nrk.no

Programmering i norske skoler?

Kategori: Utdannelse

et barn som sitter ved en skjerm og programmerer
Skjermskudd fra «What most schools don’t teach» av CodeOrg på YouTube

Burde flere skolebarn lært å programmere?

NRKbeta-leser Werner Klausen postet en lenke til en video fra CodeOrg i en kommentar. Den er tankevekkende:

YouTube-lenke

Se den med en gang, den tar under 6 minutter. Den inneholder interessante tanker fra milliardærer såvel som vanlige folk, og gir dere et godt grunnlag for å diskutere om dette har relevans også her i Norge.

Kode-analfabet

Selv lærte jeg aldri å kode på skolen. Jeg kan det forsatt ikke. Da jeg gikk på skolen var Data Valgfag for de spesielt interesserte. Jeg vet ikke om jeg trenger å kunne det i den jobben jeg har i NRK idag, men samtidig ser jeg jo på noen av dem rundt meg som kan programmere, at det er noe i det en sier i videoen:

Mye av kodingen folk gjør er ganske enkel. Det handler mer om prosessen å bryte ned problemer i enkeltdeler enn å komme opp med komplekse algoritmer, slik mange tror.

Makinde, «early Facebook engineer»

Det er nesten så jeg får lyst til å dra gjennom øvelsene i Codecademy og se om jeg blir klokere…

Er dette noe for oss?

Jeg prøvde å spørre folk rundt meg i NRKs avdeling for nye medier, og der blir svarene 100% for at dette burde være grunnskolepensum – for eksempel fordi det fremmer logisk tenkning.

Men vi må spørre et bredere utvalg: Dere som er barn, har barn, skal ha barn en dag, har hatt barn eller aldri vil ha barn – eller, enklere; dere som en gang har gått på skolen:

Burde programmering vært en del av pensum i norske skoler, eller holder det at de som er spesielt interessert lærer programmering? Har dere noen erfaringer? Noen tanker?

74 kommentarer

    • Simen Sommerfeldt (svar til Karl)

      Vi i Lær Kidsa Koding reagerte på denne videoen ved å opprette en meetup/faggruppe med formål å tette dette gapet. Se Digi-artikkel her: digi.no/912542/vil-laere-kidsa-kode
      Vi samarbeider nå med IKT Norge om hvordan en kan tenke utover faggruppen og tenke videre for å skape et frivllig initiativ som agerer mens det ikke er en del av en satsning i skolen. Og jeg er enig: Ikke alle trenger å bli programmere. Men jeg synes forslaget til DigitUtvalget om å tilby en «Digital Skolesekk» er en fin tanke. Da får ungene ihvertfall muligheten til å se hva det er.

    • Mathias (svar til Karl)

      Jeg prøver og lære meg Phyton på fritiden. Kjedelig med data på skolen, vi lærer bare hvordan man bruker Word/lagrer filer.

      Det har kommet så mange valgfag nå, så jeg syntes vi burde fått muligheten til å lære oss og programmere på skolen! Det er så vanskelig og lære slikt selv. Programmering som valgfag i undomsskolen!
      Jeg går i 8. Klasse

  1. Ikkje alle kan bli gode programmerarar, men (som med skriving og matte og dei fleste andre fag på skulen) trur eg alle har verdt av å kunne litt. Det burde absolutt bli pensum, medan alle sånne kurs som berre lærer deg Microsoft Office burde strykast frå læreplanar umiddelbart.

    Som dei vise gamle kinesarane sa: Give a man MS Fish 2013, and you feed him until he has to renew his license and learn a new UI. Teach a man to code catchFish() and he’ll eventually be feeding you.

    Svar på denne kommentaren

  2. Da jeg gikk på ungdomsskolen på slutten av 90-tallet fikk jeg og en kamerat det for oss at vi ville lære oss programmering. Vi hadde allerede lært oss noe html og ville videre. Vi spurte alle tilgjengelige ressurser, lærere, bibloteket, foreldre,men kom ikke langt. Ingen viste noe om dette og kunne ikke guide oss i riktig retning. Det nærmeste vi kom var en bok om basic av eldre årgang vi fant på biblioteket og denne var ikke mye til hjelp.
    Jeg skulle ønske det fantes et fag eller en person som kunne hjulpet oss i riktig retning den gangen.

    I dag er det nok mye enklere med slikt som Codecademy, men jeg tror det også nå bør være en del av undervisingen. Ikke fordi det skal bli starten på en it-karriære, men fordi det er et tankesett som alle burde få med seg. Spesielt de som møter programmering igjen senere i studier har nytte av å starte modningen av dette tidlig.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald K (svar til Jon Bakken)

      Da jeg gikk på skolen var Data Valgfag for de spesielt interesserte.

      Og hadde du tatt det, ville du sannsynligvis ha lært touch-skriving 😉 Det var i alle fall det datavalgfaget gikk ut på i 1998 på Fagerlia videregående…

      Så lenge snittalderen på lærere nærmer seg 50, er det mye forlangt at de skal lære barna noe om data.

    • marius (svar til Harald K)

      På min ungdomsskole (90-93) måtte vi lære touch (på skrivemaskin) i åttende før vi kunne ta data valgfag i niende 🙂

      Programmering lærte vi ved å lete rundt etter info på BBSer. Fant litt forskjellig og ble halvgod i Pascal.
      Også biblioteket hadde en bok eller to om Pascal og Basic.

      Min teori er at det er alltids muligheter for de som vil men i mindre bygder er de kanskje ikke så tilgjengelige.

    • Harald Korneliussen (svar til marius)

      Jeg skrev inn mitt første program i C64 basic fra en manual som fulgte med en venns maskin, uten å forstå bæra selvsagt. Fikk (Amiga) AMOS Basic i bursdagsgave et år senere eller deromkring, og skrev en masse håpløst ustrukturert kode 🙂

      Drømmen var å lære assemblyprogrammering og lage demoer, men fant ingen ressurser om assembly og kjente ingen i Ålesund som kunne det (det var mest Ronny med sitt 600bps modem som var kontaktpunktet med resten av verden).

