nrk.no

Robotreporterne kommer

Kategorier: Internett & Journalistikk

Framtidens journalist? Foto Flickr : Brett Jordan (CC)

Terminator er omskolert. Nå vil han angripe samfunnsstrukturene med kritisk journalistikk.

Framtidens journalist? Foto Flickr : Brett Jordan (CC)
Framtidens journalist? Foto: Flickr/Brett Jordan (CC)

For å best illustrere hva dette dreier seg om, inviterer jeg deg herved med på en reise til USA. Akkurat i det vi skuer ut over Stillehavet fra, la oss si, det mektige Hearst Castle i California skjer det noe uventet. Et jordskjelv rammer grunnen vi står på. Heldigvis er vi like hele når skjelvet har gitt seg, så du tar fram nettbrettet for å sjekke hva som skjer. Utrolig nok har Los Angeles Times allerede en sak ute på sin jordskjelvsblogg. Der finner du oppdatert geologisk informasjon om skjelvet, et Google-kart som viser nøyaktig posisjon og noen flere relevante detaljer. ”Journalisten Ken Schwencke har jommen vært rask på labben!” tenker du sikkert.

Tilbake fra reisen er det på tide å finne ut hva som egentlig skjedde hos LA Times.

Bak bylinen ”Ken Schwencke” skjuler det seg nemlig mer enn du tror. I sekundene etter skjelvet ble registrert, innhentet nemlig et program utviklet av Schwenke en rekke data. Skjelv-informasjon fra USAs geologiske undersøkelse, kartdata fra Google og informasjon fra LATimes sine egne databaser. Så fremt skjelvet er nyhetsverdig, dvs. over en gitt grense på Momentmagnitude-skalaen, skriver programmet saken selv, genererer en overskrift og publiserer den på egen hånd. Det er kanskje ikke helt Terminator, men er det journalistikkens framtid?

Datadeskene

Ben Welsh er databaseprodusent hos LA Times, og sier til Journalism.co.uk at man kan skrive programmer som både kan spørre – og svare på – spørsmålene en journalist ville stilt seg forelagt de samme dataene. Han eksemplifiserer ved å fortelle at LA Times daglig får oversendt et regneark fra politiet i Los Angeles med data fra gårsdagens arrestasjoner. ”En menneskelig journalist ville kanskje spurt seg ’hvem har begått den alvorligste forbrytelsen?’”, forteller Welsh. ”Svaret kan man for eksempel finne ved å se etter den høyest utbetalte kausjonen. Journalisten kan også slå opp arrestantenes yrker, for å finne offentlig ansatte, ministre eller skuespillere.” Denne formen for nyhetsjakt kan nå foregå nærmest helt automatisk.

Dataene til høyre blir automatisk omgjort til ingresser, som gjør at journalistene enklere kan fylle ut info i saken. Skjermbilde fra Los Angeles Times.
Dataene til høyre blir automatisk omgjort til ingresser, som gjør at journalistene enklere kan fylle ut info i saken. Skjermbilde fra Los Angeles Times.

Ved hjelp av disse databasene og ulik faktainformasjon kan robotreporterne fylle ut informasjon i saker, som journalistene senere kan legge til mer innhold i. Det er også mulig å sette opp automatiske varslinger, om robotreporterne finner noe unormalt eller annet interessant i dataene som journalister bør se nærmere på.

Sport leder an

Innen sportsjournalistikken er automatisk journalistikk kommet langt. Et eksempel som ligger nært de vi allerede har vært innom, kommer fra firmaet Narrative Science. De har laget en nyhetsgenerator basert på kunstig intelligens, kalt Quill. Den kan selv hente data og bygge en historie med riktig språklig struktur rundt disse. Ved hjelp av en serie algoritmer organiserer Quill fakta og forvandler dem til en nyhetssak. Et typisk eksempel på en datagenerert sak kan være:

«Michigan held off Iowa for a 7-5 win on Saturday. The Hawkeyes (16-21) were unable to overcome a four-run sixth inning deficit. The Hawkeyes clawed back in the eighth inning, putting up one run.»

