Diskusjon, Journalistikk & NRK

Stemningsskifte i nettdebatten


Det nytter, faktisk. Debatt på nett blir bedre om man jobber hardt og gjør kloke grep. Etter den første høsten med Ytring ser vi ut til å være på rett vei.

Foto: Anatoliy Babiy

Det har snart gått et halvt år siden vi lanserte NRK.no/ytring, og mange lurer på hvordan det går. Ifølge forfatterne bak en ny bok fra den liberale tankesmia Civita, går det så bra at vi ødelegger for debattsatsingene i kommersielle nettmedier. «Det må være utrolig frustrerende,» skriver de. «Med et knips er NRK plutselig Norges største debattredaksjon på nett.»

Nå har vi gjort en del mer enn å knipse, men det er ikke hovedpoenget. Saken er at nettdebatt i Norge sliter med et elendig rykte. Som jeg skrev da vi starta, finnes det et uforløst potensial i digital debatt. De tradisjonelle arenaene i trykte medier mister betydning, mens den digitale meningsoffentligheten ikke har kommet over barnesykdommene.

Vi har selvfølgelig ikke funnet mirakelkuren. Til det er Internett for stort, Ytring-redaksjonen for liten og nettdebatten for mangfoldig. Men vi har noen muligheter andre ikke har, fordi vi ikke trenger å tenke like hardt på klikktall og annonsekroner. Vi kan prøve ut noen grep for å motvirke den gjensidige mistenksomheten i «debatten om nettdebatten», og bruke ressurser på et område som neppe vil bli en pengemaskin for noen i overskuelig framtid.

Et av hovedproblemene med norsk nettdebatt har vært at skribenteliten alt for ofte får bekreftet at det er snakk om et gjørmehav. Så de skygger banen og blir enda tausere. Andre opplever at ingen lytter. Derfor roper de enda høyere. Å gjøre noe med dette er å ta samfunnsansvar.

Behov for en bedre nettdebatt

Vi jobber intenst med å få skribentene våre til å engasjere seg i kommentarfeltet. Og for at brukerne våre skal oppleve samtalen på Ytring som meningsfull. At nettmedier vil bli dominerende i framtida betyr jo ikke at behovet for samfunnsdebatt forsvinner. Men snarere at vi må prøve å lage digitale debattarenaer som virker bedre enn dagens. Hvis ikke engang dette er «smalt» og «samfunnsnyttig» nok for Civita-forfatterne, blir det ganske utydelig hva de egentlig mener at NRKs oppdrag består i.

Vi har faktisk kommet et stykke på vei med dette. Siden august har vi publisert cirka 350 artikler. 25 prosent av dem har vært kommentarer fra NRK-ansatte. 75 prosent har vært kronikker skrevet av folk utenfra. Vi gjorde en opptelling for en stund siden (7. oktober), der vi så nærmere på kronikkene. 71 prosent hadde vi tatt initiativet til selv. Resten var innsendte tekstforslag eller blogginnlegg vi hadde fått tillatelse til å re-publisere.

Kvinner og unge folk

Vi lagde også litt statistikk på skribentene våre. De er, viser det seg, yngre enn debattdeltakerne i Debatten og Aktuelt (gjennomsnittsalderen hos oss er 43,4 år). Det er også flere kvinner som ytrer seg hos oss enn i disse programmene og i Dagsnytt 18 (kvinneandelen vår er på 39 prosent). Dette gjenspeiles blant brukerne. Ifølge de første tallene fra Norsk Internettpanel (NIP) er kvinneandelen i Ytring-publikummet 38 prosent – og 69 prosent er under 40 år. Det siste gjør faktisk Ytring betydelig yngre enn nrk.no totalt.

Da vi startet var målet å nå 100.000 unike brukere før jul. Det hadde vi tidlig i høst. Ifølge NIP-tallene har vi nå en ukentlig dekning på mellom 130.000 og 140.000. En av hovedkildene for trafikk er henvisninger fra NRK.no-forsiden, som med stoff fra Ytring kan skille seg noe ut fra andre nettaviser, for eksempel slik:

Stemningsskifte

Vi har også skapt en ganske god tone i kommentarfeltene våre. Det skyldes nok først og fremst at vi har brukt ressurser på oppfølging. Men vi ser også tegn til et stemningsskifte. Stadig flere skjønner at den digitale meningsoffentligheten bare vil bli viktigere. Derfor blir det enklere å få folk til å bidra. Flere og flere skjønner også at sjansen for å bli hørt er større når man dropper bannskap og hets. Derfor fungerer kommentarfeltene våre  bedre og bedre.

Vi har helt bevisst forsøkt å forsterke slike tendenser til endring i synet på nettdebatt, for eksempel ved å velge bort ordninger der man belønnes for å skrike og for usaklige provokasjoner. Enkelte steder fungerer Like-knappene og sorteringen av kommentarfeltene dessverre slik. Vi har tatt dem helt bort. Ytring skulle heller ikke bli en hjemme alene-fest. Derfor stenger vi trådene om natta. Og et eksternt firma hjelper oss med modereringen. De sletter innlegg som bryter med retningslinjene.

Bygge kultur

Det vi forsøker å gjøre er å bygge diskusjonskultur rundt ytringene våre. Derfor følger redaksjonen kommentarfeltene tett, legger til rette for at artikkelskribentene deltar i tråden, og uthever brukerkommentarer etter en redaksjonell vurdering.

Baktanken er at gulrot kan virke sterkere enn pisk, og at det ikke er knapphet på plass på Internett, men knappet på oppmerksomhet.

Vi tror redaksjonell utheving motiverer, og at det over tid blir interessant å ytre seg meningsfullt i et kommentarfelt der du faktisk blir lyttet til og tatt på alvor.

