nrk.no

Hvor er 5Den vår?

Kategorier: Foto & Nettjenester

Skjermdump av Foto.nos utstyrsliste
Min foreløpige utstyrsliste på Foto.no.

NRK Sápmi ble frastjålet et kamera i fjor. Nå prøver vi å bruke et nett-verktøy for å få det tilbake.

Det beste stillbildekameraet vi hadde på NRK Sápmi var et Canon EOS 5D Mk II med tilhørende EF 70-200mm F2.8L USM og EF 35mm F2L IS USM. En ganske kostbar samling utstyr. Jeg likte spesielt EF 70-200mm F2.8L USM. Jeg lånte et tilsvarende av en venn og det gav meg noen flotte portretter på en av mine turer til Filippinene.

Til salgs bilde av Canon EOS 5D MkII fra Flickr
Canon 5D Mark II by Thomas Hawk

Attribution-NoDerivs License

Ett slikt kamera er stjålet.

Dette kameraet vårt ble lånt ut til et prosjekt. Vedkommende som leverte det tilbake gjorde det i en plastpose. Den ble satt inn i et redaksjonslokale, hvorfra det forsvant. Lokalet var tilgjengelig for alle våre gjester og ansatte. Akkurat i det tidsrommet var det veldig mange gjester innom.

Det er ingen som vet hvor kameraet og objektivene ble av. Alle henvendelser til ansatte har vært uten hell. Vi har ingen flere spor utover den omtalte plastposen.

Jeg tok tak i dette i november, over 6 måneder etter at kameraet forsvant, fordi jeg mener at med serienummeret kan jeg kanskje spore det opp.

Metadata i bilder

Metadata er informasjon som beskriver annen informasjon. Hver gang du sender, lagrer eller oppretter informasjon på elektroniske apparater genereres ofte metadata. For kommunikasjon er det hvilken basestasjon du bruker, hvilket nummer du ringer fra, hvem du ringer til, hvor lenge dere pratet, med mer.

Bilder du tar med moderne digitalkamera får med seg store mengder metadata. Tidspunktet bildet er tatt, hvilken brennvidde, blenderåpning, fokuspunkt og blitzinfo er det mest grunnleggende i EXIF som er navnet på metadatastandarden de fleste kamerabilder blir lagret med.

På mange kamera kan man skrive inn navnet på fotografen/eieren og få den infoen med i bildene.

Det er viktig å huske at som alle andre data du har tilgang til er det mulig å endre på, eller fjerne, metadata. Vi må derfor ikke stole på at de dataene vi finner er korrekte, men vurdere dem ut fra dette og andre kriterier

Hva brukes metadataene til?

Metadata brukes til mye. På mange nettsteder og publiseringsløsninger kan man laste opp bilder, og da vil alle metadataene bli brukt til å fylle inn informasjon i systemet. I slike tilfeller kan for eksempel bildetekst, fotograf og eierskapsinformasjon automatisk fylles ut.

I andre tilfeller kan man bruke informasjonen i bildebehandling, hvor man ønsker å gjenskape en scene i 3D og ved hjelp av blenderåpning og brennvidde kan plassere kunstige elementer i en scene.

Bildets eierskap og opprinnelse

For profesjonelle fotografer er metadataene viktig bærer av eierskap til bilder, eller åndsverket som er den juridiske termen. Metadataene forsvinner vanligvis ikke uten at noen aktivt vasker dem vekk, noe jeg kommer tilbake til. Eierskap og opprinnelse er to viktige prinsipper ved håndheving av dine rettigheter i forhold til åndsverk.

Brukere av bilder kan, hvis de ikke finner nok informasjon om et bilde, bruke EXIF-informasjonen til å finne ut eiren av et bilde. Om du skal bruke et åndsverk plikter du å undersøke opprinnelsen. Det gjør du ved å vite hvor du har hentet åndsverket, og undersøke informasjon fra den kilden om åndsverket, eller ved å sjekke metadata i filen.

Skjermdump av http://regex.info/exif.cgi med et promobilde fullt av metadata.
Man kan finne eieren til et bilde om metadataene er inntakte og fylt ut.

Det er også mulig å bruke «search by image» på Google (trekk bildet inn i søkelinja til Google), TinEye og RevImg for å nevne noen. Disse lar deg søke etter hvor bilder er brukt, noe NRKbeta har skrevet om tidligere.

