nrk.no

Hva med en edruelig diskusjon om endringene i åndsverkloven?

Kategorier: Gjestebloggere, Kommentar & Nettjuss

foto av støymåler
SoundEar Noise Meter av vanagonparts på Flickr CC BY

Det er absolutt ting ved åndsverkloven som bør diskuteres, men det viktigste drukner i støy.

portrett av Olav Torvund
Olav Torvund er partner i advokatfirmaet Bing Hodneland. Han har lang fartstid som professor ved Institutt for rettsinformatikk, hvor han arbeidet med opphavsrett og andre spørsmål i skjæringsflaten mellom jus og informasjonsteknologi. Han er en profilert debattant om opphavsrett, sykkelpolitikk og mye annet, se hans blogg blogg.torvund.net.
foto av støymåler
SoundEar Noise Meter av vanagonparts på Flickr CC BY

Kamp mot spøkelser

Etter at regjeringen sist fredag la fram forslag til endringer i åndsverkloven, drukner vi i skremsler. For å underbygge disse skremslene importerer man eksempler fra USA i stor stil, og evner i liten grad å relatere disse til Norge og hva som faktisk foreslås. Man lager spøkelser og slåss mot disse, i stedet for å gå på realiteten. Uansett hvor kunnskapsløs man er og hvor feil det man sier måtte være, så får man applaus og jublende tilrop fra menigheten. Det skal ikke stort mer til enn å rope «Ned med opphavsretten», for å få applaus, likes og støttekommentarer.

«Sensur i kulturens navn?» spør Børge A. Roum. Jeg blir interessert i hva han i denne sammenhengen mener med sensur. Men det sier han ikke noe om. Vi får noen eksempler på det han påstår er sensur, men de sier ikke stort. Vi kan velge de ord vi vil. Børge A. Roum sier vi ikke kan sloss mot substantiver, med henvisning til Sam Iles. Selv har Børge A. Roum valgt å slåss mot substantivet «sensur», i like uklar betydning som de substantiver han mener det er umulig å slåss mot.

Hva er sensur?

For meg er det sensur når man vil hindre en ytring å nå ut til et publikum, eller hindrer folk tilgang til ytringer. Sensur er for meg tiltak for å forhindre formidling av et (menings)innhold. Hvis noen etablerte en bakgårdsbutikk for å selge piratkopier av filmer, og denne virksomheten blir stanset, da er det i min begrepsverden ikke sensur. Filmene vil være tilgjengelig gjennom andre kanaler. Man hindres ikke i å nå ut med en ytring, og man hindres ikke i å få tilgang til den – men man må kanskje betale noe mer. Derfor setter jeg ikke likhetstegn mellom å stenge en ulovlig distribusjonskanal for lovlig innhold som er tilgjengelig andre steder, og å stenge selve innholdet.

Man kan bruke opphavsrettskrenkelser som påskudd for sensur. Scientologikirken er en versting på dette området. Men jeg frykter ikke at det foreliggende forslaget vil gi Scientologikirken eller andre nye sensurverktøy.

Det fremgår klart av proposisjonen at hensynet til ytringsfriheten skal ivaretas i den helhetsvurdering domstolen må foreta dersom vilkårene for på pålegge blokkering er til stede, før dette eventuelt pålegges. Jeg har såpass tillit til norske domstoler at denne adgangen ikke vil bli misbrukt til det jeg vil regne for sensur. Hadde jeg sett noen som helst grunn til å frykte en slik sensur, ville jeg protestert kraftig mot forslaget.

Glem USA

Børge A. Roum bruker mye plass på «notice and take down», basert på erfaringer fra USA. Det er bortkastet plass. I proposisjonen sies det klart at man ikke ønsker å innføre en slik ordning, ikke minst på grunn av de problemene man har sett i USA. Man kan selvsagt tro at Kulturdepartementet ønsker å føre alle bak lyset, og innføre noe helt annet enn det de sier. Men det er faktisk litt vanskelig når det man innfører må sies i loven. Og uansett tenker ikke jeg så konspiratorisk.

USA har en brutal rettshåndhevelse. Man har straffer for bagatellmessige overtredelser av opphavsrett som er vanvittige. Og man har et erstatningsnivå hinsides enhver fornuft. Men vi er i Norge, ikke i USA. Glem all galskap fra USA når vi diskuterer norsk lovgivning.

Det foreliggende forslaget har ingen betydning for «notice and take down». På Twitter sier Børge A. Roum noe i retning av at han frykter misbruk. Men det er ikke noe i forslaget som kan misbrukes til noe i nærheten av en «notice and take down». De regler som kunne ha vært benyttet til noe liknende dette, har i sitt innhold stått uendret siden før noen begynte å tenke på noe som skulle bli Internett: Den som forsettlig eller uaktsomt medvirker til krenkelse av opphavsrett kan holdes ansvarlig på samme måte som den som foretar krenkelsen. Dette ble strammet inn ved vedtakelsen av ehandelsloven i 2003, slik at man nå bare kan holdes strafferettslig ansvarlig ved forsett, og erstatningsansvarlig hvis uaktsomheten var grov.

Jeg er ikke kjent med at noe nettsted i Norge har blitt stengt som følge av påståtte opphavsrettskrenkelser, i alle fall finnes det ikke noen dommer med slikt resultat. Altså: «Notice and take down» er en avsporing av debatten om endringsforslaget. Glem det.

Blokkering

Det fremgår også klart av proposisjonen at eventuelle opphavsrettskrenkelser eller medvirkninger til disse bør påtales ved kilden, ikke de som bare formidler trafikk. Et nettsted i Norge som krenker andres opphavsrett vil bli saksøkt direkte. Adgangen til å blokkere trafikk vil først og fremst være aktuelt overfor utenlandske nettsteder, som er utenfor rekkevidde for norske domstoler.

Terskelen for å beslutte blokkering er etter forslaget høy. For at domstolen skal kunne treffe slik beslutning, må innholdet på nettstedet i «stort omfang» «åpenbart krenke opphavsrett». Hvis disse vilkår er oppfylt, skal domstolen foreta en bred helhetsvurdering, hvor den blant annet skal vurdere hensynet til ytringsfrihet og om det er mulig å velge andre og mindre inngripende tiltak.

Det sies også i proposisjonen klart at det for eksempel ikke vil være aktuelt å blokkere YouTube i sin nåværende form. Det blir da rent vrøvl når lederen i Bergen Unge Venstre, Jørgen Aas, skriver i Bergens Tidende:

Google, Youtube, Facebook og Twitter er noen av de mange nettstedene som vi i verste fall risikerer at blir blokkert, hvis høyesterett ikke setter ned foten.

Jørgen Aas, Bergen Unge Venstre i Naiv løsning på piratkopiering, Bergens Tidende

YouTube er nevnt i proposisjonen. Søketjenester som Google blir ikke stengt. På Facebook deler folk i alle fall først og fremst det de selv skriver og egne bilder. Og på Twitter er det knapt mulig å krenke noens opphavsrett.

Konfrontert med dette på Twitter, unnskylder Jørgen Aas seg med at det er et retorisk virkemiddel. Den som må ty til usannheter for å få fram et retorisk poeng kan ikke ha mange poeng å komme med.

Google er ikke The Pirate Bay

Mange sier at man kan finne det samme på Google som på Pirate Bay. Det er mulig. Men Google er ikke opprettet for å gjøre det enkelt å spre opphavsrettslig vernet materiale på en ulovlig måte. Det var Pirate Bay, og det var hovedgrunnen til at de ble dømt, mens Google ikke vil bli det. Pirate Bay visste godt om ulovlighetene, men gjorde ikke noe for å hindre dem. I stedet sendte de brev på russeavisnivå til de som krevde at de skulle stoppe ulovlighetene. Det er en stor forskjell på at ulovlig trafikk er en utilsiktet, men uunngåelig bieffekt, og at den ulovlige trafikken er målet med tjenesten.

Vi får også høre at blokkering skader internett. Jeg kjenner ikke teknologien godt nok, men er ikke overbevist. Telenor og andre som vil måtte foreta en eventuell blokkering, gjør dette allerede i dag mot nettsteder med barneporno. Teknologien kan ikke bli mer skadelig om den blokkerer nettsteder med opphavsrettskrenkelser enn nettsteder med barneporno. Tekniske skadevirkninger i nettet er også noe som eventuelt må tas med i den helhetsvurdering retten skal foreta. Jeg merker meg også at Telenor ikke anførte dette i den sak hvor en del rettighetshavere krevde at Telenor skulle blokkere Pirate Bay. Bare for å ha sagt det: Jeg blir ikke noe mer overbevist om noen nå vil gjenta de samme påstandene 15-20 ganger til.

Dårlige forretningsmodeller er ingen unnskyldning

Blokkering virker ikke, får vi også høre. Mitt inntrykk er at mange da egentlig vil si at det aldri er mulig å blokkere 100%. Men det er det heller ingen som tror. Vi har sykkeltyverier selv om folk låser syklene. Men det er om mulig enda mer naivt å tro at bedre forretningsmodeller alene kan løse problemet, slik mange som har dette som eneste svar, synes å mene.

Musikk- og filmbransjen reagerte med frykt og gikk i forsvar, i stedet for å se på mulighetene som den nye teknologien medførte. De tapte tid, piraten fikk nær 100% «markedsandel», og det festet seg en oppfatning om at musikk er noe man ikke betaler for. Det betaler de dyrt for. Men dårlige forretningsmodeller gir ikke andre noen rett til bare å forsyne seg gratis.

Ikke alle er IT-spesialister

Selv om IT-kyndige kan fortelle om hvor lett de er å komme rundt blokkering, så er det slett ikke sikkert at det er så lett for de som ikke kan så mye om hvordan nettet virker. Gode lovlige tjenester, vanskeliggjøring av tilgang til ulovlige tjenester og sanksjoner mot de som krenker, kan sammen bidra til å redusere den ulovlige virksomheten.

Det forundrer meg også at de som så ofte fremhever seg selv som de mest fremtidsrettede, ikke synes å kunne tenke seg at teknologien kan endres på dette området. Loven sier at man kan pålegges å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til et nettsted, uten å si noe om hvordan dette skal skje. Kanskje kan dette om noen år gjøres på helt andre måter enn i dag. Den som lever får se, og lovforslaget er slik utformet at den ikke blir utdatert på dette punktet om teknologien endres.

Jeg tror ikke vi kommer til å se mange eksempler på blokkering. Men muligheten vil være der om det skulle være den mest hensiktsmessige løsningen.

Det viktigste drukner

Bak støyen om blokkering drukner det viktigere spørsmålet: Hvem skal kunne overvåke trafikken på nettet, om noen. Her er jeg skeptisk til forslaget, og mener at man ikke bør kunne gjøre dette uten konsesjon.

Men vi unngår ikke avsporende skremsler i denne delen av debatten eller. «Så lett kan du snart bli tatt for piratkopiering» skriver Varg Aamo i hardware.no og Aftenposten. Å laste ned en eneste sang kan være nok, skriver de. Det kan sikkert i prinsippet skje, akkurat som man kan bli tatt for å ha vært på epleslang og ha stjålet ett eple.

Det er mye i dagens opphavsrett og i det foreliggende forslaget som det er god grunn til å diskutere. Skal forfattere og andre kunstnere også i fremtiden ha muligheten til å leve av det de skaper, må vi ha opphavsrett i en eller annen form. Dagens regler fungerer tross alt ganske bra.

En del av det grunnleggende er så sterkt bundet opp i internasjonale konvensjoner at det i beste fall er svært vanskelig å endre. Eventuelle ensidige endringer på grunnleggende nivå vil få store negative konsekvenser. Dette har jeg skrevet litt om i min kommentar til Digitutvalgets innstilling. Jeg ser ingen grunn til å bruke tid og energi på noe hvor det er så lite sannsynlig at man kan oppnå noe som helst, ei heller å bruke mye tid på å diskutere det.

Friheter det er verdt å kjempe for

Selv synes jeg det er langt viktigere å diskutere nye verk som bl.a. bygger på eksisterende verk, grensene for sitatrett, og forholdet mellom opphavsrett og ytringsfrihet generelt. Stram praktisering på disse områder, som vi ser klare tendenser til, begrenser ytringsfriheten og snevrer inn den kunstneriske frihet. Her er det et stort slingringsmonn innenfor rammen av dagens regler. Spørsmålet er hvordan de praktiseres. Dette er friheter det er verdt å kjempe for. Men kopistene som bare snylter på det andre har gjort, har ikke min sympati.

En mer edruelig diskusjon om endringsforslaget ville kanskje ha gjort det mulig å diskutere spørsmål som er langt viktigere. Men det drukner i usaklig støy.

77 kommentarer

  1. Skuffende virkelighetsfjernt og naivt fra Olav Torvund. Fra det jeg har sett av hvordan han svarer på kritikk er han styrt av en forestilling om at de problemene vi *gang på gang* ser dukke opp i andre land aldri kommer til å dukke opp i Norge.

