nrk.no

Kodeklubben skal lære barna programmering

Kategori: Utdannelse

Helge Astad-portrettbilde
Helge Astad. Foto: Privat

Den nystartede Kodeklubben tar sikte på å lære barn og unge programmering. Basert på frivillig arbeid, entusiasme og et velutprøvd opplegg fra Storbritannia, skal grunnleggerne Anne Aaby og Helge Prestrud Astad engasjere norske skolebarn.

et barn som sitter ved en skjerm og programmerer
Skjermskudd fra «What most schools don’t teach» av CodeOrg på YouTube

— Det er alt for få programmerere i Norge, og alt for få som vet hva programmering innebærer. Vi mener at det å ha grunnleggende kunnskap om programmering er viktig for å forstå samfunnet rundt oss, sier Helge Prestrud Astad.

Helge Astad-portrettbilde
Helge Astad. Foto: Privat

Han trekker frem eksempler som biler, nettbrett, telefoner og klokker: ting vi omgås daglig, og som i stor grad baserer seg på programmering.

— Barna kommer ut av skolen i dag og vet lite eller ingenting om programmering, og forstår ikke hvordan eller hvorfor ting virker som de gjør. Vi ønsker at barn og unge gjennom å forstå programmering skal få en dypere forståelse for verden rundt seg, sier Astad.

NRKbeta har tidligere skrevet en artikkel som spurte om skolebarn burde lære å kode. Det er det flere som mener, og initiativet Lær Kidsa Koding er blant dem som jobber for å fremme koding og datakunnskaper hos unge. Siste skudd på stammen er altså Kodeklubben.

Velprøvd modell
Codeclub i Storbritannia, som Kodeklubben i Norge baserer seg på, er allerede en stor suksess. 695 skoler har benyttet seg av tilbudet, som baserer seg på frivillighet. I Norge satser Kodeklubben på å tilby et undervisningsopplegg og gjennom sin egen nettside knytte sammen engasjerte programmerere og lokale skoler. Slik kan profesjonelle programmerere lære bort koding til barn i nærmiljøet.

Se Linda Sandvik, som var med på å starte Codeclub i Storbritannia, fortelle om konseptet og programmeringsspråket som brukes:

(Via Selcuk Cura, youtube.com.)

— Vi jobber ikke politisk, og innser at det å få programmering inn i et eksisterende eller nytt fag i skolen vil ta lang tid. Vi ønsker å lage kurs som kan gå på ettermiddagen, etter skoletid, for eksempel i tilknytning til SFO, forteller Astad.

Kodeklubben lærer bort koding ved hjelp av Scratch, som er et visuelt basert programmeringsspråk basert på MatLab, utviklet av Massachusetts Institute of Technology (MIT). Siden programmet er visuelt basert, trenger man ikke å kunne skrive fort på datamaskin. I tillegg er Scratch allerede oversatt til norsk, som gjør det enklere for dem som ikke kan engelsk å lære seg programmering.

— Vi satser i første omgang på å lage enkle spill, og følger et litt modifisert kursopplegg som allerede er i bruk i Storbritannia, sier Astad.

Kurset vil bestå av ni samlinger, som kan gå over ni uker.

Foreløpig er prosjektet i startfasen, men Astad forteller om stor respons fra engasjerte programmerere, samt skoler som allerede har meldt sin interesse. Første skole ut ligger i Oslo.

— Men undervisningsopplegget er allerede klart, og vi har ingen problemer med å la dem som vil starte opp en lokal kodeklubb allerede nå, sier Astad.

Ikke nytt, men annerledes

I 2004 var journalistens eget lag med på First Lego League-finalen i Bergen. Noen mekaniske problemer (og sikkert noe annet også) var nok medvirkende til at laget ikke gikk helt til topps, men vi vant i alle fall programmeringsprisen. Jeg skal ikke påstå at jeg ble noen superprogrammerer, men evnen til å tenke logisk og sekvensielt, samt å knytte matematikken jeg lærte på skolen samtidig til noe praktisk og nyttig, var en stor motivasjonsfaktor den gangen.
I 2004 var journalistens eget lag med på First Lego League-finalen i Bergen. Noen mekaniske problemer (og sikkert noe annet også) var nok medvirkende til at laget ikke gikk helt til topps, men vi vant i alle fall programmeringsprisen. Jeg skal ikke påstå at jeg ble noen superprogrammerer, men evnen til å tenke logisk og sekvensielt, samt å knytte matematikken jeg lærte på skolen samtidig til noe praktisk og nyttig, var en stor motivasjonsfaktor den gangen.

Etter det NRKbeta kjenner til har flere skoler i Bergensområdet brukt Lego Mindstorms i undervisningen, og har stilt lag til konkurransen First Lego League. Robotene som benyttes må både konstrueres og programmeres, med et verktøy som også er utviklet av MIT. Før det igjen fantes det egne valgfag på skolene som handlet om programmering og databruk (selv om innholdet, etter kommentarfeltet i denne artikkelen å dømme, kunne være ganske varierende).

Kodeklubben tar sikte på å skape noe ekstra, og henter inn lokale eksperter som kan hjelpe barn og unge i sitt nærmiljø med å lære programmering.

— Vi ser på programmering som et like kreativt verktøy som en malerpensel og en blyant, og håper vi kan være med på å inspirere barn og unge til kreativ og logisk tenking, sier Astad.

For mer informasjon kan du lese dette innlegget to grunnleggerne, Anne Aaby og Helge Prestrud Astad, på NRK Ytring, som ble publisert i dag.

Hva tror dere der ute? Er dette noe for en skole nær deg?

3 kommentarer

  1. Microsoft gjør en stor feil:

    commandline versjonen av deres C compiler burde følge med Windows. Dette ville skape et lavterskeltilbud for unge programmerere.

    De gir det jo bort uansett, og det er ikke sånn at det ikke er plass på Windows dvd’en.

    +linjenummer i Notepad.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.