nrk.no

Ny åndsverklov: Sensur i kulturens navn?

Kategorier: Gjestebloggere,Kommentar & Nettjuss


Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

portrett av Børge A. Roum
Børge A. Roum er en aktiv deltager i nettdebatten som fokuserer på et fritt og åpent internett, digitale og analoge rettigheter, forbruk, klima og internasjonal rettferdighet. Er for tiden frivillig for MDG og på jakt etter betalt arbeid. forteller.net | @forteller.

På fredag la regjeringen frem et forslag til revidering av åndsverksloven. Det har vært knyttet mye spenning til hva de ville komme fram til etter to års arbeid. Og slik det ser ut nå vil de gå i fotsporene til USA og trappe opp krigen mot piratkopiering.

Dette er noe jeg frykter. Ikke fordi jeg mener det er en menneskerett å ta for seg av alt digitalt uten å betale for seg! Men fordi, som alle andre «kriger mot substantiver«, er også krigen mot piratkopiering umulig å vinne og skaper mer skade på uskyldige parter enn den gjør nytte. Det er nettopp disse skadene denne bloggposten skal handle om. Det vil si, en liten del av disse skadene. Noen av de skadene kommer fra blokkering av sider og innhold på nett, som Kulturdepartementet nå ønsker å skrive inn i åndsverksloven:

Musikk- og filmbransjen gikk i 2009 rettens vei i forsøk på å tvinge Telenor til å sperre tilgangen til «The Pirate Bay», men tapte i to rettsinstanser. Med den foreslåtte lovendringen blir slik blokkering fastsatt i åndsverkloven, og nettleverandørene blir nødt til å stenge tilgangen til fildelingsnettsteder for sine kunder.

Først, for å unngå lange setninger, vil jeg definere følgende: «Piratmateriale» vil i denne bloggposten bety «opphavsrettsbeskyttet materiale gjort tilgjengelig uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren». Opphavsrettsinnehaveren kan være personen som skapte materialet, eller vedkommendes plateselskap, forlag eller annet firma som innehar opphavsretten til materialet.

Ber om å bli misbrukt

Høringsnotatet fra Kulturdepartementet (pdf) anbefaler følgende angående blokkering. Ordlyden er annerledes i det endelige lovforslaget, Prop. 65 L, men intensjonen er beholdt.

Etter departementets vurdering vil blokkering være et egnet sanksjonsmiddel, gitt de omfattende opphavsrettskrenkelsene som foretas på Internett og de utfordringene det er for rettighetshaverne å forfølge slike krenkelser. I mange tilfeller vil blokkering av nettsted være den mest praktiske måten å redusere bruken av en ulovlig tjeneste på.
Departementet foreslår at det i åndsverkloven klargjøres at nettsteder som i stort omfang gjør tilgjengelig materiale som åpenbart krenker opphavsrett eller andre rettigheter, kan blokkeres.

Dette minner om to lov(forslag) fra USA: SOPA/PIPA og DMCA. Førstnevnte likner mest, men gikk mye lenger og ble stoppet av et folkelig opprør. Sistnevnte er svært annerledes på papiret («notice and takedown»), men i praksis får det mye av det samme utfallet. Derfor vil jeg, selv om departementet spesifikt fraråder å innføre en DMCA-liknende lov i Norge, starte med å beskrive hvordan DMCA har blitt misbrukt i USA. Av to grunner:

  • Selv om de er forskjellige, er formålet det samme: Innhold blir gjort utilgjenglig. Ved å se hvordan dette har slått ut med takedown ser vi også hvilke konsekvenser blokkering kan få.
  • Det er vanskelig å se for seg at opphavsrettsorganisasjoner i Norge, som TONO og IFPI, ikke vil bruke den nye åndsverksloven til å presse eiere av nettsider og hostingtjenester til å fjerne innhold uten å gå via domstolene. Det kan de gjøre slik rettighetsorganisasjoner i USA har kunnet presse tusenvis av studenter for penger etter å ha anklaget dem for å laste ned ulovlig: Betal oss/fjern innholdet nå ellers drar vi deg inn i en juridisk kamp som kan ende med ruin/at nettsiden blir blokkert. Da blir dette i praksis en «notice and block»-lov.

