nrk.no

En titt på fremtidens TV

Kategorier: Konferanser og messer & TV


 

Simon Parnell i Cisco demonsterer deres ide til fremtidens TV.

Det er egentlig litt merkelig å studere planene om neste generasjons TV, mens vi fortsatt hjemme faktisk synes HDTV er ganske kult. Men etter 20 minutter med Super Hi-vision fra utviklingslabbene til japanske NHK er jeg ikke helt sikker lenger.

– Dette er det mest fantastiske jeg noengang har sett – eller hørt

Sitatet kommer fra min sidemann i demoen på NAB2013 i Las Vegas etter at han kom ut. Men det er langt fram til Super Hi-vision eller 8k. Dette er TV for fremtiden  – men det er antagelig en god stund til.

Super Hi-Vision

Super Hi-Vision er et produkt fra det nasjonale japanske kringkastingsselskapet NHK – altså tilsvarende NRK. Og egentlig er det bare første stadium av en lang prosess fram til neste generasjon. Testkameraer er fortsatt så tunge at ingen TV-fotograf enda ville prøve å ta det på sin skulder (uten å knekke ryggen…), men testutstyret har gjort det mulig å for første gang vise at hva som til nå mest har vært planer – eller kun har vært vist på flere skjermer samtidig.

space_shuttle-1NHK har gjort testproduksjoner fra den siste oppskytingen av romfergen Discovery og fra London OL 2012 – og sist fra karnevalet i Rio tidlig i 2013. I lukkede rom på verdens største kringkastingsmesse NAB får vi se resultatene  – og det ser fantastisk ut! Ikke bare ser – lyden er også et kapittel for seg. Fra 22 høyttalere plassert rundt om i hele rommet (og 2 subwoofere) lyder lydsystemet kalt Hamasaki 22.2. Dette er foreslått som lydstandarden for Super Hi-vision.

Som seer gjør dette at opplevelsen av å være til stede – og se bildet slik det faktisk ser ut i virkeligheten – er farlig nær.

 

 

Enda nærmere virkeligheten

NHK viste eksempler fra London OL2012s 100 meter finale for menn. På videoen ser man tydelig at noen i publikum rett før starten kaster inn en flaske bak løperne, og at flere sikkerhetsvakter forfølger den som gjorde det. I et vanlig TV bilde tror jeg ikke noen overhode hadde lagt merke til dette.

http://www.nrk.no/ol2012/nyheter/kastet-flaske-mot-100-meterfeltet-1.8270554

Et annet eksempel viser et symfoniorkester hvor vi først får høre opptaket i stereo, så i 5.1 surround (som f.eks på DVD) og til slutt i Hamasaki 22.2. I det siste lydsystemet oppdager vi plutselig musikeren som spiller pauker på siden av orkesteret – fordi lydbildet helt tydelig fokuserer på henne.

For første gang stemmer TV-bilde og «Super-surround»-lyd med det sansebildet vi faktisk selv ville ha – ved å være til stede selv.  TV blir farlig nær virkeligheten slik vi selv opplever det.

En lang vei til Super Hi-vision

Prosessen fram til 8k TV skjermer (som bare er en del av «moroa») vil ta tid – men det er mulig å fortelle en god del om det allerede nå.

Første fase er faktisk det som pågår nå – nemlig overgang til HDTV (som har bildestørrelse på 1920 x 1080 bildepunkter i full oppløsning). Og selv om både NRK, TV2 og mange andre kringkastingsselskaper nå sender i HD er det langtfra all produksjon som gjøres i HD. Dette er et stort løft internt fordi det meste av TV-produksjons utstyret må skiftes ut. Og det er dyrt…

Overgangen til de neste generasjonene av HD vil komme etter hvert som prosessene bak teknologien blir ferdig – og utstyr blir tilgjengelig (og billig nok) til at noen vil kjøpe det. I USA er de normalt også litt ekstra opptatt av at noen vil betale for det produktet de lager…

UHD 4k og senere 8k

UHDTV_resolution_chart_svgFormatene som nå er i utvikling og som vi ser første erfaringer med nå, er først 4k eller UHD (Ultra High Definition). 4k er «HDTV x4» eller 4 HD-skjermer (2×2) ved siden av hverandre. Det gir bildestørrelse på 3840 x 2160 punkter for TV-skjermen. Altså litt mindre enn kinoformatet som kalles «Digital cinema» eller DCI som typisk har horisontal bildestørrelse 4096 (x 2160) punkter  – men så trenger jo kinoformatet litt mer plass i bredden.