Til slutt er en type metadata viktig i mitt søk etter kameraet, dets serienummer. Om du mister ditt kamera, eller noen stjeler det fra deg, vil mange kamera identifisere seg i EXIF-metadataene med kameratype, i mitt tilfelle Canon EOS 5D Mark II, og med sitt serienummer 2831501179. Serienummeret alene er kun unikt innenfor en produsent eller kameratype, det er derfor viktig å sjekke både type og serienummer.

Bilde av kameraeske som viser serienumret.
Serienummeret på esken. Finnes også i EXIF-dataene til bilder tatt med dette kameraet.

Tjenester for gjenfinning av kamera

Alle med sykkel kjøpt i Norge kjenner til Falkens sykkelregister, hvor rammenummeret kan lagres mot en avgift. I Norge har Foto.no et utstyrsregister. Der kan du registrere ditt utstyr og dets status. I følge dem har politiet tilgang til listen. Om du har markert ditt kamera som stjålet kan politiet finne igjen deg som rettmessig eier. Denne tjenesten er, i motsetning til de utenlandske jeg omtaler, gratis og mer utfyllende, da du kan registrere mer enn kun kameraet ditt.

Skjermdump av Foto.nos utstyrsliste
Min foreløpige utstyrsliste på Foto.no.

Internasjonalt er det liknende tjenester som har en ekstra vri ved at de indekserer serienumre som de finner i EXIF-dataene på bilder.

Stolen Camera Finder (heretter SCF) som startet opp i 2009 og CameraTrace som er registrert i 2011 er to slike tjenester.

Skjermbilde av stolencamerafinder.com sitt resultatkart.
Her ser du rapporter til Stolen Camera Finder

Tjenesten undersøker bilder på nettet, og man kan hjelpe til ved å installere en Chrome-utvidelse eller en Flickr-indekseringsprogram for å automatisk hente serienumre i bilder. CameraTrace oppgir at de har mer enn 11 millioner serienumre registrert og SCF bekrefter at de har flere ganger det antallet i sin database. Det er dessverre ikke alle kamera som lagrer sitt serienummer, Sony er en versting når det kommer til de store produsentene. SCF har en side med liste over alle kamera som de vet fungerer. CameraTrace har sin info i sin FAQ.

Matt Burns, som står bak Stolen Camera Finder, sier i en e-post at det ikke er bare å ta dataene man får inn og stole på dem. Bugs i programvare gjør at tall større enn 2147483647 ofte blir rundet ned, fordi 2147483647 er det største tallet som kan representeres av et integer1. Om du søker på 2147483647 på CameraTrace får du opp flere tusen treff på mange forskjellige Flickr-kontoer. Det er flere kamera av samme produsent og type med samme serienummer, noe som illustrerer problemet.

Du kan lese litt om noen kameraer som er funnet igjen via StolenCameraFinder og CameraTrace.

Vasking av metadata

Dessverre for fotografer, og tjenesten SCF, er det mange nettsteder der metadata blir vasket bort fra bilder og filer, spesielt fra ned- eller oppskalerte utgaver av bildet, eller beskjæringer av dem. Det betyr at om du og jeg er nøye med å fylle inn informasjon om bildet i metadataene, vil de ofte ikke følge med ut på nettet da det sjeldent er originalstørrelsen vi ser i artikler, linker og lister.

Originalt, uvasket bilde.

For eksempel kan vi se på et bilde fra Flickr på denne adressen flickr.com/photos/_flood_/8185168669. Om du kopierer bildeadressen (gjøres ved å høyreklikke på bildet og velge kopier bildeadresse) og limer den inn på regex.info vil du få opp en rekke metadata.

Om vi i stedet går til en mindre versjon av bildet, for eksempel Medium 800 og gjør det samme, vil vi se at det ikke finnes noen metadata i den lille versjonen.

Vasket bilde.

Slik er det dessverre på de aller fleste nettsteder, og det mest nedslående er at den største, Facebook, vasker bort metadata. Det gjelder òg noen eldre bilder på NRK.no. I Facebook har jeg forsøkt å finne opplastede originalbilder, men selv på mine egne finner jeg ikke originaler med metadata. Hvorvidt Facebook tar vare på originalbildene eller metadataene kan jeg bare spekulere om.