«Notice and takedown» betyr at alle som vil fjerne noe fra internett kontakter deg og hevder at fil X på din nettside bryter opphavsretten og må fjernes (notice). Hvis du ikke gjør det innen kort tid går de til hosten din, som da ikke har annet valg enn å slette filen, eller til og med hele siden din om dette skjer mange nok ganger (takedown). Piratmateriale blir fjernet slik, men mange ganger er det andre grunner som står bak et krav:

  • De vil sensurere legitim kritikk. Mange har utnyttet dette potensialet, men kanskje mest berømt er Scientologikirkens utstrakte bruk.
  • De vil sensurere parodier. Det er mye du kan gjøre med opphavsrettsbeskyttet materiale uten å spørre om lov først. Men de som opplever at deres opphavsrettsbeskytta materialer blir brukt til å kritisere eller parodiere dem selv er ikke alltid glade for det.
  • De bruker automatiske systemer for å oppdage ulovlig bruk. Disse systemene er langt fra perfekte.


Denne videoen var lenge ikke tilgjenglig, fordi den ble fjernet fra YouTube.

Men hvis noen krever at du fjerner noe som ikke er piratmateriale, så er det jo bare å la være? Så lett er det ikke. At Google fikk krav om å fjerne over 12 miloner nettsider fra søket sitt forrige måned er en indikasjon på hvor overveldende slike krav kan være, selv om Google selvsagt får fler krav enn de fleste. Den 4. februar fikk de sitt 10 millionte krav fra RIAA alene. Hvordan skal man klare å sjekke om alle kravene er gyldige? Det finnes ingen database over alt som er opphavsrettslig beskyttet i verden[1]. Og hvordan skal man vite om bruken bryter loven? Selv ikke Google klarer det. På YouTube har dette ført til at tegnspråk-oversettelser av musikk, hjemmevideoer med musikk i bakgrunnen og mye mer lovlig blir fjernet automatisk.

Townsend’s videos constituted an obvious case of fair use, Cohn added. Surprisingly, YouTube agreed. Even more surprisingly, so did Warner and Universal. «The problem is that the various music groups hire zombies and trained monkeys who scour the Internet searching for any use of their licensed material regardless of the context or purpose,» Cohn said.

Å lamme ytringsfrihet og innovasjon…

Buffy vs Edward Remix Unfairly Removed by Lionsgate

Nylig var det stor oppmerksomhet rundt en velkjent kritikk av Twilight. Den er fullt lovlig, den gjør bare det som er tillat under «fair use»[2]. Dette hindret ikke Lionsgate fra å legge reklame på videoen, selv om de ikke hadde noen rett til det. Da skaperen klaget fikk Lionsgate videoen slettet. At US Copyright Office selv har brukt den som et eksempel på unntak fra DMCA var ingen hindring. Var dette et eksempel på bevisst sensur av ubehagelig kritikk eller bare et automatisk system som gikk for langt, som så ufattelig mange ganger tidligere?

Det er umulig å si. Men resultatet er det samme: Undertrykking av ytringsfriheten i opphavsrettens og kulturens navn navn og sensur av et viktig innspill i samfunnsdebatten. Selv om de fleste har opphavsrett på noe[3], så er det noen få gigant-firmaer som innehar uproporsjonalt mange opphavsrettsbeskytta verker og som har nok ressurser til å presse igjennom uproporsjonalt mange krav om å få ting slettet under DMCA eller blokkert under Kulturdepartementets ønskede åndsverkslov. Er det smart å gi denne enorme makten over samfunnets informasjonsstrøm til disse store firmaene, som i stor grad også kontrollerer de mer tradisjonelle informasjonskanalene gjennom eierskap av media?

Når ikke verdens største firmaer klarer å skille mellom gyldige og ugyldige krav, hva da med små og mellomstore bedrifter?

Men notice and takedown krever kun fjerning av spesifikke filer. Kulturdepartementet går mye lenger og ønsker å blokkere hele nettsider. Derfor likner endringsforslaget mer på SOPA/PIPA enn DMCA. Husker du demonstrasjonene i gatene? Hvordan senatorenes telefoner gikk varme fra alle som ringte og protesterte? Hva med blackouten av Wikipedia og et utall andre nettsider? På ekstremt kort tid skjedde det uhørte: nesten alle som støttet loven snudde etter presset fra folket.