NAB2013 er full av skjermer som kan ta 4k – f.eks. flere japanske firmaer med skjermer på 84 tommer. Og det finns også en del kameraer i praktisk størrelse som kan filme i 4k-formatet. Nå kommer også støtte for 4k på flere redigeringssystemer.

Men det er langt igjen før det er gode standarder og kodek på plass for 4k. For på grunn av økningen fra ca. 2 millioner bildepunkter (2k eller HDTV) til 4k (ca. 8,3 millioner bildepunkter) øker også bitraten for videosignalet tilsvarende. Faktisk er det enda værre enn det. Med større bildestørrelse er det også nødvendig å øke bilderaten (framerate) til minst 80 bilder pr. sekund. For 8k må vi øke til minst 120…

Hvis ikke får vi enda mer av uønskede «digitaleffekter» når kameraet f.eks. panorerer horisontalt. Publikum oppfatter dette som om bildet for en tid blir veldig uskarpt. Kun det som står stille i bildet  (eller er sentrert i dette ved en panorering) blir da skarpt.

NHK viste derfor tester i 8k hvor bilderaten var øket til 120 frames. Da ser bildet nemlig MYE bedre ut.

Utfordringen

Det er imidlertid nå problemene begynner – eller la oss være optimistiske og kalle de «utfordringer». Utfordringen med (1) økt bildestørrelse OG (2) økt framrate, blir datarater som knapt noen vanlige datamaskiner – eller lagringssystemer – eller overføringslinjer kan henge med på med dagens standarder.

I dag bruker de fleste TV-selskaper 50 Mbps som bitrate i produksjons-standardene for HDTV. For 4k må vi vesentlig opp i bitrate i produksjon for å kunne levere et like godt bilde ut til TV-sendingene. For å gjøre dette må det nye triks til. Trikset heter kompresjon. Det arbeides nå med flere nye kodek for neste generasjons TV. De fleste baserer seg på utviklingen av HEVC – High Efficiency Video Codex. Systemet kalles også MPEG4 h.265.

Les mer her:

http://en.wikipedia.org/wiki/High_Efficiency_Video_Coding

Utviklingen av h.265 er ikke ferdig, men det er antatt at denne kompresjonsformen vil gi ca. 50% reduksjon i bitrate (for samme opplevde bildekvalitet). Denne forbedringen er helt nødvendig for å kunne behandle et 4k bilde i produksjon med dagens infrastruktur.

N53A9695

Ideinnsamling til ny TV-plattform og standardisering

Disse utfordringene har sendt hele TV-industrien i tenkeboksen for ny systematikk og nye plattfomer. Ideinnsamlingen skjer bl.a. i FOBTV gruppen (Future of Broadcast Television) som skal levere sine ideer innen sommeren 2013. Denne gruppen er et initiativ for å lage GLOBALE standarder for neste generasjons ULTRA HDTV.

http://www.nercdtv.org/fobtv2012/index.html

Digital_broadcast_standards

Dagens HDTV har ingen global standard og dette skaper mange utfordringer – f.eks. gir det behov for konvertering når TV-program sendes fra verdensdel til verdensdel. Konvertering er dyrt og tar tid.

FOBTV innspillene skal så inn i standardiseringsarbeidet som skjer i de forskjellige verdensdeler. Her arbeider den europeiske kringkastingsunionen EBU sammen med amerikanske ATSC (Advanced Television Systems Committee).

Dagens amerikanske digitale TV-standard ATSC1.0 er nå under revisjon i en versjon 2.0. Men det alle snakker om er utviklingen av ATSC 3.0 (som skal lage en helt ny type plattform for TV). I denne plattformen er det blant annet tatt høyde for applikasjonsutvikling og leveranse av wifi via TV. Og standarden skal gi grunnlag for digitalt fjernsyn på tvers av «dingser» – TV-skjermer, nettbrett og mobilplattformer.

Planen for ATSC3.0 legges nå med utgangspunkt i bl.a. FOBTV gruppen – og internasjonalt samarbeid. Og dette vil ta tid: Planen starter sommeren 2013 og går fram til 2016 – slik det ser ut nå.

IMG_1561

Når vil vi se 4k og 8k?