      Men når mine foreldre mange år senere flyttet ut av huset, fant jeg ut at vi hadde hatt en manual om det hele tiden.

      Poenget er, det står ikke bare på vilje, det handler en del om flaks også.

  3. Svaret er ett rungende NEI!

    Det er veldig få som faktisk er i stand til å klare å tenke så smått som man må mtp. koding, samtidig som man skal kunne klare å holde hele oversikten, og unngå feil etc. Feil er også ett relatvit begrep, siden man kan klare å kode forholdsvis feilfritt, men det er heller ikke gitt at man faktisk har løst det problem man forsøkte å løse, og ergo er det feil alikevel.

    Å få flere idioter som fusker i faget gjør ikke saken bedre. Bare tenk på alle de folka som trur de kan «data» og som i i mange tilfeller bare vil gjøre noe enkelt i Excel el. Det ender som oftest med en ubrukelig forferdelse.

    Det er mulig man kan lære de fleste å bruke en hammer og spiker, men fra det å kunne slå inn en spiker til å faktisk kunne bygge ett helt hus (eller installere ett kjøkken for den saks skyld) er det en ekstremt lang vei.

    Koding er garantert for kritisk til å kunne overlates til amatører, slik vi bygger samfunnet i dag.

    Svar på denne kommentaren

    • Håvard (svar til navn)

      Barn lærer matte selv om mange ikke kommer til å få praktisk yrkeserfaring med differensiallikninger. Det samme gjelder programmering, det burde være like selvsagt å kunne noe programmering som matte selv om man ikke ender opp med å skrive koden til norske nettbanker.

    • navn (svar til Håvard)

      sånn rent bortsett fra att å sammenligne matte man lærer og man faktisk får bruk for blir for dumt, har du noe som helst praktisk eksempel på at programmeringskunnskap er nyttig i noen som helst hverdagslig sammenheng?

      tenker her på at den matte man skulle ha lært på opp til ungdomsskolenivå sånn rundt regna, er nyttig og nødvendig mer eller mindre daglig, og kunne spart mangt ett ræva tv-program i mang en kanal (basert på ræva husholdningsmatematikk i praksis).

      greier du å hoste opp noe som helst hvor kode kan gi tilsvarende nødvendig nytteverdi?

      eller har du noen referanser til noen tv-programmer hvor man fråtser i personsers manglende programmeringskunnskap?

    • Gøran (svar til navn)

      Koding er rett og slett problemløsning, og det er vel noe de aller fleste kunne trengt større ferdigheter i.

    • Lars Storjord (svar til navn)

      Det er ikke slik at man trenger å bli programvareutvikler selv om man kan å programmere, på samme måte som man ikke trenger å bli forfatter selv om man kan å skrive.

    • Marit Ånestad (svar til navn)

      De fleste som har hatt sløyd, vil man ikke sette til å bygge hus, men faget gir en grunnleggende forståelse og erfaring som er nyttig likevel.

      Det samme med kjemi, fysikk (elektronikk), musikk. Man blir ikke lege av å ha biologi på skolen, men det er nyttig å vite hvordan bakterier, virus og menneskekroppen fungerer for det om.

      På samme måte vil litt grunnleggende programmering, gi fremtidige økonomer, ledere, politikere og alle som vil være brukere av datasystem litt grunnleggende forståelse som vil være nyttig, selv om menneskene ikke selv blir programmerere.

    • jeg tror kanskje ikke du noensinne har møtt en leder som tror han kan noe om it (type hatt sløyd).

      det er en meget selsom opplevelse HVER GANG.

      for ikke å snakke om når de trur at de kan bytte ut profesjonelle med naboens guttunge som har lagd den fine websida!

      det er faktisk best å la de vite minst mulig.

      dilbert er desverre mer sann enn mange vet/tror.

      dilbert.com/strips/comic/2007-08-03/

    • Carl-Erik Kopseng (svar til navn)

      Hei, anonyme tastaturkriger 🙂
      Din påstand er altså at jo mer man vet om et område, desto mer verdensmester blir man? Det er jo i så fall stikk i strid med gjengs oppfatning; jo mer man vet, desto større blir erkjennelse av hvor lite man vet.

      Mulig du tillegger lederskikkelser andre egenskaper … Min erfaring er den at det vel så ofte skorter på formidlingsevne og forretningsforståelse på it-siden. Hvis da forretningssiden da hadde større forståelse for it, og delte et felles vokabular, så kunne kommunikasjonsgapet minskes.

  4. Å lære folk programmering er vanskelig. Det finnes en ganske kjent studie som hevder å ha en grei «test» på hvem som kan lære seg programmering og ikke. De viste studentene et program som så omtrent slik ut:

    a = 10
    b = 20

    a = b

    Og spurte: «Hva er a og b nå?». Målet var ikke å finne det «riktige» svaret, men å avsløre hvilken mental modell studenten hadde for hva ‘=’ gjør i dette språket. De kom så med en rekke andre programmingsrelaterte spørsmål. Det de fant var at uansett hvordan studentene trodde ‘=’ virket, så ble de til slutt gode på programmering hvis de brukte samme modellen konsekvent på alle spørsmålene. De som derimot byttet modell fra spørsmål til spørsmål, fikk store problemer.

    Det er selvsagt ikke sikkert at sistnevnte gruppe ikke KAN lære programmering. Men det ser i alle fall ut til at det er noen som har mye, mye vanskeligere for å lære seg det enn andre. Sånn sett er det litt problematisk å gjøre til et obligatorisk fag.

    Svar på denne kommentaren

    • Lars Storjord (svar til Harald K)

      Det du skriver her er helt riktig — og her er kilden: eis.mdx.ac.uk/research/PhDArea/saeed/

      Det er derimot ikke et argument mot allmenn programmeringsundervisning. Det finnes nok av barn med lese- og skrivevansker, og det finnes nok av barn som ikke behersker matte. Jeg antar du er enig i at barn med lese- og skrivevansker ikke er grunn nok til at vi skal slutte å lære elever å lese eller skrive.

