Hvordan få de flinke folka til å jobbe for deg? Historien om hvordan LEGO innoverte seg til grunne, for deretter å innovere seg til eventyrlige overskudd. Vi ser litt nærmere på hva LEGO har gjort de siste åra.
Vi som har jobba spesifikt med innovasjon i NRK Nye Medier, har leita etter eksempler som vi kan identifisere oss med og inspireres av.
Det er spennende og gøy å sammenligne seg med for eksempel Apple, Google, Spotify eller Netflix. Det er mye som tyder på at vi burde observere og lære av dem, spesielt fordi de er i en annen bransje enn vår egen (det ligger litt i naturen av innovasjon, at man ser litt ut i horisonten for inspirasjon og ikke bare i egen ‘dybde’ av samme bransje). Men det er også problematisk å sammenligne NRK med dem, med den tro at de har modeller som også kan fungere for oss. NRK har helt andre forpliktelser å oppfylle. Hvordan man måler NRK sin suksess er ikke nødvendigvis like kompatibelt med hvordan kommersielle foretak som Apple og Google måler sin suksess.
Det var befriende og inspirerende å høre Erik Hansen (Senior Director of Technology & Open Innovation at Lego) fortelle LEGO sin historie på Innotown i forrige uke. Jo, LEGO er et kommersielt foretak, men de har litt av den samme historie som NRK, men er ikke i den samme bransjen. LEGO har også en lang og unik historie når det kommer til innovasjon, som få andre har. Alle har også et forhold til LEGO, enten det er ‘leke med det’ eller ‘å tråkke på det’ -forhold. Alle har vokst opp med det, og kjenner det som ‘litt sitt’, på godt og vondt. Litt som NRK, på en måte.
Åpen innovasjon
Det er ofte slik at innovative løsninger ikke kommer fra eksperter på området man vil innovere innenfor, men fra folk som kanskje aldri har tenkt på problemstillingen før. Dette er hva som kalles Åpen Innovasjon. Det har sine helt spesielle fordeler, men også noen store utfordringer.
Fordeler med åpenhet
Erik Hansen fremhevet i sin presentasjon at “99.9% of the smartest people in the world don’t work for us.” For å kunne aktivisere de (99.9% andre) som ikke jobber for oss, så er åpenhet et grunnleggende premiss.
Innovasjon er alltid relevant, fordi tiden og konteksten vi lever i endrer seg konstant. Vi går sakte men sikkert inn i en tid da folk forventer å bli mer involvert. Man snakker om deltagende brukere, istedenfor konsumerende brukere. Man kan potensielt bygge lojalitet gjennom å la brukerne føle seg som en del av produktet ditt. Fint ikke sant? Men hvordan får man det til?
Utfordringer med åpenhet
1. Det ligger en helt naturlig frykt i oss alle for å ‘feile’. Å feile i full åpenhet er mildt sagt ganske skummelt. Starte ett prosjekt uten å vite hva det skal bli til, er også skummelt! Men i en innovativ kultur, er det helt naturlig å feile. Problemet er bare at man ofte jobber innenfor en konkurrerende kultur som ikke har samme rom for å feile.
2. Skal du konkurrere eller innovere? Dette er kanskje den aller største utfordringen. Man må endre tankesett. Endre en organisasjonskultur fra konkurrerende til innoverende skjer ved at man endrer måten å tenke på og klarer å faktisk etablere en kultur for å tenke annerledes.
3. Rettigheter, hvem eier produktet til slutt, når det har blitt til i en åpen prosess?
Hva er det LEGO har gjort?
Dette er Professor David Robertson, som har skrevet en bok om Lego og innovasjon. Grafen i bakgrunnen viser salgsutviklingen til LEGO siden starten i 1932 til 2012. På slutten av nittitallet følte Lego et stort press. Barn som før var legobyggere er nå blitt dataspillere. Dette ledet til en innovasjonsprosess uten like i LEGOs historie. De innoverte i øst og i vest. Det ble hyret inn redningsmenn som skulle innovere LEGO ut av krisen. LEGO fulgte alle råd fra eksperter om innovering og produktutvkling, men det hjalp lite, det går mot konkurs. De blir tvunget til å sparke ‘innovasjonsgeniene’ og legger om til en mer åpen og inkluderende stil, hvor man forsøker å inkludere legobyggerne i innovasjonen sin. Man skjærte bort nyvinninger som ikke hadde noe med kjernevirksomheten til LEGO å gjøre, refokuserte på kjernen sin og åpnet produktutviklingen. Det er ikke vanskelig å se resultatet av dette. Det er et salgsresultat nesten uten sidestykke, og det ser ikke ut til at oppturen skal stoppe med det første.