Vil det være mulig å lage en norsk versjon av YouTube, Flickr, Dropbox, eller innovere helt nye typer brukerstyrte nettjenester med en SOPA-liknende lov her? Vil noen i det hele tatt prøve, når de vet at de kan bli blokkert, og dermed slått konkurs, når som helst? En nyoppstartet bedrift vil ikke ha samme mulighet som YouTube til å betale royalties for alle avspillninger. Derfor har plateselskapene et incentiv for å kvele alle forsøk på å starte konkurrenter. Muligheten får de med SOPA-liknende lover. Det er ingen automatikk i det, men det er ikke vanskelig å se for seg at de minste internett-firmaene går dukken, og vi blir sittende igjen med en håndfull duo/monopolister; Google, Facebook, Microsoft… Vi er til en viss grad på vei dit i dag. Dette er en forferdelig situasjon. Ikke bare for ytringsfriheten, men også for alle artister som bruker denne type delingssider for å promotere sine egne verk. Hvor skal de gå om Google slutter å behandle dem fint?

Blokkering av nettsider går altså ikke bare utover pirater. Det går også ut over døve, gründere, ytringsfriheten, samfunnsdebatten. Ja, til og med de som lever av kultur taper på dette.

Nei, hva er det jeg sier? Blokkering går ikke utover pirater i det hele tatt!

…for å gi piratene et blåmerke

When Pigs Fly: The Death of Oink, the Birth of Dissent, and a Brief History of Record Industry Suicide.

When Pigs Fly: The Death of Oink, the Birth of Dissent, and a Brief History of Record Industry Suicide.

For hver side som blir blokkert popper det opp to nye. For hver dag vil flere lære seg å bruke VPN, kryptering og andre verktøy for å omgå blokkeringen. Om vi ønsker å oppnå noe må vi lære av historien. Hva skjedde da Pirate Bay ble blokkert i Nederland?

Last week, Dutch Internet provider XS4All revealed that after they started to enforce the Pirate Bay blockade, BitTorrent traffic went up instead of down. […]

Today, two other major ISPs in the Netherlands – KPN and UPC – have made statements suggesting that censoring The Pirate Bay does little to stop BitTorrent traffic.

Og hva skjedde da de multinasjonale plateselskapene som kontrollerer det meste av kommersiell musikk her i verden[4] fikk USAs regjering til å stenge Megaupload? (min utheving)

The study specifically cites the shutdown of Megaupload as a noteworthy example of an ineffective gesture against piracy. The number of files being illegally shared around the web hasn’t decreased, but the number of different sites hosting them has rapidly multiplied making enforcement by takedown a harder prospect. Indeed, the events that have followed its closure — and the legal adventures of its founder, Kim Dotcom — may well end up costing the parties involved more in the long run, in both money and bad publicity.

Baby-tetthet i badevannet

Det som gjør regjeringsforslaget ekstra interessant er at de, i følge NRK, ønsker å åpne for sensur av torrent-sider som The Pirate Bay. Slike sider inneholder ikke piratmateriale. Mange slike sider inneholder ikke engang linker til slikt materiale. Det de inneholder er magnet-linker; metainformasjon som forteller BitTorrent-klienten din hvor den får tak i informasjon om hvor den kan laste ned filer fra. Disse filene kan være piratmateriale, eller helt legale ting. En magnet-link kan se slik ut, og kan f.eks. enkelt trykkes på en T-skjorte:

magnet:?xt=urn:btih:79816060EA56D56F2A2148CD45705511079F9BCA

Med andre ord kan vi ende opp med å ikke bare blokkere sider med piratmateriale, men også sider som forteller deg hvor du kan finne slikt materiale. Må vi også forby folk, inkludert journalister og forskere, å skrive ting som «mange kjøper det ulovlige stoffet heroin på Plata»? Må vi blokkere alle søkemotorer?

2005_0918_174853AA

Mer baby enn vann. 2005_0918_174853AA av hslo, Creative Commons Attribution ShareAlike.