Vi krever også fullt navn. Det var selvfølgelig kontroversielt da vi begynte, men når vi nå går gjennom det vi har slettet, ser vi at det meste av det foraktfulle og sjikanøse sprøytet vi vil unngå stammer fra forfattere som ikke står fram. Derfor vil vi nok holde fast ved beslutningen. Det er også interessant at få har kommet med forespørsler om anonym publisering, slik vi åpner for etter en redaksjonell vurdering når det er snakk om varsling eller viktige perspektiver som det kan være belastende å stå fram med. Kanskje oppfattes det som fånyttes å prøve. Men kanskje er årsak også at behovet for anonymitet gjerne overdrives en smule i debattene om kommentarfeltpolicy.

Uheldig klasseskille

Foreløpig har vi valgt å kjøre Disqus, i en versjon som vi har skrudd litt på, først og fremst fordi systemet er robust under panseret. Men det er også en del begrensninger her, og det vil sikkert bli diskutert både en og to ganger framover om vi skal bytte eller bygge noe eget.

Vi skulle for eksempel gjerne gjort forskjellen mellom artikkel og kommentarfelt mindre. Gitt ambisjonen vår om å få den digitale debattoffentligheten til å henge bedre sammen, er det jo uheldig med et klasseskille mellom brukere og skribenter. Det ideelle hadde vært om svar fra politikere, akademikere, organisasjonsfolk og så videre kunne havne sammen med brukerkommentarene under en artikkel. Jeg ser for meg at sammenhengen mellom tekster som i dag blir publisert enkeltvis ville blitt tydeligere da, og at diskusjonene ville foregått mer på likefot. Det forutsetter imidlertid at innlegg i kommentarfeltet kan utstyres mer som en artikkel (med tittel og ingress, for eksempel). Da ville det gitt mer mening å lenke direkte til bidragene i tråden fra NRK.no-forsiden, sosiale medier og andre steder.

Veien videre

Så langt har vi ikke kommet. Likevel synes vi av at vi er på rett vei. Framover vil vi også koble samtalen på sosiale medier til streaming av NRKs debattprogrammer på tv, og vi ser på muligheter for andre typer brukermedvirkning enn kommentarfeltskriblerier.

Dessuten leter vi hele tiden etter måter å gjøre Ytring bedre på. Så hva bør vi satse på framover? Hvilke grep kan løfte nettdebatten og skape mer engasjement? Det vil vi veldig gjerne ha innspill om.

113 kommentarer

      • Betryggende mye bra kritikk her! For å bidra litt med min stemme jeg også:

        Hva hvis en ung person, 8-12 år for eksempel følger pålegget om å bruke fullt navn og deltar om feks foreldre som begge jobber sent nesten hver eneste dag hele året? Dette barn har et sjeldent og lett å huske etternavn. Så er det en farlig person som leser denne debatt-tråd. Og husker på dette etternavn fra postkassene i blokken der han bor. Han ringer på på formiddagen, presser seg inn og voldtar og dreper barnet.

        Man kan si at foreldrene har ansvar for å si at man ikke skal slippe inn noen uansett. Men hva om personen har ordvekslet hyggelig og hjelpsomt med barnet og dets foreldre ute på fellesarealene uken før og derfor blir åpnet for? Hva om han har på seg en uniform eller lurer med noe annet? Kan man være sikker på at alle foreldre har advart kraftig nok?

        Skal ikke gjenta alt det kloke som andre har sagt. Men det er en kjempetabbe av NRK å motarbeide den høye verdi som anonymitet kan ha i debatt. Det viktigste er stimulansen vi får selv og gir til andre i debatt. Bryne våre meninger på andres. Utenfor kun våre egne tanker eller å bare bli servert ting uten å få komme med motsvar. Og at det gir mye større variasjon i hvem vi eksponeres for. Jeg vil si at nettdebatter ofte er mye klokere, mer kompetente fagsvar osv enn mye av debatter på TV og radio, der begrensede typer stemmer og erfaringsbakgrunner dominerer, og grunnet kort tid ofte bare skraper i overflaten eller tom bare snakker i floskler og slagord.

        Og er ikke folk stygge eller usaklige mot hverandre i TV-debatter også? Dette er ting man må tåle. Og det kan ofte gi et ærlig og interessant bilde av folks sider. Er man oppriktig nysgjerrig på virkeligheten er dette nødvendig og verdifullt å utsette seg for av og til.

        Hva er verst av en som snakker litt hissig eller vulgært kanskje og med saftige gloser, men rett fra levern og ærlig, prøver aldri å baksnakke eller vri på motpartens meninger, og kan tom ha gode poenger – eller en som er veltalende men insinuerer ting sleipt, kommer med plausible halvsannheter og aldri blir sensurert, som jeg ikke mener denne heller bør bli. Absolutt ikke.

        At det faktisk BLIR innspill fra flest mulig mennesker er nummer 1. LANGT over andre hensyn og argumenter. Såklart støtter jeg moderering av kjempestygge ting som jeg ikke vil gi eksempler på for det kan bli slettet trolig. Og man kan ha tidsforsinkelse evt. Så hva er da poenget med ekte navn når det ofte ikke ER ekte navn? Eller ikke lov for dere å sjekke det. Skal dere bare gjette på om et navn er ekte? Hva med de som faktisk heter et navn som feks Erna Solberg? Eller faktisk er døpt Pippi eller Bob Kåre, eller Prins Caspian til fornavn? Skal dere be om innsyn i deres ID-papirer? Spørre politiet om å få sjekke Folkeregisteret? Som selvfølgelig er forbudt.

        Jeg syns Halvor Trettvoll og Martin Gruner Larsen virker som hyggelige og flinke personer. Mener noen sa at de er sosialister. Hvis ideologi jeg er ekstremt anti. Men kunne gjerne tatt en debatt med dem på en café el. Kraftig men høflig debatt hehe. Tror det kunne blitt stimulerende og bra. Forøvrig kan man jo også minne om at mediefolk også bare er vanlige feilbarlige syndere de også som alle oss andre. De kan også legge noen for hat, sjalusi, hevntørst, eller bare at de tror det de gjør er moralsk, og ødelegge mye av livet til noen ved informasjon de har.

