nrk.no

Ny lov vekker harme i Storbritannia

Kategorier: Det sosiale nettet,Nettjuss & Rettighetsbransjen

En ny lov kan gjøre det mulig å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale vedlerlagsfritt. —Urimelig, mener kritikere. —Effektivt, sier regjeringen. Skjermdump: Stop43.co.uk.

En ny lov i Storbritannia kan gjøre åndsverk uten klare eiere til fritt vilt. 

Den såkalte «Enterprise and Regulatory Reform Bill«, som nettopp har fått kongelig sanksjon, er ment å regulere britisk næringsliv, og skal gjøre det lettere å både drive en bedrift i Storbritannia. Blant annet skal den bidra til å redusere kostnadene for det private næringsliv.

Ett av virkemidlene later til å være en reduksjon i den private opphavsretten. Den nye loven vil gjøre det mulig å definere et verk som «opphavsløst», og dermed la andre gjengi verket — uten kompensasjon til skaperen. 

En ny lov kan gjøre det mulig å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale vedlerlagsfritt. —Urimelig, mener kritikere. —Effektivt, sier regjeringen. Skjermdump: Stop43.co.uk.
En ny lov i Storbritannia kan gjøre det mulig å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale vedlerlagsfritt i de tilfeller hvor opphavet til verket er uklart. —Urimelig, mener kritikere. —Effektivt, sier regjeringen. Skjermdump: Stop43.co.uk.

Loven sier blant annet:

(1) The Secretary of State may by regulations provide for the grant of licences in respect of works that qualify as orphan works under the regulations.
(…)
(3) The regulations must provide that, for a work to qualify as an orphan work, it is a requirement that the owner of copyright in it has not been found after a diligent search made in accordance with the regulations.

(4) The regulations may provide for the granting of licences to do, or authorise the doing of, any act restricted by copyright that would otherwise require the consent of the missing owner.

Lovens kritikere sier at dette i praksis er en undergraving og ødeleggelse av opphavsretten. I praksis betyr det at om ett av dine bilder, eller en film eller en tekst, ligger på internett, uten at ditt navn eller kontaktinformasjon er klart synlig, vil det være mulig å få tillatelse til å gjengi og bruke verket uansett — i hvilken som helst sammenheng og form. Det hele uten din godkjennelse og uten noen kompensasjon, siden du ikke kan bli kontaktet.

Loven sier rett nok at man skal gjøre et «diligent search», men kritikere av loven stiller spørsmål ved hvem som skal bestemme — og eventuelt kontrollere – hva som er grundig nok. Flere kritikere har organisert seg i gruppen «Stop 43«, hvor de kritiserer loven som et angrep på internasjonalt anerkjente regler for opphavsrett.

Trenger du et bilde av pen himmel? Bare google da, vel. En ny lov i Storbritannia kan potensielt redusere bestemmelsene om opphavsrett som for eksempel fotografer ellers er beskyttet av.
Trenger du et bilde av pen himmel til bladet ditt? Bare google da, vel. En ny lov i Storbritannia kan potensielt redusere bestemmelsene om opphavsrett som for eksempel fotografer ellers er beskyttet av.

Forsvarer loven

Storbritannias regjering, som står bak loven, hevder på sin side at den vil gjøre forholdene bedre for alle, og at den vil modernisere opphavsrettsbestemmelsene i Storbritannia. Loven skal for eksempel gjøre det mulig å tilgjengeliggjøre ellers upublisert materiale for allmennheten, og gjøre det lettere å bygge videre på andres verk.

En talsperson for det britiske næringsdepartementet uttaler til BBC at «bestemmelsene i ‘the Enterprise and Regulatory Reform Act 2013’ søker å gjøre reglene for opphavsrett mer effektive».

«Effektivt som i ‘trenger ikke lete opp, trenger ikke spørre, trenger ikke betale opphavspersonene før du utnytter verket deres'», parerer kritikerne i «Stop 43».

