nrk.no

Opphavsrett, eller rett til alt?

Kategorier: Det sosiale nettet, Film, Kommentar & Rettighetsbransjen


Oppdatering 15. januar: Lionsgate har etter alt å dømme snudd, og har igjen tillatt at videoen vises på youtube

Mitt og ditt har nok alltid vært viktig for mennesket, og krangling om opphavsrett er vi veldig gode på: noen ganger dukker det opp saker som er mer håpløse enn andre. Saker hvor du blir sittende med ansiktet i hendene og tenker: «det er ikke mulig». 

Saken om Jonathan og Youtube-filmen «Buffy vs. Edward» er en slik sak. 

Video has been removed. Bilde fra original artikkel på rebelliouspixels.com

Saken

Kort fortalt handler saken om Jonathan, som har laget en remix av to vampyr-serier, Buffy og Twilight, for å sammenligne karakterene Buffy og Edward med hverandre og sette søkelys på det ubehagelige fenomenet «stalking». Remixen er på rundt 6 minutter. Videoen ble lagt ut på Youtube i 2009, og har siden den tid fått over 4 millioner visninger, og blitt tekstet på rundt 30 språk. Den har blitt brukt i undervisningssammenheng og har blitt omtalt i en rekke medier, og skal også ha blitt fremhevet av «US Copyright Office» som et eksempel på «fair use«. Den har, med andre ord, fått godt med oppmerksomhet. Likevel krever rettighetshaverne at filmen blir slettet.

«Fair use» er en bestemmelse vi ikke har i Norge; det nærmeste vi kommer er sitatretten. Begges hensikt er å avgrense opphavsretten, og ivareta muligheten for en åpen samfunnsdebatt.

I 2012 overtok firmaet Lionsgate rettighetene til Twilight-filmene. De var ikke sene med å gjøre krav på innholdet i Jonathans video, og sørget i første omgang for at det dukket opp reklamebannere på filmen. Jonathan på sin side mener filmen går under «fair use», og at Lionsgate derfor ikke har noe krav på å få vise reklame over videoen hans.

Etter å ha klaget inn via Youtubes disputt-system, fastholdt Lionsgate kravet sitt og mente det «audiovisuelle innholdet» var opphavsbeskyttet, og dermed deres eiendom. Ved hjelp av en advokat fikk Jonathan argumentert for hvorfor han mente videoen ble dekket av «fair use»-bestemmelsene, og klaget igjen — og faktisk gav Lionsgate seg. I alle fall nesten.

24 timer senere ble det lagt inn et nytt krav på filmen. Denne gangen gjorde Lionsgate krav på det «visuelle innholdet», og ville fortsette med reklamene sine. Jonathan prøvde seg på samme runde igjen, men tapte, og måtte finne seg i at filmen hans ble slettet fra Youtube.

Som Jonathan skriver:

This is what a broken copyright enforcement system looks like.

Ved å klage på vekselvis det audiovisuelle innholdet og det visuelle, kunne Lionsgate kreve filmen fjernet flere ganger, også etter at disputt nummer 1 var løst i Jonathans favør. Bilde fra original artikkel på rebelliouspixels.com.

Vi spurte Jon Bing hva han mente om saken, og hva som er forskjellene mellom den norske sitatretten og den amerikanske «fair use». Han skriver:

Eksempelet du nevner [Buffy versus Edward] er ikke spesielt enkelt.

For det første synes det som om det gjelder en bearbeidelse av et verk, noe som tradisjonelt krever rettighetshaverens samtykke – f.eks. bearbeidelse av en roman til en film. I dette tilfellet påberopes «fair use»-doktrinen som grunnlag for å tillate bearbeidelse og offentlig fremføring av bearbeidelsen. Hvorvidt dette holder vann etter amerikansk rett, tør jeg ikke si noe om.

Mens man i Amerika har en henvisning til «fair use» uten fast presisering av hva dette innebærer (med det finnes tommelfingerregler og rettspraksis som gjør det mindre vagt), har man etter europeisk rett definerte avgrensninger av eneretten. Disse er rammet inn av opphavsrettsdirektivet, så det enkelte land (også Norge) kan ikke gjøre avvik i nasjonal lovgiving. Og det finnes ikke noen bestemmelse som vil tillate denne formen for bearbeidelse og offentlig fremføring uten samtykke av rettighetshaver. Dette kan synes stivbent, men det er mange stive ben på dette rettslige området.