    • Men matematikk og lesing er jo veldig, veldig essensielle greier. Er programmering det? Jeg ser absolutt problemer med å introdusere nye fag som massevis av folk (muligens) ikke har forutsetning for å mestre.

    • Gøran (svar til Harald K)

      Programmering i seg selv er nok ikke noe alle absolutt må kunne, men en grunnleggende opplæring kan ikke skade heller. På mange måte kan også programmering medføre større innsikt i andre fag, kanskje spesielt matematikk. Jeg har inntrykk av at mange synes matematikk er vanskelig fordi det ikke interesserer dem, kanskje fordi de ikke ser nytteverdien. Det å skrive et program og se at det faktisk virker kan muligens hjelpe.

      Samtidig støter man på problemstillinger når man programmerer, som man også finner igjen i hverdagen. Man blir nødt til å tenke igjennom hvordan problemene kan løses, og hva som skaper problemer. Mulighetene er mange her, det gjelder bare å være litt kreativ med oppgavene, og starte med lette oppgaver som alle klarer å løse med litt hjelp.

    • navn (svar til Gøran)

      da har man verktøy som kalkulatorer og matematica el.

      man bedriver i stor utstrekning programmering med disse verktøy i norsk skole, helt uten at bisittere, heiere, tilskuere, lærere, elever og andre har skjønt det.

      artig at det finnes så mange folk som ikke helt ser dette.

    • Carl-Erik Kopseng (svar til navn)

      Det man i praksis driver med programmering i dag, med kalkulatorer o.l., er jo et argument *for* å gi god grunnleggende undervisning i programmeringskonsepter, ikke det motsatte.

      Veldig mange sliter både på videregående, og når de kommer på universitetet i det de treffer på verktøy som implisitt krever at man tenker som en programmerer. Matlab er nettopp et slikt eksempel. Har sett dette både på UiO og på NTNU. Man blir satt overfor konstrukter tatt fra vanlige programmeringsspråk, og så forventes det at «man bare lærer seg det».

      Jeg hadde f.eks. regnearkundervisning i første klasse på videregående. Jeg lærte meg de vi skulle (som «selvsagt» var mer fokus på formatering av utskrift enn matematikk), men kunne ikke noe mer. Ting ble gjort tungvint, fordi jeg ikke visste bedre.

      Så går det fem år. Da har jeg lært meg å programmere, og når jeg da en dag får behov for å sette opp et regneark for å se på forbruksmønster over tid, så «klikker det» på en helt annen måte. Jeg «vet» at det må være enklere, mer effektive måter å gjøre ting på, og finner funksjoner for å gjøre. Jeg kan bruke valgkonstrukter som IF(…), SUMIF(..), etc, fordi jeg vet at de som lager dette programmet må ha lagt tilrette for å gjøre ting mer effektivt. Jeg lager bedre, mer forståelige, regneark FORDI jeg kan programmere, selv om regnearkbehandling ikke ansees på som programmering av de fleste.

      Jeg har hatt enorm glede av å kunne programmering i helt andre domener enn man skulle tro, fordi jeg forstår hvordan verden rundt meg er satt sammen. Det gir også tiltro til at man kan greie ting selv (gitt tilstrekkelig tid).

  5. Odin Mikal Ekstrøm

    Jeg merker en deling i feltet her inne. Men personlig mener jeg at programmering som en del av skolen vill være viktigere for fremtiden vår enn vi kanskje tror. Folk sammenlingner det med matte, men personlig ser jeg programmering mer som språk enn matte. Matten er selvfølgelig viktig, men ved å gi barna fra tidlig av muligheten til å programmere ting selv om det bare er enkle språk, kan barna lære nye språk, og det er et faktum at det er lettere å lære ting i fra 4-10 enn det er etter fylte 10 år. Derfor bør man få en innføring i programmering tidligst mulig. Dette vil også legge til rette for en bedring i logisk tenkning.

    og kanskje vil det også saktne utviklingen vi ser mer og mer i dag, med barn og unge som ikke er egnet for sin egen fremtid. Faktisk har både Google og Facebook uttalt at de har problemer med å finne programmere for fremtidig utvikling siden utdanningen skaper programmerere som kan gjenskape, men ikke nytenke. Så ja, mer programmering i skolen. Dessuten en holdingsendring til fantasi hos barn og unge. helt ærlig i en digital verden er ingen ting lenger umulig, så slutt å fortelle lille per og anne at det er umulig si at alt er mulig med tid og vilje så lenge det skal skje inne i en datamaskin og gi dem verktøyene til å starte dem på veien til deres ønsker, ideer og fantasier, og gi google og Facebook pluss navnløse andre selskaper de nyskapende programmererne de sårt trenger for fremtiden.

    Svar på denne kommentaren

  6. Tobias Laundal (NRK)

    Denne videoen var veldig interessant. Jeg er helt for å ha mer dataundervisning i skolen, men jeg tror at programmering ikke trenger å være hovedfokuset. I mine øyne er det viktigere å forstå hvordan datamaskinen fungerer. Det er alt for mange som ikke skjønner hva de skal gjøre hvis de for eksempel har lagret en .doc fil med .txt endelse. De skjønner ikke at det går an å endre endelsen, eller at den bare er et tegn til programmet om hvilket format filen er.

    Selv er går jeg i 9. klasse og kan programmere java og C#. Min programmeringskarriere started i 5/6. klasse med en Lego Mindstorms NXT, med den fulgte et grafisk og veldig enkelt program for å programmere Lego roboten. Det er sånne ting some en Mindstorms NXT som kan være aktuelt å ha i skolen. «Fullblods» C++ programmering tror jeg blir for vanskelig å sette seg inn i. Mange vil bare droppe programmeringstimene da.

    Dypere dataforsåelse er det vi må fokusere på!

    Svar på denne kommentaren

  7. Henning Kilset

    For meg er det ganske åpenbart. Der man i dag lærer avansert matematikk og fysikk, er programmering og systemutvikling noe som kunne gitt langt større gevinst for langt flere yrkesgrupperinger.