Så hva er egentlig forskjellen på å innovere og innovere åpent? LEGO åpner seg ikke bare mot legobyggerne og spør dem hva de vil ha, men de inviterer til samarbeid med andre aktører som MIT, Ideo, Google med fler.
Sammen med MIT utvikler de LEGO Mindstorm. Syv LEGO ingeniører sammen med MIT og 7 år seinere lanserer de produktet. Tre uker etter lansering har over 1 000 personer ‘hacka’ løsningen og forvandlet produktet til noe LEGO bare kunne drømme om. Se Denne video’n av hvordan en Mindtsormrobot setter verdensrekord i å løse rubiks cube.
Vet du hva cuusoo.com er?
Det er et sted hvor du og jeg kan foreslå et produkt som vi har lyst på, men som ikke finnes på markedet. Sjekk lego.cuusoo.com, så skjønner du hva jeg mener. Her er LEGO gått aktivt inn og laget en egen Cuusoo-løsning hvor de lytter på hva legobyggerne ønsker seg. Hvem vil ikke ha MineCraft LEGO? Men hvem foreslo det? En bruker! Ideen fikk over 10.000 stemmer i løpet av 2 dager.
Erik Hansen viste oss også en annen plattform som heter LEGOideas. Dette er en platform inspirert av OpenIdeo, bare tilpasset LEGO. OpenIdeo.com er en ‘open idea management platform‘, som vi selv har blitt inspirert av. Et naturlig spørsmål var, hvorfor dette bare er for interne og ikke eksternt tilgjengelig for alle? Svaret var oppløftende. LEGOideas plattformen er under testing internt, men er tenkt løftet ut for å co-create, co-designe og co-utvikle med legobyggerne.
Få har feilet så kraftig og vært så modige
Jeg beklager min litt dårlig skjulte (nesegrus) beundring for Erik Hansen og hans arbeid, men av alt jeg har lest, hørt og sett, er det få organisasjoner som har feilet så kraftig, vært så modig, og virkelig ‘walked the talk’ som LEGO har.
Erik fremstår ikke som skrytende av sitt virke, men som ydmyk og jordnær person med en stor innsikt i hvilke smerter og hvilke utfordringer det innebærer å snu en stor organisasjons måte å tenke på. Og sakte men sikkert innvolvere alle ansatte og legobyggerne i en åpen innovasjonsprosess hvor legobyggere, ikke bare er kunder, men også deltagere i LEGOs utvikling.
Det er inspirererende hva LEGO har gjort, og jeg synes LEGOs nyere historie er underkommunisert og fortjener en langt større plass blant de litt mer ‘kåte’ new tech firmaene som på mange måter har beslaglagt innovasjonsbegrepene altfor lett og i alt for lang tid.
Så når noen overbetalte teoretiske gjøker har fått for mye kreativ kontroll bør man finne kreative personer som elsker produktet.
99.9 prosent av gode manusforfattere jobber ikke for dere, gruppeskriving funker dårlig, og måten dere inviterer til ideer om programmer er en dårlig spøk (vi vil ha akkurat dette, og du får ikke kreativ kontroll på noe vis.)
Det er mange som liker film og TV også, de har vel snart gitt opp NRK.
Jeg er sterkt uenig i spesielt siste kommentar her: «Det er mange som liker film og TV også, de har vel snart gitt opp NRK.»
Jeg ser på meg selv som en person som er over gjennomsnittlig glad i film og tv, og jeg har langt i fra gitt opp NRK, kontra andre kanaler. Bare se på det siste året: NRK har lansert ny nett-tv som gjør det enklere noen gang å få tak i innholdet, inkludert blant annet Game of Thrones og en hel rekke interessante dokumentarer og filmer. I 2012 hadde også NRK den beste OL-satsningen jeg har sett, som førte til at jeg aldri har sett så mye på OL. De fikk hedret ikke bare publikumssportene, men også mindre kjente sporter i Norge, slik som fekting, bordtennis, og badminton. NRK har den absolutt beste nett-satsningen av alle TV-kanalene i Norge, og viser en forståelse for det nye samfunnet som ingen andre aktører på det norske markedet har i dag.
På filmfronten har i dag NRK (klokken 18.00) en satsning på litt særere film fra Bollywood, og de har i en år-rekke turt å vise litt mindre mainstream kvalitetsfilmer i alle kanaler. De har også sikret seg rettighetene til en rekke kjente filmer, men dette er svært kostbart, og jeg forstår at NRK ikke kan ta seg råd til å kjøpe inn alle storproduksjonene med en gang de kommer.
Når det gjelder originalproduksjon er det nok mange som er uenig i «minutt-for-minutt»-serien og pengene brukt der, men faktum er at de har skapt et helt originalt konsept som er verdenskjent, og som har skapt mye positiv oppmerksomhet rundt NRK, både i Norge og internasjonalt.