    At lovgivningen i USA ligger ganske langt unna den norske er jo greit nok, men hva med misbruket av barnepornofilteret i Finland? Politiraidet mot en 9-åring i Sverige? Vi ser den samme utviklingen overalt i verden, og for hvert steg vi tar i denne retningen blir det lettere å ta det neste. Jan Bøhler snakker allerede om at politiet bør kunne «stenge nettsteder» som brukes av halliker og menneskehandlere. Regner med at selv Torvund er oppegående nok til å se problemet her.

    Svar på denne kommentaren

    • «Regner med at selv Torvund er oppegående nok til å se problemet her.» er en type diskusjonsgrep vi ikke er interessert i på NRKbeta.

      Du får lov til å gjemme deg bak anonymitet her på NRKbeta, men vi stiller likevel krav om saklighet.

    • «Gjemme deg bak anonymitet» er ikke spesielt saklig heller. Ikke alle i verden er hvite, rike, mektige menn uten noe å tape på å bidra med ekte navn.

    • Ikke alle i verden er hvite, rike, mektige menn uten noe å tape på å bidra med ekte navn.

      Nei, og det er nettopp derfor NRKbeta gir sine lesere adgang til å kommentere anonymt. Men det følger et ansvar med friheten: At de likevel oppfører seg skikkelig – kommentarfeltet vårt er der minst like mye for dem som leser som for dem som kommenterer. Derfor stiller vi krav til nivået.

  2. For meg er det sensur når man vil hindre en ytring å nå ut til et publikum, eller hindrer folk tilgang til ytringer. Sensur er for meg tiltak for å forhindre formidling av et (menings)innhold.

    Utifrå denne argumentasjonen vil blokkering av til dømes The Pirate Bay vere sensur. The Pirate Bay er nettopp formidling av meiningsinnhhald, og det er berre meiningsytringar, høve til å kommentere eller slette innhald, etc som vert sensurert. Materialet som evt er verna av opphavsrett vert ikkje blokkert, og det er ingen framlegg i lova som kan medføre at slik innhald vert blokkert.

    Problemet med lova er at ho teknisk sett berre kan brukast til til sensur av meiningsytringar, som er det du sjølv kallar sensur. Ikkje blokkering av ulovleg innhald. Når The Pirate Bay er nede eller blokkert (eg kan ikkje sjå skilnaden), søkjer eg berre på Google med site:thepiratebay.se, ser på preview, klikkar «i hurtigbufferen» og vel versjon med berre tekst. Der er magnet-lenka. Men om dette er mitt verk og eg vil be om å få det fjerna, er ikkje det mogeleg på denne måten. Eg kan heller ikkje ytre meg i diskusjonen eller bruke The Pirate Bay til å formidle mine eigne verk.

    Hvis noen etablerte en bakgårdsbutikk for å selge piratkopier av filmer, og denne virksomheten blir stanset, da er det i min begrepsverden ikke sensur.

    Nei, det er ikkje sensur å stengje ned ein ulovleg butikk og arrestere innehavaren, men det er ei desperat samanlikning som ikkje har nokon relevans til sensuren som skal innførast. Ved ei stenging av butikken vil då meininga vere å blokkere tilgong til innhaldet. Sensur (ikkje stenging) av The Pirate Bay er som å la butikklokala stå vidopne, men å nekte folk å diskutere det som er der.

    Svar på denne kommentaren

  3. USA har en brutal rettshåndhevelse. Man har straffer for bagatellmessige overtredelser av opphavsrett som er vanvittige. Og man har et erstatningsnivå hinsides enhver fornuft. Men vi er i Norge, ikke i USA. Glem all galskap fra USA når vi diskuterer norsk lovgivning.

    Vi skal ikkje lenger enn til Sverige for å finne eit erstatningsnivå hinsides einkvar fornuft. Kva nivå kjem norske erstatningar kjem til å liggje på? Ein tidel av Sverige og USA? Ein hundredel? Ein tusendel? På nivå med Storbritannia? Danmark? Nederland?

    Svar på denne kommentaren

  4. Om noen kunne ta en titt på barnepornolistenen og faktisk sjekke hva som ligger bak de sperrede linkene og publisere det resultatet så skal jeg vurdere å lese surret til Torvund.

    Hele argumentasjonen hans er basert på at det ikke skal brukes til sensur, og kun til fjerning av steder som bryter åndsverksloven.

    Akkurat samme argumentasjon for barnepornofilteret. Dette filteret skulle bare gjerne sider på nett med barneporno. Hvor er resultatene? Hvor er sjekken av disse linkene som faktisk er fjernet? Ja, jeg tviler ikke på at mangt og mye er fjerna, men man kan ta seg faen på at det har røke med en del andre siter i samme rennet.

    Så skal man nå altså begynne på nytt med «slapp av vi skal bare …»

    Først kom de for å ta barneporno
    men jeg protesterte ikke
    for jeg var ikke pedofil

    Så kom de for å ta åndsverksbrudd
    men jeg protesterte ikke
    for jeg lastet ikke ned

    Kan bli en artig oppfølger der ja… jeg bare nevner økt straff for «mishagsytringer på nett» (ok da, men dog …)

    Svar på denne kommentaren

    • Sturle Sunde (svar til anon)

      Lista over domene som skal ha barnepornografi i seg:

      http://wikileaks.org/wiki/Norwegian_secret_internet_censorship_blacklist,_3518_domains,_18_Mar_2009

      Med denne finn du òg ut om internettleverandøren din sperrar eller ikkje. Eg har testa DNS-oppslag av eit utval av desse, og mine internettleverandørar sperrar. Sensur av barneporno er frivilleg, i motsetnad til sensur av diskusjonar kring materiale verna av opphavrett. I framtida kan du få sensurert barnepornografisk materiale meir effektiv ved å hevde at du har opphavsretten til det.

    • fra 2009. helt umulig å gjøre noe verifikasjon/prøver med denne. rent bortsett fra at man kan teste om de har fjernet ting derifra igjen om det skulle være dødt eller noe annet innhold der nå…

      noe risky prosjekt på egen hand dog, så hadde gjerne sett en eller annen «uavhengig» kilde som journalister (lukter litt journalistisk ihvertfall) eller noen forskere hadde gått dette i sømmene.

      jeg er redd at en slik test ville vist at det grenser til galskap å utvide dette filteret med «brudd på åndsverk» også.

  5. For dei som faktisk er interessert i det tekniske argumentet som blei ført mot SOPA/PIPA, så er http://dyn.com/sopa-breaking-dns-parasite-stop-online-piracy/ verdt å lesa.

    Altså, alternativ 1 der er teknisk sett «trygt», men krev at du går etter TLD-aktøren. Kvar endring er svært drastisk. Så du må ha ressursar til å gjera det per enkeltsak, og TLD-aktøren må gå med på det. Kanskje ikkje like lett for vesle Noreg, kven veit.

    Dei andre alternativa går på ISP-nivået, altså treng du berre gi ei liste til dei nasjonale ISP-ane. Men sidan DNS er eit distribuert system, fører det til ein del problem:

    If an ISP were to have issues pulling the SOPA feed or clearing domains from the SOPA list, a single domain could be blacklisted in the United States when it is perfectly legal to be used. If the source of a SOPA feed were to ever be compromised, an attacker could take critical Internet infrastructure domains offline by adding them to the feed (i.e. root-servers.net).

    Sjølvsagt er det usannsynleg at kriminelle kjem til å klara å ta over den feed-en, men når det gjeld IT-tryggleiken til heile landet så er ikkje usannsynleg godt nok. Kva skjer om nokon klarer å endra den feeden som Telenor tek inn, og blokkerer eit domene som er viktig for sjukehusdrift/elektrisitet/Forsvaret? Sikkerheitstiltak må målast opp mot kva som kan gå gale, og her er det mykje som kan gå alvorleg gale.

    Så det er jo bra at forslaget ikkje eksplisitt krev DNS-dirigering på ISP-nivå. Men det er vanskeleg å sjå kva for teknisk moglege alternativ som finst, og viss dei som skal implementera dette ikkje finn andre teknisk gjennomførbare alternativ, så er vi jo tilbake til SOPA/PIPA. http://hannemyr.com/en/censorship01.php#csaadf nemner at den DNS-blokkeringa vi allereie har i Noreg fungerer ved at Kripos sender ut ei liste til ISP-ane, som då omdirigerer namneoppslag til ei varselside. Kva er då insentivet til å velja ei tilleggsløysing for denne blokkeringa, når vi har éi «fungerande» løysing allereie?

    Til no har det kanskje ikkje vore misbruk av Kripos-filteret (som har komme i media iallfall) eller Man In The Middle-attacks på overføringa av lista, men med aukt omfang av sider som skal blokkerast så auker sjansen for feil. Det blir spennande å sjå kva implementasjon dei tek.

    Svar på denne kommentaren

  6. Men det er om mulig enda mer naivt å tro at bedre forretningsmodeller alene kan løse problemet, slik mange som har dette som eneste svar, synes å mene.

    Det ser iallefall ut til å være uendelig mye mer effektivt. Jeg har tilgode å se noen som har dokumentert at å stenge ned napster, diverse torrentsider har hatt noen som helst langvarig effekt. Spotify på sin side kan dokumentere 25% nedgang:
    http://www.telegraph.co.uk/technology/6513919/Spotify-helps-curb-music-piracy.html

    Svar på denne kommentaren

  7. Jeg er enig med Torvund i det meste han skriver. Jeg tror ikke blokkeringer er så veldig skadelig, men jeg mener det er feil fokus å bry seg med blokkering i det hele tatt.

    1 – You wouldn’t steal a car
    Dette blir brukt som skremsel mot fildelere, der digitalt innhold som applikasjoner, film og musikk blir sammenlignet med fysiske produkter.

    Jeg mener at det er en altfor stor forskjell på fysiske og digitale produkter til at de kan sammenlignes på en god måte. Nå vil jeg ikke begi meg så veldig langt inn i lignelser og sammenligninger selv, men greier ikke helt å holde meg, tenk på følgende:

    Som forbruker i dag møter man film og musikk hele dagen. På gratis radio, bakgrunnsmusikk i butikker og heiser, på buss, båt, tog og trikk, på «gratis» TV (grunnkanaler osv.), på gratisversjoner av strømmetjenester, på artisters hjemmesider, YouTube, Soundcloud og en rekke andre steder. Jeg har til gode å se at det samme gjelder for klær og sko. Hvor er nærmeste strømmetjeneste for hvitevarer? Kan jeg få leie en bil gratis mot å lytte til reklame mens jeg kjører?

    Det er altså en grunnleggende forskjell på digitale og fysiske produkter. Og før dere irettesetter meg: Dette unnskylder selvfølgelig ikke å stjele innholdet, men det gjør forbrukerne godt vant. Leverer man digitale produkter, må de være særdeles lette å få tak i. Dette er vår digitale hverdag. Da går vi over på neste punkt.

    2 – Nedlasting er opprør mot gammelt hegemoni
    En fyr jeg kjenner godt laster ikke ned musikk ulovlig lengre. Hvorfor? Fordi det går an å kjøpe musikken på en lettvint måte, og han får tak i 99 % av alt han ønsker. Så enkelt er det! Ikke kjenner jeg noen i hans aldersgruppe (30-40) som laster ned musikk ulovlig heller. Det eneste måtte i så fall være noe som er så sært/gammelt/glemt at det er vanskelig å finne i konvensjonelle kanaler.

    Den samme fyren følger et par amerikanske TV-serier med stor interesse, «The Walking Dead» og «Futurama». The Walking Dead går på Fox Crime, og episodene sendes dagen etter USA (akseptabelt, med tanke på tidsforskjellen).

    Futurama går ikke på noen av kanalene han har tilgjengelig i sitt kabel-TV-abonnement, derfor laster han ned episodene ulovlig etter hvert som de kommer. Etter hver sesong blir de gitt ut på blu-ray, som han kjøper i fysisk format. Ikke alle gjør det, men i dette tilfellet er det altså slik.

    Han synes det er for dumt at enkelte deler av verden får se denne serien, mens han må vente på at DVD-en kommer. Verden er overfylt av rettighetskomplekseri og distribusjonsbarrierer, som i en årrekke har gitt bransjen inntekter som i mine øyne er i høyeste laget.

    At det blåser friskt når de gode gamle pengemaskinene ikke greier å tilpasse seg til dagens digitale forbrukersamfunn er forutsigbart. Forbrukerne godtar ikke lenger regionsblokkeringer, tidsbegrensninger og rettighetsmurer. Disse begrensningene minner etter min mening mer om sensur enn det å sperre The Pirate Bay.