Det ser ut til at mange bilder som har vært innom Photoshop CS <6 mangler serienummer fra originalbildet. Jeg har testet CS6 uten at serienummeret forsvinner etter å ha lagt til en tekst og så lagre bildet til jpg. Jeg setter pris på om noen med eldre versjoner av Photoshop kan bekrefte eller avkrefte at serienummeret forsvinner etter en tur innom.

Hvorfor vaske metadata?

Det finnes legitime personvernsgrunner til å vaske data. Det kan for eksempel være gode grunner til at man ikke ønsker at GPS-data skal kunne spores, for eksempel når noen nær de kongelige poster bilder og twittrer, og opposisjonelle i enkelte regimer ønsker å unngå at kilden til bilder kan knyttes til ett bestemt fotografiapparat eller dets eier.

– Jeg har ingenting i mot at dataene blir fjernet, men jeg er bekymret over at folk ikke er klar over hvor mye informasjon det ligger i metadata og at de offentliggjør dem uten den kunnskapen. Vi må sørge for at folk vet at metadata finnes og følger med bildene deres, sier Matt Burns, han opprettet SCF i 2009 og har ansvar for den daglige driften. Han synes det bør være et valg for brukere om de ønsker å beholde EXIF-data på bilder de laster opp:

Matt Burns, skaperen av StolenCameraFinder.com Brukt med tillatelse.
Matt Burns, skaperen av StolenCameraFinder.com.

– Jeg skulle ønske nettsteder lot brukerne velge om de vil beholde metadata i sine filer eller ikke. Personlig vil jeg gjerne beholde den i mine bilder.

Det kan derfor være bra at Facebook vasker bort metadataene til sine brukere, siden min og Matt Burns’ teori er at folk flest er uvitende om hvor detaljerte disse dataene er.

En annen grunn til å vakse metadatene er for å gjøre bilder mindre2.

Hvordan gikk det med kameraet?

Jeg registrerte meg som Pro-bruker på SCF 15. november 2012 og hittil har ikke serienummeret dukket opp. Jeg har hatt Chrome-utvidelsen installert siden den gang, og jeg har latt deres Flickr-indeksering stå på hele tiden på en server hjemme hos meg. Jeg har også registrert meg på Foto.no og lagt inn serienummeret der, slik at kameraet blir mindre omsettelig i Norge.

Hva kan du gjøre?

Per i dag er det ingen spor etter kameraet, men jeg håper at jeg ved å bruke Flickr-indekseringen til SCF og Chrome-utvidelsen hjelper andre å finne sine stjålne eller gjenglemte kamera. Burns forteller i sin e-mail at det kommer flere indekseringsprogrammer for andre tjenester, da det går raskere enn brukeres tillegg til nettlesere. Derfor er det ingen planer for tillegg til andre nettlesere i øyeblikket.

Om du har opplevd å få tilbake ditt kamera etter at det ble stjålet eller gjenglemt kan du dele historien din med oss i kommentarene. Jeg er interessert i deres meninger om disse, eller liknende tjenester, og om personvernsutfordringene med metadata.

Etterord

Etter å ha kjøpt dyre gjenstander, kamera, bærbar-pc, mobiltelefon osv. er det viktig å ta vare på kvittering, serienummer og annet som kan identifisere gjenstanden og deg som eier. Om noe forsvinner må du, om du er i tvil, sjekke at du ikke har folagt gjentstanden før du anmelder forholdet til politiet.

Ved å anmelde har du noe å gå til forsikringsselskapet ditt med, men like viktig, om du mener å vite hvor gjenstanden er blitt av, ved å spore den opp, da har du ett referansenummer å gi til politiet sammen med ytterligere opplysninger. Da kan de undersøke om det er din gjenstand.

Vær veldig forsiktig med å anklage noen for å ha stjålet noe. Bruk heller metoden fra forrige avsnitt om du mener at du har funnet gjenstanden hos noen som ikke burde hatt den.

Med andre ord, ikke bruk disse tjenestene til å buse fram mot noen. I beste fall tar du feil, i verste fall kan gjenstanden forsvinne igjen, og du får den aldri tilbake.