Misforstått

Saken er neppe unik, men den viser hvor strategisk klønete det går an å bli. Ingen av ekspertene vi har snakket med tør si noe bastant om hvem — Jonathan eller Lionsgate — som har rett i dette tilfellet, men det er like fullt en kommersiell og PR-messig blunder fra Lionsgate. Lionsgate har klart å vri positiv oppmerksomhet (en svært populær video-remix) til noe hårreisende negativt («det store selskapet som ikke liker fansen sin»-negativt).

Jonathans video, som fremdeles kan sees her, kan neppe sies å krenke eller skape negativ oppmerksomhet rundt hverken Buffy eller Twilight, og et direkte alternativ til å se hele serien eller filmen er den vel heller ikke. En video som kunne (og har) blitt sett av millioner av brukere er fjernet, en video som genererer både interesse og oppmerksomhet rundt et produkt Lionsgate tjener penger på å selge. Avgjørelsen virker å være basert på en misforstått oppfatning om at internett er farlig — en oppfatning bransjen synes å ha grodd fast i.

Jonathan delte ikke hele Buffy-serien, og heller ikke hele Twilight-filmen. Han klippet små biter sammen på en kreativ måte for å sammenligne to karakterer. Jonathan tjener ikke penger på filmen, og det er vanskelig å hevde at noen av seriene krenkes i filmen: snarere tvert i mot. De øker interessen og bidrar til en allerede stor mengde «fan art» der ute på internettet. Det faktum at filmen har vært nominert til 2010 Webby Award for beste remix taler også til filmens fordel. At Lionsgate krever en så populær film fjernet, taler derimot ikke akkurat til deres fordel — selv om de nå kanskje skulle ha retten på sin side.

Vi har sett lignende saker før, for eksempel alle parodiene på «Der Untergang» som ble forsøkt fjernet. Der var til og med regissøren for filmen enig i at parodiene var morsomme, og at han ikke så det store problemet i å la dem ligge der. Små snutter av en film, kanskje klippet til en parodi eller biter av et TV-program ute på nettet er vel så egnet til å skape interesse for produktet, heller enn negativ oppmerksomhet og dalende inntekter.

Det kommer an på hvordan du håndterer det faktum at folk faktisk liker produktet ditt.

Youtube-problemet

Youtube er avhengig av brukerne sine, men de er også avhengig av å holde seg inne med de store film- og lydselskapene som sitter på alle rettighetene. Youtube drives jo tross alt av et enormt selskap selv. Ingen har rett til å laste opp og lagre videoer på Youtube, det er Youtube som bestemmer hva de vil ha og hva de ikke vil ha. Terskelen er nok lav for hva man får laste opp, men den er også tilsvarende lav for hva som blir slettet basert på krav om opphavsrettighter.

Hva kan man gjøre? Du kan selvsagt legge filmen din på en egen server, og si klart i fra at du mener den går under «fair use» når filmselskapets advokater banker på døren. Problemet ditt med en slik løsning er at du ikke når ut til de millioner av brukere Youtube kan skilte med. I så måte har Youtube makt — de har gått fra å være et garasjeforetak til å bli en institusjon. Vi kan laste opp våre videoer, men er pent nødt til å følge Youtubes retningslinjer, i bytte mot et enormt publikum. Så lenge vi ikke betaler, kan vi heller ikke forvente stort mer.

Vi er, med andre ord, avhengig av at vi holder oss innenfor lovens rammer og nettstedets regler når vi laster opp videoer til Youtube. Om vi trakker ut i det minefeltet opphavsrett og åndsverkslovgivning er, er vi avhengige av at vi har gjort alt rett — og at selskapet som sitter på rettighetene kjenner igjen god PR når de ser det.

I alt for mange tilfeller gjør de tydeligvis ikke det. 

Youtube er en gratis tjeneste vi forventer skal være der for oss, og som skal være på vår side. Litt som instagram-bråket for en tid tilbake, herlig oppsummert i denne xkcd-stripen.

Skadelig?

Det er klart at selskapene som skaper og lager nye filmer, eller andre åndsverk, skal få tjene penger på det de driver med. Det er litt vanskeligere å forstå hvorfor de bruker så mye tid og krefter på å kjeppjage sine egne fans. Slik skaper man en merkevare med et helt annet omdømme enn det man sannsynligvis ønsker å sammenligne seg med. 