    Vi forbrukere er også leie av miljøfiendtlig, fordyrende og gammeldags fysisk lagring av digitalt innhold. Vi vil ha innholdet tilgjengeliggjort over hele verden samtidig, og vi vil at det enkelt skal kunne kjøpes og konsumeres. Først da vil interessen for ulovlig nedlasting av film avta.

    Oppsummering:
    Er det greit å stjele digitalt innhold? Nei.
    Er det greit at digitalt innhold sperres av distribusjonsbarrierer? Nei.
    Er løsningen å blokkere websider? Nei.

    Svar på denne kommentaren

    • Eg trur eg må vera den vennen din 🙂 Eller snakker du kanskje om ..hmm.. alle andre eg kjenner som før lasta ned musikk ulovleg.

    • Hermanzen (svar til Pål Elnan)

      1 – You wouldnt steal a car.
      Du har ikke fått en reklamefinansiert bil og konkluderer dermed med at det ikke finnes fysiske produkter man kan få uten å betale for det fordi noen ser seg tjent med å gi det bort, og at dette skiller seg fra all «gratis» kultur man får? Jeg har til enhver til et stort antall sekker/bager/penner/nøkkelringer osv som jeg har fått gratis som reklame, og rett som det er får jeg gratis mat og drikke i form av mat/drikke ved produktlanseringer, smaksprøver i butikken, vafler fra stands på karl Johan under stortingsvalgkampen etc.
      Jeg regner med at dette gjelder andre også, og at ingen lever i den villfarelse at de kan gå i butikker og forsyne seg med vesker, penner, minnepinner, mat osv i situasjoner hvor det åpenbart ikke er leverandørens/selgerens intensjon at man skal gjøre det.

  8. Fredrik Weisethaunet

    Mon tro om Fetter Anton stevner meg for brudd på åndsverksloven for å poste dette. Jeg tar meg alikevel friheten, for man kan vel neppe si det bedre en hva han gjorde på digi.no, dette er altså postet som en kommentar som tilsvar til kulturministerens egen kronikk på digi.no. Kommentaren er hentet herifra:

    http://www.digi.no/911255/en-aandsverklov-for-vaar-tid#comment-794217884

    «Først, takk for at du deltar i debatten på digi.no. Det er få steder i media du vil få så bra tilbakemelding som her.

    Det er viktig at vi får dokumentert hva du mener slik at det er mulig på et senere tidspunkt å peke på linjene i den voldsomme utvidelsen av overvåkning som har skjedd, og at dette har skjedd med viten og vilje fra høyeste politiske hold.

    Det siste vi vil er at politikere om noen år sier at de ikke visste konsekvensene av lovene de laget.

    Så til noen kommentarer som det er viktig at du forstår:

    «Alle» vet at DNS ikke lenger kommer til å kunne hindre bittorrent-lignende teknologi.

    Jeg skal forklare deg hvorfor og kanskje gi deg en forståelse for hvorfor denne typen lover er et slag i luften. Deretter vil jeg forklare hvorfor dette er destabiliserende for vårt demokrati på lengre sikt, noe som er langt mer alvorlig.

    Et slag i luften:
    Det å blokkere DNS baserer seg på at man kan koble en DNS-addresse med «dårlig» innhold. Dette vil ikke være mulig i fremtiden. Det er en veldig viktig faktafeil i proposisjonens punkt 2.2, jeg siterer:

    «Selv om BitTorrent-protokollen muliggjør deling direkte mellom klientene, forutsetter fildeling ved hjelp av BitTorrent bruk av støttetjenester som gjør at klienten kan finne rett leverandør av det etterspurte innholdet. Slike tjenester eller ressurser kan basere seg på ulike tekniske løsninger. Ofte vil disse funksjonene benevnes som «tracker», «torrent indeks», «magnet link» eller «distributed hash table». Felles for disse er at de kan finnes på nettsteder som fungerer som sentrale leverandører av nødvendige støttetjenester for fildeling.»

    Dette er IKKE RIKTIG. Det er riktig at en «tracker» har dette behovet, men de andre teknikkene har ikke dette behovet. «Tracker» er ikke lenger i bruk som dominant teknologi på f.eks. piratebay.org nettopp pga dette. Glem derfor begrepet «tracker» og konsentrer deg om de mer moderne teknikkene som «magnet link» eller distributed hash table (DHT).

    Det disse systemene trenger er ett eller annet «startpunkt». Det er litt abstrakt, men en eller annen type informasjon trengs for å finne andre som er med i nettverket.

    Det er veldig viktig å forstå at denne startinformasjonen er så liten at den kan representeres i en mengde varianter. Alle tjenester på Internett som på en eller annen måte gir tilbake brukergenerert innhold kan brukes til dette. En av de viktigste slike tjenester er google.com selv, men kommentarfeltet hos digi.no er også et eksempel.

    Jeg påstår at om ikke lenge vil det komme en bittorrent-lignende variant som finner startinformasjonen sin via google.com. Når det systemet er laget så vil hele konseptet med en «website som bryter opphavsretten» bli meningsløst.

    Det vil bli slik at en kort random streng, f.eks. denne:
    P2PBootstrapInfo: lliyo054vgktcczwonbvjl7xeigf2wnd3m4mupjv5dm662y8wlmqya48six8wdi7tos3a2rr67nk0jnrshhvws3cqeow5cwth2wt448bgynms6trq9s43ut5zfteun21ccprc0lwww9ntzawpu8cqckqfo3ppf47

    Vil være den nødvendige oppstartsinformasjonen du trenger for å koble deg opp til et P2P-nettverk, og FORBLI DER i all fremtid (helt til du kjøper ny datamaskin og må starte på nytt).

    Tenk på den strengen jeg skrev over og at du har kjøpt deg en ny datamaskin. Du laster ned P2P-programmet, og dette programmet søker så på google.com etter «P2PBootstrapInfo». Det vil være millioner av treff, blant annet det jeg skrev over. Disse treffene er det bare å lese for programmet for å bli med i P2P-nettet.

    Med det jeg beskrev nå så blir hele ideen med «website som bryter opphavsretten» meningsløst. Det er ingen slik webside, og man har et lovverk som kun kan bli misbrukt.

    Det jeg har beskrevet over er kanskje vanskelig å forstå, men jeg kan forsikre deg om at det er mulig. Det den tilfeldige bitstrengen over sier er i prinsippet «Her er en liste over IP-adresser som du kan kontakte for å bli med i nettverket», og når man har den informasjonen så kan man nøste seg videre. Husk også at dette er noe man bare har behov for en gang.

    Stopp nå og tenk på følgende: Hva vil rettighetshaverne kunne gjøre i neste omgang for å beskytte sine rettigheter?

    Jeg kan gi deg svaret: I den konkrete teknologien jeg beskriver så vil de måtte be deg om å lage en ny lov som hindrer søk etter ordet P2PBootstrapInfo på google.com.

    Det betyr at man må slippe kravet om at en website driver med «omfattende opphavsrettighetskrenkeser». Man vil heller ha et begrep som handler om «informasjon relatert til nettverk som ofte brukes til opphavsrettighetskrenkelser».

    Man må også bytte ut DNS-filtrering med en vesentlig mer avansert form for filterring kalt Deep Packet Inspection.

    Det er veldig liten usikkerhet rundt scenarioet jeg beskriver. Alle involverte parter vet dette. «Alle» skjønner at denne loven egentlig er noe som viser vei for en kamp om en ny lov som kommer til å omhandle Deep Packet Inspection, og på samme måte som du argumenterer med at vi har filtre for barneporno i dag, så DNS og IP-blokkering er greit, så vil man i fremtiden si at vi har DNS og IP-blokkering, så blokkering av enkeltstrømmer med data er nesten det samme.

    Jeg forventer, når dette skjer, at du ikke spiller overrasket.

    I det hele tatt er det en total mangel på en spillteoretisk refleksjon i proposisjonen. Når land inkludert Norge begynner å blokkere websider så kommer teknologien til å hoppe til neste nivå (med en variant beskrevet over så du kan ha en ide). Man har da to effekter av loven:
    1. De utilsiktede effektene
    2. Den neste loven som kommer i kjølvannet av denne loven.

    Ingen av dine uttalelser tyder på at du har reflektert spesielt mye over dette. Den neste loven som kommer på bordet kommer til å handle om Deep Packet Inspection. Har du satt deg inn i hva DPI betyr for demokratiet i vesten og forholdet mellom individ og myndigheter? DPI kommer til å bety at så og si ALL TRAFIKK på Internett blir overvåket og klassifisert av mennesker individene i demokratiet ikke vil at skal overvåke dem. Det blir en variant av at jeg som sitter på opphavsretten til ett eller annet skal kunne be staten (via ISPene) om å gi meg lister over mennesker (via IPer) som har en assosiasjon med en type informasjon.

    Det er ikke vanskelig å forestille seg hvor grusomt en slik infrastruktur er når «opphavsretten» man filtrerer etter er rase, religion, politisk standpunkt osv.

    Det går ikke an å diskutere denne proposisjonen i et vakuum når man vet at P2P-teknologien kommer til å gå rundt tiltakene i proposisjonen. Argumentasjonen som proposisjonen bruker for å godta tiltakene vil bli pekt på når neste lov kommer, og denne argumentasjonen vil bli brukt for å få gjennomført DPI. Derfor er det relevant å se på hva man faktisk risikerer i vårt samfunn på lengre sikt.

    Det er du som kommer til å være ansvarlig for om teknologien kommer til å bli satt i produksjon eller ikke. Du må forstå at i en systemkrise så beskytter rettsinstansene våre fint lite. Rettsinstansene beskytter også fint lite mot korrupsjon blant de som gis tilgang på informasjon som ikke hadde eksistert om det ikke var for loven.

    Fraværet av teknologi som potensielt er undertrykkende er viktig for å beskytte demokratiet vårt. Det du trodde skulle brukes for å unngå at noen lastet ned Max Manus ulovlig vil kunne brukes til helt andre ting i fremtiden.

    Jeg skjønner at det er veldig veldig vanskelig å si til rettighetshavere at det ikke vil være mulig å beskytte deres verk fullgodt på Internet uten å utsette demokratiet vårt for en så stor risiko at det rett og slett kan forsvinne, men det er det som er saken her.

    Det finnes ingen løsning på dette teknologikappløpet som ikke ender opp med totalovervåkning, og totalovervåkning er en ekstremt risikofylt fremtid for et demokrati. Når vi har mulighet for totalovervåkning så tipper maktfordelingen mellom individ og myndigheter så langt i myndighetenes favør at det er stor risiko for at vi mister demokratiet vårt.

    Den beste strategien er derfor følgende: Vi må bruke så lang tid som overhode mulig på å innføre overvåkningsregimer. Mens vi venter så vil samfunnets syn på opphavsretten sakte forandre seg. F.eks. film og musikkindustrien vil forandre seg ved at en del selskaper som ikke lenger har livets rett vil gå konkurs, forretningsmodeller vil sakte forandre seg osv.

    Hvis vi beveger oss fort så vil vi gå mot et overvåkningssamfunn uten like med stormskritt.

    Da vil det å holde demokratier demokratiske kreve at maktpersoner blir så ærlige og pliktoppfylte som vi aldri har sett siden Jesus vandret på jorden.»

    Og som flere her påpeker, å stenke piratebay er faktisk sensur, forholdsvis kraftig sensur også. NRKbeta er en av flere aktører som aktivt har brukt piratebay i spredning og markedsføring av både egne produkt, men også viktigere, varemerke. Paulo Choelo har til og med lagt ut egne bøker mot sitt forlags vilje, fordi han oppdaget at det ga ham høyere salgstall.

    Samtidig er det pinlig å se at tilgjengelighetsargumentet fortsatt blir missforstått. Det har aldri vært ett forsøk på rettferdiggjøring av å dele kopibeskyttet materiale at bransjen ikke har levert gode alternativer. Poenget har hele veien vært at bransjen ikke har levert ett alternativ overhode. Pirater har i årevis sagt at i de øyeblikk musikk, serier og film blir gjort tilgjengelig for alle samtidig, vil ikke behovet for piratkopiering være der lenger. Folk har lenge snakket høyt om at de gleder seg til muligheten til å regelrett kaste pengene sine etter HBO, fordi produktene deres er svært ettertraktet. Så langt har eneste mulighet for å se det nyeste fra HBO vært å laste ned ulovlig. Flere har til og med forsøkt å betale for filene de har lastet ned. Poenget er at pengene som har blitt brukt for å bekjempe piratvirksomhet, kunne heller vært brukt på å utvikle effektive og gode systemer for salg og streaming av digitalt innhold, og piratvirksomhet ville vært uinteressant.