        Jeg vil også gi skryt for at dere er med å debattere med deres brukere her. Stor ros! Men dere begår en kjempefarlig feil. Og jeg velger å tro at dere ikke mener de diskriminerende og sorterende konsekvenser det likefullt får. Deres argumenter for dette krav er for det meste irrasjonelle, ulogiske, sirkulære, og absolutt alle faller langt under i verdi sammenlignet med en veldig lang liste av motargumenter.

        Hadde vært imponerende om dere innrømmet at ved nærmere analyse velger vi å slutte med dette krav.

        Tvert imot kan tom noen bli inspirert til å debattere i feks naboens sjeldne navn og fremstille denne i et dårlig lys. I motsetning til en debatt der de aller fleste bruker psevdonym og et tilsynelatende ekte navn stikker seg mistenkelig ut – eller aller best: man tom oppfordrer til å IKKE bruke ekte navn – der kan både uvitende ofre beskyttes bedre og folk som trenger å beskyttes mot seg selv. Hvor blir det av Datatilsynet på dette? Og eksperter fra politi- og rettsvesen? Disse burde bli med å advare kraftig mot denne trend med ekte navn som en slags se på meg så ærlig og saklig JEG debatterer. Holier than though. Men kanskje jeg ikke har fått med meg dem.

        Jeg vil si at det er tankeløst gjort mot feks varslere som stakkars 25-årige Bradley Manning i cellen der han sitter, Wikileaks, og et utall andre i Norge og over hele verden, å bekjempe anonymitet og dermed varsling. Ja, dere sier i en eller annen tekst man må klikke frem først at man kan søke dere om lov til å skrive anonymt. Men det er svært overraskende hvis dere virkelig mener at dette tiltak bøter no særlig på problemet med at mange viktige stemmer neppe kommer frem. Om så denne oppfordring sto med en gang med store bokstaver vil det være mange med verdifulle erfaringer og innspill som holder seg unna. Og man misliker rett og slett å lyve om ekte navn. Dere sier at det fins andre arenaer, men da innrømmer dere nesten fallitt. Ja, vi er en av de dårligere alternativ så ta heller deres verdifulle innspill et annet sted.

        Men lykke til videre i innsatsen deres! Alt er ikke galt selv om dere får gjennomgå her 🙂

        Svar på denne kommentaren

        • Holier than thou skulle det være. Og flere skrivefeil jeg lar stå. Men la meg bare nevne skattesøket. Som nå er litt mer kronglete har jeg forstått. Men likevel så kunne man altså lenge veldig lett søke opp økonomiske situasjonen til feks en man hadde pratet litt med på en sammenkomst. Man likte denne person. Litt forelsket tom. MEN gudbevare: kvinnen kanskje oppdager via skattesøk at denne mannen er en fattiglus. Nei jeg orker ikke ta sjansen på han når det er slik. Kanskje ville denne historien endt i hus og barn og hund og fantastisk familielykke. Men en så vanvittig ting som å legge ut privatpersoners økonomiske forhold gjorde at dette aldri ble virkelighet. Skattemyndighetene har krav på slikt, IKKE snokere, hetsere, kriminelle osv. En politi kan finne ut navnet på den nye flammen til sin eks. Han kan finne ut at denne har rulleblad. Og kan vinkle opplysningene slik utvalgt og formulert overfor sin eks at denne kutter kontakten med den nye flammen. MEN hvis den nye flammen hadde fått forklare nærmere hva rullebladet gikk ut på osv. Få komme med sin versjon. Så ville kanskje personen gitt denne en sjanse og kanskje med hell. Det er mange sammenhenger at fullt navn kan være en katastrofe. Dette bør NRK ta innover seg.

          Svar på denne kommentaren

          • Nå må jeg tenke litt nøyere før jeg trykker publiser, beklager. Jeg glemte å si at man kan få datagenererte kallenavn. Som er veldig anonyme. Man blir oppfordret til å bruke dette, evt beholde i senere debatter om man vil. Tvang om anonymt kallenavn vet jeg ikke, men kanskje. Kanskje få velge selv og moderator bedømmer om det er anonymt nok. Er det ting noen mener er kriminelt kan og skal jo politiet som sedvanlig i andre nett-tråder også prøve å finne ut identiteten via ekte e-post osv. Eksperter klarer vel nesten uansett å skjule seg. Som andre har nevnt kan vel NRK ta lærdom fra andre smarte opplegg for nett-debatt. Men der kan jeg lite.

            Svar på denne kommentaren

          • Det var kanskje et tåpelig sidespor av meg. Men Gruner Larsen er vel ihvertfall sosialist? Om ikke du også? Om du vil holde det hemmelig har jeg ingen innvending mot det. Men som sagt syns jeg det er flott at dere er med og debatterer her. Det bringer folk nærmere hverandre. Er man sosialist har man jo full rett til det og kan stå for det uten å skulle unnskylde seg. Men er du ikke sosialist så blir jeg såklart glad for det. Uten å beskylde at en som er det er dummere enn deg osv. Det er bare EN av mange sider i et menneske. Pressen i Norge og mange land har vel vist seg å være dominert av sosialister ved anonyme spørreundersøkelser. Men igjen, ingenting å unnskylde seg for. Og bildet er jo mer komplisert for mange hvor de står enn sosialist eller ikke-sosialist. Bare kjekt å vite hvor man har folk ofte. Selv om jeg ser at diverse maktfolk i samfunnet kan ha praktiske og muligens konstruktive grunner for å holde relativt tilbake på sin politiske orientering.

            Svar på denne kommentaren

  1. Ytring er fint. Mitt største ankepunkt er at dere sensurerer vekk ytringer fra pseudonym, også når innholdet i ytringen er saklig og velformulert.

    Ved å forlange fullt navn ekskluderer dere mange, og det som er spesiellt ille er at dere ekskluderer akkurat de som desperat trenger en stemme.

    For eksempel gjelder dette innvandrerungdom som har holdninger som er i konflikt med den eldre generasjonen, og homoseksuelle innenfor lite tolerante miljøer.