Oppdateringer

1. februar 13:43 Endret «Hvordan gikk det med kameraet» slik at Foto.no registreringen nevnes, pluss at avsnittene henviser til flere tjenester enn én.
2. februar 09:49 La til avsnitt om bildeoptimalisering. La inn lenker til kommentarene som har utdypet hhv optimalisering og 4 byte integer verdier.
2. februar 09:55 La til avsnitt om at metadata og data kan endres av andre enn opphavsmannen.
2. februar 10.04 La til etterord om ansvar som eier og fornærmet part.

29 kommentarer

  1. Kristoffer Stork

    «Bugs i programvare gjør at tall større enn 2147483647 ofte blir rundet ned, fordi 2147483647 er det største tallet som kan representeres av et integer.»

    En integer er hvilket som helst heltall. I en 4 byte (32 bit) stor verdi, basert på totallsystemet, er 2147483647 det største signerte tallet som kan representeres.

    Måtte bare kommentere den, ellers finfin artikkel!

    Svar på denne kommentaren

    • Paul Egell-Johnsen (NRK) (svar til Helge Selstø)

      I går var jeg i et hyggelig lag rett over finskegrensa, og vi snakket litt om dette. De som satt rundt bordet, stort sett NRK Sápmi-medarbeidere, var klar over at det var lett å fjerne serienumre i bilder, eller å legge inn falske.

      Dette er selvsagt bare en moderne metode for å komme nærmere en eventuell tyv. Og man bør selvsagt være forsiktig med å anklage noen. Det viktigste er å politianmelde alle tyverier, og å ta vare på sine egne kvitteringer og lagre serienumre trygt slik at de finnes om uhellet er ute.

      Tusen takk for at du tok deg tid til å teste ut hva som skjer med metadataene.

    • Paul Egell-Johnsen (NRK) (svar til Google Pagespeed er òg ein syndar)

      Jeg er tilhenger av å ha metadata i bildene mine. Samtidig er det mange tilfeller hvor man ønsker å skjule, utover de i artikkelen. Kanskje har du tatt bilder av en forbrytelse og du er redd for represalier, eller du har en voldelig eks som du ikke ønsker å gjøre livet lettere for.

      Det er mange legitime grunner til å ikke ønske at data sladrer om deg.

      Eller så er du som en av mine kollegaer som rett og slett bare ikke vil være så synlig på nett, en person som vil verne privatlivetsfred.

      Pagespeed er selvsagt bare enda en metode for å gjøre sider raskere, og som sådan synes jeg motivet for å fjerne data er litt uggent, da de av oss som ønsker at våre data skal følge bildene også blir rammet.

      Det har vært lovforslag i Storbritannia hvor publisister fritas for ansvar for copyright-brudd om de ikke kan finne kilden til et åndsverk. Vasking av metadata som skjer av tredjepart kan derfor bli et problem som rammer dem som har retten til åndsverket.

      For mange av oss er det ikke det øknomiske ved å ikke bli identifisert som er det viktigste, men tapet av anerkjennelse og kontroll.

      Takk for linken til Pagespeed og for å gjøre meg oppmerksom på at dette er en optimiseringsteknikk som blir anbefalt.

  2. Det er jo lett å være etterpåklok, men ærlig talt. Man setter ikke fra seg verdisaker i en plastpose, tilgjengelig for hvem som helst.

    Jeg opplevde at et program som jeg bruker av og til slettet alle metadata.
    Jeg sendte umiddelbart en e-post til firmaet, og en uke etter kom det en oppdatering som gjorde at metadata ble tatt vare på.

    Metadata er gull verdt på flere måter enn dem nevnt her.
    Jeg sjekker alltid hvilke kamerainnstillinger jeg ha brukt, spesielt på gode biler, men også på de dårlige.
    Både for å kunne gjenta blinkskudd og unngå fadeser.

    Svar på denne kommentaren

    • Paul Egell-Johnsen (NRK) (svar til Gunnar)

      Ja, metadata er vår tids fotolog. I gamle dager måtte man føre fotolog for å vite hvilke innstillinger man hadde brukt og for å gjøre det du sier.

      Etterpå er hvermann klok sier ordtaket 😉 Det er nok en del jeg ønsker var gjort annerledes.