    Samtidig er det også et stort poeng at piratvirksomhet og deling faktisk har bidratt til å gjøre artister kjente. Psy fra korea ble kjent via youtube, og uten musikkvideoen studioet publiserte, ville han aldri ha opplevd den suksessen han faktisk gjorde. Den samme effekten ville selvsagt også ha oppstått om videoen ble publisert av en privatperson uten opphavsrett til videoen, og det har også skjedd i svært mange tilfeller. Ofte har delingsnettverkene opptrådt som trendsettere, og fungert som en tidlig indikasjon på kommende kommersielle suksesser. Slik har det vært i over 10 år nå… De mest delte artistene på piratebay, kom nesten uten unntak til å toppe listene i de fleste land noen uker senere. Det interessante er at listetoppene sjeldent har ligget på nedlastningstoppen samtidig. Typisk har de gått fra å ligge på nedlastningstoppen til listetoppene.

    I tillegg overdrives det ekstremt fra bransjen også. I årevis har vi måttet høre på maset om at piratkopiering holder på å ta livet av bransjen, samtidig som bransjen stadig har nådd nye salgsrekorder. Det samme hysteriet oppsto også med VHS-opptakeren, mp3-spilleren og brenneplatene. Til og med floppydisketten fikk medfart tidlig på 90-tallet (don’t copy that floppy… Du finner den, som alltid på youtube).

    Forbrukerne har bestandig måttet ønske bransjen velkommen etter. Forskjellen nå, er at bransjen får muligheter og verktøy til å forme det mest demokratiske vi har i udemokratisk rettning. Det er nemlig slik at piratebay faktisk er en viktig aktør og ett springbrett for mange nye artister. En rekke entrepenører som har forsøkt å finne bedre, billigere og mer effektlive løsninger på salg av innhold, har blitt møtt med en kald skulder av bransjen hele veien.

    Samtidig har vi som forbrukere stadig mistet rettigheter. Der hvor du tidligere fritt kunne selge dine CD’er og LP-plater videre, er det i dag ingen lignende ordning for videresalg av digitalt kjøpte varer. Bruktmarkedet for dataspill har også blitt utsatt for angrep, hvor utgivere til stadighet pålegger de som kjøper spill brukt, å betale for sentrale funksjoner ved spillene de lovlig har kjøpt. I-tuneskontoen din, uavhengig av hvor mye penger du har lagt igjen der, legges ned ved din død. Musikken vi kjøper, kan ikke en gang arves av barna våre.

    Er dette fair? Gagner det artistene? Jeg vil svare helt klart nei på begge spørsmål. Som forbruker mister vi stadig mer kontroll over våre lovlig kjøpte produkter. Resultatet er at piratkopieringen har skutt i været, fordi de ulovlige filene ikke inneholder de samme restriksjonene. De kan overdras til andre når vi dør, vi har tilgang på dem overalt, og de er i typisk bedre kvalitet enn kvaliteten på det vi betaler for. I tillegg er det også slik at artistene sitter igjen med mindre og mindre av kaka.

    Litt morsomt er det også at det er nettopp de uavhengige artistene som i størst grad er vennlig innstilt ovenfor piratkopiering og åndsverksloven. Det er en myte at piratkopieringen fratar de som skaper levebrødet deres. De som mister omsettning, er de som forvalter andres skaperverk på vegne av dem. Mellomleddet blir mer og mer overflødig.

    Piratkopiering er i stor grad gratis markedsføring. I flere og flere forskningsrapporter vises det til at de største piratene, også er de som eier mest lovlig kjøpt musikk og øvrig medieinnhold. Av de jeg kjenner, er det også svært ironisk at majoriteten av det kjøpte innholdet er på fysiske medier. CD’er, LPer, bøker og DVD’er oppleves som bedre, fordi det sikrer dem bedre rettigheter over sine lovlig kjøpte varer.

    De aller, aller fleste er villige til å betale for medieinnhold de bruker aktivt, og bruker stort sett fildelingsnettverk til å orientere seg i det som finnes av medieinnhold. Paulo Choelos stunt viser dette forholdsvis godt, salgstallene eksploderte etter at hans fans hadde oversatt hans verk til andre språk enn orginalspråket.

    I mellomtiden sitter bransjen og kutter i sine lovlige brukeres rettigheter med motorsag. Alt med påskudd om at det er ett ledd i kampen mot piratkopiering. Det er vel ingen som har bidratt mer til å øke omfanget av piratkopiering en det industrien har gjort selv.

    Kopisperrer og restriksjoner på lovlig kjøpte produkter som i tillegg koster forholdsvis mye penger har fornærmet flere forbrukere nok til å gi opp å kjøpe lovlige produkter. Retningen bransjen har tatt har vært hårreisende hele veien.

    Svar på denne kommentaren

    • Eit anna anonymt alternativ er I2P: http://www.i2p2.de/

      Du laster ned eit program som starter ein «ruter», og opner ein nettlesar med proxy localhost:23456 (eller noko), så er du inne på eit anonymt internett. Som med Tor-nettverket går alle tilkoplingar via minst 3 mellomliggande nodar med kryptering (onion-routing), men I2P er laga for å òg takla torrents anonymt (torrents via Tor er ikkje anonymt). Det går sjølvsagt mykje treigare enn vanleg torrent-nedlasting, sidan det er så mange ledd med kryptering, men det er enkelt å bruka og gir, som Tor, ei teknisk løysing på anonymitetsproblemet.

      Som med Tor kan du dela litt bandbreidd for å hjelpa nettverket, men forskjellen er at I2P er meint for kommunikasjon innanfor I2P-nettverket, altså ikkje for nettlesing på det vanlege internettet, medan Tor er hovudsakleg meint for anonym lesing av vanlege nettsider. Du kan altså trygt dela bandbreidd med I2P-nettverket utan at datamaskinen din lastar inn masse suspekte IP-adressar (eit kjend problem for dei som køyrer exit-nodar i Tor-nettverket).

  9. USA har en brutal rettshåndhevelse. Man har straffer for bagatellmessige overtredelser av opphavsrett som er vanvittige. Og man har et erstatningsnivå hinsides enhver fornuft. Men vi er i Norge, ikke i USA. Glem all galskap fra USA når vi diskuterer norsk lovgivning.

    Jeg synes ikke det at vi ikke har vanvittige tilstander i Norge i dag er noe argument for å bevege seg så mye som en millimeter, eller engang åpne døren, i den retning.

    Svar på denne kommentaren

  10. Dette bli en samlekommentar til noe av det som er sagt.

    Først litt om Pirate Bay. Listen very carefully, I’ll say this onlye øence.

    Det er sikkert vanskelige å svelge for de som mener at teknolgoi er overordnet alt. Men det er faktisk ikke så viktig.

    Pirate Bay ble ikke dømt for selv å gjøre verk tilgjengelig, men for å medvirke til andres tilgjengeliggjøring.

    Gjorde Pirate Bay det lettere å finne fram til materiale som var gjort ulovlig tilgjengelig? Utvilsomt. Spilte det noen rolle hva slags teknologi de beneyttet? Nei.

    Bidro Pirate Bay til at de som gjorde materiale ulovlig tilgjengelig nådde ut til mange fler? Utvilsomt. Spilte det noen rolle hva slags teknolgoi de benyttet? Nei.

    Hva var hensikten med å etablere Pirate Bay? Dette var det vanskeligste spørsmålet i saken. To rettsinsanser fant det bevist at tjenesten ble etablert for å gjøre det enkelere å gjøre tilgjengelig og finne fram til materiale som var gjort ulovlig tilgjengelig. Bevis for dette var bl.a. en del e-postutveksling mellom de involverte. Spilte det noen rolle hva slags teknologi de benyttet? Nei.

    Visste de at tjenesten ble brukt til ulovlig tilgjengeliggjøring i stort omfang? Ja. Spilte det noen rolle hva slags teknologi som ble benyttet? Nei.

    Gjorde de noe for å hindre ulovlig virksomhet ved hjelp av sin tjeneste? Nei. Spilte det noen rolle hvilken teknologi de ikke gjorde bruke av for å hindre det? Nei.

    Derfor: Alle disse spissfindige teknologiske diskusjonene er ikke viktige i det hele tatt. Hvis to biler kolliderer i et kryss, da spør man ikke om de hadde dieselmotor, bensinmotor, elektromotor eller strikkmotor. Hadde du vikeplikt? Hvis ja, overholdt du vikeplikten? Det er dette som er relvant, ikke tekologiske subtiliteter.

    Jeg gidder ikke svare fler ganger på dette om Pirate Bay. Teknologien er ikke vitkig. Spissfindige tekniske argumenter har ingen relevans.

    Sturle må gjerne kalle alt sensur. Man må gjerne også kalle det sensur at man forsøker å stoppe svindeltransaksjoner, f.eks. transaksjoner som forsøker å tappe en bankkonto eller legge inn falske aksjetransaksjoner. De er sikkert ikke så ulike disse magnet-transaksjonene som det ser ut ti å ha blitt populært å vise til. Men lar man et begrep omfatte alt, gjør man det samtidig innholdsløst. Jeg har sagt hva jeg legger i begrepet sensur, og diskuterer ikke det noe videre i denne sammenhengen.

    Det skjer feil, også i politiets håndhevelse. Jeg ser ikke noen grunn til å forsvare eller ta avstand fra de feil politiet gjør, like lite som jeg venter at muslimer skal mene noe om alle som begår terrorisme i religionens navn.

    Men man kan vel i alle fall legge til at det ikke fremgår av trafikkdata at den aktuelle PCen har bilde av Ole Brumm på lokket, og at den brukes av en ni-åring. Tersekelen for slik aksjon er uansett veldig høy i Norge.

    Forslaget sier ikke noe om teknologi. Så langt som mulig forsøker man å formuelere teknologinøytral lovgivning. Man regulerere funksjon, ikke teknologi som pr i dag brukes for å realisere den funksjonen. Derfor sies det at det er krenkelser i stor omfang, og at det er åpenbart, uten å si noe om tjenesten. Og man sier at man skal hindre eller vanskeliggjøre tilgang, uten å si noe om hvordan det skal skje. Man får vurdere de muligheter som er tilgjengelig når kjennelse avsies.

    Jeg nevner barneporonfilteret kun i relasjon til teknologi. Jeg noterer meg at mange hevder at den teknologi som lenge har vært i bruk for å blokkere barneporno, vil være veldig skadelig for internett. Nettopp fordi den lenge har vært i bruk, og de som bruker den ikke har gjort noe stort nummer av at teknolgien i seg selv er skadelig, tror jeg ikke så veldig mye på de som prøver å fortelle oss at det vil ødelegge nettet.

    Bortsett fra dette har barnepornofilteret flere problematiske sider. Den viktigste er at det er politiet (Kripos) som på egen hånd bestemmer hvilke sider som skal blokkeres. Jeg har tillit til rettsvesenet. Jeg har ikke like stor tillit til politiet. At nettsteder blokkeres uten noen form for kontradiktorisk behandling, er et problem. Men i den grad det vil være spørsmål om å blokkere nettsteder pga av opphavsrettskrenkelser, skal de som driver nettstedet varsles (hvis mulig), og skal bli hørt i saken. Saksbehandlingen er med andre ord langt mer begryggende enn i forhold til barneporno.

    Man må gjerne være konspiratorisk og tro at våre politikeres høyeste ønske er å lage en totalitær stat med mest mulig overvåking og sensur. Jeg tror ikke på det. Selv om jeg kan være uenig med mye av det politikere gjør og sier, så tror jeg faktisk at de også ønsker en demokratisk, åpen og liberal rettsstat.

    Noen foreslår mye rart. Jan Bøhler har vært nevnt i kommentarene. Personlig har jeg liten tillit til Jan Bøhler. Jan Bøhler er for meg en viktig grunn til ikek å stemme Arbeiderpartiet. Men det er min personlige mening. Det finnes politkere jeg ikke har tillit til i alle partier. Og det finnes tilsvarende politkere i alle partier som jeg har tillit til — til og med i Fremskrittspartiet.

    Svar på denne kommentaren

    • Sturle Sunde (svar til Olav Torvund)

      Teknologien som vart brukt fekk avgjerande konsekvensar for The Pirate Bay saka. Halve tiltala vart droppa tidleg i saka fordi aktoratet ikkje hadde forstått teknologien som vart brukt. Dei måtte difor fråfalle alle punkt som hadde å gjere med medverknad til eksemplarframstilling. Dette er straffbart i seg sjølv. Dersom svensk strafferett er nokon lunde lik norsk ville straffa vorte høgare om dei vart dømde for det i tillegg.

      Du dreg stadig fram ting som ikkje har noko å gjere med sensur og spør om det er sensur. Sjølvsagt ikkje. Ein slik form for retorikk er berre tåpeleg. Står du på eksamen ved Juridisk fakultet om du tyr til slike verkemiddel?

      Om vi sperrar av heile Oslo by fordi det pågår brot på opphavsretten der, er ikkje det heller sensur. Men det kan samanliknast med å stenge av The Pirate Bay, YouTube, Google eller Twitter på grunn av det som føregår der.