    Jeg synes det er helt OK at NRK vil vite hvem en person er, dere kan forlange epost-adresse, og for min del også mobilnummer. Men dere trenger ikke publisere dette.

    I praksis er det dessuten slik at dere belønner uærlighet: dersom jeg kommenterer på Ytring under navnet «Peder Kolsås» eller et annet oppdiktet, men plausibelt navn, så går det greit – fordi det er en løgn.

    Dersom jeg derimot ytrer meg med et åpenbart pseudonym – som jo egentlig er mye ærligere, for eksempel som «Ola Nordmann» eller «Anonym Pinsevenn», ja så sensureres innleggene vekk.

    Jeg synes NRK bør lese denne: http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F

    Og revurdere forbudet mot å bruke pseudonym. Forlang gjerne identifisering, for å forebygge trolling, sjikane og annen uønsket oppførsel, men la folk få lov til å bruke et kallenavn, i stedet for det navnet som står i passet.

    (denne kommentaren ville blitt sensurert vekk på Ytring)

    Svar på denne kommentaren

    • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Agrajag)

      Hei igjen. Det finnes argumenter for å tillate pseudonymer. Ingen tvil om det. Men jeg synes argumentene for å kreve fullt navn er sterkere. Når man må stå for meningene sine, tenker man seg om en ekstra gang og må spørre seg om man virkelig mener det. Noe som jo kan være nyttig for enhver. Det er også verdt å nevne at vi tillater anonyme innlegg i tilfeller der det er snakk om saker av stor betydning for samfunnet og det er spesielt belastende å stå fram. Vi gjør da en redaksjonell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Uten å forskuttere noe, vil jeg si at en tekst om homofili i minoritetsmiljøer fort kan falle innafor.

      Svar på denne kommentaren

      • Det er fint dersom dere utviser skjønn i hva dere tillater, og slipper gjennom pseudonymer når det er særlig gode grunner til det.

        Men det hjelper jo ikke dem som bare velger å holde munn i stedet, når dere skriver uttrykkelig at fullt navn er påkrevd, det står jo ingenting i reglene om at det er OK å være pseudonym i gitte sammenhenger.

        Problemet er at svært *mange* og av veldig mange ulike grunner kan ha behov for pseudonym, og NRK kan umulig ha oversikt over alle disse grunnene. For å sette det litt på spissen så kan en 15-åring som diskuterer kaffedrikking ha behov for å gjøre det pseudonymt dersom foreldrene er mormoner.

        Det er et fint ideal å «stå for meningene sine», men det som i praksis er resultatet er at «moderne» unge som kommer fra konservative miljøer, må ta støyten.

        Det er ikke *deres* feil at foreldrende, kirken, naboene og lederen i tross-samfunnet deres har holdninger fra middel-alderen.

        For mange blir prisen for å delta i den åpne debatten for høy, og de velger å holde munn i steden. Og det er trist, for jeg er *helt* sikker på at NRK ikke ønsker å kneble disse.

        Det er så lett for oss med «norsk» bakgrunn og veldig stor takhøyde å sette oss på vår høye krakk og si «alle bør stå for meningene sine.»

        Min mening om det, er nok farget av at jeg har diverse venner av alle kjønn og legninger blant Iranere og Syriere i Norge – veldig få av disse ytrer seg noensinne offentlig, og NRKs policy mot pseudonym bidrar desverre til det.

        Særlig dumt blir det så lenge oppdiktede navn er (de-facto) lov. Hvilke *fordeler* gir det å tillate «Åse Pedersen» og «Muhammed Kapoor» men stoppe «Nomen Nescio» og «Ola Nordmann» ?

        Svar på denne kommentaren

        • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Agrajag)

          Hei igjen. Jeg skrev om muligheten for anonyme innlegg i den første kommentaren min da vi startet Ytring. Du finner den her: http://www.nrk.no/ytring/velkommen-til-ytring-1.8272079

          Vi har også publisert et innlegg anonymt (riktignok ikke i kommentarfeltet, men prinsippet er det samme). Den artikkelen finner du her: http://www.nrk.no/ytring/kjaere-ukjente-16-aring-1.8362978

          Jeg ser likevel at vi kunne vært tydeligere når det gjelder dette i retningslinjene våre. Jeg skal titte nøyere på formuleringene i morgen, og eventuelt skrive inn en setning. Men la meg si det først som sist at lista må ligge relativt høyt. Det er ikke sånn at enhver personlig grunn er god nok, og at alle saker er viktige nok. Dette vil bli gjenstand for vurdering i hver enkelt sak.

          Det kan også være greit å oppklare en ganske vanlig misforståelse: Å ha fullt navn som et vilkår for deltakelse i debatten på en nettside er ikke det samme som å kneble grupper i samfunnet. NRK Ytring er heldigvis ikke det eneste stede man kan ytre seg.

          Jeg skal ikke legge skjul på at hovedårsaken til å kreve fullt navn på Ytring er den høye graden av samsvar mellom sjikane, forraktfulle ytringer og anonymitet. Denne sammenhengen får vi bekreftet hver gang vi titter i mappa for slettede innlegg. Jeg tror det henger sammen med to ting: Når meningene kan hefte ved navnet ditt, må du være sikker på at du faktisk mener det du skriver, at du kan forsvare det med argumenter og forene det med den du er eller vil være. Når du ser et annet menneske i din meningsmotstander, noe et navn bidrar til, vil du også letter unnlate personangrepene.

          Det finnes dessuten noen andre grunner til å ha dette som en generell regel. De handler om hva offentlig debatt er for noe – et møte mellom samfunnsmedlemmer der meninger brytes. Et av forholdene som kan være av betydning handler om bindinger og habilitet. Når man vet hvem som skriver hva, er det lettere å vurdere hvorvidt argumentasjonen er uhildet.

          Det er selvsagt også en kostnadsside ved policyen vår. Vi kan gå glipp av enkelte stemmer. Men jeg får inntrykk av at svake grupper noen ganger blir skjøvet foran en i debattene om kommentarfeltpolicy. Det er nokså få som tar kontakt med oss med en viktig historie og en bakgrunn som taler for at vi skal anonymisere. Jeg lurer derfor på hvor stort problemet egentlig er?

