nrk.no

Å bomme på direkten

Kategorier: Det sosiale nettet,Kommentar & Media


Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Idag har jeg selv blitt en illustrasjon til en artikkel jeg planla å skrive; om feil som sprer seg fra enkeltmennesker, via sosiale medier og media ut til samfunnet – eksemplifisert gjennom jakten på Boston-bomberne.

Screen Shot 2013-04-22 at 15.15.09

I formiddag var jeg gjest i Radioselskapet på P2 for å snakke om publikums jakt på Bostonbomberne i sosiale medier.

Mot slutten av sendingen antydet jeg at noen kunne ha vært inne og gjort endringer på twitterkontoen til 19-årige Dzjokhar Tsarnajev mens han var på flukt fra politiet og senere lå alvorlig skadet på sykehus. Hadde jeg hatt tid til å dobbeltsjekke det, ville jeg raskt fått avkreftet at dette var en sannsynlig forklaring. Men det rakk jeg ikke.

Boston: En mediemessig interessant sak

Det hele startet i forrige uke, da jeg begynte å ta vare på stoff om mediedekningen av Boston-bombingen, ettersom jeg har tenkt å skrive en artikkel om problemene som oppstår når saker utvikler seg så raskt at mediene ikke har tid til å stokke bena. Dette er illustrert i alt sitt grusomme velde (og spiddende fortalt) i BuzzFeed-saken CNN’s Jaw-Droppingly Awful Hour Of Boston Bombing Coverage.

Da Radioselskapet tok kontakt med NRKbeta i morges fordi de skulle ha en sak om publikums jakt på gjerningsmennene, var det derfor naturlig for redaktøren å sende henvendelsen videre til meg, som hadde satt av dagen idag til å komme dypere i materien. Radioselsskapet skulle imidlertid ha meg i studio allerede 11:30, så tiden jeg hadde planlagt å bruke på å kjenne saken godt nok og skille skit og kanel ble plutselig vesentlig kortere. Dessuten var ikke vinklingen vår den samme, så jeg måtte også lese meg opp på deres inngang til saken før jeg kunne prøve å koke ned en ukes twitterhendelser og en håndfull analyserende artikler jeg hadde lagt til side til senere til én sammenhengende historie.

Dette begynner å høres ut som en oppbygning av et selvforsvar. Og det er det; jeg liker ikke å gjøre feil. Men det er også et forsøk på å male et bilde av hvordan det kan gå når vi i media skal vade gjennom mer informasjon enn det er mulig å behandle på den tilgjengelige tiden.

Min morgen

Det ble noen spennende morgentimer med research idag. På den ene siden er jakten på gjerningsmennene en sak jeg har fulgt ganske tett på Twitter den siste uken og gravd litt i både på grunn av faglig og personlig nysgjerrighet, men samtidig er det en sak jeg ikke har hatt tid til å sette meg systematisk inn i – den er svær og den har veldig mange sider. Heldigvis er folk i NRK radio gode til å snakke med intervjuobjekter på forhånd og klarlegge hva man skal snakke om, slik at både spørsmål og svar blir gode nok til å fungere i en direktesending.

Så i forkant hadde jeg en 16 minutters telefonsamtale med programmets produsent, der vi sammen fant frem til hva vi skulle snakke om. Dermed hadde jeg en grei avgrensning på hva jeg burde kunne svare på. Mot slutten av denne samtalen nevnte jeg hvordan jeg fredag i 19-tiden hadde sittet og sett på kontoene til 19-åringens venner for å forsøke å finne ut om kontoen som ble omtalt som «muligens Twitterkontoen til den mistenkte» var den riktige eller ikke. Og hvor merkelig det var å være så dypt inne i nettverket til 19-åringen og deres samtaler mens han fortsatt ble jaget.

@j_tsar på Twitter

tweetbot j_tsar 211px I forkant av sendingen gikk jeg inn på macen og sjekket twitter-navnet til den pågrepne nittenåringen, så jeg kunne ha det nedskrevet, i tilfelle jeg skulle uttale det på luften.

Stort sett slipper man å skulle huske den typen fakta, men man føler seg mer avslappet i studio når man er forberedt – eller jeg skal kanskje heller si man er mer avslappet i studio når man føler seg forberedt.

Jeg stusset litt over at profilbildet virket annerledes enn da jeg hadde sittet med telefonen fredag kveld; da så jeg et rødlig instagramaktig løvebilde, nå var det etellerannet grønt:

Jahar top

Ved første blikk tolket jeg det som etslags flagg med noen kyrilliske bokstaver, nå i etterkant har jeg funnet ut at det er logoen til et dagestansk fotballag.

Jeg slo det jeg tolket som en endring av profilbildet sammen med twitterpraten fra Andy Carvin, @acarvin – som jeg har høy tillit til – fredag kveld:

og i tillegg det at det nå så ut som det var et tosifret antall folk kontoen fulgte, mot et tresifret tall før helgen. Alt i alt nok til at det var noe jeg burde sjekke ut.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gå inn på dette, for jeg hadde ikke rukket å sjekke det, men da programlederen stilte et spørsmål som antagelig skulle lede meg inn til å snakke om hasjhue-vennene til 19-åringen, og hva de snakket om fredag kveld og jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle snakke om disse og deres håndtering av sjokket på en OK måte, datt jeg istedet inn i å snakke om disse antagelsene jeg ikke hadde hatt tid til å sjekke. Slik omtrent forløp det siste spørsmålet og svaret:

Programleder: Vanlige folk kommer veldig tett på i en sånn jakt, du fant frem twitterkontoen til 19-åringen som nå ligger skutt på sykehus, hvordan så den ut?