Politikk under lupen

Tidligere i år lanserte Washington Post tjenesten Truth Teller. Gjennom en egenutviklet tale-til-tekst-programvare hentes uttalelser ut og analyseres opp mot eksisterende databaser med fakta. Resultatet er en automatisk faktasjekk av politiske taler i tilnærmet sanntid. Her kan du se deres egen presentasjon av tjenesten:

Hvilke muligheter tror du ligger i slike automatiske tjenester, og kunne du tenke deg å se noe slikt fra NRK?

13 kommentarer

  1. Robotjournalister som leverer saker direkte på nettet er jeg skeptisk til. Men om dere utvikler det som et verktøy som automatisk «tipser» deres journalister om innholdet, så tror jeg det kan være kjempebra. Hvis roboter skulle ha produsert saker kontinuerlig så tror jeg vi ville fått et ensidig nyhetsbilde, både på innholdsfronten og på språkfronten.

    Truth teller derimot, det ser kjempespennende ut. Det tror jeg kunne vært et flott verktøy for å engasjere mannen i gata rundt politikk. Kjør gjerne i gang en beta test på det, jeg tror nok jeg ville ha blitt en ivrig bruker.

    Svar på denne kommentaren

    • Ståle Grut (NRK) (svar til 2mas)

      Enig, dette tror jeg også er den beste løsningen for bruk av robotreportere. Det er nok svært mange journalistiske kvalifikasjoner som vanskelig kan omsettes til programmeringsspråk.

      Truth Teller og andre lignende prosjekt blir det spennende å følge framover. TT er brukt også utenom presidentvalget, som her under National Rifle Associations årsmøte den 16. mai i år:
      truthteller.washingtonpost.com/2013/05/16/new-nra-president-obamas-gun-agenda-motivated-by-revenge/

    • »
      Enig, dette tror jeg også er den beste løsningen for bruk av robotreportere. Det er nok svært mange journalistiske kvalifikasjoner som vanskelig kan omsettes til programmeringsspråk.
      »

      hva tenker du på av journalistiske kvalifikasjoner? skrivefeil? manglende faktasjekk? feil forståelse av temaet? feiltolkning av intervjuobjekters svar? tunge subjektive holdninger?

      norge har ekstremt lite gode journalister, eller om jeg skal være snill: ekstremt dårlige miljø for gode journalister.

      det kan neppe bli verre med en slik robot.

      det er forøvrig artig at de fleste kommentarer her så langt er mest opptatt av truthteller, noe jeg ville antatt var det viktigste en journalist burde vært (faktasjekker)…

  2. Sverre Eldøy

    Jeg er ganske sikker på at VG, Dagbladet og Se&Hør kunne blitt generert uten for mye problemer. Generere en artikkel om flott – generere en sjokkerende overskrift – auto google et bilde av en naken dame – bæng – der har du forsiden.

    Det er nok litt igjen til man kan generere Morgenbladet though.

    Svar på denne kommentaren

    • Kevin Brubeck Unhammmer (svar til Sverre Eldøy)

      Den typen NLG har me allereie: kopier og lim inn.

      Viss journalistikken skulle tapa på NLG så er det vel på det økonomiske, at det er enklare å omsetja dårleg journalistikk til NLG. Samtidig er det store deler av VG, Dagbaldet osb. som inneheld intervju og sånne «menneskelege» vinklingar, og dei er det nok vanskelegare å fabrikera utan injuriesøksmål.

      Når det gjeld Morgenbladet, vel … (forskning.no slepp ikkje unna den heller)

    • Øyvind Solstad (svar til Sverre Eldøy)

      Sverre Eldøy skriver:

      «Jeg er ganske sikker på at VG, Dagbladet og Se&Hør kunne blitt generert uten for mye problemer.»