          Svar på denne kommentaren

          • dette er ett ikke-problem. men dere har i praksis kun åpna en leserbrev-spalte som i gode gamle aviser. at dere i tillegg gjør visse redaksjonelle håndteringer av innlegg gjør at dette ikke er blog.no el. det er helt fint så lenge dere er åpne på at det er dette dere driver.

            derimot å surre inn i metadebatten om nettdebatt etc. blir bare rør. dere tillater jo ikke debatt. dere forlanger en masse metainformasjon utover selve innholdet, som navn, form, etc.

            naturlig nok oppnår dere det dere ønsker å får en «ren» debatt, men det er fortsatt en vri over temaet «apartheid».

            debatt blir det ikke noe særlig utover de samme tryner man stort sett ser ellers i alle andre debattsammenhenger.

            som sagt det er helt greit og ett fint tilbud, men dere bør være mer åpne på dette ikke er en generell debattarena.

            Svar på denne kommentaren

            • Enig med deg. De har ikke forandret noe, men laget en elektronisk leserbrev-spalte. Jeg har hat lyst til å kommentere mange av ytrings ytringer men har ikke lyst å lage et nick som ser ekte ut.

              Jeg synes ikke det er nødvendig å åpne champisen. De har bare hatt «god dialog» med lukkede dører.

              Svar på denne kommentaren

            • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til navn)

              Ytring var aldri tenkt som et generelt debattforum på nett. Ytring er en redaksjonelt styrt debattnettside for samfunns- og kulturspørsmål, og det er jeg gjerne åpen på. Det betyr at vi bestemmer hvilke kronikker vi ønsker å publisere. Og at vi bestemmer hvilke brukerkommentarer vi ønsker å utheve, eller slette.

              Det første minner ganske riktig om praksis i en papiravis – man kunne kalle det forhåndsmoderering. Det andre punktet gjelder jo nettspesifikke problemstillinger. I kommentarfeltet publiserer brukerne selv, og vi ettermodererer.

              Det er andre prinsippielle forskjeller: I papiravisene er det knapphet på plass, rett og slett fordi trykksverte og papir koster mange penger. På nettsidene våre kan vi ha hundrevis eller tusenvis av svar på en kronikk. Her er knapphet på oppmerksomhet et større problem. Dessuten må man vente minst et døgn på et svarinnlegg i en papiravis. På nett kan diskusjonen foregå mye hurtigere.

              Jeg tenker på det slik: Ytring skal forsøke å trekke veksler på det beste fra to verdner. Den redaksjonelle utvelgelsen, og det spontane brukerengasjementet. Derfor er vi verken en avis eller et debattforum, men altså: En redaksjonelt styrt debattnettside.

              Svar på denne kommentaren

              • selv om jeg har konstruktive bidrag til ytring nekter jeg å delta. noen av problemstillingene er veldig private og sensitive og jeg har ingen planer og henge meg ut selv overfor bl.a. fremtidige arbeidsgivere med mine nåværende problemer og utfordringer. videre har jeg hemmelig telefonnummer og er ikke oppført i opplysningstjenester. at mitt ekte navn er oppført sammen med min e-postadresse i kommunens postjournal er allerede en katastrofe. i hvert fall for meg. om min e-postadresse dykker opp i google-søket i sammenheng med innlegget her aner jeg ikke, jeg håper bare det beste siden den er påkrevd. Hilsen, en som anser bidrag i ytring som svært nyttige og spennende, men ikke har anledning til deltakelse.

                Svar på denne kommentaren

              • at dere forsøker å få favne så bredt er der dere feiler. så enkelt som det.

                «Jeg tenker på det slik: Ytring skal forsøke å trekke veksler på det beste fra to verdner. Den redaksjonelle utvelgelsen, og det spontane brukerengasjementet. Derfor er vi verken en avis eller et debattforum, men altså: En redaksjonelt styrt debattnettside.
                »

                dere vil ikke klare å ri disse to hestene samtidig, så det vil degenenerere til en av de (i dette tilfelle vil dere ende på en redaksjonelt styrt side, og ikke en «fri debatt»). en redaksjonelt styrt debattnettside er nærmest en selvmotsigelse, siden den har ikke debatt, men den har redaksjon.

                å utelukke folk som ikke vil være navngitt, ikke er skriveføre (mer enn å sette riktig bokstav på riktig sted, les gjerne gode gamle «har åndsverkshøyde») automatisk utelukker en haug med folk, og lar «eliten» diskutere seg i mellom.

                jeg har ikke noe problemer med dette i det hele tatt (snarere tvert om, siden jeg har foreslått «leserbrevspalte» som en løsning tidligere), men jeg tror kanskje det er litt viktig at dere faktisk innser at det er det dere gjør.

                resultatet av å ri to hester ender ofte med forskreving eller at man faller i mellom.

                Svar på denne kommentaren

          • Jeg er klar over det. Men ingen av de argumentene du framfører i favør av «Fullt Navn» og mot pseudonymer er gyldige gitt at dere ikke faktisk forlanger fullt navn.

            Dere forlanger noe som ser ut som et reellt navn. Det er ingenting som i praksis forhindrer folk fra å diskutere under helt fiktive navn, så lenge disse ved første øyekast ser ut som «ekte» navn.

            Hva er poenget med å tillate (fiktivt) «Per Kvammen», men ikke tillate (fiktivt) «Ola Nordmann» ?

            Ingenting. Policyen deres betyr i PRAKSIS: «Du kan være pseudonym, men bare dersom du lyver», og det er en ganske merkelig policy.

            Svar på denne kommentaren

            • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Agrajag)

              Det kan sikkert lages et system som er så godt som vanntett når det gjelder dette. Men de fleste aktuelle alternativene har noen svakheter når det gjelder kontrollmuligheter. Det går an å lage falske Facebook-profiler, også.