Skjønt, bransjens forsøk på å stoppe de store fildelingsaktørene, som piratebay, har feilet gang på gang. Da er det lettere å gå etter de små, og, som vi ser, gjerne dem som ikke engang bryter loven.

Hva synes du om Jonathans film? Er det rett av Lionsgate å kreve videoen fjernet fra Youtube?

13 kommentarer

  1. Jørgen Thyrum

    Eierne av rettighetene til et verk må forsvare de rettighetene, ellers kan bruken (slik som dette eksempelet) bli sett på som presedens, og det vil stadig bli vanskeligere for eieren av produktet å skulle forsvare bruken.

    Mashup’en er kul og tankevekkende, jeg støtter innholdet. Men det er fortsatt slik at Jonathan har brukt seks minutter fra to eksisterende verk, og det bør eierne sette seg imot om de ikke vil se en videre bruk av materialet.

    Svar på denne kommentaren

    • Arild Sæther (svar til Jørgen Thyrum)

      Tror du blander sammen opphavsrett og «trademark erosion» som er et annet konsept i amerikansk rettspraksis og som helt riktig krever at et varemerke forsvares generalisering.
      Jeg er ganske sikker på at opphavsrett ikke er utsatt for det samme.

    • Jørgen Thyrum (svar til Arild Sæther)

      Trademark og trademark erosion er jo et konsept under opphavsretten som favner patenter, musikk, film etc.

      Så langt jeg har forstått det er poenget at så lenge man forsvarer sin eiendom vil rettsystemet hjelpe deg i dét, men straks man ignorerer sitt eget ansvar skal det mye mer til for å få juridisk hjelp. Apple- og Samsung-krigen handlet jo ikke om avrundede hjørner, men om å sette gjerdet sitt langt nok inne på motstanderens eiendom.

  2. Lars Nygaard Witter

    «Jonathans video, som fremdeles kan sees her, kan neppe sies å krenke eller skape negativ oppmerksomhet rundt hverken Buffy eller Twilight…»
    Litt usikker på om vi har sett samme videoen, men den jeg så på hjemmesida til rebelliouspixels (med popups) var da ganske kritisk til hvordan Twilight blander sammen et kjærlighetsforhold, og det å forfølge noen.

    Men ellers morsomt å se denne saken også på NRK, og xkcd er alltid herlig!

    Svar på denne kommentaren

    • Åsmund Voll Tesdal (svar til Lars Nygaard Witter)

      Dette er jo også et poeng som ofte forsvinner i disse debattene. Opphavsrett handler jo ikke bare om hvem som skal lage kopier og/eller tjene penger på et verk, en like viktig side av det er at opphavsmannen har kontroll på hvordan/i hvilke sammenhenger verk blir brukt.

      Nå har ikke jeg sett Twilight, men jeg kan godt skjønne at det bildet av Edward som gis her ikke er det rettighetshaverne ønsker at publikum skal ha i bakhodet når småjentene står i billettkø til neste oppfølger.

    • Paul Egell-Johnsen (svar til Åsmund Voll Tesdal)

      Det er slik at enkelte ting er beskyttet ganske godt, også i USA, for eksempel retten til å drive kritikk og satire.

      Det betyr at om den omtalte filmen (som jeg ikke har sett) viser et annet bilde av Edward (slik du og Lars N Witter antyder) som er kritisk og som i tillegg tar opp et utbredt problem (stalking?), da har ikke opphasrettseiernes ønsker om hvordan Edward skal framstå for hylende småjenter noe som helst å si, fordi samfunnsmessig har slik kritikk og analyse en egenverdi langt utover opphavsrettseiernes ønsker.

      Det er i hvertfall slik jeg har oppfattet at «fair use» fungerer, eller i hvertfall er tenkt å fungere.

  3. Industriene tjener stadig mer, og mye av det er pga. at de blir tvunget til å følge den teknologiske utviklingen. Fildeling, illegal eller ei, er et reklameverktøy og et middel som vanskeliggjør disitribusjonsmonopol. Det er bare de som absolutt ikke vil utvikle seg, og ikke vil tilpasse seg markedets ønsker, som har grunn til å mislike det.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.