I høringsnotatet skriver Kulturdepartementet

Det vil altså bare kunne gis pålegg når et nettsted inneholder materiale som klart er i strid med reglene i åndsverkloven og omfanget av det ulovlige innholdet er av en viss størrelse.

I lovforslaget brukes uttrykkene «i stort omfang» og «åpenbart krenker opphavsretten».

Som vi har sett, og som tabellen nederst her viser, er det ikke alltid er så åpenbart hva som er «krenker opphavsretten». Og hva er «stort omfang»? Hvor går grensen?

Skal WordPress.com, Blogger o.l. blokkeres fordi mange legger ut bilder og embedder ulovlig opplastede videoer på bloggene sine uten tillatelse? Det samme spørsmålet gjelder for hvilket som helst forum eller nettside som tillater kommentarer, og selvsagt for torrent-sider. Dette er ikke overdrevne eller alarmistiske, hypotetiske spørsmål:

  • I USA har et nettverk av 73 000 blogger blitt stengt på grunn av opphavsrettsbrudd. Hvis du drev dette nettverket, ville du til enhver tid klart å passe på at ikke noe piratmateriale ble lagt ut noe sted?
  • Da server-firmaet PRQ – som The Pirate Bay brukte den gang – ble ulovlig raidet av svensk politi i 2006 beslagla de alle serverne deres. Det rammet også 200-300 andre kunder, som hver drev forskjellige nettsider som ikke hadde noe med piratvirksomhet å gjøre. Inkludert minst to sider med mange tusen brukere. Serverne ble tatt, og politiet nektet å levere dem tilbake. Undres hva de som hevder piratkopiering er tyveri kaller dette.
  • Server-firmaet The Thing ble blokkert etter at én av deres mange kunder la ut en krast kritisk Dow Chemical-parodiside av The Yes Men:
    […] it’s as if an offensive poster mocking a company was put up on a building, and when the company’s lawyers couldn’t reach the building owner immediately, they got a bulldozer and knocked down the whole neighborhood

Skal vi legge ned Ruter hvis noen gjør noe ulovlig på trikken, eller Posten hvis noen bruker det til å sende noe ulovlig? Skal vi sette opp politisperringer rundt Skippergata fordi noen selger ulovlige varer og tjenester der, uavhengig av hvordan det vil påvirke de lovlydige bedriftene og organisasjonene der? Det er ikke nettsidene som legger ut piratmateriale. Det er noen av brukerne deres.

Kulturdepartementet ber oss ikke bekymre oss:

Selv om et nettsted som hovedsakelig inneholder lovlig innhold også inneholder ulovlig utlagt materiale, vil det ikke være adgang til å gi pålegg. Det vil dermed ikke kunne gis pålegg som rammer for eksempel videodelingstjenesten Youtube, slik denne tjenesten fremstår i dag.

Det høres fint ut, og jeg setter pris på hvordan både lovforslaget og kulturministeren fokuserer på viktigheten av informasjons- og ytringsfriheten. Men jeg er ikke overbevist. Hvilken garanti har vi for at denne grensen ikke vil flytte seg? Grensen for hva data fra Datalagringsdirektivet skal kunne brukes til har jo flyttet seg, allerede før det har blitt implementert.

Flere opphavspersoner står i konflikt med det firmaet som eier opphavsretten til verket deres. Paulo Coelho, f.eks., har oppdaget at å legge sine egne bøker ut på piratsider, mot sin forleggers vilje, er godt for hans salgstall. I det normale tilfellet at opphavsrettseier er andre enn opphavsperson vil dette lovforslaget kunne resultere i at nettsider blir blokkert på vegne av opphavere, men mot deres vilje.

Hvorfor gløtte på denne Pandoras eske, med farene for utenom-juridisk press, feilvurderinger, utglidninger, osv, når den uavhengige forskningen på området ikke gir oss noen grunn til å tro at piratkopiering har skadet kulturbransjen? Er det verd det selv hvis piratkopiering skader noen?

Det blir litt som med forbud mot blasfemi. Intensjonen er nok den beste, men det åpner, helt unødvendig, for det verste utfallet: (selv)sensur av legitime, og viktige ytringer.

Hvis det er mer babyer i karet enn det er vann, bør vi ikke da stoppe opp og spørre oss selv om det er verdt å kaste ut badevannet?