              Det vi kan gjøre og har gjort er å lage en policy for hvordan vi håndterer ulike scenarier. Dersom noen har et verdifullt bidra, men skriver under et pseudonym, sender vi dem en epost med lenke til retningslinjene, spørsmål om de vil legge den inn på nytt under fullt navn og en kopi av kommentaren så de slipper å skrive den inn på nytt.

              Dersom vi er i tvil om et navn, tar vi på samme måte kontakt per epost for å forsøke å bringe klarhet i hvordan det henger sammen.

              Dette er selvsagt ikke vanntett, men det er det altså ingen systemer som er.

              Det er jo også sånn at regler og vilkår virker normgivende, selv om de ikke alltid kan håndheves. Uten sammenlikning forøvrig: At et lite mindretall av vinningsforbrytelser oppklares, betyr jo ikke at tyveri bør tillates.

              Svar på denne kommentaren

            • Erling Rostvåg (svar til Agrajag)

              Det at det finnes et smutthull, eller en mulighet for å gi beng i et «sikkerhetstiltak» er ikke et argument for å fjerne det helt.

              Det er mulig å klippe låsen på sykkelen min, men det er ikke et argument for å fjerne låsen. Om man mener dette kravet om fullt navn har en effekt, bør det være mer enn nok.

              Og debatten her inne er vitterlig mer sivilisert enn de fleste andre steder.

              Svar på denne kommentaren

              • Så du mener at å få renere og penere debatt (hva nå det er) for folk som tåler lite har høyere verdi enn å få med mange flere verdifulle innspill? Og at effektens størrelse er uvesentlig? At om så effekten bare er ørlite mere ordnet debatt så mener du at den har livets rett og fullstendig ignorerer motsiden av saken? Da trumfer den alle motargumenter uansett? Er vel omtrent det du sier. Jeg tror du vet bedre men gikk på en stygg glipp. Sånt som skjer. Selv om det så blir mer gjennomtenkte formuleringer og faktahenvisninger mener jeg likevel at det overveldende sannsynlige tap av mange svært viktige innspill er mye viktigere.

                Svar på denne kommentaren

          • Det er nok veldig mange, innkludert meg sjølv, som aldri kunne ha tenkt seg å debbatere på nett under fult namn. Og ikkje nødvendigvis på grunn av at ein er ute etter å skikkanere nokon eller å lage bråk.

            Om ein skriv sitt fulle namn så er det i dag ganske enkelt for meddebattantar å finne ut alder, inntekt, telefonnummer, adresse o.l. til personen. Dette finn nok mange veldig ubehageleg. Og om personen er på Facebook så kan ein i tillegg finne ute «heile» hans vennekrets.

            «Når du ser et annet menneske i din meningsmotstander, noe et navn bidrar til, vil du også lettere unnlate personangrepene.»

            Ja, det er no mogleg. Men ein kan no og risikere at ein sint meddebattant plutseleg står på døra. Journalistar og offentlege personar har vel kanskje litt vanskeleg å forstå kva annonymiteten verkeleg betyr for «amatørdebattanten». Det er klart at anonym debattering og kan ha negative sider, men det trur eg kan løysast med god moderering. Og ein varslingsfunksjon/-knapp der debattantane kan gjere moderatorane oppmerksame på kommentarar som eventuelt går over streken.

            Svar på denne kommentaren

            • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Orakelet)

              At meningsmotstandere på nett kan oppsøke en i den fysiske virkeligheten og skaper ubehageligheter er noe som hevdes ganske ofte i denne debatten. Det har sikkert skjedd enkelte ganger. Det er uakseptabelt og et angrep mot ytringsfriheten når det skjer. Heldigvis er det en såpass god offentlighetskutlur her i landet at det skaper oppmerksomhet og fordømmelse i disse tilfellene. Samfunnet har også sanksjonsmidler, som å straffeforfølge trusler etter politianmeldelse.

              Det jeg oppriktig lurer på er om det faktisk finnes store mrøketall her, altså en mengde saker vi aldri hører om, som aldri blir anmeldt eller etterforsket og som likevel oppleves svært ubehagelig for dem det gjelder. Eller kan det være at frykten av og til er større enn den reelle faren?

              Svar på denne kommentaren

              • Du som jobber i det viktige og høyverdige yrke journalistikk burde legge enn annen analyse for feks betydningen i denne debatt av at nettopp også journalister i Norge er blitt truet og skutt mot hjemmet sitt osv. Det skal vel bare skje ett tilfelle av en grusom sak der fullt navn i nett-tråd muliggjorde feks det jeg beskrev her om en ung person som blir drept fordi det ble avkrevet fullt navn. Og deretter uforsiktig men fullt plausibelt skrev noe som avslørte farlige opplysninger. For at denne policyen skal vurderes som forferdelig tragisk? Og unge følger ikke alltid foreldres og andres oppfordringer om nett-vett. De tror de er trygg i det tilfelle jeg beskrev men tragedien er like om hjørnet. Og ser vi på utlandet er det jo mange grusomme behandlinger og drap på journalister. Anonym internett-debatt er et verdifullt tilskudd til debatt der man bør og må stå frem med noenlunde ekte navn. Ihvertfall sporbart innad i mediebedriften. Jeg tror såklart du bryr deg dypt om journalister og andre ofre men ikke undervurder argumentene som mange fremsetter her. Ikke bagatelliser dem.

                Svar på denne kommentaren

          • Per Haneteigen (svar til Halvor Tretvoll)

            Å ha fullt navn som et vilkår for deltakelse i debatten på en nettside er ikke det samme som å kneble grupper i samfunnet. NRK Ytring er heldigvis ikke det eneste stede man kan ytre seg.

            Dette er et tullete argument, du hevder altså at dere ikke knebler grupper, fordi det «heldigvis» finnes alternativer til dere ?

            Når NRK velger å ha regler som forhindrer at mange grupper kommer til ordet, må det være greit nok å si at NRK knebler disse gruppene.

            Ville du kjøpt argumentet dersom kinesiske myndigheter sa: «Vi knebler ingen med vår sensur, det finnes jo mange andre land å ytre seg i.»