Gruppen, som består av fotografer, skribenter og andre interessenter har trukket frem Instagram som eksempel på hvilke konsekvenser loven kan få: på Instagram er mange «skjult» bak et kallenavn, og det er ikke alltid like lett å kommunisere med brukere på nettjenesten. Det er også vanskelig å vite hvor bilder som blir lagt ut virkelig kommer fra, eller hvem som har tatt dem. I teorien kan det dermed være fritt fram for å hente bilder fra Instagram, uten å kompensere opphavspersonen på noen måte.

Det er viktig å presisere at loven ikke sier noe spesifikt om bare bilder, men også tekster, filmer, tegninger og andre verk vil være omfattet av de samme bestemmelsene. Det er også viktig å få med seg at loven ikke innebærer et frislipp allerede nå: loven som er vedtatt ligger kun i bunnen for et senere rammeverk som vil sette lovens bestemmelser i system. Det gjenstår å se hvilket system det blir for Storbritannias vedkommende.

Hva tror du? Trenger opphavsrettsbestemmelsene modernisering, og i så fall i hvilken retning? Britisk modell med større frihet, eller trenger vi strengere beskyttelse av opphavsretten? 

18 kommentarer

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Vidar Daatland)

      Ja, det er interessant å se endringene. Blir også interessant å se hvilke føringer man vil legge til grunn for definisjonen av «foreldreløst», og hvor grundige undersøkelser man må gjøre for å kunne definere et verk som «foreldreløst» eller ikke.

  1. Vincent Hasselgård

    Jeg ser klart et stort problem med dette og stiller meg på samme side som Stop 43. Veldig mye kan være vanskelig å spore da verk legges ut overalt av hvem som helst og så deles videre igjen. Instagram er bare en av mange tjenester. Hva med Photobucket, Tumblr, Blogg.no, Blogspot etc? Det er mange anonyme brukere der ute som legger ut og deler ting de synes er fint uten at de oppgir kilde. Kanskje de ikke vet hva originalkilden er en gang?

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Vincent Hasselgård)

      Et vesentlig poeng. Nettopp det at det ofte er vanskelig å spore er nok noe av motivasjonen bak loven.

      Retningslinjer for problemstillingene med hva, hvor lang tid, hvor grundig søk man må gjøre og så videre vil (og må) komme.

      En annen ting er hvordan man forholder seg til verk som utgis anonymt eller under pseudonym.

    • Vincent Hasselgård (svar til Sindre Skrede)

      Jeg har mindre problem om loven skal gjelde i forhold til redaksjonelt innhold, hvert fall om det gjelder omtale av verk eller «kulturspredning», men dette dekkes vel allerede av sitatrett?

      Om tanken er at det skal bli lettere for kommersielle aktører å bruke bilder og annet de finner på nett til reklame og lignende så mener jeg de får leie inn en fotograf, illustratør, designer, forfatter eller lignende. Dette er ikke noe annerledes enn for «vanlige forbrukere» som piratkopierer. Er man på jakt etter stock photos kan man da bruke en av de mange seriøse stock photo-aktørene istedenfor Google bildesøk.

      Har selv opplevd at egne verk er kommet på avveie og hvor metatags f.eks er forsvunnet fordi at sidene det blir lastet opp til igjen fjerner metadataen. Ser også eksempler på folk som er såpass sleipe at de til og med vil beskjære et bilde for å fjerne en signatur.

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Vincent Hasselgård)

      Vanskelig å si før retningslinjene er klarlagt, men det er nok lett for at det kan bli «oi — fint bilde. Vet vi hvem som eier det? Ikke? Da så, la oss bruke det.» Med andre ord litt som det ofte funker i dag, men nå med loven i hånd.

      Rettigheter og opphavsrett er i dag et minefelt hvor det er lett å trå feil, så at Storbritannia ønsker å reformere dette og gjøre det enklere er prisverdig. Akkurat hvordan er verre — som kjent kan ein ikkje gjera alle til lags.

  2. Egentlig en god ting:
    Så vil de som er opptatt av å passepå sin opphavsrett bli flinkere til å bruke mulighetene for å lage metatags og evt. legge på signaturer i selve åndsverket.

    Svar på denne kommentaren

    • Vincent Hasselgård (svar til OleBr)

      Skriver det samme til deg her som jeg skrev i et annet svar: Har selv opplevd at egne verk er kommet på avveie og hvor metatags f.eks er forsvunnet fordi at sidene det blir lastet opp til igjen fjerner metadataen. Ser også eksempler på folk som er såpass sleipe at de til og med vil beskjære et bilde for å fjerne en signatur.

