nrk.no

Det neste store – del 1

Kategori: Kommentar


Går det an å se inn i fremtiden? Å arbeide strategisk med nye medier og ny teknologi handler ofte om å prøve å forutse noe av det som vil komme i fremtiden. Prøve å skjønne hva som blir det neste store. Hvilke medievaner som kommer til å endre seg, hvilke dingser som kommer til å revolusjonere hverdagen vår.

krystallkuleDen berømte krystallkulen hjelper heller ikke til å forutse teknologifremtiden. Bilde: Obscura, Francesca Lafferty

Dette er en vanskelig øvelse. Til tider umulig.

Min erfaring tilsier at det som vi tror kommer til å endre seg fort ofte endrer seg sakte. For eksempel hvordan PVR-bokser og mediesentre skulle endre TV-hverdagen. Og det som vi tror skal ta lang tid går plutselig veldig fort. For eksempel mobiltelefonens spredning eller kvaliteten på små kamera.

Og det er vanskelig å vurdere slikt etter at endringene er et faktum. Jeg tar det forbausende selvfølgelig at GoPro Hero 3 filmer sylskarpe bilder i 2,7 K oppløsning. Men skal jeg være ærlig med meg selv hadde jeg nok ikke sett for meg at kvalitet, pris og vekt skulle endre seg fort til det vesentlig bedre.

DSC03996 copy

Og om ting vi trodde skulle endre seg litt roligere går fort, så er det enda vanskeligere at det vi rett og slett ikke så komme endrer seg fortest av alt. For eksempel hvor raskt YouTube, Instagram, Twitter og Facebook ble så store som de har blitt. Eller at hele applikasjonsuniverset for mobiltelefoner skulle bli så stort og viktig.

Men vi må jo prøve. Og enkelte linjer og generelle trekk er det mulig å få ut av historien.

En slik linje handler om en generell utvikling av plattformer og teknologi.

Internett på datamaskinen

Først må teknologien på plass. Da de første maskinene ble i stand til å kobles sammen og kommunisere ble muligheten tatt i bruk av forskere. Så kom rimeligere modem og muligheten til å koble maskiner sammen via telenettet. Da begynte en del over middels teknisk interesserte mennesker å la maskinene snakke sammen og hamret løs mot det kryptiske grensesnittet som bestod av grønn tekst på svart bakgrunn.

Så må brukervennligheten på plass. Med nettleseren og selveste World Wide Web ble det hele mer tilgjengelig. Og flere kunne kjøpe og benytte mulighetene som lå i nettet.

Med den såkalte dotcom-bølgen på slutten av nittitallet dukket det opp mange nye tjenester og bruken økte ytterligere. Så tok det enda mer av med en rekke enda mer brukervennlige og fleksible tjenester utover på totusentallet. Det som fikk paraplybetegnelsen Web 2.0. Felles for mange av disse tjenestene var at de dannet en plattform for mer deltakende bruk av nettet. Ting begynte å bli skikkelig sosialt. Langt utover epost, litt kryptiske chat-tjenester og muligheten til å lage hjemmesider i HTML.

Internett på mobiltelefonen

Teknologien kom på plass for menigmann en gang på nittitallet. Mobiltelefonen fikk snakke med internett og kunne videreføre kommunikasjonen til datamaskinen din via kabel eller infrarød link.

DSC03983 copy

Så ble skjermen på telefonen bedre og du kunne begynne å hente ut litt data direkte på selve telefonen. Epost og en form for nedskalert nettsurfing via WAP. Da jeg fikk meg Nokia N95 syntes jeg at dette begynte å bli skikkelig brukbart. Med nettleser, YouTube, Twitter, kart og GPS. Bedre kunne det vel ikke bli? Men det var fremdeles bare teknologien som var på plass. De til tider kryptiske menystrukturene og den svært begrensede skjermplassen gjorde at dette fremdeles var for de spesielt interesserte.

Dette endret seg med iPhone og Android. Da kom den lenge etterlengtede brukervennligheten også på plass. Og med Apples app-butikk og Androids marked ble dette en plattform for videreutvikling og kreativitet. Dermed kom det sosiale også på plass, med brukervennlige versjoner av Twitter og Facebook og nye tjenester som Instagram.

Mønsteret

Det er noen likheter her:
1. Teknologi
2. Brukervennlighet
3. Sosialt / plattform

Kan andre teknologier gå samme veien? Er det mulig å driste seg til kvalifisert gjetning angående for eksempel TV-apparatets fremtid basert på erfaring fra datamaskin og mobiltelefon?

IMG_0086 copy

Dette kommer jeg tilbake til i neste artikkel i denne serien.

Men først vil jeg veldig gjerne ha innspill fra norges mest intelligente leserskare. Hva tror dere? Er det et mønster her? Har dere andre eksempler på teknologi som har utviklet seg tilsvarende?

