraet ikke klarer å henge med på sport i høy hastighet? I Japan har de funnet en løsning. Kanskje kommer den til NRK.

Saccade-speilet. Foto: Ishikawa Oku Laboratory
Saccade-speilet. Foto: Ishikawa Oku Laboratory

Ved Ishikawa Oku laboratoriet hos Universitetet i Tokyo har utviklet en løsning for å følge objekter i høy hastighet. I takt med den teknologiske utviklingen stilles det høyere krav til video under kringkasting av store sportsbegivenheter. Den største utfordringen har fram til nå vært å flytte selve kameraet for å følge f.eks. en fotball på banen.

Jo lengre man har zoomet inn på ballen, desto vanskeligere er det for kameraet å holde den sentrert i bildet. Derfor kan nærbilder ofte være sjansespill, men om man lykkes er det gjerne verdt risikoen.

To solve this issue, we developed «1ms Auto PanTilt» technology. This technology can automatically control the camera’s Pan-Tilt angles to keep an object
always at the center of field, just like «autofocus» keeps
an object in focus.

Ishikawa Okus-laboratoriets tilstandsrapport for 2013

De har altså satt to små speil, som henholdsvis tar seg av panorering og tilt, foran kameraet. Dette gjør at kameraet står i ro, mens speilene tar seg av all bevegelse. Dette gir større mulighet for å holde bildet låst på et objekt som flytter seg. La oss ta en titt på hvordan det fungerer i praksis, kombinert med et høyhastighetskamera som tar ca. 1000 bilder i sekundet:

De har altså utviklet noe de kaller «Saccade»-speil, og dermed skapt et høyhastighets pan/tilt-kamera. Systemet består av det nevnte speil, en bildeprosessor og en datamaskin. Ved hjelp av en sporings-algoritme, regner datamaskinen ut hvor et objekt (f.eks. en ball) befinner seg og justerer dermed vinkelen på speilene slik at objektet alltid er i sentrum av bildet.

Hva nå, NRK?

– Dette er et veldig godt eksempel på industri-teknologi som begynner å blande seg med tradisjonell kringkasting, sier Jørgen Heid, seksjonsleder for seksjon for produksjonsutstyr i NRK. Han sier dette gir aktører som NRK nye og spennende muligheter.

-Høyhastighetskamera ble i sin tid utviklet til bruk i forskning på laboratorie-nivå, men nå er det med noen små tilpasninger brukt i kringkasting, forteller Heid.

Visuelt feedbacksystem og sporingsalgoritme Foto: Ishikawa Oku Laboratory
Det visuelle feedbacksystemet som datamaskinen bruker og sporingsalgoritmen forklart Foto: Ishikawa Oku Laboratory

Og det stopper ikke her. Forskerne har selvfølgelig også lagt til en projektor i ligningen. De kan dermed projiserer et bilde på objekter som forflytter seg i høy hastighet, samtidig som man filmer det. Denne mapping-teknologien kaller de «Lumipen». Navnet har den fått fra en imaginær penn som bruker lys i stedet for blekk. Laboratoriet ser for seg stort potensial for interaktivitet, for eksempel i sportssendinger.

Men blir det for sært?

Jørgen Heid Foto: Jonas Dixon Østhassel
Jørgen Heid Foto: Jonas Dixon Østhassel

Heid synes speilene ser spennende ut med tanke på høyhastighetssport, selv om det er vanskelig å se for seg akkurat hvilket bilde det skulle levert. Spyd og golfballer er eksempler på idretter som i dag vanskelig lar seg fange, og Heid tror at det kan komme mye kreativt ut av dette om kloke hoder får tilgang til teknologien.

– Vi ser sjelden at bildene som kommer fra slike spesialløsninger blir mye mye brukt, sier Heid. – De kan gi et lite løft og være eye-candy som krydrer en sending. Men om det skulle brukes hver gang du produserer denne typen sport kan det bli i overkant. Likevel er slike elementer viktig for å gi sendingen et ekstra løft, skal vi tro Heid.

NRKbeta tenker høyt: Om dette utstyret i framtiden skulle bli tilgjengelig for NRK, tror du vi ville tatt det i bruk?

– Jeg ser ikke for meg at NRK hadde kjøpt det, sier Heid. – For å få dette til å fungere med ulikt utstyr er nok en form for tweaking involvert, så jeg lurer hvordan det vil fungere på store brennvidder og hva det eventuelt går på bekostning av. Ved bruk av slike industri-kamera har man alltid måtte ofre noe for å få ekstrem ytelse, slik som oppløsning eller fargegjengivelse.

Derfor tror ikke Heid det blir aktuelt å kjøpe inn et slikt produkt, men det finnes likevel muligheter.

– For produkter som dette dukker det veldig fort opp et leiemarked ved at noen tar en sjans og kjøper inn slike ting. Da er det gjerne ett eller to firma i Europa som reiser rundt og gjør produksjoner med dette utstyret.

Heid forteller at det gjennom leieløsninger kan være aktuelt for NRK å ta noe slikt i bruk. Da vil det gjerne være for å løfte en spesiell produksjon på hjemmebane, som et VM-arrangement eller lignende.

Hvilke muligheter ser du for deg med dette kameraet? Hvordan burde NRK brukt det om vi hadde noe slikt?

8 kommentarer

  1. Spennende artikkel, men stusset litt på hvorfor man må ha et høyhastighetskamera for å nyttigjøre seg effekten i ballsport?

    Pasningsspill foran mål i håndball for eks?

    Eller hva med snooker / biljard? Liten korreksjon: NRK viser jo lite slike «gamblersporter». Eurosports sendinger blir litt tamme og her ville krydder vært noe. Definitivt kjempestiling å følge 8-ball inn i mål – og med projektor… PokerStars reklamen (som ikke er NRK vennlig).

    Svar på denne kommentaren

    • Tenkte på det same, det er sporten der eg har mest problem med å følgje «ballen».

      Dog, problemet med å finne pucken ligg jo hjå sjåaren, er det ikkje isåfall betre å digitalt projisere den på tv-signalet, ikkje ute på isbana?

    • henriko (svar til tanketom)

      Yep. Denne projeksjeringsteknikken/bildebehandlingen er jo blitt ganske populær, og mye brukt under OL f.eks.

      Fulgte en del med på seilingen og da ble startlinjen som i utgangspunktet bare er mellom en båt og en bøye fremhevet med en digital strek på TVsendingene. Genialt, og gjør sporten mye mer seerverdig for folk som ikke vet hva det dreier seg om.

  2. Sånn teknologien ble demonstrert i videoklippene var den mest slitsomt – når ballen var i sentrum konstant virket det som om resten av verden ristet. Men dersom man istedet brukte teknologien til å assistere manuell kameraføring, feks slik at ballen aldri forlater bildet under raske skudd og pasninger i fotball (men feks alltid har 15% av lengde/bredde igjen til kanten), tror jeg den kunne hatt en funksjon.

    Uansett kult med teknologi som flytter grenser! 🙂

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.