Når vil vi så se 4k eller 8k i praktisk bruk fra TV-selskaper eller hjemme hos deg og meg? Skjermene er her allerede nå i 4k. Flere selskaper melder som 55″ skjermer til ned mot 40.000 kr, 65″ for ned mot 60.000 kr og 84″ skjermer for svimlende 130.000 kr. Men dette er første generasjon – og det retter seg jo som regel fort når produksjonsvolumet går opp.

N53A9996w

Kameraer finnes det også på markedet i første utgaver – og en del av dem brukes bl.a. i drama og dokumentar-produksjon. For TV-selskapene blir utfordringen – alt det som er «i mellom» kameraet og skjermen – og det er ikke rent lite. Den første 4k LED-veggen var alt på plass på NAB, men den er nok ikke billig…

N53A0253

TV som ikke er TV

Når vi først ser i glasskula og ser hvordan neste generasjons TV skal se ut, ta også med en fremtidsdrøm fra Prosjekt Fresco (fra det amerikanske selskapet Cisco). De begynte med å se på alle mulige fremtidsbilder av TV som fantes i science fiction (Minority Report, Cloud Atlas, Promethevs m.fl.). Ideen var å gi ideer til en helt ny TV-opplevelse – samlet med fremtidige (og nåværende muligheter) fra IT.

Tenk deg en stue med 6 store HD TV-skjermer i frontveggen og 3 i sideveggen. Når skjermene ikke står på former de samme mønster som tapeten eller fargen på veggen. Styr så skjermene fra en iPad, og legg så opp ett og ett ELEMENT eller TV-bilde som en browser i skjermen. Systemet inneholder en logikk som automatisk flytter på elementer dersom vi legger andre ting over det. Lydbildet reformateres automatisk om vi flytter et bilde fra front-skjerm til sideskjerm. (Se demo under på NAB2013 fra Simon Parnell i Cisco).


Fremtidens TV-opplevelse kan være annerledes enn vi tror (link til video)

TV som ikke er TV kan se VELDIG kult ut – men er det dit vi kommer? Eller vil TV fortsatt være TV? Time vil show…

16 kommentarer

  1. Tore Kjelbergnes

    Lurer på om oppsettet i videoen kan kalles konevennlig? 🙂

    Jeg synes jeg hører damene allerede; 22 høytalere?!! Kan jeg ikke møblere på den veggen?!! Ikke DEN veggen heller?!!!

    Svar på denne kommentaren

    • Geir Børdalen (NRK) (svar til Tore Kjelbergnes)

      Hei Tore

      Ja, du har helt rett i at 22+2 høyttalere er løsning med forholdsvis lav WAF (Wife Acceptance Factor). Men på ett av bildene i artikkelen ser du en høyttalerløsning sm faktisk ikke er så gal. Det er en høyttalerramme eller rettere sagt en rad med bitte små 3,5 tommers høyttalere som kan simulere noe i nærheten av Hamasaki 22.2. Dette gjøres ved bl.a. å bruke motfasekomponenter som «slynger lyden» ut til sider i rommet.
      NHK viste i fjor en full lydramme med 192 slike små høyttalere – noe som viser at vi ikke nødvendigvis snakker om fysiske konkrete punkter x 24. Tror videre utvikling her kan gi publikumsvennlige løsninger.
      I Japan er de minst like opptatt av dette som oss fordi (som de selv sa) – Alle har jo vinduer på en side i stuen, og den egner seg veldig dårlig for plassering av høyttalere.

    • Geir Børdalen (NRK) (svar til Geir Arne Brevik)

      Hei Geir Arne

      Ja, her snakker vi definitivt om oppløsning for skjermer med god størrelse. Selv ved 4k bør skjermen antagelig være over 80 tommer for å ha mening. Med 8k bør skjermen kanskje være over 120 tommer. Og dette er altså ikke skjermer som er beregnet på å sitte langt unna. Betraktningsavstanden er omtrent som i dag.

      Dette kan for øvrig også få konsekvenser for hvordan vi produserer TV. Men her trenger vi nok litt erfaring først før vi kan vite helt hvordan. Men større detaljrikdom gjør at seeren raskt trekkes interessemessig mot flere ting som beveger seg /»ting som skjer» i bildet. 8k bildet av f.eks det ameriakanske «library of congress» viste at man selv i et statisk stort rom fort oppdager bevegelse av personer, samtaler, folk som går i utkanten av bildet osv.