9 kommentarer

  1. Èn ting er sikkert; de nye actionkameraene, med GoPro og Contour i spissen, er helt utrolig. Selv amatører som meg kan med letthet, og litt kreativitet med festeanordningene, lage utrolig proffe snutter, redigert med GRATIS redigeringsprogrammer som bare er å laste ned.Og prisen på disse kameraene er nesten uvirkelig lave med tanke på kvaliteten. HELT utenkelig for bare noen år siden, og står for meg ,sammen med smart-telefon-revolusjonen, som bortimot et symbol på framtiden er nesten umulig å spå, rent utenom at om , la oss si 10-12 år, har vi produkter vi i dag ikke har fantasi til å tenke oss!!

    Svar på denne kommentaren

  2. Pål Julius Skogholt

    Eg tenkjer at det er fullt mogleg å fortolke andre teknologiar inn i skjemaet ditt. Trykkerkunsten frå bibel til pamflettar kan vere eit døme, telefon kanskje eit anna. Til og med straum eller stigbøyle kan pressast inn i skjemaet. Spørsmålet er vel om det er eit skjema som er fruktbart analytisk. I korte trekke seier det at ein teknologi blir oppfunnen, spreier seg dersom den viser seg nyttig og blir deretter tatt i bruk på måtar ein ikkje tenkte på utgangspunktet. Men, er ikkje det for grovt til å kunne fortelle oss noko særleg? Og gjev det grunnlag for å gjette om framtida? Eg er i tvil, men gler meg til å lese ein artikkel som viser at eg tok feil.

    Svar på denne kommentaren

  3. Good stuff, Eirik! Jeg har tro på din tilnærming med å se på mønstrene i utvikling. Spesielt mønstrene som er direkte involverte i produktene, men katalyserer dem, eller er indirekte brikker. Eksempelvis katalyserer mobileksplosjonen sosiale tjenester og forventninger.

    På LeWeb i desember 2011 hadde George Colony fra Forrester det innlegget jeg synes var mest spennende på hele konferansen: Three Social Thunderstorms. Diskusjonen fortsetter også på bloggen hans.

    Et av poengene har bruker er de ulike «lovene» eller forutsetningene der ute, a la Moores lov om prosessorkraft og Koomeys parallelle lov om fallende energibehov. Men han tar for seg prosessorkraft, lagringskapasitet og nettverksytelse på en interessant måte (rundt ca 4 min).

    Disse makroperspektivene synes jeg er spennende for å prøve å forutsi trender som kan komme til å påvirke oss. Det er ikke så lett å forutsi eksakte produkter, men de kan gi oss rammer for å leke med scenarier.

    En annen global faktor jeg tror kommer til å påvirke oss er en ubalansen mellom hvem som betaler for infrastrukturen, og hvem som får inntektene. Vi tar båndbredde nærmest som en selvfølge, og store selskaper (f.eks telco’er) har store kostnader for utbygging globalt. Tjenester som Netflix, Spotify og Youtube konsumerer enorme mengder båndbredde, men er ikke spesielt keen på å dele eventuelle inntekter. Vi har samme diskusjon tidvis i Norge, mellom f.eks store innholdsleverandører som NRK/Schibsted og infrastrukturleverandører som Telenor, men dette er på et litt mer mikronivå som kanskje ikke påvirker verden så mye. Alle slike ubalanser har en tendens til å ville løses på et punkt, og da med globale ringvirkninger på tjenester vi tar som en selvfølge.

    Mary Meeker har også noen gode perspektiver på hva som skjer med våre forventninger til tjenester i tiden fremover. I hennes 2012-year-end-update er det ikke bare vanlige stygge treige (men gode) grafer, men også noen gode eksempler på før-og-nå. Fra side 20.

    Svar på denne kommentaren

  4. Sven Størmer Thaulow

    Gleder meg til fortsettelsen!

    Jeg tror det virkelig neste store er «internet of things». Hvis vi ser utviklingen av internett i samfunnet ift utviklingen av elektrisitet – så er vi vel på tidlig 1900-tallet: Det var utelamper i noen gater og noen få lyspærer lyste i noen hjem.

    Nå er det strøm i absolutt alt. Og slik vil det bli med internett også. Vi synes det er artig nå at det finnes armbåndsur som er kobla til internett. Om få år er det standard.

    Hvorfor kan jeg ikke chiptune en bil via nettet for 2 uker når jeg er på ferie i Tyskland – mens jeg kjører på Autobahn? (trenger jo ikke 200 HK i Norge..)

    Hvorfor sier ikke pacemakeren fra når den begynner å scudde?

    Hvorfor er ikke høreapparatet mitt – ikke bare koblet til nettet – men har innebygd mic og er kobla til SIRI eller lignende?

    Vi er bare i starten på en helt utrolig reise. Internett vil revolusjonere verden vi lever i – akkurat som strømmen gjorde det.