    Jeg er ikke sikker på om det burde være pensum på grunnskolenivå, men det kunne absolutt vært et substitutt for f.eks. naturfagene, eller evt. et tillegg til dem, på Studiespesialiserende på videregående.

    Svar på denne kommentaren

  8. Thomas Solvik

    Jeg har holdt to ett-ukers kurs i programmering av LEGO-robot på barneskolen (5. og 6. trinn.) Arbeidsgiver ga meg perm. Jeg startet med litt enkel teori (betingelse/løkke) før vi delte i grupper og lagde roboten. Stor ståhei når den begynte å bevege seg! Jeg har laget et kompendium hvis noen vil kjøre kurset på «sin» skole. Min erfaring er at en slik introduksjon til programmering er enkel å gi og gir raskt en forståelse for hva det handler om. Etter det ene kurset besøkte vi en produksjonsbedrift som hadde roboter i drift. Det var gøy å høre hvordan elevene kjente igjen sensorer og betingelser for robotens bevegelser.

    Svar på denne kommentaren

    • Carl-Erik Kopseng (svar til Thomas Solvik)

      Hei, Thomas. Du kunne ikke tenkt å poste en lenke til dette opplegget på Meetup siden til Lære Kidsa Koding? Jeg kunne være veldig interessert i å bruke noe slikt til å lære bort programmering.

  9. Eg har undervist i for det meste fysikk og matematikk i vid.g. skole i ca. 35 år og skal snart gå av. Programmering i BASIC og PASCAL underviste eg også i mellom ca. 1979 og 1991 (i vid.g. skole).

    Tydelegvis er det slik at matematikk, i alle fall på eit nivå med symbolrekning («algebra») er stort sett enkelt, greitt og «naturleg» for nokre elevar og nærmast ubegripeleg for andre. Slik var det også i programmering, men eg opplevede det slik at denne tendensen var enda sterkare her. Enkelte kom aldri ein millimeter av flekken – dei kunne ikkje forstå eit bittelite program på 5-6 linjer…

    Svar på denne kommentaren

  10. Det er ikke et spørsmål om koding bør bli en del av undervisningen. Det er mer et spørsmål om hva koderne vil gjøre med hele skolestrukturen i framtiden.

    Det er avgjørende at vi alle er innforstått med hvor stor innflytelse koderne har, og vil ha på samfunnet framover.

    Så ja, et bredere grunnlag av mennesketyper inn i kodemiljøene, så tidlig som mulig, helt klart

    Svar på denne kommentaren

  11. Elisabeth Irgens

    I England har Code Club stor suksess med sitt opplegg. Nå er det etablert over 600 klubber på skolene som en fritidsaktivitet. Sjekk fin introvideo (3 min) på nettsiden deres, der snakker f.eks. en av grunnleggerne Clare Sutcliffe om målet:

    «…a whole generation that understands how computers work – how to make them do what they want…»

    Svar på denne kommentaren

    • Helge Astad (svar til Elisabeth Irgens)

      Codeclub ja!
      Vi setter i gang med en norsk versjon; Kodeklubben!
      Dette er ganske likt som den engelske versjonen som du kan lese om på codeclub.org.uk
      Den norske versjonen ligger litt etter: vi har ikke noen webside enda, kun en Google+side: Kodeklubben.

      Kodeklubben vil tilby kurs gratis eller meget billig (for å dekke utgifter til printing osv.). Vi tenker at det bør enten skje på skoler eller biblioteker, men vi er åpne for andre initiativ.

      Kodeklubben lærer barn å bruke språket Scratch fra MIT. Scratch er utviklet av de samme som utviklet Mindstorms for Lego. Scratch er visuelt og enkelt, og kjører så vidt jeg vet på alle mulige platformer. Jeg har det for eksempel på min Raspberry Pi.

      Kodeklubben er gode venner med Simen Sommerfeldt og #kidsakoder. Kan man si at #kidsakoder er teori og Kodeklubben er praksis? Kodeklubben vil forhåpentligvis ikke være det eneste prosjektet som kommer ut fra #kidsakoder!

      Det er en god del som skjer i kulissene her, så det vil komme webside og masse annet om kort tid(tm). Om noen har noe lurt de vil hjelpe til med eller om de har lyst til å starte opp en Kodeklubb, ta gjerne kontakt.

      En av tingene vi holder på med nå er å oversette de engelske kursoppgavene til norsk. Om noen har veldig lyst til å hjelpe til med det kan de jo prøve å kontakte meg: helge.astad krøllalfa gmail.com

    • Helge Astad (svar til Helge Astad)

      Nå har vi laget kodeklubben.no/ og vi er på facebook, twitter og Google+ under navnet Kodeklubben.

      Om noen vil lage kodeklubb og lære barn å kode i scratch på sin skole, ta kontakt!

  12. Kjartan Müller

    Spørsmålet om programmering i skolen bør være en del av et bredere perspektiv. Digital kompetanse regnes i læreplanen som en av fem grunnleggende ferdigheter (sammen med lese, regne, skrive og muntlig). Men ingen steder i beskrivelsene av disse digitale ferdighetene trekkes de matematisk/teknologiske forutsetningene for ikt inn. Så problemet er ikke bare at det ikke undervises i programmering, men at man totalt underslår at vi også trenger noen til å lage de digitale verktøyene som vi bruker til daglig. I stedet blir digital kompetanse redusert til kompetanse om digitale medier og mediebruk.

    udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

    Svar på denne kommentaren

    • Marit Ånestad (svar til Kjartan Müller)

      Veldig godt poeng, som har vært for lite fremme.

      Med både et teknisk og et samfunnsvitenskaplig perspektiv kan man virkelig forstå hvordan teknologien utnyttes og kan utnyttes på godt og vondt. Alt fra digitalisering av gamle bøker gjennom re-captcha, sosiale nettverk og phising.

  13. Raymond Julin

    Jeg tror kanskje med hell at man kunne lært faget Problemløsning i grunnskolen, og som en del av dette faget kunne Automatisert Problemløsning lært dem hvordan man kan programmere datamaskinen sin til å gjøre ting for seg.