NRK er et friskt pust i norsk TV-industri, der vi sakte men sikkert er på vei mot «lowest common denominator»-TV fra kommersielle aktører.
Kan du ikke bare sende jobbsøknaden rett til dem?
Enklere enn å håpe de ser dette.
Men klart, når de søker senere er det grei smøring.
Ta deg en bolle a DAvid.
Enig med deg Dag-Inge!
Godt sagt.
Helt enig. Selv om jeg synes Game of thrones er bare tull (noen unge tror at serien har med historie å gjøre), har NRK nå et stort og omfattende repertoir. F.eks. Bollywood i dag, ja. Som er pyton, men som mange elskerd!
Jeg har sett svært mange gode dokumentarer og serier på NRK de siste to-tre årene, dyr, historie, vitenskap, for ikke å snakke om MUSIKK-programmene. Her kan vi se lange filmer om og med kjente størrelser, om legendariske album og konserter, vi er rett og slett blant de heldigste i verden. Og alt uten reklame. Og de tunge klassiske konsertene på NRK2. Så får vi leve med de hyppige skryte-trailerne om seg selv som NRK viser ofte. OFTE. Når yngre folk skal ha det til at NRK er sidrompa har de som regel glemt at NRK skal være et omfattende tilbud til alle aldersgrupper og lisensbetalere. Litt kjedelig at Dagsrevyen har lagt seg på korte innslag, hvor dybden kommer på «nrk.no». Dette gjelder dessverre ikke fotballinnslagene … Så vi er heldige som har disse tre kanalene hvor det på en av dem er noe bra, alltid.
Nå vet jeg ikke om jeg skal bli fornærmet eller hva jeg skal bli. Jeg skal iallefall svare.
Og jeg begynner med å tydeliggjøre at jeg tilhører NRKs unge publikum, og jeg legger også til at jeg kjenner omtrent ingen på min egen alder som ikke liker NRK. Det var fler av dem før, nå er de nesten borte. De jeg møter som ikke liker NRK har nesten uten unntak vært folk rundt 40.
NRK har et ufattelig sterkt tilbud, som treffer svært bredt. Mitt største problem med NRK, er at de i for stor grad har forsøkt å gå i konkurranse med de øvrige, kommersielle TV-kanalene og følgelig blitt mer kommersiell. Spesielt anmeldersiden (uavhengig av format) er ufattelig platt (unntatt filmanmeldelsene på P2). Jeg forstår at P3 har fått redaksjoner for musikk, spill og film, men det skuffer meg at det ikke finnes flere redaksjoner. Det hadde vært særdeles interessant å hatt en ikke-kommersiell redaksjon som anmeldte spill eksempelvis. Filmpolitiet har et litt for snevert perspektiv beklageligvis.
Så til Game of Thrones. Game of thrones er ikke historisk, men RR Martin har hentet inspirasjon fra rosekrigene og romerriket. Det som gjør Game of Thrones til ekstraordinært, er dybden de ulike karakterene har, hvor mange karakterer det er, og det faktum at ingen er hverken gode eller onde. Selv om serien har karakterer som ved første øyekast virker som stereotypiske helter eller skurker, viser det seg ofte at det ikke er slik. Nyansene i karakterene, motivasjonen deres, men også relasjonene mellom dem er vakre. Bøkene er selvsagt bedre en serien, men det er verdt å se litt mer en de par første episodene. Nå er det selvsagt en kommersiell serie, men det skal mye til for å ikke like det tror jeg.
Nå vil jeg også tro at Davids innlegg er skrevet av en som ikke frekventerer NRKbeta spesielt mye. Det er vel få som kommenterer her inne som ikke har et positivt forhold til NRK. Når Betasaker treffer forsiden kommer det en og annen som ikke kjenner NRKbeta og lirer av seg en kommentar eller to i den retning.
Enig, spill er noe nrk er ufattelig dårlig på.
Tregt er de også.
Så jeg som alle mine venner, går til gamer.no for spillnyheter. Og der sauser de sammen reklame og finansierte turer til produsentenes framvisninger.
Dette gjør at vi ikke har en eneste norsk spillkilde som man kan stole på.
Vi trenger en ikke-kommersiell redaksjon som faktisk bryr seg om spill. Ikke noen som skriver om mario-bros fordi nintendo betaler en flytur til en happening.
Han ene trøndern som såvidt skribler litt spillstoff for filmpolitiet er utdatert og har 0 kredd.
Hvorfor tviholder nrk enda på spiller.no ?
er mer film og musikk enn spill der…
Er alt fra et enormt indie-market til store e-sport events som nrk ikke dekker overhodet.