      Når det gjeld teknologiske hinder for sperringa som skal brukast, er det ganske nytt og ikkje sett i drift i Noreg endå. Sjå http://www.dnssec-deployment.org/

      Apropos totalitær stat — eg har merka meg at etter 22. juli har ingenting vore gjort for å styrke insititusjonar som kunne fjerna grunnlaget for hendinga på eit tidleg tidspunkt. Til dømes barnevern og psykisk helsevern. Det hemmelege politiet har derimot fått millionane slengt etter seg. PST var tidleg ute og sa at dei ikkje kan gjere noko med slike, so det kan ikkje vere den hendinga som gjer at politikarane ynskjer å styrkje dei framfor institujonane som kan hindre at folk vert til dei grader sinnsforvirra i utgangspunktet. I tillegg har politikarane innført brev- og besøkskontroll av alle innehavarar av mobiltelefon. Det er ganske mykje som går i retning av ein totalitær stat.

    • Den delen av Pirate Bay saken som gjaldt medvirkning til eksemplarfremstilling fordi det ville kreve en omfattende bevisføring i en sak som allerede var veldig komplisert. Og det ville ikke ha betydd så veldig mye for resultatet i saken.

      Jeg synes du trekker inn mye som ikke er sensur, så jeg bare fylte på med et eksempel til. Du står fritt til å definere dine begreper som du vil. Jeg synes ikke du bruker «sensur» på en måte som gir noen fruktbar debatt. Og ingen har foreslått å stenge Google, YouTube og Twitter.

    • Sturle Sunde (svar til Olav Torvund)

      Eg er då klår på kva som er sensur og kva som ikkje er sensur. Du er det ikkje. Først hadde du ein fin definisjon:

      For meg er det sensur når man vil hindre en ytring å nå ut til et publikum, eller hindrer folk tilgang til ytringer. Sensur er for meg tiltak for å forhindre formidling av et (menings)innhold.

      Etter denne definisjonen vil blokkering av The Pirate Bay vere sensur. Tiltaket rettar seg utelukkande mot meiningsinnhald på The Pirate Bay. Ikkje i det heile mot å stanse eller avgrense ulovleg kopiering av opphavsrettsverna materiale. Til det har sensuren ingen effekt. Null. Ein er på ingen måte avhengig av kontakt med The Pirate Bay for å laste ned det som måtte vere lenka til der ulovleg.

      I tillegg er ein sensuren symbolsk. Å nå eit blokkert domene kan vere so enkelt som å leggje til .nyud.net på slutten. Ikkje noko teknisk fiksfakseri. Prøv: http://thepiratebay.se.nyud.net/

      Det er litt som å oppheve tyngdekrafta ved lov, eller forby å bryte effektive kopisperrer. Kan vere fin symbolikk i det, men det har ingen effekt. Det er meiningslaust å oppheve naturlover eller bestemme at teknologi skal fungere på ein naturstridig måte med eit vedtak.

      YouTube er forresten stengt i mange land som det snart er naturleg å samanlikne seg med. Om du vil gjere sensuren effektiv kan vi òg samanlikne oss med land der både Google og Twitter er stengt.

    • Kaptein Sabeltann (svar til Olav Torvund)

      «Jeg gidder ikke svare fler ganger på dette om Pirate Bay. Teknologien er ikke vitkig. Spissfindige tekniske argumenter har ingen relevans.»

      Dette er betegnende for hele situasjonen.

      Denne endringen av åndsverksloven handler utelukkende om å tilpasse paragrafene til spissfindig teknologi.

      De som har utformet paragrafene, og de som taler i dens forsvar, mangler i all vesentlighet teknisk kompetanse innen området.

      De som protesterer høyest er gjerne de med mest innsikt i de spissfindighetene du, Torvund, ikke vil diskutere. Har du tenkt på hvorfor det er sånn?

      Min spådom om konsekvensene når (ikke hvis, når) dette lovverket blir innført er følgende:

      – Et dusin eller så unge, relativt uetablerte mennesker vil bli tatt i ‘grove’ brudd på opphavsretten og straffet med store bøter og/eller fengsel, hvert år.

      -Noen tusen helt vanlige mennesker vil bli presentert med mindre erstatningskrav i privatrettslige oppgjør, hvert år.

      – Noen hundre tusen barn, ungdom og unge voksne vil hvert år erfare at storting, rettsapparat, politi og opphavsrettsindustri rotter seg sammen for å «ta» helt vanlige mennesker som selv opplever at de befinner seg på riktig side av «rett/galt»-streken.

      Er det verdt det, for å innføre et regelverk som man _vet_ ikke vil ha noen positiv effekt på bunnlinjen til selskapene som har lobbet frem lovverket uansett?

    • Rolf Rander Næss (svar til Olav Torvund)

      Slik jeg leser dette er hovedargumentet ikke tekniske subtiliteter eller spissfindigheter men følgende: når rettighetshaverne oppdager at blokkering ikke virker vil de kreve mer omfattende blokkering, samt tilhørende overvåking for å klare å gjennomføre denne blokkeringen.

      Et eller annet sted mellom dagens samfunn og et totalovervåket samfunn må vi sette grensen. Diskusjonen må handle om hvor denne grensen skal gå.

    • Kaptein Sabeltann (svar til Rolf Rander Næss)

      Torvund skriver: «Det forundrer meg også at de som så ofte fremhever seg selv som de mest fremtidsrettede, ikke synes å kunne tenke seg at teknologien kan endres på dette området. Loven sier at man kan pålegges å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til et nettsted, uten å si noe om hvordan dette skal skje. Kanskje kan dette om noen år gjøres på helt andre måter enn i dag. Den som lever får se, og lovforslaget er slik utformet at den ikke blir utdatert på dette punktet om teknologien endres.»

      Det later til at han ikke forstår at en slik håndhevelse er umulig _fordi det er umulig å stoppe utveksling av informasjon mellom individer så lenge man har tilgang til internett_

      Det må påpekes at det er ønsket fra de transnasjonale mediaselskapene å avvikle denne frie kommunikasjonen mellom mennesker (stikkord: nettnøytralitet). Dersom de får det som de vil, må man som privatperson kjøpe et abonnement på et knippe online-tjenester. Man kan tenke seg en «grunnpakke» der man får norske og internasjonale nyhetssteder, wikipedia, facebook og youtube. Betaler man ekstra kan man få tilgang til flere tjenester, fra en ala carte meny. Noe ala dagens «fritt kanalvalg» som enkelte kabel-tv-selskaper har operert med.

      Endringen er kanskje subtil for de fleste, men den er vesentlig.

  11. «Derfor setter jeg ikke likhetstegn mellom å stenge en ulovlig distribusjonskanal for lovlig innhold som er tilgjengelig andre steder, og å stenge selve innholdet.»

    Hva så når det *ikke* er tilgjengelig andre steder? Masse av det som deles er ikke tilgjengelig. Bøker, filmer og musikk som er ute av opplag, TV-serier og filmer kan vente flere måneder før de settes opp i Norge.

    Også mye som ikke er «helt» tilgjengelig, som fotballkamper (som ikke selges individuelt), programvare for Android eller iOS, som krever at jeg blåser opptil 6000 på maskinvare før jeg får kjøpe den.

    Kan jeg så stole på at domstolene ikke blokkerer nettsteder som (kun) driver med deling av slikt?

    Svar på denne kommentaren

    • Det er opphavsmannen som bestemmer om noe skal gjøres tilgjengelig eller ikke, eventuelt på hvilken måte. At noe av det du ønsker ikke er tilgjengelig, er noe du må leve med og gir ikke rett til å distribuere det.

      Hvordan domstolene vil forholde seg til dette må faktisk domstolene avgjøre, om en sak skulle komme opp.

    • Da er vi altså fryktelig uenige. Jeg kan ikke gå med på at lovverket skal beskytte opphavsmenn som nekter å selge meg sine verk. Det er deres forbannede plikt.

      Jeg ønsker å betale for alt jeg konsumerer av media. Men får jeg ikke muligheten til det, er svaret enkelt.

    • Andreas: viss Romeo skriv eit hemmeleg kjærleiksbrev til Julie, meiner du at du har rett til å kjøpa det brevet? Romeo kan ha sine heilt private grunnar til å berre introdusera åndsverket sitt til Julie i første omgang (kanskje han meiner det har større effekt på marknaden sin på den måten, eller kanskje han er redd for kva som skal skje om foreldra hennar oppdagar det …), det må då vera lov det.

      Kanskje eksemplet ikkje passer heilt 😉 men sjølv om det kan vera i opphavspersonens økonomiske interesse å selja til alle, så betyr det ikkje at alle har rett til å kjøpa verket. Det må vera lov å gjera ting som ikkje alltid er til ditt eige beste, så lenge det ikkje skader andre.

    • Du kan vel ikke mene at ens eget beste bare er det som en eventuelt tjener mest penger på?

      Bill Waterson, som laget «Tommy og Tigern», sa konsekvent nei til alle spin-off produkter. Hvis han ikke har skiftet mening, er alle Tommy og Tigern-produkter piratprodukter. Han syntes han tjente mer enn nok på selve serien, og ønsket ikke at hans figurer skulle dukke opp på alle mulige andre produkter.

    • Pål Elnan (svar til Olav Torvund)

      Er det noen som har snakket om spin-off-produkter her? Er ikke det en helt annen kategori?

      Spin-off i denne sammenhengen blir da f.eks. andre artister som gir ut musikken som coverlåter, men det er jo lovregulert allerede. Kan ikke se hvordan det kan relateres til Watterson. Det er jo fortsatt mulig å kjøpe hans originale seriestriper, både digitalt og i bokform.

      Jeg har ennå til gode å møte en musiker eller filmskaper som ikke ønsker at alle mennesker i hele verden skal få kjøpe og oppleve deres originale produkter hvis de vil. Kjenner du noen?

    • Kan du ikke prøve samme argumentasjon overfor Louis Vuitton, BMW, Mercedes, Rolex, Cartier og andre produsenter, og si at de har plikt til å selge deg det du vil ha på det kjøpesenteret du går, eller i din favorittnettbutikk?

    • Nei, jeg synes ikke det. Alle disse slipper meg inn i butikken deres uten å avkreve meg (6000 i) inngangspenger, og krever heller ikke at jeg tegner et abonnement på 12 biler når jeg bare vil ha 1.

      Jeg synes det er helt greit at enkelte åndsverk aldri kommer i salg, f.eks. et «hemmelig brev». Men når det først er lagt ut for salg til forbrukerne et sted (dvs. USA), så synes jeg det er urettferdig om ikke også jeg får kjøpe det. Jeg synes også det er sleipt at det senere tas av markedet for å tvinge meg til å kjøpe ny maskinvare, deres nye spill, osv.

      Et annet lovverk kunne enkelt tatt livet av disse «amerikanske» taktikkene.

    • Det er mange som har forretningsmodeller man kan mislike. Noen selger bare ekslusivt gjennom egne, dyre butikker. Andre krever abonnementer, langsiktige bindinger, osv. Du har ikke rett til å stjele varene selv om selger har en forretningsmodell du ikke liker.

      Dette er ikke noe spesielt for opphavsrett og har ikke noe å gjøre med det foreliggende forslaget.

    • «Du har ikke rett til å stjele varene selv om selger har en forretningsmodell du ikke liker.»

      (det er ikke stjeling, ikke engang tyvlåning, men tyvkopiering, men la oss glemme det)

      Kan de ikke heller skrive om lovene slik at disse uønskede forretningsmodellene mister beskyttelse? «Krav om rimelig tilgjengelighet for håndhevelse av opphavsrett». Jeg tør påstå at den menige nordmann vil være enig med meg i det.

      Da ville selskape kunne velge velge mellom å fortsette på samme modell (og leve med evt. tap til fildeling), tilpasse forretningsmodellen (og oppnå beskyttelse), eller forlate det norske markedet.

      Stortinget gjorde noe tilsvarende da de forbød (forretningsmodellen) bonuspoeng på innenlandsflyvninger. «Dette korrumperende tullet vil vi ikke ha i Norge. Basta.» (mine ord)

    • Et svar på dette med «kan vi ikke bare skrive om lovene», er at nei, det kan vi ikke. Dette er så bundet opp i internasjonale konvensjoner som det er veldig vanskelig å endre på, som vi i praksis er bundet av.

      I prinsippet kan vi gå ut av EØS med de konsekvenser det vil ha, vi kan gå ut av Bernkonvensjonen med det resultat at norske verk ikke vil ha vern i noen andre land (og som ganske sikkert vil bety slutten på all innholdsproduksjon i Norge), og vi kan gå ut av WTO med de konsekvenser det måtte ha for norsk næringsliv generelt.

      Det er også den viktigste grunnen til at jeg stort sett ikke synes det er verdt å bruke tid og energi på å diskutere spørsmål som vi likevel ikke får gjort noe med.