            En annen sak er at ganske mange av de største arenaene har tilsvarende regler (Facebook og Google+ for eksempel), de kan selvsagt alle sammen, på samme måte som dere gjør, hevde at de ikke knebler noen siden de ikke har monopol på Internett.

            Den samlede virkningen av at mange store arenaer krever fullt navn er imidlertid NETTOPP dette: at grupper som ofte er marginaliserte allerede i utgangspunktet, ikke kommer til orde.

            Leserinnlegg i aviser er faktisk mer liberale: Mange aviser har i en år-rekke publisert leserinnlegg under pseudonym.

            Svar på denne kommentaren

      • Jeg er sjenert, eller hva-du-nå-vil-kalle-det. Jeg gruer meg til telefoner, jeg har dager da jeg ikke vil treffe folk.
        Men meninger om litt av hvert har jeg da.
        Hvis jeg skal måtte lure på om butikkdamen min ønsker å videre-diskutere kommentaren jeg la inn i går, så kan det fort bli lite matinnkjøp.
        Dessuten, jeg har en jobb, og jeg må regne med å måtte ha en ny engang. Derfor ønsker jeg ikke at mitt navn skal komme fram på alle mine ytringer. En framtidig sjef kan være uenig. Og, en framtidig sjef kan mene at jeg kommenterer saker som ikke passer?
        Jeg er ikke flau over navnet mitt, heller ikke over meningene mine, men de trenger ikke å passe sammen for alle.
        Jeg blir til stadighet irritert over alle saker der jeg kunne tilført noe, men ikke får lov, for jeg er ikke Facebooker. Dette blir det samme.
        Vennligst ikke publiser min epostadresse.

        Svar på denne kommentaren

        • Helt Ærlig, (svar til Camilla)

          Helt enig med deg og de andre som argumenterer for bruk av pseudonym

          Dette med muligheten for anonymitet er jo en resurs med hele internett.

          Hva med kronikkere, skal de kunne være ærlige på internett, men fortsatt ha muligheten til fremtidig jobb og helseforsikring?

          Alt man skriver på internett vil være søkbart for alle til alle tider. Jeg kjenner ikke konsekvenser av dette godt nok til å tørre å være under fullt navn.

          Svar på denne kommentaren

          • Jeg synes dette innlegget bærer preg av selvskryt. Det burde i stedet vært en debatt om hasteinnførselen av krav om fullt navn og det å lempe ansvaret over på en tredjepart var riktig tiltak, evt. hvilke andre tiltak man kunne satt inn. Jeg for min del synes det virker som et lite veloverveid og også ganske moraliserende tiltak, som ikke tar vare på fordelene med anonymitet. Man kunne løst problemene uten å ødelegge den demokratiske institusjonen anonymitet på nett har blitt. Jeg føler den nå undergraves, for at avisredaksjonene skal ha bedre samvittighet. Det føles ikke riktig.

            Svar på denne kommentaren

      • Hva med kontroversielle saker som ikke er like politisk korrekte som homofili i et minoritetsmiljø, men som kan bli det i fremtiden, slik som legalisering av narkotika? Man kan ikke gå ut i fra at vi er nådd et slags endepunkt hva gjelder toleranse og humanitet, slik at vi kan stille oss til doms over hva som fortjener anonymitet eller ikke.

        Homoaktivistiske kommentarer hadde nok blitt sensurert vekk som «oppfordring til avvikende seksualitet» på 50-tallet, uten at noen hadde kimset. Å tro at det ikke finnes emner som behandles tilsvarende i dag, er naivt. Det sitter så langt inne i bevisstheten at folk ikke vil tro det selv før dagen kommer da verden tenker annerledes. Disse kommentarene fortjener anonymitet, men jeg betviler at de vil få den av Ytring. Tar jeg feil?

        Svar på denne kommentaren

      • For min del, så synes jeg ytring fungerer svært dårlig på grunn av at man ikke kan være anonym. Som noen sier over her, hvorfor ikke ha en ordning der dere kan se fullt navn og kontaktinformasjon, men at det ikke vises i debatten?

        I en kronikk omhandlende voldshandlinger på ytring, hadde jeg VELDIG mye jeg ville skrive om i svar til forfatteren. Dette kunne jeg ikke gjøre uten at det ble veldig utleverende, derfor ble det uaktuelt for meg. Dette gjorde meg skikkelig forbanna og lei meg, siden jeg ikke fikk sagt meningen min om en sak som betyr veldig mye for meg.

        Når jeg tidligere har gått ut anonym i media angående samme sak, så vil jeg selvfølgelig ikke utlevere alt under fullt navn på ytring!

        Jeg skjønner nesten ikke vitsen i å ha så sensitive topics på ytring når man ikke kan kommentere under pseudonym. Jeg tror dere går glipp av mange kommentarer fra folk som har mye bra og si, men som ikke vil utlevere seg selv under fullt navn.

        Svar på denne kommentaren

        • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Akkurat)

          Som nevnt tidligere åpner vi for anonymitet i spesielle saker etter en redaksjonell vurdering. Det er snakk om saker av stor samfunnsmessig betydning som det er vanskelig å få belyst på andre måter.

          Framgangsmåten består i å kontakte redaksjonen, slik at vi får sett på saken.

          Svar på denne kommentaren

          • Dette fant jeg ingen informasjon om, og det ble heller ikke nevnt når jeg kontaktet dere angående spørsmål om anonymitet.

            Jeg synes det virker som at ytring skal være en arena for folk som er offentlige fra før, mer enn at det skal være en debatt for folk flest.

            Svar på denne kommentaren

  2. Spennende å se utviklingen av Ytring og å høre om tankene videre.

    Hvis dere skulle bytte Disqus med noe annet, hva ville det i såfall ha vært? Utfra det dere skriver som krav til debatten tviler jeg på at Facebook kommentarer vil fungere optimalt?