      Dette er sånt som er enkelt og si; at tabloidene ikke lager nyheter. At de bare sitter og klipper og limer og knapt gjør annet enn å lage tullenyheter.

      Da syns jeg det er greit å nevne at VG (hvor jeg jobber) er den avisen i Norge som får flest utmerkelser for sin undersøkende journalistikk.

      vg.no/fleresider/#/?s=skup

      VG er også den avisen utenfor USA som vant flest priser i SNDs kåring nylig, med hele 11 priser – for både design, papir og nett.

      snd.org/2013/02/snd34-best-of-digital-design-unofficial-results-including-awards-of-excellence-and-m…

      VG vant også flere priser i INMA (International News Media Association) sin kåring nylig.

      inma.org/blogs/main/post.cfm/inma-awards-2013-announces-world-s-top-news-media-marketing-campaigns

      Poenget mitt er at man blir ikke Norges største nettsted ved å klippe og lime artikler fra nettet. Og VG kan selvsagt ikke lages av roboter, selv om du sikkert mener det med glimt i øyet.

      Akkurat som alle andre moderne nyhetsorganisasjoner så jobber VG hver dag med å utvikle produktene våre, og da er innsamling av data, både helautomatisk, halvautomatisk og manuelt en viktig del av den jobben journalister i 2013 må gjøre.

      Du kan forøvrig lese mer om hvordan vi jobber med VG i det vi kaller «Redaksjonelt regnskap».

      vg.no/spesial/2013/regnskap/

      Øyvind Solstad
      Ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG

  3. Alf P. Steinbach

    Med robotjournalister kan man unngå mange av de mest graverende skrivefeilene og de mest banale feilslutningene som nå gjennomsyrer journalistikken. For eksempel, i denne artikkelen finner man konstruksjonen «en program» (og sikkert mer). På den andre siden blir det mindre interessant når man ikke lenger kan lese nyhetsartikler for å automatisk føle seg litt bedre enn de høytlønte, halv-plagierende og oftest norsk-utfordrede journalistene. Dessuten — hvem er vel interessert i rene fakta, slik robotjournalistene (så langt) stort sett produserer? De fleste leserne er nok mer interessert i tabloid-stoff à la VG, Dagbladet og Se-og-Hør sjangeren, krydret med kjendisnavn og referanser til sex og tragedier.

    Svar på denne kommentaren

    • Ståle Grut (NRK) (svar til Alf P. Steinbach)

      Det er klart at enkelte skrivefeil kanskje kan unngås, men eksempelvis vil syntaks og større sammenhenger fortsatt være vanskelig for en maskin å regne ut, selv om teknologien har kommet langt her. «en program» var en lei glipp fra min side, som nå er rettet. Sammen står kanskje skribenter og kommentarfeltet sterkere enn robotene?

  4. Pål Pehrson

    Nå er vel dagens journalister en forløper til dette da den undersøkende journalistikken må vike for ferdiglagde nyheter fra TO pressebyråer. Jeg vil tro kaffe og winerbrød har tatt over for mye av det undersøkende.. hehe, nå setter jeg det litt på spissen her, men mediene er så like at mange sliter. Samtidig leffer stadig flere seg på Se og Hør journalistikk. Dagbladet hadde hele ni innslag av Justin Bieber på en og samme nettforside.. jeg måtte telle. men så er vel også dagbladet til salgs og de sliter fælt økonomisk. Regjeringen ville gi 40 millioner i støtte.

    For noen år siden leste jeg noe annet som burde bekymre. Hvordan få 300 000 amerikanske journalister til å gå i takt, og det handlet om oppkjøp og monopolisering av mediene.

    Vi er hva vi eter og mektige mediefolk og har fattet poenget. Mediene former vår virkelighet enten det er rett eller galt. Det er bekymringsfullt, spesielt med alle terrortrussler, vold, tortur og særdeles dårlige rollemodeller som hedres.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Trenger journalistikken journalister? – Burson-Marsteller – Norge Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.