I mars fortalte vi at NRK var i gang med å teste fjernproduksjon i forkant av OL-sendingene i sommer.
OL er over, og på NRKs fagdag 24. november fortalte de involverte om erfaringene med denne måten å lage TV på.
— Grunnen til at vi ønsket å teste fjernproduksjon var både å redusere antall mennesker som måtte reise til England, og fordi STV har gjort det — vi kunne jo ikke være noe dårligere, vi! sier prosjektleder Frøydis Frostmo.
Ved å plassere hovedtyngden av produksjonsteamet i Oslo, kunne NRK redusere både antall reisedøgn for medarbeiderne og HD-bussene, som NRK kun har to av. Det ble med andre ord mulig å benytte eksisterende infrastruktur for å produsere en TV-sending som i utgangspunktet foregår i et annet land. Begrenset antall akkrediteringer til OL-området var også en motivasjon for å plassere hovedtyngden av medarbeiderne i Oslo.
Forskjellene
— Hovedforskjellen mellom fjernproduksjon og en vanlig studio-produksjon er egentlig bare at avstanden mellom kontrollrommet og studio er forlenget. Ved fjernproduksjon samler vi alle signaler vi ønsker å sende i èn kabel; hvor lang denne kabelen er spiller i utgangspunktet ikke noen rolle, sier teknisk ansvarlig for prosjektet, Erik Hansen.
— Vi jobbet fra januar 2011 med å få på plass et studio i London med utsikt mot hovedstadion. Bygget vi til slutt ble lovet rom i ble plutselig revet i mai samme år, og da var vi tilbake til scratch, forteller Frostmo.
Det endte til slutt med at NRK fant en egnet tomt, hvor et midlertidig bygg — eller stillas — ble satt opp, og studio bygget på toppen av en nesten 15 meter høy forbygning.
Til å betjene de to kameraene i studio og ha kontroll på teknikk og lignende ble det sendt over to fotografer, i tillegg til en såkalt «programlederstøtte» som kunne fungere til «alt mulig».
— De funksjonene som skal og må være til stede i et fjernstyrt studio, tror jeg må defineres fra gang til gang: denne gang hadde vi bruk for disse menneskene, mens vi neste gang kanskje vil ha flere — eller færre, sier Frostmo.
— Gikk overraskende bra
For en erfaren programleder som er vant til at det alltid er folk i studio som kan hjelpe, var det med en viss skepsis at Pål Gordon Nilsen kom til London.
— Men det gikk overraskende bra, egentlig — men man er jo vant til at noen ordner det dersom noe er galt, sier Nilsen.
En gang fikk jeg for eksempel en forferdelig høy retur-lyd fra meg selv inn i studio. Jeg stod foran kamera, på sending, og spurte om noen kunne skru ned lyden, helt til jeg innså at det ikke var noen i studio som kunne skru ned lyden, siden de to fotografene var opptatt. Så jeg endte opp med å gjøre det selv, forteller Nilsen.
Nærhet
For å skape nærhet til produksjonsteamet i Oslo og studio i London ble det satt opp flere skjermer som viste videobilder fra studio og produksjonslokaler. Flere PCer med Lync, som NRK bruker i det daglige, ble også satt opp, slik at kommunikasjon mellom enhetene skulle være enkel.
Det viste seg å være viktig, spesielt siden omtrent alt av teknikk ble fjernstyrt fra Oslo.
— For å få på lyset måtte vi spørre dem i Oslo, vi hadde ikke muligheter til å skru det på selv. Det føltes litt surrealistisk, forteller Nilsen.
Likevel anser Nilsen de få menneskene i studio som en fordel:
— Det er definitivt det kuleste prosjektet jeg har vært med på, og det at det var så få mennesker i studio og rundt oss gjorde det hele veldig rolig og avslappet, så fort man vennet seg til det, sier han.
Forsinkelse
Da NRK testet fjernproduksjon fortalte teknisk prosjektleder Erik Hansen oss at smertegrensen for forsinkelser i signalet mellom studio og produksjonslokale gikk på rundt 200 millisekunder.
— Da vi målte forsinkelsen til London fant vi at denne var på 600 millisekunder, altså langt høyere enn det vi trodde vi kunne jobbe med. Av en eller annen grunn gikk det helt fint, sier Hansen.
For å få signalet over Nordsjøen leiet NRK en vanlig dataforbindelse fra London til Marienlyst.
— Hadde vi leiet fiber i stedet, hadde nok forsinkelsen kommet ned mot 0, men leie av fiber er ganske dyrt, så det gikk vi ikke inn på denne gangen, sier han.