    Analytisk tenkning ser jeg at man i mange jobber kan nytte godt av, og at med et grunnivå innen programmering vil slik kunnskap tvinge seg frem.
    Å faktisk lære å programmere er ikke noe alle trenger, men alle trenger å lære et nivå av språk (norsk, engelsk og gjerne kinesisk!), matte, fysikk, etikk osv, og på samme måte tror jeg at å lære maskinforståelse er viktig for kommende generasjoner.

    Nettopp å forstå hvordan en (data)maskin fungerer vil bare bli viktigere og viktigere, vi er neppe så forbasket langt unna det tidspunktet hvor det blir vanskelig å navigere det offentlige rom uten en god forståelse av dette. Jeg ser med skrekkblandet fryd at den kommende generasjon tar datamaskiner, touch-flater og sosiale medier på en god måte, men de mangler ofte totalt forståelsen for disse teknologiene som verktøy og mange vil nok få problemer med å få et godt tak på det senere i livet når de skal bruke de som nettopp verktøy.

    Svar på denne kommentaren

    • jeg ser fler ønsker bedre «maskinforståelse».

      man er på nå på ett vippepunkt hvor man mer eller mindre faktisk IKKE har maskinforståelse lenger.

      det betyr at man kan UMULIG få bedre maskinforståelse.

      i ytterste konsekvens så vil man ende i en (semi-)filosofiske diskusjonen Asimov var opptatt av gjennom hele sitt forfatterskap med roboter og maskiner, og bedre maskinforståelse blir litt vel mye detaljfokus for å si det mildt.

  14. Linn Søvig

    Jeg syns vi må innføre programmering i skolen veldig tidlig og at det skal behandles som et språk. Kanskje parallelt med engelsk, begynner ikke barna ganske tidlig med det og?
    Jeg hørte en av gründerene bak Code Dojo holde et innlegg i sommer som hadde en sterk påvirkning på meg. Han sa at vi lærer våre barn å lese men ikke å skrive og at programmering faller så naturlig for barn å lære som språk. Jeg syns det er essensielt at neste generasjon kan programering, uansett hvilket yrke de skal inn i senere. Det hadde vært suverent om dette ble en valgkampsak!
    Suverent med slike tiltak som Lær Kidsa Koding og engelske Code Club – men det må inn i skolesystemet så snart som mulig, syns jeg!
    Ellers var jeg også svært forskrekket når jeg hørte om videregående skoler som har mediefag linjer som IKKE tilbyr programeringskurs til disse elevene. Om skolen har programeringsfag blir mediaelevene nedprioritert fordi det er ikke like viktig for de å kunne. Det irriterte meg mektig og er noe jeg vil kjempe for!
    Supert at dere tar opp tema NRK Beta!
    Andre svært gøye initiativ å nevne:

    Adafruit
    Codecademy
    Alice. Husker dere det fantastiske «last lecture» foredraget? Det er dette programmet han snakker om.

    og selvfølgelig en av mine ynglinger:

    Skillcrush

    Svar på denne kommentaren

  15. Cecilie Wian

    Trenger man å kunne skrive dikt i arbeidslivet? Er historie et nødvendig fag?

    Programmering er en nødvendig kunnskap for å forstå hvorfor ting er som de er, og hvordan de kan bli bedre. På skolen hadde vi håndarbeide, sløyd, og til tider keramikk. Er disse tingene nødvendige for de som ikke skal bli tømrer, skredder eller keramiker?

    En vesentlig del av våre omgivelser er forbundet med digital teknologi. Programmering, også i enkle former gir et innblikk i dette. Ikke minst er det å gi rom for nysgjerrighet og kreativitet å gi barn verktøy for å påvirke og forme sin hverdag. For det er ingen tvil: barns hverdag er svært digital.

    Svar på denne kommentaren

  16. Viggo Pettersen

    Hadde nok v året greit for mange å lære litt programmering, om ikke annet for å få litt forståelse av funksjoner. Det brukes datastyring av hjelpemidler i de fleste bedrifter i dag, å å skader neppe med en minimumsinnsikt i hva som skjer.

    Noen av de lokale barneskolene her har begynt å være med på noe lego-robot-greier, og dermed lærer de seg litt, selv om det selvfølgelig ikke kan sammenlignes med å skrive funksjoner i tekst.

    Svar på denne kommentaren

  17. Jeg er pensjonert lærer og jobbet i noen år med bruk av it i grunnskolen. Noe av det jeg skriver her, kan oppfattes som en aldrende manns «dette har vi prøvd før», men jeg tror jeg er mer open minded enn som så, så jeg tar sjansen på å lufte noen tanker som synes å ha blitt borte på veien siden temaet sist ble debattert.

    Opplæring i programmering er ikke en ny ide, og den er prøvd ut i praksis både i Norge og i andre land, basert på tanken om at programmering vil gjøre elevene flinkere i problemløsning. Da datamaskinene på 1980-tallet gjorde sitt inntog i grunnskolen og den videregående skole, ble de ofte realfaglærernes «eiendom», for hardware og programmering var realfag. Noen steder ønsket man en systematisk utprøving av ideen om at programmering kan bedre elevenes evne til å løse logiske og matematiske problemer. I Oslo hentet man inn Seymour Papert fra MIT for å motivere lærere til å ta i bruk programmeringsspråket Logo som verktøy. Logo ble ansett som et interessant språk fordi det er konstruert for bruk i undervisning, det kan gi umiddelbar grafisk tilbakemelding på kommandoer (turtle-grafikk), og det kan brukes til å skrive mer avanserte programmer.

    Det skulle vise seg at programmering ikke slo an som pedagogisk verktøy, verken med Logo eller med andre programmeringsspråk. Det var vanskelig å få dokumentert noen sammenheng mellom ferdighet i programmering og generell evne til problemløsning, og programmering ble ikke noe viktig innslag i Kunnskapsløftet. Noen ungdomsskoler hadde programmering som valgfag, men valgfagene ble borte. Skandalene med Winix og Datasekretariatet for ca. 20 år siden gjorde at forsknings- og utviklingsarbeid innen it i skolen stoppet opp, og det er ingen som har våget å røre den ballen igjen. Dessverre, for det burde være et behov for forskning på pedagogisk bruk av it i skolen.