    • Greit svar. DVD-Jon slapp jo unna med noe han ikke ville sluppet unna med i andre land, så jeg tenkte det var større spillerom.

      Men når det ender i avmakt, slik, så skjønner man hvorfor seedere føler seg som Robin Hood, og hvorfor vi har fått Piratpartier.

      Mange takk for svarene.

    • DVD-Jon saken var meningsløs. Filmbransjen presset på og påtalemyndighetene lot seg presse til å fremme saken (men merk at domstolen ikke på noen måte lot seg presse til å finne ham skyldig). Saken handlet egentlig ikke om opphavsrett. Han var tiltalt etter datainnbruddsbestemmelsen i straffeloven § 145a. Da jeg første gang leste tiltalebeslutningen, fikk jeg hakeslepp: Var dette virkelig alt? Etter min vurdering var det en håpløs sak for påtalemyndighetene, og han ble da også frikjent.

      Når dette var idiotisk fra filmbransjen, så var det fordi en del av det han var tiltalt for ville bli ulovlig når infosoc-direktivet ble implementert i norsk rett. I stedet for å la ham gå og vente til lovendringene var på plass, gikk de på et PR-messig nederlag av dimensjoner, skapte en helt og fikk mindre i den lovendringen som kom enn de ville ha fått uten denne saken. Mange mener sikkert at de fikk som fortjent og at det var bra. Jeg skal ikke protestere mot det. Men ser man det med utgangspunkt i filmbransjens interesser var det idioti.

    • Og igjen ser vi loven gå feil vei. Effekten av DVD-John:
      * Billigere DVD spillere (fjernet lisensproblemer)
      * Økt tilgjengelighet (sonefri = paralellimport)
      * Mulighet for å spille DVD’er på Linux og andre åpne systemer.

      Negative effekter etter DVD-John:
      *

      Så i mitt hode er InfoSoc et heftig steg i feil retning. At loven er formildet nok i Norge til at den i praksis er ubrukelig gjør det ikke stort bedre. Og ettersom nesten alt nå om dagen har mikrobrikker og programvare i seg kommer strengt tatt det meste under den loven. Biler, støvsugere, ventilatorvifter, barneleker, blyantspissere. Ønsker vi en verden der de som lager produktene kan bestemme hvordan de skal brukes – for det har faktisk ikke vært standarden til nå. Jeg kan, for eksempel, bruke støvsugeren min til å rense blåbær (eller iallfall prøve), eller slå inn spiker med spade. Enn så lenge.

      Du vet den nye pluggen til din nye iPhone 5? Ikke bare ledninger – beskyttet av InfoSoc. Og det enda vi, etter det jeg vet, har lover i Europa som krever mikro-usb som port? Kanskje på tide at lovverket og de som jobber med det begynner å fokusere på folk og ikke på de store bedriftene som syter?

    • Man kan mene mye om infosoc-direktivet, men det har jeg ikke tenkt å bruke tid og energi på å gjøre.

      Norge har helt frivillig valgt å sette seg i en posisjon hvor vi ikke er med i beslutningsprosessene, men må følge det som bestemmes når de andre har bestemt seg. Noen kaller dette selvråderett.

      Diskusjonen om alle slike direktiver skjer i forkant av at direktivet vedtas. Det er lange og intense diskusjoner. Men vi har stilt oss utenfor. Når vedtak er truffet, har toget gått. Da starter debatten i Norge om «veto».

      Norge er som en liten hund som løper etter bakhjulet og bjeffer når det er noe man ikke liker. Jeg gidder ikke være med på den bjeffingen.

    • «Når vedtak er truffet, har toget gått. Da starter debatten i Norge om “veto”.

      Norge er som en liten hund som løper etter bakhjulet og bjeffer når det er noe man ikke liker. Jeg gidder ikke være med på den bjeffingen.»

      Pff. Deprimerende. Konklusjonen etter å ha lest dennde sida er altså: VI har aldri stemt om det, vil aldri få stemme om det, og har ingen mulighet til å påvirke det politisk. Ikke engang Stortinget kan gi oss NOE av det vi ber om, ikke engang en lillefinger. Akkurat idag skulle jeg ønske jeg var russer.

      Vi alstå to valg: Legge oss flate, prøve å glemme at vi er norske, gjerne reise til USA for hjernevasking, så det blir lettere å leve med. Eller: Gå til krig mot undertrykkinga. Trappe opp fildelinga. Oppfordre andre til å begynne. Lære oss å seede trygt, osv.. Det er åpenbart den eneste måten å påføre våre motstandere tap.

      Idag er jeg trist. Jeg hadde virkelig ikke trodd det var så ille.

    • Sturle Sunde (svar til Olav Torvund)

      Er det ikkje ein fundamental skilnad på opphavsrett og ein fysisk ting som ei bil eller ei veske?

      Menneskeretsfråsegna artikkel 27:
      1. Alle har rett til fritt å vere med i det kulturelle livet i samfunnet, til å nyte kunst og til å få sin part av dei vitskaplege nyvinningane og goda som følgjer med dei.

      Ein Mercedes kan neppe seiast å vere ein del av det kulturelle livet på same måte som eit musikkverk, ei bok eller eit skodespel kan vere det. Anten opphavsmannen vil eller ikkje. Alle har rett til fritt å vere med i det kulturelle livet. Heller ikkje opphavsmannen kan nekte nokon den retten ved å nekte nokon tilgong til verket. Tilsvarande kan ein patentinnehavar ikkje nekte nokon å bruke eit patent privat. Eineretten gjeld berre kommersiell utnytting av oppfinninga. (Patent ligg i eit grenseland mellom eigedom og opphavsrett.)

      Opphavrett er ikkje eigedom. Det er heller ikkje skattbar formue som ein bil er det. Skatteetaten kjem ikkje og inndreg opphavsretten din om du ikkje betaler skatt. Det er ein fundamental skilnad mellom opphavsrett og fysiske ting, pengar, vesker og eigedom. Eg tykkjer det er pussig at ein advokat ikkje er i stand til å sjå det skiljet klårt, og heile tida tek inn døme som ikkje har nokon samanlikningsverdi med opphavsrett.

    • Du jukser med sitatene for å få fram et usant bilde. Går du til verdenserklæringen for menneskerettigheter må du også ta med art 27.2, som lyder i norsk oversettelse:

      «2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.»

      Å frata noen denne beskyttelsen er brudd på menneskerettighetene.

    • Sturle Sunde (svar til Olav Torvund)

      Nei, eg juksar ikkje. Eg lot vere å sitere det punktet fordi det ikkje er relevant for det eg svarte på.

      Rett til å få verna dei moralske og materielle interessene er ikkje det same som retten til å forby vidare distribusjon, formidling og framføring av verk som er ein del av vår kultur. Når du forsvarar sensur av verk som ikkje lenger er å få tak i, skriv du:

      «Det er opphavsmannen som bestemmer om noe skal gjøres tilgjengelig eller ikke, eventuelt på hvilken måte.»

      I utgangspunktet ja, men når det er tilgjengeleggjort har han, eller etterkommarar (i den grad dei finst) i opp til 70 år etter at opphavsmannen er død, ingen rett til å inndra verket. Dei har rett til å få verna moralske og materielle interesser, ja, men ingen rett til å bestemme at verket ikkje lenger skal vere tilgjengeleg. Retten du prøvar å forsvare finst ikkje, og punktet du siterer søttar ikkje din påstand.

      Svært mykje av den kulturarven vi snakkar om har ingen økonomisk verdi for nokon, elles hadde plateselskap og forlag helde fram med å distribuere det. Kven som faktisk sit med opphavsretten i dag kan vere ukjent.

    • Det var dette med valg av ord, igjen. Du siterer på en måte som gir et skjevt bilde. For meg er det sitatfusk, i alle fall veldig dårlig siteringsskikk enten vi skulle vurdert etter åvl § 22 eller forskningsetiske regler.

      Man kan ikke trekke tilbake det man har utgitt i den forstand at man plukker bøker ut av biblioteker og folks bokhyller. Men man kan si nei til at det gis ut på nytt. Man kan også nekte spilling av musikken på radio, f.eks.

    • Sturle Sunde (svar til Olav Torvund)

      Det er heilt rett at Åvl fråtek folket mange av rettane dei har i menneskerettsfråsegna. Det gjer det ikkje til sitatfusk. Menneskerettsfråsegna vernar berre dei økonomiske og moralske rettane til opphavsmennene, og seier samstundes at alle har rett til fritt å vere med i det kulturelle livet i samfunnet. Åvl gjev opphavsrettsinnehavarane mange fleire rettar enn dei har etter artikkel 27 2, og fleire rettar som er i strid med Menneskerettsfråsegna artikkel 27 1.

    • Sturle Sunde (svar til Sturle Sunde)

      Eg ser eg kan vere litt meir konkret her.

      Menneskerettsfråsegna seier at opphavsmannen har dei økonomiske og moralske rettane til eit verk.

      Det står ingenting om at dei økonomiske rettane og enkelte moralske (ikkje til dømes retten til å bli namngjeven som opphavsmann) skal gå i arv i tre generasjonar etter at opphavsmannen er død. Det er eit nytt påfunn som fråtek folket rettar dei tidlegare hadde etter punkt 1.

      Det står heller ikkje noko om rettar utanom moralske og økonomiske. Når ingen av delane er relevant, som ved privatkopiering utan vederlag, har ikkje opphavsmannen hevd på nokon rettar. Berre dei siste 15 åra har rettane som opphavsmenn og deira etterkommarar i tre generasjonar har fått til å bestemme over folk sin private bruk av eit åndsverk vorte vesentleg styrka. Rettane som folket har etter 1. punkt i artikkel 27 er kraftig innskjerpa. Det er snart ikkje lov å nynne i dusjen utan at TONO skal ha pengar. Og det er sikkert straffbart dersom verket har DRM på seg.

      Menneskerettsfråsegna er gammal og sikkert ikkje tilpassa ei ny tid. Men ho står no slik ho står, og det kan ikkje vere nokon tvil om at retten som folk har til å delta i kulturlivet er redusert til fordel for både opphavsmenn og folk som ikkje er nemnde i det heile i Menneskerettsfråsegna.

  12. For noe tull! Alt som står i denne artikkelen er jo bare sprøyt. Skremmende at dette er en av professorene i rettsinformatikk her til lands. Dette vitner om et totalt fravær av forståelse av hva Internett er og hva som er forskjellen på det fysiske opphavsrettighetsbegrepet og den digitale. Artikkelen er også full av faktafeil. Det et rett og slett en dårlig artikkel. Edruelighet er ikke mangel på forståelse og dårlig research.

    Svar på denne kommentaren

    • Da synes for det første du bør ha ryggrad til å si det du sier under fullt navn.

      For det annet synes jeg du bør være konkret og forklare hva du mener er sprøyt og hvorfor du mener det er det. Og selvfølgelig må du påpeke alt du mener er faktafeil, og underbygge dine påstander.

      Det er ganske patetisk når du i et innlegg som bare er usaklig utskjelling, kritiserer andre for dårlig research.

    • Sverre Eldøy (svar til Olav Torvund)

      Oops.. Satt på en ipad og knota det til med navnet mitt der. Må bare beklage. Tykke fingre. Men nok om det. Skal ikke ta så veldig mange av faktafeilene dine her men skal gi deg et konkret motspill med en del spørmål som jeg synes det er veldig rart at du selv ikke problematiserer. Så får du sett hvor langt din rettoppfatning er fra en teknologs:

      «Hindre folk tilgang til yttringer». Du sier det selv. Det å opprette «bakgårdsbutikk» hvor man selger fysiske kopier som underminerer salget av fysiske produkter er helt klart forenelig med fortidens åndsverklov. Men hvordan kan du forsvare at den samme mekanismen nå skal brukes til å forhindre at tanker og ideer spres? Lyd strukturert på ulike måter i forskjellige bitrater – hvor går grensen mellom det «åndsverket» man prater om og noe nytt? Hva skjer om jeg tar en tale og legger et par takter av en Beatles låt bak? Hvor går grensene for hva som er lov? Hvem skal bestemme? Domstolene? Kollegaene dine? Simonsen? Man kan ikke bruke fortidens lovverk på internet. Det er rett og slett umulig fordi det ikke er snakk om fysiske produkter med avgrensninger som vi er vant med.

      Du sier at Google ikke kommer til å bli sperret men antyder at TPB blir det. Da skal jeg fortelle deg noe spennende: Alt som ligger på TPB ligger på Google. Ikke bare det. Man kan finne MYE MER ulovlig innhold med Google enn man noen gang kan klare med en eller to eller ti stk. TPB’er. Om Google ikke blir stengt som følge av den nye åndsverkloven så er det noe forrykende galt med likhetsprinsippet. Man kan selvfølgelig prate om hvor vidt dette er tilsiktet eller ikke. Men blir ikke det en akademisk øvelse når det tross alt er Google som er tjenesten som blir mest brukt til piratvirksomhet? Selv om det ikke nødvendigvis er uttalt tilsiktet fra Googles side – så er det jo kjernen i virksomheten deres – tilgjengeliggjøre innhold – ulovlig eller lovlig. (ofte er det lettere å finne ulovlig enn lovlig innhold med google). Om ikke google sperres samtidig som TPB sperres så er det rett og slett helt sinnsykt – til og med fra et juridisk perspektiv.