  3. Petter Reinholdtsen

    Veldig bra initiativ fra Storbritannia. Rettighetsklarering er urimelig vanskelig og hemmer kulturspredning og skapere av nye kunstuttrykk. Det er helt urimelig at folk skal få et statstøttet monopol på bruk av kulturuttrykk (som jo er det opphavsretten deler ut) hvis det er vanskelig å spore opp hvem som sitter på monopolet. Kanskje det burde eksistere et register over tildelte opphavsretter, slik at det er enkelt å finne rettighetshavere?

    Et relatert spørsmål er jo hvorvidt verdien av slike statsstøttede monopoler med politihåndheving ikke skattlegges. Se min bloggpost Why isn’t the value of copyright taxed? for noen tanker rundt det.

    Svar på denne kommentaren

  4. Åsmund Voll Tesdal

    Det som slår meg er at dette fort kan få en massiv, utilsiktet motreaksjon:

    I dag virker det noe utbredt at bloggere og andre små aktører bruker bilder de ikke har rettigheter til og/eller ikke krediterer. I en del tilfeller vil jeg anta at dette ikke er verdt innsatsen å forfølge dette for opphavsmannen, da skaden er relativt liten; Bloggeren vet kanskje ikke bedre, ville kanskje uansett ikke ha betalt for å kjøpe et bilde til artikkelen/posten, og større, seriøse medier vet at de uansett må spore opp opphavsmannen for å bruke verket.

    Men dersom slik ulovlig «grasrotbruk» kan føre til at et verk blir definert som hitteverk, kan det plutselig stå om langt større verdier… Da er det ikke vanskelig å se for seg at opphavsmenn kan/blir nødt til å ta kampen mot denne typen bruk opp på et nivå som står helt ute av proporsjon med hva rettighetskrenkingen isolert sett skulle tilsi.

    Tror ikke _mer_ polarisering i opphavsrett-debatten er hva vi trenger…

    Svar på denne kommentaren

    • Vincent Hasselgård (svar til Åsmund Voll Tesdal)

      Jeg har et bilde som stadig dukker opp rundt omkring. Noen legger det ut på en blogg eller noe, så brått ender det opp på en til og en til. Selvfølgelig uten link tilbake til der bildet først kom fra. Har også funnet dette bildet til salgs på kopper, magneter og lignende. Det er et mas å følge opp og jeg må jevnlig gjøre søk for å spore opp hvor bildet kan ha havnet og finne ut hvem jeg kan kontakte for å få det fjernet. Det er selvfølgelig helt greit for meg at folk blogger bildet og lenker tilbake til meg, men det skjer kanskje bare 1 av 100 ganger at folk faktisk gjør dette.

  5. Så om du er Disney og har masse marknadsføring som gjer folk kjende med at dette biletet er ditt, og juristar som trår til ved misbruk, så er det greitt, då skal du få ha opphavsrett.

    Er du ein vanleg fotograf som ikkje har råd til til ein pitbulladvokat, og heller ikkje er så veldig flink til å marknadsføre deg, så er alt du lager fritt vilt.

    Opphavsretten treng kanskje reform, men dette høyrest ut som feil ende å begynne i.

    Svar på denne kommentaren

    • Tormod (svar til Anonym)

      Enig i at det er feil sted å begynne. Selv synes jeg man kunne startet med å korte ned tiden for opphavsrett til f.eks. 10 år, så må man manuelt fornye opphavsretten hvert tiende år etter dette.

    • Hei Sindre, det var en god artikkel dere hadde der. Må bare si at under første behandling ble det gjort endringer i forslaget, både for og imot.

      Uttalelsen til Jens Christian Koller i Stortingets informasjonstjeneste (via Teknofil) tyder på at det er små sjanser for at loven ikke blir endret, og var, etter egen mening en milepæl i saken.

      Jeg ville bare få frem hva som skjedde i Norge, da saken er mest tatt opp i it-baserte nyhetskanaler.

Legg igjen en kommentar til OleBr Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.