Hva som blir neste fjernproduksjons-prosjekt er usikkert, men nå eier NRK utstyret, og kommer nok til å benytte lignende produksjonsmetoder i fremtiden.
Kanskje den fysiske følelsen av å være ~1100 km unna Oslo påvirker hvordan man oppfatter forsinkelsen. Det er noe annet når man simulerer forsinkelsen, mens teknikken faktisk sitter i rommet ved siden av 🙂
Det kan hende, det er i alle fall et interessant psykologisk perspektiv! Som de selv sier, de som jobber med det, er det også noe annet når omgivelsene er litt mer kontrollerte. En live fotballkamp hadde for eksempel vært hakket mer stressende enn produksjon i et studio, vil jeg tro.
«En gang fikk jeg for eksempel en forferdelig høy retur-lyd fra meg selv inn i studio…de to fotografene var opptatt.»
«Han forteller også om en gang han fikk for høy retur-lyd inn i studio…innså at det kun var meg og fotografen i rommet»
Det er vel dette man på godt norsk kaller «sjårnalisme»…
He he. Eller «ikke klargjør artikkel du skrev for en stund siden for publisering mens du har feber og er forkjølet». Takk for at du retter meg, nå har jeg fikset opp i det.
Jeg får heller skrive noen artikler om influensaen neste gang.
Jaja, i disse tider der både fugler, svin og mennesker lider av influensa, kunne et slikt prosjekt vært både spennede og tidsaktuelt(*tjooo*)…
Jaja, i disse tider der både fugler, svin og mennesker lider av influensa, kunne et slikt prosjekt vært både spennede og tidsaktuelt(*tjooo*)…
Det neste blir vel muligheter for hjemmekontor for halloverter, værmeldere, og så videre? Kanskje ikke så ideelt når nesa renner da..
Fortere – kanskje, men signaler går ikke i utgangspunktet noe fortere i fiber enn i kobber, mye trolig gikk signalene i fiber mye av veien uansett.
Det som er viktigst for forsinkelsen, er antall kilometer signalene går (300km = 1ms), og kanskje aller mest: hvor mange rutere og andre dingser de går gjennom, og hvor mye forsinkelse disse forårsaker.
Signaler London -> Oslo vil nok uansett tilbakelegge minst 3000 – 6000 km, så 10-20ms forsinkelse vil dere få bare pga lyshastigheten.
Ja, jobber litt med dette og grunnet att lyset dessverre går noe saktere i fiber enn i vakuum. Samt behov for kompensasjon vil man nok måtte regne med 0,6ms pr 100km.
Korteste strekk London – Oslo vil gå via Nordsjøen og videre over fjellet. Dette er i praksis ikke så enkelt men ville gitt en latency på ~10ms.
Den mer realistiske via «Europaringen» London -> CPH -> Oslo gir ikke mer enn ca ~12,5ms.
Dette er da under forutsetning av att man klarer å få en ren optisk kanal hele trasen…
Typiske målinger jeg ser over internett ligger på ca 32ms latency.
Jeg prøver å sette litt lys på en blogg jeg kom over her om dagen. Den handler om en jentes oppvekst i et voldelig hjem. Utrolig sterkt og rørende. Anbefaler alle å lese! Livet er gull verdt!
http://www.defectivebutterfly.wordpress.com
Dere skriver at signalene ble sendt via Internett. Hvordan ble kvaliteten på overføringen garantert?
Såvidt jeg har oppfattet er kvaliteten slik at «enten kommer det frem, eller så kommer det ikke frem» – altså alt eller ingenting. Båndbredden og linjen var også garantert fra nettleverandøren.
Jeg har dog tipset Erik Hansen om kommentaren din, så får du svar direkte fra ekspertene =)
Hei Jarle.
Forbindelsen som vi hadde til London var en Ethernet-forbindelse med en garantert båndbredde på 1 Gbs.
Inne i denne forbindelsen hadde vi «tunneler» med tilordnet kapasitet for de forskjellige tjenestene vi brukte.
Dette var tjenester som video, lyd, data, kommando, styresignaler osv.
Forbindelse som var leid av en teleoperatør ble overvåket døgnkontinuerlig og teleoperatøren kunne rute signalet alternative veier ved evt. feil i nettet.
Det er vanlig å leie slike samband med en bestemt tjenestekvalitet, QOS (Quality of Service) der leverandøren garanterer parametere som ende-til-ende forsinkelse/variasjon i forsinkelse, båndbredde og pakketapsprosent.
Håper dette gir svar på spørsmålet ditt.
Erik Hansen
Prosjektleder NRK
Dette er veldig interessant, kommer det en enda mer detaljert artikkel på hva slags utstyr som ble brukt og hvordan dette funket?