Hvor mange rettigheter vil vi ofre?

Når vi snakker om at krigen mot piratkopiering går utover våre borgerrettigheter, så snakker vi ikke om «retten til å ta hva vi vil gratis». Det er selvsagt ikke en rettighet.

Hitler «Downfall» Parodies Removed from YouTube

Det vi snakker om er at de tiltakene som må på plass om vi over hodet skal forsøke å nærme oss å stoppe piratkopiering (noe som er umulig å stoppe helt), er tiltak som vil gå kraftig ut over våre andre rettigheter: De går ut over vår ytringsfrihet og informasjonsfrihet. De gir privatpersoner eller firmaer makt som kun politiet skal ha. De går ut over vår rett til personvern. Og så mye mer, inkludert samfunnets mulighet til å innovere.

Hvor langt skal vi gå i et samfunnsskadelig, fånyttes forsøk på stoppe de naturlige følgene av teknologiutviklingen og bransjens slepende føtter?

Interessant nok har Den Europeiske Menneskerettsdomstolen et svar på dette spørsmålet, som gjør Kulturdepartementets lovforslag rettsstridig:

This means that a conviction or any other judicial decision based on copyright law, restricting a person’s or an organisation’s freedom of expression, must be pertinently motivated as being necessary in a democratic society, apart from being prescribed by law and pursuing a legitimate aim.

Internet Freedom Day ble markert den 18. januar som en feiring av at folket klarte å stoppe SOPA/PIPA for ett år siden. Vil vi kunne bli med på feiringen her i Norge neste år?


[1] Det kan det dog bli en endring på dersom de grønne partiene i EU får viljen sin (se den delen som handler om å registrere verk).

[2] Et amerikansk konsept som innbefatter de forskjellige begrensingene av opphavsrettsloven, altså det som er lov å gjøre uten å spørre om tillatelse i USA.

[3] Alle som noen gang har skapt et åndsverk, tekst, bilde, video, tegning, etc., får automatisk opphavsrettsbeskyttelse av dette verket. Denne bloggposten har jeg for eksempel opphavsrett på. Men jeg lar hvem som helst kopiere og bruke det fritt, så lenge de holder seg til vilkårene i Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår-lisensen.

[4] Sony Music Entertainment, Universal Music Group og Warner Music Group. Sammen med EMI og en rekke uavhengige plateselskaper samarbeider de under navnet RIAA i USA og IFPI internasjonalt og i Norge.

18 kommentarer

  1. Eg lurer på om dei kjem til å sensurere dei store fiskane som YouTube, Google og Bing først, eller om dei berre går etter sidene som det kan finnast litt på. Slik som The Pirate Bay. Mot YouTube kan dei faktisk lage blokkering som fungerer nokon lunde. The Pirate Bay er det ikkje mogeleg å blokkere effektivt utan å samstundes blokkere alle søkjemotorar. Men det er politikarar som lagar lover og juristar som dømmer. Tenkjande menneske kan berre lure på om dei skal le eller grine. Det heile er dessverre berre trist.

    Det er litt artig at det er Arbeidarpartiet som byrjar arbeidet med å privatisere politiet. Skal bli interessant å sjå om neste regjering føl opp dette med privatisering av fleire politioppgåver.

    Svar på denne kommentaren

    • børge / forteller (svar til Sturle Sunde)

      Kulturminister Hadia Tajik skrev et sted (Twitter tror jeg?) at «såklart vil ikke YouTube blokkeres». Grunnen hun oppga, IIRC, var at ««i stort omfang»» ikke bare betyr at det er mye som er piratkopiert der, men også at det er mye i forhold til mengden totalt innhold på siden.

      Men stemmer det virkelig at det meste på YouTube er «lovlig»? Jeg vet ikke. I den nye dokumentaren om rettssaken mot TPB, TPB AFK, sier brokep at 80% av alt som lastets opp på YouTube er «ulovlig». Jeg har ingen formening om hvem som har rett.

      At ministeren mener at dette selvsagt ikke vil gå utover YouTube er dog ingen garanti for at det stemmer, siden det har hendt at politikere har vedtatt lover de ikke selv har forstått rekkevidden av.