      Hvor lang tid vil det ta før Simonsen og gjengen kaster seg på alt og alle som linker til noe som helst? Alle må ha advokat med på laget før de limer inn en link på en blog? Er ikke det skadelig så vet ikke jeg.

  13. Stenger du piratebay vil man stenge for tilgang til mye lovlig materiale. Det vil heller ikke ha den minste effekt på inntjeningen til klientene til Torvund.

    Den eneste som kan tjene på dette er Torvund selv, og muligens en framtidig mer totalitær regjering som kan ha nytte av en ferdigbygd overvåknings-infrastruktur.

    De som er for loven som skissert har alle vært ute av stand til å ta de som har problemer med den seriøst. Det er ganske deprimerende, og de arrogante svarene dine hjelper ikke Torvund.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg kunne ha sagt at advokatfirma generelt vil være blant de få som har å tjene på dette. At Torvund tilhører denne gruppen er en mulig, men opplagt, interessekonflikt. Dette fargelegger argumentasjonen og det må være lov å påpeke dette. Men du trenger ikke å la deg distrahere: Poenget er at forslaget som det står gagner hverken forbrukere eller innholdskapere.

    • Det slett ikke sikkert at Pirate Bay kommer til å bli stengt. Det er et historisk eksempel. Folkene bak Pirate Bay ble dømt for handlinger begått i tidsrommet 1. juli 2005 til 31. mai 2006. Det kan godt hende at Pirate Bay er noe helt annet i dag enn det var for 6-7 år siden. Hvis noen krever tilgang til Pirate Bay stengt, må det vurderes med utgangspunkt i hva Pirate Bay er i dag. (Selv følger jeg ikke så nøye med på hva de for tiden driver med i Piratbukta.)

      Ellers kan jeg fortelle Sverre Eldøy at det ikke er vanskelig å svare på hvem som bestemmer hva som er lov og ikke lov: Det er lovgiver og domstolene. Vanskeligere er faktisk ikke det spørsmålet.

    • Det fins også e-post-bevis på at youtube på et tidlig tidspunkt visste at siden deres var full av «ulovlige» videoer og at de ikke gjorde noe for å fjerne de. Hvis dette hadde kommet fram på et tidlig tidspunkt så ville de ha blitt rammet av lovgivningen som er foreslått.

      Så det du skriver er langt mer som skjønn enn det du gir inntrykk av.

      Det er nettopp at Youtube IKKE bryr seg om rettigheter som gjorde at siden ble populær, og rettighetsmekanismene er noe som har kommet de siste årene. Likevel er det veldig mye ulovlig materiale der, f.eks nesten all norsk musikk fra mindre selskap. Bransjen har ikke gjort døyt for å lage mekanismer for rettigheter, finansiering etc. F.eks er TONO sine mekanismer avleggs og sperrer direkte for mange typer produkt og måter å finansiere musikere (selv med tillatelse). Resultatet er at noe a la youtube vil være strengt forbudt, og dermed umulig, å starte i Norge, samt nesten alle andre tjenester man kan komme på å lage. Istedet er fokuset på naive rettslige virkemidler som ingen tjener på, som i tillegg innebærer risiki som lovgiverne ikke ser.

    • Sverre Eldøy (svar til Olav Torvund)

      TPB kan egentlig ikke stenges. Det lar seg rett og slett ikke gjøre lengre. Og om man tar selve TPB ned: Hva har man løst da? Hvordan skal man forhindre at man sprer tekst som lenker til innhold? Skal man ta Google da eller? Hva er planen her Torvund? Hvor skal vi stoppe?

      Jeg vet at det er Stortinget som lager lover Torvund – og tenk litt over det du: dette er politikk. Det er ikke riktig fordi det er «rett». Jobber du hos Simonsen forresten?

    • Vi representerer også rettighetshavere, f.eks. en pirat som noen har utgitt seg for i denne debatten: Kaptein Sabeltann. Men vi har ikke en slik rolle som Simonsen (som nå heter noe annet etter fusjon), har for filmindustrien m.m.

      En av våre partnere representerte Telenor i saken som ble anlagt av rettighetshavere for å få Telenor til å blokkere tilgangen til Pirate Bay. Rettighethaverne tapte den saken. Rettighetshaverne på andre siden var den gang representert av Simonsen.

      Men når jeg uttaler meg om dette forslaget, er det nok mer mine akademikerreflekser enn advokatinteresser som slår gjennom.

    • Sverre Eldøy (svar til Olav Torvund)

      Men hvordan skal man håndheve dette her? Det lurer jeg på. En ting er at jeg synes lovendringen er en dårlig ide fra et rent teknologisk og filosofisk perspektiv. Men praktisk sett: Hvordan i alle dager skal dette her kunne fungere uten å binde opp masse tid hos domstolene?

      Du som er advokat: Hvor lang tid bruker man typisk på en sånn sak som du nevner her? Snakker vi timer, dager, uker? Tror du at lovendringen kommer til å øke saksmengden? Og påvirker det på noen grad sakenes behandlingstid dette her?

    • Jeg tror ikke det kommer til å bli mange slike saker. Det hadde kanskje vært et poeng for fem år siden, men neppe i dag. Men jeg vet ikke. Jeg synes det er greit at hjemmelen er på plass, om det skulle bli aktuelt. Da blir spørsmålet man må ta stilling til om det er et egnet tiltak, om det står i rimelig forhold til de interesser som står på spill, om man kan nå fram med andre tiltak, osv. Men man slipper å diskutere det grunnleggende spørsmålet om man har rett til å kreve dette.

      Hvor mye det koster? Det er vanskelig å si. Advokater fakturerer stort sett pr time. En krevende sak tar tid, hvilket betyr at det koster. Telenors advokat fikk tilkjent ca 250.000 i saksokomstninger i ankesaken om blokkering av Pirate Bay. Det kostet nok mer for rettighetshaverne. Og lagmannsrettsbehandlingen er i stor grad reprise fra tingretten, slik at det antagelig krevde mer tid i første instans (men der ble ingen av partene tilkjent saksomkostninger, derfor står det ikke noe omkostningsbeløp i kjennelsen). Så den saken kan godt ha kostet 1,5 mill totalt.

      Men det var den første saken i Norge, med usikkert rettslig grunnlag. Dermed ble den nok også ekstra krevende. Når man har gjort dette noen ganger og jusen er mer avklart, vil nok beløpet bli langt mindre. Lagmannsrettens kjennelse i den saken er her http://www.torvund.net/dokumenter/Telenor_PB_dom_Borgarting.pdf

    • Sverre Eldøy (svar til Olav Torvund)

      Interessant. Jeg må beklage at jeg uttalte meg så drøyt om ditt virke her innledningsvis. Du har ditt perspektiv på ting og det er et veldig fjernt perspektiv fra det som vanligvis formidles i de mer «tekniske kanalene». Spennende egentlig å få litt input fra andre sektorer på disse spørsmålene; spesielt siden det fra et teknisk perspektiv er så soleklart hva som er de «interessante» problematiseringsvektorene.

      Hmmm. Så utfallet av lovendringen er enten at det skjer mer eller mindre ingen ting eller at rettighetshaverne får blod på tann og binder opp masse domstoltid på å prøve å få kapitalisere på dårlige foretningsmodeller. Er det sånn å forstå?
      Det kan jo høres ut som enkelte politikere har blitt litt lurt her. Det er uansett en vinn-vinn-situasjon for rettighetshaverorganisasjoner og advokatstanden. Det er potensiale for søksmål hvor samfunnet må bære de indirekte kostnadene på vegne av dårlige forretningsmodeller. For meg virker det som en veldig dårlig juridisk løsning på et tilsynelatende distribusjonsrelatert problem. Om folk ikke selger varene sine så skal fellesskapet ta støyten ved å stille opp med rettsapparat for å løse tvisten som oppstår i et markedsteknisk problem: etterspørselen er større enn tilbudet. Med på lasset er en advokatstand med etterforskningsmyndighet som går langt ut over det forsikringsbransjen får lov til i dag.

      Det er spennende territorium. Men jeg skjønner at advokatstanden synes dette er ok – det er jo en potensiell næring for dere. Og det er spennende stoff som grenser mot epistemologi. Blir interessant å se fremover. Men det må jo være interesse for å faktisk prøve å håndheve dette her. Ellers ville vel ikke så mange bransjeorganisasjoner vært så veldig «på ballen» i forhold til lovendringen.

      Et mer konkret spørsmål: Vil ikke eventuelle saker som kommer via Nye Simonsen & Co-spaning være mat for kontrasøksmål? Vil det ikke måtte brytes ganske mange lover for å høste informasjon nok til å danne grunnlag til et søksmål? Jeg kan liksom ikke se for meg forsikringsbransjen åpne posten i postkassa og rote igjennom søpla. Det er jo på mange måter upløyd mark dette her? Eller?

    • Den som lever får se. Etter at rettighetshaverne tapte mot Telenor har de ventet på denne lovendringen. Kanskje har de ladet kanonene og er klare til angrep, kanskje ser de at de ikke har så mye å hente her.

      Jeg ser at mange sier at Pirate Bay nå er mer en lanseringskanal enn formidling av piratmateriale (skuffende for noen som kaller seg pirater, men likevel). Jeg bruker ikke Pirate Bay og følger ikke veldig godt med på hvordan denne har utviklet seg. Det kan godt hende det hadde vært grunnlag for å blokkere den for 5-6 år siden, men at det ikke er det lenger i dag. Jeg vet ikke.

      Jeg følger heller ikke med på hva som dukker opp av andre slike nettsteder. Derfor vet jeg ikke om det er nettsteder som man nå mener det er grunn til å prøve å få blokkert. Man kommer heller ikke unna at Pirate Bay fikk veldig mye PR gjennom rettssakene, selv om det kan ha blitt dyr PR for knekkebrødmillionæren. Hadde jeg representert rettighetshavere i en slik sak, ville jeg også ha vurdert nøye om det ville være verdt all den oppmerksomheten som slike nettsteder da vil få. Men musikk- og filmbransjen har gjort ting som har vært PR-messige katastrofer før, så det kan godt hende de gjør det igjen.

      Kort sagt: Jeg vet ikke om det vil komme mange slike saker, men tror egentlig ikke at det vil komme særlig mye.

  14. Her var det mye trist å lese. Problemet med åndsverk i dag er betydelig større enn at noen laster opp og ned uten avklaring med rettighetshaver. Det er for eksempel gjengs enighet om at youtube og google ikke vil sperres, for de prøver å forhindre spredning. Det er vel og merke relativt nytt. En kan gjøre et lite tankeeksperiment: Vil en NY youtube kunne starte opp med dagens nye åndsverklover? For selv youbute og google er stappfulle av «ulovlige» lenker. Eller vent litt, lenkene er ikke ulovlige. Ikke dataene heller. Det er brudd på noen lands regler å laste de ned, men ikke forbudt å ha de – så det er nå så.

    Et enda større problem er at folk i større og større grad kommuniserer via internett – de går tross alt med online foto og HD videokamera i lomma. Samtidig er vi så heldige at musikk er mer rundt oss enn noen sinne – vi fråtser i profesjonell musikk når vi spiller data, ser å tv, går på kafe, går på byen, går i gatene, går i butikker, frisører, taxi etc. Så når jeg filmer en snutt fra byen kveld og deler den på Facebook – hvor stor er sannsynigheten for at jeg bryter opphavsretten? Er tanken at jeg faktisk skal finne ut hvem som eier rettighetene og klarerer dette? Selvsagt ikke – så jeg må laste den opp på en tjeneste som kompenserer rettighetshaver. Dvs, jeg kan bruke youtube tror jeg. Ikke Vimeo iallfall. Og iallfall ikke Facebook. Eller en cyberlocker (Mega someone?). I den grad noen kan mene at dette er en løsning som kan fungere, kan jeg som it-mann si at dette setter enorme stoppere for alle former for nye tjenester. Det er direkte i motsetning til hvordan samfunnet utvikler seg. Det er i strid med måten folk kommuniserer. Det er i strid med hva folk syns er fornuftig, hva de syns er moralsk korrekt osv.

    Som et siste poeng – det å tillate en part i en tvist å samle bevis er direkte i strid med normal rettsoppfatning. Å la samme part, basert åp bevisene, gå til en domstol for å kunne forfølge de de har identifisert, er å åpne for privat politi med økonomiske interesser i sakens utfall. Dette er så galt på så mange måter at det ikke engang er fornuftig å diskutere.