    Lego har produsert undervisningsmateriell for oppbygging og programmering av roboter, og der disse brukes i skolen, ser det ut til at det er noe som fungerer. Det finnes også noe materiale fra School of Applied Sciences, University of Northampton, og den praktiske innretningen som forslagene til undervisningsopplegg har, virker interessant. Det er ikke tvil om at det i dag finnes bedre og morsommere verktøy for programmering enn da de første forsøkene ble gjort. Jeg har imidlertid ikke satt meg så godt inn i dette stoffet at jeg vet om det foreligger evalueringer i forhold til spørsmålet om ferdighet i programmering øker elevers generelle evne til problemløsning.

    I grunnskolens matematikk-eksamen gis det oppgaver som skal løses med regneark, der eleven skal vise om hun kan løse oppgaver ved bruk av algoritmer og logiske strukturer. Mange ungdomsskoler har allerede der en betydelig utfordring: Mange elever får ikke så god opplæring og trening i å bruke regneark at de kan være trygge på å kunne løse oppgaver i en stresset eksamenssituasjon. Når ungdomsskoleelever i 10. klasse forteller meg at de har hatt totalt 4-5 timer med regneark i løpet av snart tre ungdomsskoleår, og at «lærer’n er ikke noe flink i regneark», så er det ikke vanskelig å spå at matteeksamen blir en utfordring. Hvis ikke noen andre kan gi dem den nødvendige opplæringen.

    Hvis programmering skal inn i skolen, tenker man seg programmering som obligatorisk emne for alle elevene, eller skal det være fordypningsstoff for elever med spesiell interesse for eller evner i matematikk og logisk problemløsning, f.eks. i valgfag, som nå er på vei inn igjen? Skal programmering være et pedagogisk virkemiddel for å øke elevenes evne til problemløsning, eller skal opplæring i programmering være et mål i seg selv, et fagområde som elevene kan bygge videre på i videre utdanning?
    Hvem skal undervise? Mange ungdomsskoler har allerede problemer med å gi opplæring i noe så enkelt som regneark.

    Svar på denne kommentaren

    • Carl-Erik Kopseng (svar til Tor Knutsen)

      Hei, Tor. Du tar opp noen viktige poeng, og det er flott å se at det er noen med litt perspektiv på tingene. Om du har mulighet til å komme på det første treffet til Lær Kidsa Koding hadde det vært en topp mulighet til å la flere høste av erfaringene dine.

    • Tor Knutsen (svar til Carl-Erik Kopseng)

      Takk for invitasjonen!

      Det er så lenge siden jeg var aktiv i it-miljøet at det er lite jeg har å formidle til dere. Mitt utgangspunkt var ikke realfagene og it-undervisning som eget emne, men mer de praktiske anvendelsene av it blant elevene, både «normal»-elever og elever med særskilte behov. Og der var opplæring i programmering irrelevant. Jeg involverte meg ikke i system- og programprosjekter for skolen, men en som gjorde det, og veldig mye annet spennende, er å finne på http://vevmesteren.no

      Likevel, jeg synes at «Lær Kidsa Koding» virker interessant. Norsk (grunn)skole behøver en oppvåkning når det gjelder teknologifag, og programmering kan være en av byggesteinene. Jeg er 68-er, sånn omtrent, og i en stor del av min yrkesaktive tid var det ikke politisk korrekt å mene at elevene måtte lære fakta, især matte og andre realfag. Kunnskapsløftet har endret dette, men det er nødvendig å skolere og følge opp lærere slik at det kan bli noe mer enn vakre ord, ellers vil flokken av entusiaster nok en gang bli lei av å møte veggen. Hittil har ikke kommunene vist stor vilje til å oppgradere sine lærere faglig hvis ikke øremerkede statlige midler har gjort det gratis for dem.

    • Marit Ånestad (svar til Tor Knutsen)

      Takk for historien og at du deler erfaringen.

      Jeg tror «bruker-perspektivet» og erfaringen din av hvordan dette fungerte for vanlige elever og elever med spesielle behov er nyttige inn i Lær kidsa koding-prosjektet. Det er lett å tenke at elever er som en selv var som elev, og det er godt med noen andre perspektiv.

      Bare en mild oppfordring.

  18. I 1982 fikk jeg en Commodore 64. Bare å skru på bryteren og programmere. Det trigget meg noe voldsomt. Jeg leste engelske datablader og bøker, lærte masse, og ble god i engelsk. Siden har programmering vært hovedsakelig en hobby, men vil tro det har lært meg å tenke mer detaljert. Jeg har blitt veldig opptatt av effektivisering og optimalisering av alt mulig. Derimot tror jeg ikke programmering er noe for folk flest. Min erfaring er at de kjeder seg fort. «Alt det der bare for å få noe til å flytte seg på skjermen?!»

    Svar på denne kommentaren

  19. Frank Eivind Rundholt

    Programmering er logisk tenkning, sette ting i system, få ting til å skje etter gitte forutsetninger. Programmering hadde fungert fint tverrfaglig.

    Jeg hadde EDB-valgfag på ungdomskolen i 1992. Vi lærte oss LOGO på en Tiki-100 maskin og fikk denne Turtle’en til å tegne fine ting på skjermen. Gøy, inspirerende og ikke så alt for vanskelig.

    Jeg programmerte også mye i AMOS Basic på Amiga 500. Hadde mange prosjekter som skjeldent blei ferdige. Som regel var det prosessen som var viktigst og ikke sluttproduktet. Jeg «lærte» meg til og med litt 68000-assembler for å kunne lage egne kommandoer til AMOS. Snakk om nerd! 😀

    Kun et spill blei helt fullført. Det holder jeg nå på å lage en remake av til Android!