    • Gunnar (svar til Gunnar)

      ‘baska tastatur. Det er på tide med en rens…
      Jeg skrev gode biler. Gjett hvilken bokstav som mangler…

  3. Interresant artikkel. Vi fikk et kamera «stjålet» i 2008, men desverre lagret ikke den modellen serienr. i EXIF informasjonen.
    Forøvrig så bruker jeg Paint Shop Pro (PSP 9) som bilderedigeringsprogram og der blir informasjonen med videre om man f.ex. lager et utsnitt av et bilde.
    Jeg har etpar spørsmål. Når jeg høyreklikker på et bilde på harddisken så et det en fane for detaljer under egenskaper. Der står masse info om bildet men ikke serienummer. Hvordan kan man se på alle metadata lagret i et bilde uten å måtte laste det opp. Finnes det f.ex. noe program for å se og editere dataene? Det hadde jo vært interresant å kunne oppdatere f.ex. navnet på fotografen på en mengde bilder med bare et klikk.

    Svar på denne kommentaren

    • Paul Egell-Johnsen (NRK) (svar til Martin)

      Du sier ikke hvilket OS du bruker, men i OS X er det bare å åpne bildet i Preview (standardprogrammet for å se bilder), og trykke command + i for å åpne info vinduet og der har du en EXIF-fane. Dette gir deg også info som trengs om videofilmer og andre formater.

      På Windows burde det vært i properties-vinduet som du får ved å høyreklikke på filen. Der fikk jeg ikke serienummeret, men det er et felt som heter Camera Serial Number som er tomt. Dette funker bare på jpg-bilder i min Windows 7, raw-bildene dukker ikke opp.

      Det er forøvrig en link med navnet «Remove Properties and Personal Information» nederst.

      Se ellers kommentaren til Anders Hansen

    • Jeg har sjekket i både W7 og W8 (vi har NAS så filene kan sees fra alle PCene) med å høyreklikke og velge egenskaper/detaljer. Men finner ikke serienummeret til noe kamera. Jeg mener jeg har sjekket bilder fra 4 kamera og 3 mobiltelefoner, men finner ikke serienummeret i windows explorer.

    • Paul Egell-Johnsen (NRK) (svar til Martin)

      Jeg søkte litt, det kan hende at softwaren som fulgte med kameraet kanskje gjør det. Noen tråder sier at ACDsee også viser den infoen. Ellers er det exiftool, som Anders Hansen tipset om, det finnes også gui til exiftool sno.phy.queensu.ca/~phil/exiftool/exiftool_pod.html, men jeg har aldri prøvd GUIet, eller exiftool.

      Lykke til.

    • Anders Hansen (svar til Martin)

      Antakelig er grunnen til at du ikke ser serienummerene at Explorer ikke klarer å dekode de. Dessverre er ikke exif en helt standarisert, eller dvs exif støtter et felt kalt ‘maker notes’. Dette er ofte tilleggsdata fra kammeraprodusent som ikke er definert i exif standarden. For å tolke disse må en ofte reverse engineere ut dataformatene, for så å støtte de i programmer som exiftool.

  4. Anders Hansen

    Gode verktøy for å se på metadata er jpegsnoop og exiftool. Jpegsnoop er primært laget for å detektere om et bilde er manipulert, men viser en del interessante data om bildet. Exiftool dumper stort sett det som er verdt å vite som finnes i metadata.

    Svar på denne kommentaren

    • Paul Egell-Johnsen (NRK) (svar til Anders Hansen)

      Takk for tipset.

      Når du nevner jpegsnoop og det å se om et bilde er manipulert eller ikke, så finnes det et «forensics kit» til Canon 5d MkII, om jeg ikke husker helt feil, som er ment å verifisere opphavet til bilder tatt med kameraet/kittet. Det hadde vært interessant å vite hvordan det fungerer.

    • Anders Hansen (svar til Paul Egell-Johnsen)

      Såvidt jeg husker er dette en hardwaresak, tror den het OSK-1. Denne lager en hash av bildet slik det ble tatt av kameraet. Mener også at det er funnet svakheter i algoritmen, slik at den heller ikke er å stole på. Det er med andre ord vanskelig å faktisk verifisere et bilde, har folk peiling kan de til og med forfalske en ‘ekte’ signatur..