      Jeg er likevel ganske sikker på at YouTube, og Google, osv er trygge. To grunner:

      1) YouTube betaler royalties til plateselskapene, også for ulisensiert materiale som lastes opp uten samtykke.
      2) Du rører ikke TVen til folk om du ikke vil ha en revolusjon på nakken. Så lenge du ikke tar kattevideoene fra folket kan du godt sensurere og undertrykke andre former for kommunikasjon.

    • Jeg foreslår at vi rotter oss sammen for å få stoppet Youtube dersom loven trer i kraft. Tror kanskje det kan få Hadia til å skjønne hva det er hun har stelt i stand.

    • Frederik M J Vestre (svar til Future Shock)

      Kanskje EFN, Piratpartiet og FriBit m.fl. kan gå sammen og starte en kickstarter-kampanje der man kan bidra for å finansiere rettsaken.

      Er det forøvrig Google som må forsvare seg da (det kan bli interessant i og med at det kan være i deres interesse å få siden blokkert midlertidig), eller er det påtalemyndigheten?

  2. Meget godt skrevet. Jeg vil peke til denne artikkelen neste gang noen svarer «så du synes det er greit å stjele» når jeg ytrer motstand mot denne slags lovgivning.

    La oss håpe politikerene leser, og forstår, artikler som denne på lik linje med rettighetshavernes skremselspropaganda.

    Svar på denne kommentaren

    • navn (svar til Kim)

      «leser, og forstår» holder ikke. de må også _handle riktig_. det er ikke nødvendigvis at det mangler forståelse for at det skal gå gæernt.

    • børge / forteller (svar til Kim)

      Kim: Takk! Ja, vi kan jo håpe. Men politikere har utrolig mye å gjøre og lese, og mange av dem er ikke så teknisk kompetente som de burde. Så, ja… Jeg har større tro på at artikkler som denne kan bidra til å gjøre at flere vanlige folk blir klar over problemene, og at det skaper motstand i befolkningen som fører til at politikerne snur.

      navn: Ja, det var det da. Som Anders Brenna skriver i artikkelen jeg linket til i kommentar over:

      Etter å ha lest Hadia Tajik’s svar til min kronikk som digi.no publiserte på fredag, er jeg nå overbevisst om at vi har en kulturminister som faktisk skjønner hvor problematisk disse lovforslagene er. Hun har forsøkt å legge inn restriksjoner for å sukre pillen, men må ta den ubehagelige jobben med å banke gjennom denne lovgivningen på vegne av regjeringen.
      Kulturministeren tar «one for the team», men hun liker det tydeligvis ikke.

  3. Jeg liker denne artikkelen, men det kreves at jeg logger inn på Facebook for å gjøre den handlingen og jeg bruker ikke Facebook.. Alternativer? Jeg ville også gjerne tweete den uten copy-paste, men ser ikke helt at det er inkludert.

    Svar på denne kommentaren

  4. Hva med en edruelig diskusjon om endringene i åndsverkloven?

    […] «Sensur i kulturens navn?» spør Børge A. Roum. Jeg blir interessert i hva han i denne sammenhengen mener med sensur. Men det sier han ikke noe om. Vi får noen eksempler på det han påstår er sensur, men de sier ikke stort. Vi kan velge de ord vi vil. Børge A. Roum sier vi ikke kan sloss mot substantiver, med henvisning til Sam Iles. Selv har Børge A. Roum valgt å slåss mot substantivet «sensur», i like uklar betydning som de substantiver han mener det er umulig å slåss mot. […]

    Svar på denne kommentaren

  5. Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Hva med en edruelig diskusjon om endringene i åndsverkloven?

    […] «Sen­sur i kul­tu­rens navn?» spør Børge A. Roum. Jeg blir inter­es­sert i hva han i denne sam­men­hen­gen mener med sen­sur. Men det sier han ikke noe om. Vi får noen eksemp­ler på det han påstår er sen­sur, men de sier ikke stort. Vi kan velge de ord vi vil. Børge A. Roum sier vi ikke kan sloss mot sub­stan­ti­ver, med hen­vis­ning til Sam Iles. Selv har Børge A. Roum valgt å slåss mot sub­stan­ti­vet «sen­sur», i like uklar betyd­ning som de sub­stan­ti­ver han mener det er umu­lig å slåss mot. […]

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg har de siste årene tenk mye over disse lovene, hovedsakelig fordi jeg helt sikker har brutt lovene et par ganger. Person tilhører jeg de som mener at ”informasjon” skal være fri og at informasjon ønsker å være fri. Jeg mener ikke at informasjon skal være gratis, jeg har ikke noe problem med å måtte betale for den informasjonen jeg forbruker så lenge det er noe som har brukt til og energi på å lage den som en jobb.