    Svar på denne kommentaren

  20. Noen elever har sans for logisk tenkning, den type resonnement en finner i programmering, og det ville være fint for dem å lære seg grunnleggende ferdigheter i programmering, på en så morsom måte at de ikke faller av lasset før de har oppdaget at de faktisk får det til. Jeg vet at mange elever som har prøvd Lego-systemet for bygging og programmering av roboter, synes det er veldig morsomt og lærerikt. Så er det enkelte som tidlig gir seg i kast med html-koding, og har skjønt mye av både java og php før de forlater ungdomsskolen. Andre finner ut at det der ikke er noe for dem, og det synes jeg også er greit.

    De aller fleste har bruk for å lære mekanismene i regneark, både for videre skolegang og til private formål, og jeg synes det er synd å se at den opplæringen ofte blir så neglisjert at elevene møter dårlig forberedt til matteeksamen.

    Svar på denne kommentaren

  21. Anne Marthe Dyvi

    Programmering er språk, system, logikk, mestring, matematikk, kreativitet, og det er en potensiell styrking av demokratiet at våre oppvoksende generasjoner kan dette. Ikke alle skal bli programmerere, men at barn bør forstå at det er noe som ligger bak interfæisen vil gjøre de mer motstandsdyktige i en konsumer-fisert virkelighet. Jeg vil at ungene mine skal lære å LESE og å SKRIVE – ikke bare konsumere datateknologi. Det at de lærer noen programmer her og der er ikke det samme som å forstå eller i fremtiden kunne påvirke. Det stedet vi når begge kjønn, og alle sammfunnslag, er i klasserommet.

    Svar på denne kommentaren

  22. Denne artikkelen virker svært relevant for denne diskusjonen – er god analyse av hvor viktig programering er/vil være til et hvert menneske.

    zenbullets.com/blog/?p=1695

    «As William Gibson, one of the patron saints of hackers, famously said, “The future is already here — it’s just not very evenly distributed”. It is the distribution of these skills that is the essential next stage in our stumble toward an enlightened, democratic, technological future. Everyone should learn to code. Just as everyone should learn mathematics. Or their native tongue. Not to become mathematicians, or novelists, but in order to understand how the 21st Century works.»

    Svar på denne kommentaren

  23. »
    Din påstand er altså at jo mer man vet om et område, desto mer verdensmester blir man? Det er jo i så fall stikk i strid med gjengs oppfatning; jo mer man vet, desto større blir erkjennelse av hvor lite man vet.
    »

    nå blir både det innlegget jeg svarte på og ditt en liten avsporing, men jeg ser ikke helt hvordan du kan klare å tolke meg dithen.

    jeg skal forsøke å være klar å tydelig:
    om man tar ditt utsagn og snur det, så er det poenget mitt. en som vet litt om noe kan finne på å tro at det er alt som er verdt å vite. av en eller annen grunn gjelder dette veldig spesielt blåruss.

    derimot om de ikke vet «noe» om it, så kan de konsentrere på forretningen og ta avgjørelser som er forretningsbasert («vi skal øke salget ved å ta tiltak X som vil medføre større tilgjengelighet av våre tilbud til kundegruppe Y. vi har Z kr. tilgjengelig til dette, som igjen vil generere NOK og vår netto vil da være …» etc), og så overlate til it-siden å ta de valg innen IT som vil oppfylle eventuelle mål innenfor de skisserte rammer. å blande seg opp i detaljer, type dilbertstripen jeg linka til understreker, blir bare dumt.

    såvidt jeg kjenner til innen kunnskapsindustri er dette den «normale» måten å lede på, man forsøker å unngå detaljinstrukser og gir overordnede mål, og følgelig delegerer avgjørelser til de som faktisk kan noe om dette.

    det er ganske umenneskelig å anta at bare fordi man er leder skal man kunne alt om forretning og alt om det område man faktisk er leder på.

    Svar på denne kommentaren

  24. alle unger klarer å finne ut hvor mye sjokolade de har om de får en av far og en av mor. i det øyeblikk man kaller det matte så ramler en bøtte med unger av.

    med programmering er det mange faktorer verre. nytteverdien er minimal.

    om man sammenligner med matte så venter jeg fortsatt på TV-programmer hvor man driter ut idioter som ikke kan programmere (jmf. enkel husholdningsmatematikk og underholdning).

    det er enorme forskjeller her. både i prinsipp og bruk.

    ekte programmerere rører ikke excel forøvrig, og ihvertfall ikke i sammenheng med programmering.

    sånn litt malapropos.

    Svar på denne kommentaren

  25. Programmering i norske skoler? | Digital kompetanse | Scoop.it

    […] Så problemet er ikke bare at det ikke undervises i programmering, men at man totalt underslår at vi også trenger noen til å lage de digitale verktøyene som vi bruker til daglig. I stedet blir digital kompetanse redusert til …  […]

    Svar på denne kommentaren

  26. Det er kjekt å se denne diskusjonen. Jeg var en av de tre som lagde NOR-LOGO for Tiki 100. Den var også tilgjengelig på de andre maskinene som var brukt i skolen på den tiden, Scandis og IBM-kompatible PC’er.

    Jeg mener at grunnen til at interessen for programmering forsvant, ikke var programmeringen i seg selv. Læring med LOGO bygde på gode pedagogiske teorier som også var utprøvd og fungerte. I dag kommer disse prinsippene litt tilbake i beregningsorientert undervisning.

    Hovedgrunnen til at ting stoppet opp, var skandalen i forbindelse med Winix og også noen andre prosjekt. Skandalene fikk politikerne til å si at det ikke skulle være noen satsing på data i skolen og all utvikling av norske pedagogiske programvarer ble stoppet. Og dette var på et tidspunkt da bruk av PC’en virkelig tok av i verden. Det triste var at vi i Norge hadde mye god pedagogisk programvare som var tilpasset norske forhold, men alt ble lagt dødt og skolen ble satt tilbake i forhold til bruk av data. Fremdeles har ikke skolen i Norge tatt igjen dette tapet. Faktisk var det i grunnskolen i 1990 mer programvare som var forankret i god pedagogikk enn det er i dag.