    Svar på denne kommentaren

    • Johan Høgåsen-Hallesby (svar til Sven Størmer Thaulow)

      Det er et annet fint underliggende poeng i de 3 eksemplene du listet opp der – noen av de mest interessante brukeropplevelsene vi har foran oss vil foregå utenfor skjermen.

  5. Brukervennlighet av det som finnes på nettet er fortsatt i steinalderen. Facebook vil om få år være som commodore 64 i dag er sammenliknet med dagens spillkonsoller.

    Opplæring på nettet har ennå ikke begynt. Det som finnes av læremidler for skolen, vil om noen år bli oppfattet som ren sabotasje av læring.

    Innbilt svadakompetanse som blir påtvunget studenter, vil dø ut, fordi det blir enkelt å lage reelle og velfungerende alternativer på nettet.

    Å ha nesen trykket opp til en skjerm døgnet rundt for å lese intetsigende meldinger, vil på ett eller annet tidspunkt være en tilbakelagt periode.

    Løsninger som for alvor overflødiggjør papir vil komme og være en gigantisk revolusjon.

    «Like» vil miste sin betydning.

    Papiravisene har færre år igjen enn de tror. Like etterpå forsvinner alt av trykte magasiner.

    På TV henter du opp dagens nyhetssending, velger ut reportasjene du vil se, og klikker >.

    Wikipedia vil bli erstattet av formatterte artikler, nydeligere og mer lesevennlig enn de lekreste magasiner, og med mange tilleggsmuligheter.

    Presentasjon av informasjon og fakta vil gå seg til i standarder som gjør det enkelt å finne frem og en opplevelse å lese.

    De fleste alminnelige nettsider vil få en grunnleggende standard, fordi det sikrer at de som klikker seg inn, finner frem og får den informasjonen nettsiden vil formidle.

    Nettversjoner for mobil og brett vil forsvinne.

    Opphavsrettigheter vil i hovedsak bli løst av abonnementstjenester og reklamefinansiering.

    Alle kommer til å ha egen hjemmeside, delt inn i flere nivå, der det ytterste er en enkel presentasjon, det neste er sosialt, slik facebook ville vært, om de visste hva de holdt på med…, de neste vil være arkiver med alt du har av foto, video, bøker, eksamener, kurs, nettlinker, bruksanvisninger, bank, ukeplaner, prosjekter, etc, etc.

    Å miste mobil, brett eller PC, betyr bare at du må skaffe ny, alt du hadde ligger på nettet.

    Haugevis av apper vil smelte sammen, eller bli overflødige.

    Antall skjermer hjemme vil øke. TV-skjermene vil øke i størrelse og bli brukt på nye måter. Det vil bli vanlig med skjermer som dekker hele vegger og f.eks viser video live fra f.eks Times Square i New York eller favorittstranden din. Du vil feire jul sammen med familien, via en enorm skjerm hengende over spisebordet, slik at du ser inn i til de hjemme. Kvaliteten blir over dagens HD.

    Tastatur og mus vil få sin renessanse, fordi det viser seg å være effektivt, enkelt og komfortabelt.

    Frihet fra skjermen og tid til å nyte virkeligheten, vil bli den nye luksusen.

    Men fremfor alt, vi vil nå et nivå, der ny utvikling ikke lenger krever noe av oss. All verdens dingser har en kapasitet som gjør at oppdateringer og nye muligheter blir lagt inn sentralt og vi opplever bare økt brukervennlighet og nye muligheter, uten å måtte sette oss inn i noe som helst.

    På veien ditt kommer det en artikkel på nrkbeta: Husker du ordet «rosablogger»?

    Et tips til startegisk tenkning: I bunnen av all utvikling ligger en fremtid som er til det bedre for alle, på alle områder. Alt er en evolusjon frem mot en best mulig måte å bruke den korte tiden vi lever. For virkelig å forstå tiden vi lever i og hva som vil skje fremover: Det er 500 år til sivilisasjonen begynner. Det er først da vi har kvittet oss med all bullshit og innrettet oss etter hva vi og livet faktisk er.

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg tror det er litt begrenset å liste opp det mønsteret du foreslår:

    Det er noen likheter her:
    1. Teknologi
    2. Brukervennlighet
    3. Sosialt / plattform

    Det er jo ingen tvil om at den sosiale webben er stort, og så og si alle store netthits i dag bygger på det. Men er det virkelig et marked for mer og mer av dette? Jeg vil påstå at vi kommer til å møte et metningspunkt der vi ikke ønsker å dele mer og mer av livene våre med gud og enhver mann.

    Kan man ikke heller tenke seg at teknologien tar en ny vridning? Noen innlysende forslag vil jo da være:
    -Større grad av interaksjon mellom den digitale og fysiske verden alá «sixth sense»
    -Augmentert virkelighet slik som google glasses

    Det er sikkert noen smarte sjeler her som har enda bedre tanker, og de beste ideene har vel ikke vi dødelige tenkt enda. Men at den sosiale hypen kommer til å dø ut/bremse kraftig, det er jeg sikker på.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.