I tillegg skjer det hele tiden spennende ting på spillfronten.
Hvorfor ikke ? Tror nrk at spill er et smalt medium ?
Tror nrk at få ungdommer spiller ?
Nettopp fordi nrk er så dårlige på spill, scorer de lavt blant publikum som spiller mye. (i.e. 15-30)
GG
Må si meg fullstendig enig med deg. Jeg bruker mer tid på film og TV-serier enn de fleste andre.
NRK sin NETT-TV bruker jeg hele tiden, en fantastisk tjeneste. Ser omtrent alle dokumentarene, elsker å følge med på OL / VM osv. De lar meg også se de programmene jeg ønsker, når jeg vil.
Eneste kritikk til nye NRK Nett-tv er at de ikke lenger lar programmene være tilgjengelig like lenge som før.
Joda, LEGO har gjort mye genialt, og jeg elsket LEGO på 80-tallet da jeg var barn.
Det er allikevel en problematisk ting ved LEGO’s markedsstrategi. De har nemlig også gått samme vei som store deler av leketøysindustrien og skapt et kunstig skille mellom «gutteleker» og «jenteleker» hvor de spiller på sterke kjønnsstereotyper. Det er en ganske problematisk trend.
Se for eksempel disse gjennomgangene av dette problemet:
feministfrequency.com/2012/01/lego-gender-part-1-lego-friends/
feministfrequency.com/2012/02/lego-gender-part-2-the-boys-club/
Skillet er ikke kunstig. Jenter og gutter er forskjellige, og det gjenspeiles blant annet i hva de vil like med.
Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være problematisk i det hele tatt. Tvert i mot så bør det applauderes at de lager leker som jenter vil sette ekstra stor pris og tilsvarende for gutter.
PS. Jeg skrev først at skillet var naturlig, men endret det til å skrive at det ikke er kunstig. Fordi det er jo selvfølgelig kulturelt betinget, men når man sier det er «kunstig» så skaper det inntrykk av at det er noe som ikke er som det bør være.
Andre ting som ikke er naturlig, men kulturelt betinget er for eksempel demokrati, forbud mot vold og det faktum at skjørt er for kvinner. Mennesket er både biologiske og kulturelle skapninger. Og det er slik at alt kulturelt er «kunstig». Det er blitt en del av hvem vi er.
Dessuten så er jeg ganske overbevist om at mange av kjønnsnormene i vår kultur springer ut fra biologiske forskjeller mellom kjønnene. Så dermed konkluderer jeg med at det som er mest kunstig, om jeg skal bruke det ordet, er at noen prøve å skape en kultur hvor disse forskjellene undertrykkes.
Ja, jenter og gutter er forskjellige og har ofte forskjellige interesser, men hvor mange av disse som forsterkes av nettopp gutteleker og jenteleker som automatisk forklarer barnet hvilken rolle det skal ta, vil det være utrolig vanskelig å vurdere.
Det som er sikkert er at det å stort sett bare plassere jenteleker i en rosa verden hvor fokuset ligger på å dra til frisøren, sminke og pynte seg, istedet for å også fokusere på de verdiene det fokuseres på i leker produsert for gutter, nemlig fantasi, utvikling, det å være helten i ditt eget liv og ikke minst spille en samfunnsnyttig rolle (brannmann, politi, osv.), nettopp det vil påvirke jenters utvikling gjennom hele barndommen og inn i tenårene.
I et samfunn hvor det allerede er et overfokus på utseende og da spesielt jenters, hadde det ikke vært fint om barn kunne være barn? Da kunne jentene også først fått bygge og tatt en aktiv del i det aller beste med Lego, nemlig det å stimulere fantasi og utvikling på et kjønnsnøytralt grunnlag. Etterpå kunne de eventuelt tatt med ei vanlig legodame til frisøren de nettopp hadde bygd, for så å la dama fly en tur i det nye jagerflyet som også krevde en innsats under konstruksjon. I stedet gir den nye serien for jenter en mulighet til å pakke ut noe ferdigbygd, fastbestemt og rosa, komplett med ei seksualisert legodame med former (nå med egen hårføner og sminkepung)…
Jeg kjøper sammenlikningen mellom NRK og LEGO, og jeg ser gjerne at NRK følger LEGOs eksempel.
Betyr dette f.eks. at NRKs famøse API (nrkbeta.no/2009/03/19/hva-skjer-saa-med-nrks-api/) er i enninga?
– Eller på hvilke måter kan NRK åpne opp for å gjøre det mulig at publikum kommer med bruksmåter/innhold/ønsker som blir noe annet enn en papirlapp i ros-og-ris-postkassa?