    Svar på denne kommentaren

    • Rune Strømsvik (svar til Atle)

      Hei
      Jeg husker med glede et av mine første møter med dataopplæring og Nor-Logo. Dette programmet hadde potensiale. Nå er jeg mattelærer, og kunne godt ha tenkt meg å prøvd ut programmet som en del av undervisningen i bla. geometri. Finnes det noen som helst mulighet for å bruke programvaren på dagens datamaskiner?

      Rune

  27. Jeg går nå 1 året på vgs (er 16 år), og en ting jeg savner er absolutt muligheten til å lære seg programmering. Siden jeg bor på bygda og går (og har gått) på en små skole er det få som deler samme interesse for meg. Derfor har internett blitt en viktig ressurs for meg som skal lære programmering.

    Jeg mener derfor at det er like viktig at elevene blir god i engelsk, slik at de (ihvertfall) er stand til å lese engelske sider med tutorials. De fleste ressursene ligger på nettet, og er ofte på engelsk.
    Jeg synes likevel at det er gledelig at norske sider kommer etter med innføring i programmering.

    Når det gjelder programmering i skolen tror jeg bare at det blir for de spesielt interesserte, men at skolen likevel skal tilby utdanning i faget. Jeg merker nå som jeg går på vgs at ikke alle er like glup, og glad i matte, men det er alltid noen som ikke er det. Programmering i skolen burde vært ett valgfag, både på ungdomsskolen (helt grunnleggende) og vgs (mer i dybden)!

    Svar på denne kommentaren

  28. Alle slike menneskeskapte logiske systemer ala matematikk, noter (musikk), skrift og programmeringsstrukturer er språk.
    Å lære matematikk starter med å lære et nytt språk.
    Å lære noter er å lære et nytt språk.
    Å lære engelsk er å lære et nytt språk.
    Å lære koding krever at man først/samtidig lærer et nytt språk.
    Så da blir det jo et vurderingsspørsmål om hvor viktig det er å skulle lære et språk i forhold til et annet. Bør man lære matematikk? Bør man lære noter? Bør man lære engelsk/tysk/fransk/spansk/kinesisk? Bør man lære et programmeringsspråk?
    En eventuell anvendelse av språkene i ettertid er et annet kapittel.

    Svar på denne kommentaren

    • Mioc (svar til Mioc)

      fortsettelse:
      I skolen lærer man jo i dag matematikk, norsk skriftspråk (og muntlig) og engelsk og litt noter. Da er det kanskje litt merkelig at man ikke skal lære et programmeringsspråk? Dette skyldes troligvis at nytteaspektet vektlegges mer enn andre forhold når opplæringsmålene fastlegges. Problemet med dette blir jo være at mange elever ikke får noen som helst slags innsyn i programmeringsverdenen. Elever som kanske synes matematisk logikk blir for abstrakt, men som kanskje ville hatt anlegg eller interesse for mer konkret logikk – slik programmering er – vil jo gå glipp av utviklingsmuligheter der og da, eller kanskje senere i livet i form av potensielle yrkesvalg.

  29. Hei
    Jeg heter Noah og er 13år.
    Jeg har drevet med koding i 3år.
    Jeg driver med app, html5, css3, php og mange andre kode formater.
    Jeg har sett denne video før, code.org
    Jeg håper vi kan få det i Norge å, men ikke sånn bare nybegynner greie. Litt avansert er kult.
    Jeg har drevet et firma med en kamerat, vi tjener litt der. Men vi håpte vi kunne få flere «code-buddys», for da blir det gøyere å kode. Jeg håper vi får en i Tønsberg

    Svar på denne kommentaren

    • Kjell (svar til Noah)

      Jeg bor i Lillehammer og er snart 15 år gammel.
      Og jeg skulle gjerne blitt med dere i det lille firmaet deres.

    • Simen Sommerfeldt (svar til Noah)

      Hei! Hva om dere lager en gruppe på kidsakoder.no eller blir med som undergruppe til noen av dem i Vestfold? VI har mye aktivitet der..

  30. Jeg vil gjerne ha mulighet til koding på min skole. Jeg begynner i 9.klasse på åretta ungdomsskole og har aldri hørt om en mulighet til å programmere, så jeg har begynt å lære litt på codecademy. Men det største problemet er at det ikke er nok folk som kan lære det bort. Altså hvis det er flere som lærer å programmere nå desto flere kan lære det senere, fordi at det da er flere voksne soom kan det.

    Svar på denne kommentaren

    • Simen Sommerfeldt (svar til NFSC30001)

      Hei! Om du blir med i en av de lokale gruppene – og kan mobilisere andre – kan du være med å påvirke 🙂

  31. Kjønnsdiskriminering i IT-bransjen

    […] har flere ganger tidligere skrevet om programmering i skolen, blant annet i artiklene Programmering i norske skoler og Hvordan jeg lærte sønnen min å programmere. Men tematikken i Rikkis essay tar opp en […]

    Svar på denne kommentaren

  32. Jeg syntes man burde ha et helt grunnleggende kurs i programering i begynnelsen av 8. klasse, obligatorisk for alle på like linje med norsk, matte, kunst og håndverk og musikk. Da vil flere elever se at programering handler om mer enn å nerde, og kan være veldig nyttig, i alle fall hvis lærerene klarer å koble det opp med andre fag.

    Deretter har man valgfag, hvor alle har fått en smakebit på ulike fag og kan velge hva de vil jobbe mer med. Programering er både nyttig og morsomt, og er i stor grad mangfoldig. Jeg tror at enkel programering kan alle få til, i alle fall blandt barn og unge i dag. Trenger ikke være vanskelig programmering i starten heller, men man må huske på at unge i dag forholder seg til maskiner på en helt annen måte en voskne! Jeg skulle ønske jeg hadde en ide om hva det gikk ut på før jeg ble student! Programmering er hverkan matte eller språk vil jeg påstå, det er et verktøy som gjør ting lettere, på samme måte som en hammer gjør det lettere å hamre inn en spiker, en kalkulator gjør det lettere å finn eksakt verdi av pi, og et bibliotek gjør det lettere å lagre store mengder informasjon og holde orden på det.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Morten Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.