    • Jeg er helt enig med deg Geir Arne, framerate er undervurdert ! Selv om NRK sender 50fps i dag blir mange programmer, særlig drama med også konserter produsert i 25 fps..forstå det den som kan…
      Folk flest har i dag så lang betraktningsavstand fra sine 50″ at de ikke ser forskjell på 720 og 1080 og de vil slett ikke se forskjell på 1080 og 2160 (4K)hvid de ikke slenger 50″ oppå salongbordet.
      Men en framerateøkning vil du se uansett hvor liten TVen din er. Så jeg vil heller ha 1080p50 (eller aller helst p100) enn 4K !
      At 4K er et ypperlig produksjonsformat er en annen ting. Et program produsert i 4K og nedkonvertert til HD vil gi et mye bedre sluttresultat enn en ren HD produksjon.

    • Geir Bordalen (svar til Odd Bakken)

      Hei Odd

      Framerate er en stor diskusjon som pågår i standardiseringsarbeidet for de fremtidige tv-systemene. Men fra 4k ser det definitivt ut til å være 50+ man snakker om (dvs minst 50 Hertz for Europa og minst 60 for USA). Ideelt sett burde man gått til mer enn dette, fordi en større skjerm gir nye utfordringer. (8k enda mer…)

      Altså litt av hvert å snakke om for de som sitter i tekniske komiteer i EBU og andre steder om dagen.

    • Geir Børdalen (NRK) (svar til Øyvind)

      Hei Øyvind

      Takk for gode lenker. Mye interessant info her om en av de første test-produksjoner i Super Hi-vision.

  2. «Første fase er faktisk det som pågår nå – nemlig overgang til HDTV (som har bildestørrelse på 1920 x 1080 bildepunkter i full oppløsning). Og selv om både NRK, TV2 og mange andre kringkastingsselskaper nå sender i HD er det langtfra all produksjon som gjøres i HD.»

    Når jeg leser dette så får jeg inntrykk av at NRK og andre sender 1080p(/1080i). Det stemmer vel ikke?

    Svar på denne kommentaren

    • Geir Børdalen (NRK) (svar til Ralfsen)

      Hei Ralfsen

      Som Anders også kommenterer er NRKs interne produksjonssystem satt opp i 1080i25 formatet (altså bildestørrelse 1920×1080, framrate 25 fps (bilder pr sek). Formatet som (som regel) brukes for å komprimere dette heter XDCAM HD og har bitrate 50 Mbps. Det finnes imidlertid også produksjon i AVC-Intra 50 Mbps, i formater fra digitale SLR kameraer (MPEG4 h.264) og i Red formater (3k – 4k). Det siste brukes i dramaproduksjon.

      Men når dette skal sendes skal signalene delvis inn i mux systemer for satellitt og bakkenett, delvis inn i muxer for kabelnett og iptv. Muxing er et kapittel for seg (som jeg tror jeg skal overlate til andre å svare på), men grunnlaget for dette kommer fra NRKs hovedkontroller. De leverer ut 720p50 (1280×720, framerate 50 fps) og dette skjer via en live konverter som faktisk bevarer veldig mye av kvaliteten fra «full HD» signalet. Dette må gjøres fordi de ikke er plass til bitraten fra et 1920×1080/50fps signal i bakkenettet (på den plassen vi trenger til 3 TV-kanaler i en mux + lyd + radiokanaler + tilleggstjenester).

    • Geir Børdalen (NRK) (svar til Pål Elnan)

      Hei Pål

      Han stod til høyre for meg utenfor bildet og kom hele tiden med et lite «instamatic» kamaera innenfor bildet til 16 mm vidvinkelen til SLR kameraet. Mulig «Doc» Brown var i nærheten også og vil dukke opp «just in time». :.) Time will show.

  3. Spennende lesning, med liten feil:

    «For på grunn av økningen fra ca. 2 millioner bildepunkter (2k eller HDTV) til 4k (ca. 4 millioner bildepunkter) øker også bitraten for videosignalet tilsvarende.»

    1920*1080 = 2.07 mill.
    3840*2160 = 8.27 mill.

    Svar på denne kommentaren

    • Geir Børdalen (NRK) (svar til Håkon)

      Hei Håkon :.) Du har så rett, så rett.

      La oss like gjerne også ta med antall bildepunkter for Super Hi-vision (bildestørrelse 7680×4320 bildepunkter – 33,1776 mill. bildepunkter)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.