Anders: Veldig merkelig sak, egentlig. Og det rare var at den forandret seg mens han var der ute og rømte, så det er jo også noen andre tydeligvis – ser det ut som – som har hatt passordet hans, og idag har den et annet bilde på forsiden enn den hadde i forgårs.

Og jeg tror ikke han har ligget på sykehus eller i den båten og forandret på det, så det er noen som er ute og forandrer litt på virkeligheten mens…

Programleder: Hva er det de forandrer da?

Anders: Nei, på lørdag så hadde han vel bare bilde av en stor løve, og idag så var det mer sånn noen flagg og greier, og det er tweets som er forsvunnet derfra – har jeg lest, jeg har ikke dobbeltsjekket det, så ikke videreformidle det, men…

Programleder: Men det er uansett noen som er der inne og styrer twitterkontoen hans.

Anders: Det kan se sånn ut.

Programleder: Hah! Interessant.

Radioselskapet mandag 22.4

Og vips er intervjuet over og jeg rusler bort til NRKbeta Towers for å se litt nærmere på om det er noe der, eller om alt har naturlige forklaringer.

Vel tilbake på plassen min kobler jeg meg på nett og går inn på Twitterprofilen til @j_tsar. Joda, det er bare 96 personer han følger, og det jeg liker å tenke på som min fotografiske hukommelse mener den så at det var flere enn to sifre på fredag.

Men løve-avataren er der fortsatt på meldingene. Merkelig. Den er bare ikke i headingen. Jeg begynner å skjønne at det jeg har sett og spunnet videre på er enda mindre fjellstøtt enn det føltes da jeg satt i studio:

Profilbilder på Twitter

Man har kontroll på tre ulike bilder på Twitter-profilen sin; avataren – det lille bildet som vises ved hver melding, bakgrunnsbildet på profilen og det såkalte header-bildet, som ble innført høsten 2012. På desktop-versjonen av Twitter ligger profilbildet oppå headerbildet:

Jahar top

I Twitterklienten jeg bruker på mobil ligger derimot profilbildet for seg selv, og headerbildet blir usynlig for meg i såkalt banner blindness:

photo (7)

Så når jeg satt der fredag og trålte gjennom meldinger så jeg primært avataren; den var ved siden av alle oppdateringene. Dette ble forsterket av at symbolikken ved løven ble diskutert. Det som ble brent inn i underbevisstheten var bildet av løven. Det grønne bildeelementet var der tydeligvis også hele tiden, men bildet som sto igjen i min hukommelse – i kontrast til fotoene som var publisert av den bleke, hengslete 19-åringen – var dette:

6de1f015d9bcef48a8f304d44458bff4

Dette har jeg så koblet sammen med den antatte endringen knyttet til at tallet på tweets og fulgte personer har endret seg litt (10 fulgte kontoer og 3 tweets er borte ifht et eldre skjermskudd) og har sett for meg at venner eller medsammensvorne har vært inne og justert kontoen, mens forklaringen like gjerne (og kanskje mer sannsynlig) er så enkel som Carvin antydet litt senere, men som jeg aldri leste; at noen av vennene til 19-åringen deaktiverte kontoene sine for å unngå offentlighetens søkelys, kanskje har noen også slettet tweets 19-åringen har retweetet og det har endret tallet på profilen hans.

Alt dette er bare småting som kan forklares enkelt, men som også kan tolkes som indikasjoner og pusles sammen til større bilder når man har for kort tid til deadline, bilder som i etterkant viser seg å være mindre sannsynlige enn enklere forklaringer.

Og det var akkurat det jeg gjorde på direktesendt radio idag, nettopp det jeg skulle skrive en sak om. Men jeg hadde ikke planlagt å gjøre meg selv til et eksempel på hva som skjer når kommunikasjonen går raskere enn kvalitetskontrollen.

Hva nå?

Mens jeg setter meg ned i en krok og prøver å fylle igjen hakkene i troverdigheten og innprente meg det som sto på en lapp over pulten til en kollega av min mor; «sjekk at hjernen er koblet til før du åpner munnen», kan dere kose dere med noen av artiklene jeg egentlig hadde tenkt å bygge denne artikkelen på; de er høyt lesverdige alle som en. Men tydeligvis ikke pedagogiske nok

Slate: Breaking News is Broken
Storyful Blog, Mark Little: When everyone is an eye-witness, what is a journalist?
Future Journalism Project: How we Follow Breaking News
cnet: Social media as breaking-news feed: Worse information, faster
NY Times: The Pressure to Be the TV News Leader Tarnishes a Big Brand
Reuters Blog, Felix Salmon: The social media tail mustn’t wag the MSM dog

her kan du høre hele Radioselskapet-intervjuet på radio.nrk.no

1 kommentar

Legg igjen en kommentar til Synne Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.