    Det værste er at det lages og er tilgjengelig mer film og musikk nå enn noen sinne. Til og med SONY Norge tjener mer enn før. Hollywood – nye rekordår hvert år. Flere filmer kom i fjor enn noen sinne. Norsk film gjør det helt fint – med storslagere som Max Manus og KonTiki, og til og med smalere filmer som Død Snø og Trolljegeren. Det er mer TV enn noen sinne å få, til og med Netflix og HBO er lansert her til lands. Hvorfor er det at vi må regulere dette strengere igjen?

    Svar på denne kommentaren

    • Det er ikke noe i det foreliggende forslaget som berører muligheten til å starte nye tjenester. Det som var lovlig i går vil være lovlig i morgen, og det som var ulovlig i går vil være ulovlig i morgen.

      Det forslaget sier at en ISP kan pålegges å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til et nettsted, etter ha foretatt en bred vurdering hvor man blant annet har vurdert hensynet til ytringsfriheten og om man kan oppnå det som ønskes med mindre inngripende virkemidler. Det er i praksis bare aktuelt overfor nettsteder som ikke på annen måte kan nås av norsk rett.

      Ingen har foreslått «enorme stoppere» for nye tjenester.

      Det er mulig det er sjokkerende for mange: Men det er faktisk helt vanlig at en part kan samle bevis og gå til en domstol for å fremme kravet. Politiet etterforsker ikke sivile erstatningskrav. Enhver part i en sivil sak skaffer selv fram nødvendig bevismateriale, og det er regler for hvordan man kan kreve fremlagt bevismateriale som andre sitter på. Det som foreslås om bevismateriale er bare at de vanlige reglene for slikt også skal gjelde i denne type saker.

      Forskiringselskaper er antagelig de som gjør dette i størst omfang — gjerne med pensjonerte politifolk som utredere.

      Det er ikke så interessant hva noen tjener og ikke tjener på film mm. Det er uansett opphavsmennene som velger hvilken forretningsmodell de vil satse på.

      Å diskutere endringer i åndsverkloven er ofte som å diskutere innholdet i et EU-direktiv med Senterpartiet: Det spiller ingen rolle hva som sies, de er mot uansett.

    • Først, i forhold til bevissanking – det er en del som ikke helt skjønner teknologien og hva det har å si: Datamasiner (særlig i p2p nett) kan en ikke stole på – noen lyver for å få bedre ytelse, noen gjetter for å øke effektiviteten etc. Protokollene er laget for å distribuere data effektivt iet nett en ikke kan stole på, de er ikke laget for å gi etterprøvbare data. Logger kan genereres, screenshots likeså. Data kan fjernes eller krypteres. Alle disse egenskapene gjør spørsmål om hva som har skjedd på nettet til i stor grad gjetting. Samtidig er også maskinene tilfolk gjerne ekstremt dårlig beskyttet, nettverk er åpne eller bruker dårlig kryptering og mange, mange mennesker deler IP adresser pga NAT. I tillegg bytter maskiner adresser, det er ingen eller svært dårlig integritet på dette. Dette fordi protokoller som IP og DHCP ikke er laget for å være korrekte, de er laget for å være effektive.

      Når det kommer til å sette stoppere for nye og innovative tjenester: Se på Mininova. De drev etter daværende forståelse for loven for lovlig, og de bygget opp et stort nettverk for distribusjon av amatør/smalinnhold. Nå er de i praksis borte. Grooveshark har blitt prøvd stoppet flere ganger, men de ser heldigvis ut til å ha blitt for store til å bli stoppet (de har penger de kan sende videre). Det er en ekstrem fare for at underholdningsindustrien med dagens lovverk kan stoppe opp nye konkurrenter. De eier egne tjenester (Spotify), og kan sette prisene på innholdet fritt (eller nekte å lisensiere). Det var slik på radio i gamle dager, helt til det ble faste satser og innkreving via Tono et al. En slik løsning ønsker de seg ikke.

      Vi kan også diskutere i det vide og det brede i hvilken grad folk tjener nok penger, men det er ikke det viktige her. Vi snakker om å finne en balanse, som gir rettighetshavere insentiver til å gjøre sin greie samtidig som folk får tilgang på det. Målet burde være maksimalt med kultur, kunnskap og underholdning for flest mulig, ikke opprettholdelse av forretningsmodeller. Og ser du på nettet i dag, med sine lovbrudd (fildeling, remikser, opptak av lyd og bilder, deling og påbygg) har vi flere som produserer «åndsverk» enn noen gang tidligere i moderne tid. Disse bør ikke kriminaliseres, lovene bør endres!

      Har du sett «bad lip reading»? «Shreds»? «The Gray Album»? Kutiman? Herlige nye uttrykk, spilt med «kultur» som instrument. Disse blir lovlige om hva, 100 år? Dette er uttrykk som ikke kan lages uten nettet. De kan ikke lages uten datamaskiner og telefoner, de kan ikke lages uten tilgang på kulturen vi lever i. Men de er i direkte konflikt med hele konseptet «åndsverk».

      Jeg regner med et skille på kommersiell og ikke-kommersiell bruk vil komme inn på sikt, eller at kun en liten elite vil kunne få tilgang til slik nytekning. Du svarte ikke å hva som forventes uridisk av meg for å dele et klipp fra kveldens øldrikking (med musikk i bakgrunnen selvsagt) på Facebook. Eller forventes det at vi ikke gjør sånt?

    • Du skal ikke undervurdere de som håndterer bevismaterialet fra bl.a. en PC. Det er greit nok at vi advokater ikke har dybdeinnsikt i teknologien. Men derfor engasjerer vi ekspertise som har denne innsikten når dette trengs.

      Bakgrunnsmusikkeksemplet ditt er litt vrient. Jeg skulle ønske jeg kunne si klart ja, det er helt greit. Men det er et uklart farvann. Åndsverkloven § 23a http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-021.html#23a har en bestemmelse om bilder som er sånn:

      «Er et kunstverk eller et fotografisk verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av verk som nevnt, kan verket medtas i aviser, tidsskrifter, bøker, ved film og i kringkasting, såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen. «

      Så om det henger noen bilder på veggen på puben din og disse kommer med på videoen, er det ikke noe problem. Dessverre finnes det ikke en tilsvarnde bestemmelse for musikk. Jeg skulle ønske at det var noe tilsvarende for musikk, slik at du ikke behøvde å være redd for få rettighetshavere på nakken om du legger din pubvideo med støy og bakgrunnsmusikk ut på YouTube. Så fikk vi heller leve med at det blir en uklar overgang mellom å ha musikk som bakgrunn og å lage en alternativ musikkvideo. Jeg ville bare hatt en slik bestemmelse for bakgrunnsmusikk i opptakssituasjonen, ikke for lydpålegg som man gjør etterpå.

      På noen områder skilles det mellom kommersiell og ikke-kommersiell bruk, i åndsverkloven uttrykt som ervervsmessig og ikke ervervsmessig bruk. Det er f.eks. videre adgang til å bruke verk fritt i en ikke-ervervsmessig undervisning enn når det gjøres av noen som tilbyr kurs for å tjene penger på det.

      Men jeg tror ikke det noen gang vil bli tillatt med ikke-kommersiell fildeling. En omfattende spredning av et verk er like ødeleggende for opphavsmannens marked, uavhengig av om den som sprer det gjør det for å tjene penger eller ikke. Dessuten blir det vanskelig å trekke grensen mellom kommersiell- og ikke kommersiell. Er f.eks. de rosabloggerne som tjener en del penger på sine blogger kommersielle eller ikke-kommersielle? Det er mye advokatmat i slike spørsmål, dersom det skulle avgjøre om en tjeneste er lovlig eller ikke.

  15. Takk for et ærlig svar, og jeg ser at du ikke er av de mest ekstreme. 🙂 Dette til tross – jeg forstår det slik at du ikke ønsker at åndsverk skal komme i veien for litt pubfilm. Men du ønsker ikke at noen kan redigere sammen en film om «gutta på byen», lage film til skolereunion eller egentlig uttrykke seg slik moderne ungdom gjør. Du vet, før sampleren kom måtte en kunne spille et fysisk instrument. Så kom electronica, som er fantastisk, men som krever litt mer frihet. Nå er sampleren en pc, og det som samples er musikk, film, tekster, tv og kultur generelt. Men dette mener du ikke er gyldig som uttrykksform?

    At fildeling skader rettighetshaver like mye om den et kommersiell eller ei er også bare en påstand. At den sies veldig ofte gjør den ikke mer sann. Tallene for film og musikk går oppover. De som piratkopierer bruker mer penger på underholdning enn andre. Kan det ikke tenkes at tallene går opp på grunn av økt interesse? Kan det ikke tenkes at tallene hadde vært lavere om vi ikke hadde hatt fildeling? Studiene heller strengt tatt den veien, selv om bransjen sier noe annet…

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg ønsker en stor grad av frihet til å skape selv, også om en gjør bruk av andres verk — så lenge det ikke går på bekostning av den hvis verk utnyttes. Når jeg presiserte til lyd fra opptakssituasjonen og ikke lydpålegg, så er en grunn at det kunne man fått til med en bestemmelse tilsvarende det som gjelder for bilder. I den andre enden er profesjonell film, hvor man forstatt skulle måtte betale for bruk av musikkpålegg.

      Så lenge filmen bare fremføres privat, kan du bruke den musikke du måtte ønske. Men om du lagte «gutta på byen» slik at det nærmest ble en illustrasjon til «The Alabama Song» (Show me the way to the next whisky bar) med The Doors og legger den på YouTube, da går du for nær musikken.

      Det burde være mulig å klarere rettighetene enkelt og til en grei pris. Det er neppe veldig mange som vil være interessert i din pubfilm, så det burde ikke koste stort å få musikk til det.

      Noe helt annet er det når noen ønske store stjerner til en eller annen reklame, og synes de krever alt for store honorarer. Her synes jeg det er helt greit at de priser seg høyt.

      Jeg synes også at TONO er alt for restriktiv når det gjelder å lisensiere bruk av musikk. Hvis opphavsmennene selv sier ja, burde det være OK. Men TONO kan fortsatt si nei. TONO har i sine medlemsvilkår at de skal ha eksklusiv forvaltning, altså at ingen andre enn TONO kan gi samtykke. Jeg misliker det, og er ikke alene om å mislike det. Det vil nok komme til å endre seg, men det maler ganske langsomt.

      Skal man tenke høyt, så kunne det ha vært slik at YouTube betalte noe hver gang slik musikk blir spilt uten at rettighetene klareres. YouTube og resten av Google tjener masse penger på en form for sekundærutnyttelse av andres verk, og det hadde ikke vært urimelig at de betalte noe for dette. Men jeg har ikke noen gjennomtenkt løsning på dette, og det er ganske mye som må på plass om det skal være mulig å få det til.

    • Ah, men du er inne på noe her. En privat visning er greit. Privat hvordan? Hjemme med venner? Facebook med venner? Hvor mange venner kan jeg ha? Hvor nære?

      Og hva skjer om min pubfilm «går viral»? Hva når en venn deler med sine venner? Hvem har egentlig rettighetene til distribusjon av» show me the way to the next whisky bar»? Må klareres globalt vil jeg tro, så det er sikkert mange…

      Poenget mitt er at slik åndsverkloven ikke passer med moderne kommunikasjon. Det mener jeg betyr e noe feil med loven, ikke med folk.

      Dessuten syns jeg absolutt at vi kan skrive om loven. Vi kan og bør også påvirke våre naboland i så måte. Europa er kjent for et bredt kulturtilbud. Vi har ingen Hollywood her. Alt passer for å fokusere på folk, bredde, smalt innhold, festivaler, konserter, kunst og samarbeid. Om «vårt» innhold får færre restriksjoner et jeg sikker på at akkurat dette innholdet vil bli basis for online kultur.

      Og med en phd innen informatikk, med fokus på nettverk og p2p vet jeg akkurat hvor lite vi eksperter vet om hva som skjer når maskiner samarbeider i stor skala, og p2p nett er verstingen i klassen! Jeg vet også nøyaktig hvor lite nytte blokkering er, og pirate bay har forandret seg for å fylle en rolle som ikke er dekket. De forandrer seg ikke pga press eller frykt. Bittorrent trenger ikke pirate bay lengre, men en del artister gjør det.

  16. NRK lager drama­serie om 22. juli til 70 millioner: – Terroristen har ingen plass i vår serie ?? Kanskje på tide og holde seg til fakta – bare en gang – Nå kommer boka om den 22.Juli 2011 . dumt og lage en ny dum fadese film som » De GOODE BOOMBENE» til Jens Stoltenberg – Hans egen lille ulovelige Krig mot Libya og Syria
    Nå er det på tide og fjerne NRK Lisenseen for godt !!

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.