  5. Hvorfor må media på død og liv opplyse om sånne ting? Idioter som gjør kriminelle lærer i media hva de skal gjøre for IKKE å bli tatt etter oppslag som dette! Media er utrolig glad i å vise hvordan folk blir tatt. Mye bedre å ikke nevne hvordan idoter avsløres, sånn at de fortsetter å bli tatt, og ikke lærer seg hvordan man blir avslørt.

    Svar på denne kommentaren

    • Gunnar (svar til Inge)

      En av grunnene til denne siden er at eieren ønsker å spre budskapet til andre, ikke fullt så store idioter, som kan hjelpe ham med å finne bilder tatt med kameraet.
      Idioter er neppe så oppegående at de leser det som foregår i dette forumet.
      Profesjonelle «idioter» vet sannsynligvis alt dette fra før, og mer til.

    • En tilfeldig idiot som har vært på kontoret og stjålet dette, vet 99% sikkert ikke at kameraet kan spores.

    • Paul Egell-Johnsen (NRK) (svar til Inge)

      Jeg synes du har et godt poeng. Hvorfor skal jeg fortelle andre hvordan dette gjøres?

      Etter å ha brukt forskjellige tjenester og gjort research på dette, fant jeg ut at metoden for å finne kameraet ved å prøve å spore bilder er en som i stor grad er avhengig av at den som tar bildene laster det opp i en tjeneste som ikke vasker bort metadata, og ikke bruker programvare som vasker bort metadata. Og at vedkommende ikke er spesielt oppegående i digitalfotografering.

      Med andre ord er mitt håp tuftet på noe liknende «security through obscurity», at folk ikke vet om dette og legger bilder på nettet helt uredigert med all informasjon fortsatt på plass.

      Det skjer, min artikkel gjør at det skjer noe sjeldnere.

      Samtidig er det en ting som en tyv ikke kan skjule, den fysiske gjenstanden. Kameraet har serienummeret på kamerakroppen, objektivene har sine serienumre, ved å registrere disse i foto.no sin database kan jeg øke sjansen for at de ikke blir omsatt eller at de blir returnert om de noen gang kommer i politiets varetekt.

      Nå vet alle forbrytere at de må inn og vaske hvert eneste bilde de legger ut på nett, fjerne all info. Det kan bli mange bilder, mange sjanser for at det blir glemt, oversett eller forvekslet. Etterhvert kan jeg håpe at vedkommende føler seg trygg på å ikke bli tatt, og blir litt mer unøyaktig i vaskingen, og til slutt gjør en feil.

      Så lenge data kan manipuleres er ikke kunnskapen om at det kan manipuleres som er utfordringen. Jeg tror dog at om mange flere vet at de kan manipuleres, da vil de være mer kritiske til det de får i hende, men forhåpentligvis også stille spørsmål ved at kameraten først må fjerne metadata før du får kopi av bildet av deg selv.

  6. Alle oss som kjøper brukt foto utstyr må være flink å få historien til utstyret. skulle kjøpe noe for noen dager siden, fyren hadde mistet kvitteringer og solgte alt uten garanti, selv om det var bra nytt utstyr. Jeg meldte min interesse, alt vel så langt, avtalt tidspunkt for å hente det, men jeg forlangte en kjøpekontrakt som jeg selv måtte hente på dinside.no og fylle ut. Men da var vedkommende ikke lenger interessert i å selge. oppsummert, ferdig utfylt kontrakt sendt over så da skulle jeg kunne få kjøpe utstyret, men da stoppet handelen. Jeg gjorde ikke mer med det og fortsatte bare jakten på utstyr iht hva jeg er ute etter.
    (Jeg nevner ikke serienr for det kunne jeg også fått, men det betinger jo at noen hær meldt det inn, noe som ikke er sikkert.)

    Svar på denne kommentaren

    • Paul Egell-Johnsen (NRK) (svar til John)

      Du har et viktig poeng. Det hjelper lite om vi anmelder og registrerer om det finns et marked for stjålet utstyr.

      Tips til dere som gjerne vil ha litt ekstra/dyrere utstyr, meld dere inn i en fotoklubb, der er det noen ganger mulig å låne/leie utstyr av ymse slag.

Legg igjen en kommentar til Martin Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.