    Jeg bør kanskje si at informasjon i denne sammenhengen ikke er bare tekst men også inkluderer lyd, bilde og andre former for opphavsrettslig beskyttet materiell.

    De siste måneden har jeg sluttet å laste ned TV-serier fra nettet og heller gått til anskaffelse av en VPN og Proxy løsning som jeg betaler for. Så bruker jeg den til å se episoder av min favoritter av amerikanske serier, samtidig betaler jeg for Nettflix og hadde jeg ønsket å se på noe hos HBO og jeg kunne bestille et en måned avgangen abonnement, godt mulig at du kan det nå, jeg finner ikke engang ut hvordan jeg skal få registret meg, ville jeg med glede betale for den tjenesten. Mitt krave og det jeg hadde ønsket at vår kjære kulturminister skulle gjort med dette lov forslaget var å sette litt press på rettighetshaverne, ved å faktisk tvinge dem til å lage gode tjenester på brukernes betingelser, for eksempel å gi dem tre år til å utvikle nett tjeneste som gjør tilgjengeligheten av nytt materiell bra. Som jeg sier jeg har ikke noe i mot å betale for informasjon, så lenge jeg får noe igjen for det. Gamle sesonger, som ligger over halvannet år etter serien i samtid er faktisk ikke i seg selv nok. HBO har rett i at 24 timer er lenge nok. Den eneste måten å slå pirat virksomheten er som NRK og NRK-Beta ved flere anledninger har utrykt det ”å være den beste leverandøren av sitt materiell” som også betyr tidsmessig og tilgjengelighet.

    Verden er ikke lenger er for å låne et sitat fra fra Thomas L. Friedman ”The world is flat” og det må faktisk opphavsretts bransjen innse, og pirateriet som i dag lever på nett har vokst frem av denne verdenen akkurat som den amerikanske mafiaen vokste frem i stor grad på ryggen av forbuds tiden i USA. Skillene som eksisterer mellom forskjellige deler av verden, region systemet som DVDer og Blu-Ray plater lider under har ingen virkelig plass i en verden hvor mitt neste MRI bilde like gjerne kan behandles av en radiograf fra Bangalore, India eller en hjerte spesialist i Los Angeles, USA, i samtid. Verden er ikke lenger adskilt. Platebransjen og filmbransjen har forstått dette når det kommer til å lage sine produkter om det er CD-plater eller Visuell Effekts bilder, virker det som de stritter i mot at de samme effekten gjelder tilgjengelighet for slutt brukerne.

    Det er kanskje det de lovgiven forsamlingene rundt om i verden må fortelle dem gjennom å lage lover som gir dem tid, men samtidig legger press på bransjene for å gå den veien, alle innser at dette går med eller uten bransjene. Dette er ikke et forsvar for piratvirksomhet, men et forsøk på å rett søke lystet mot hvorfor piraten herjer nettet. Jeg føler at det er en vanskelig balansegang å grei både å holde på status quo og samtidig greie å ligge i forkant av utviklingen. Problemet med denne lover er at det ikke er i mine naive unge øyne, ikke er fremtids retter, og blir en lov som store deler av den oppvokste slekt ikke kommer til å bry seg med, og en lov som borgerne ikke forstår vitsen med og ikke overholder, svekker rettsstaten.

    Med vennlig hilsen
    Odin

    Svar på denne kommentaren

  7. Demokrati under kontroll | børge forteller

    […] i Snowden-saken, mens norske varslere angrer på at de står fram. Den nye Åndsverkloven gir private myndighet til å overvåke internettbrukere og åpner for nettsensur. Og i et høringsnotat foreslår Forsvarsdepartementet å gi Regjeringen myndighet til å bruke […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Frederik M J Vestre Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.