    Svar på denne kommentaren

    • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Kristian)

      Takk for det. Facebook har den fordelen at det gir bedre kontroll av brukernes identitet. Men har, som du er inne på, for få tilpasningsmuligheter. Andre alternativer finnes også, som Livefyre. Men jeg må innrømme at jeg ikke har full oversikt over hvilke muligheter som tilbys her, om det for eksempel har kommet til ny funksjonalitet den siste tiden.

      Det som taler for Disqus er grensesnittet back-end og robusthet med tanke på trafikk og nedetid. Det går også an å benytte deres API, og gjøre en del flere tilpasninger. Dette kunne kanskje være en slags mellomløsning mellom å bygge eget og dagens løsning.

      Svar på denne kommentaren

  3. Dere kan jo bytte navn på siden deres til «Politisk Korrekt» Det er ikke demokratisk at kun noen meninger er riktige. Allikevel er det riktig å luke ut rasisme og skittslenging, men ikke meninger.

    En annen ting er problemet med massesuggesjon; Hvis man ge mener noe med fult navn, da er det ikke alltid lett å være uening. Folk har en tendens til å rette seg etter flokken.

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg er utrolig fornøyd med Ytring, spesielt brukergrensesnittet er fantastisk å se på (kanskje ikke det viktigste, men likevel – det gjør mye. Jeg holder meg helst unna VG og Dagbladet, og dermed går jeg glipp av det som står der, men Ytring har gjort det flere debattinnlegg tilgjengelig.

    Helt greit å kreve fullt navn, det er opp til dere å avgjøre. Jeg mener det er fordeler med fullt navn, og fordeler med pseudonym, så for meg er det egentlig ett fett. Dere er vertene, dere bestemmer.

    Jeg skjønner ikke Civita helt her (selv om jeg er enige med dem i mye annet). Hvis det hadde vært slik at NRK hindrer private i å lage en god side for debatt hadde vel noen lagd en like godt opplegg fra før? NRK er heller med på å drive konkurransen, kanskje – konkurranse er jo Civita som regel er glade for.

    Sven Egil Omdal hadde en fin kronikk i Adresseavisa tidligere i uka om NRK, forresten. Har ikke link, men kan vel søkes etter.

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg deltar litt i nettdebatter – hovedsakelig Aftenposten og NRK. Jeg har en bruker på Disqus – der bruker jeg twitternavnet mitt / fornavnet mitt. Jeg har flere ganger tenkt at jeg skulle bidra i debatten på NRK Ytring for å nyansere debattfeltet litt, kommentarfeltet er ikke alltid like hyggelig hos Ytring heller når temaene er religion for eksempel.

    For å delta må jeg oppgi fullt navn og da må jeg vel knytte fullt navn til disquskontoen. Siden jeg bruker disqus-kontoen også steder der jeg ikke ønsker å bruke fullt navn, har jeg latt være med å kommentere i det hele tatt.

    Disqus er flott i og med at det går an å følge med på hva man har kommentert og eventuelle tilsvar, selv om det ikke fungerer helt knirkefritt. Og det er fint å ha med gravataren / bilde.

    Svar på denne kommentaren

  6. Veldig godt fornøyd med Ytring.
    To små ting jeg har irriterten meg litt på. En er dårlig nesting/svar-tilsvarordning i kommentarfeltet. Mulig det er begrensninger i malen, men det fungerer fint her på beta.
    Det andre poenget er kronikkforfattere som er fraværende fra den følgende debatten. Litt av poenget med et tiltak som ytring forsvinner jo om forfatterene bare leverer inn saken og lar det være med det.

    Svar på denne kommentaren

    • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Aksel)

      Hei! Det er en begrensning i CSS-stylingen til Disqus, slik den står nå med litt skruing og mekking fra vår side, at det bare er ett nivå av svar på kommentarer. Om vi skal endre på dette vil vi vurdere når vi etter hvert skal gi kommentarfeltene våre en liten ansiktsløfting.

      Svar på denne kommentaren

    • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Aksel)

      Og når det gjelder skribentenes deltakelse: Dette er noe vi jobber med. Vi oppfordrer til det, minner om det, skryter av dem som gjør det og tilrettelegger for det. At det ikke alltid skjer er riktig, men det skjer tross alt ganske ofte, og oftere enn på de fleste andre debattnettstedene jeg kjenner til. Vi får håpe det blir enda bedre framover.

      Svar på denne kommentaren

  7. Jeg håper at det går an å skrive uten å gi fult navn. Det er mange grunner for å ikke gi navnet, veldig få til det motsatte. Og hvis dere tror at dette hindrer ekstremismen, tar dere feil i min mening. Rasistiske kommentarer under fult navn er vanlige, og ofte brekker de ikke reglene. Folk som kan tenke seg tanken er mer åpne til den hvis andre tørr å stå frem med navnet.

    Svar på denne kommentaren

  8. Jeg synes nrk ytring hittil har fungert bra,under mange av innleggene har det dog vært ganske få kommentarer og dermed lite debatt, litt dødt kan man si. Alt i alt er det vesentlig fler som kommenterer på nettavisene, dette skyldes antagelig kravet om fullt navn på nrk ytring.

    Var i utgangspunktet skeptisk til å skrive under fullt navn fordi jeg har meninger som kan provosere ganske mange. Det er tross alt enkelt å spore opp folk og evnt fremsette trusler eller utvise plagsom atferd, det fryktet jeg ville skje men hittil har det ikke. Bruker også fullt-navn-profilen andre steder.
    Har tidligere opplevet anonyme kommentarfelt som litt stressende pga f.eks hets og mye usaklige innlegg. Jeg legger generelt mer arbeid i mine innlegg på ytring enn andre steder.
    Og så er det igrunn viktig at kronikkforfatterne (iblant) selv deltar i diskusjonene,det er moro å få tilsvar på sine kommentarer fra disse,som ofte er kunnskapsrike folk og iblant kjente navn i samfunnsdebatten, det gjør at en skjerper seg litt ekstra og får en følelse av å delta, bli sett og hørt. For det er lett å få en følelse av at kronikkforfattere hever seg over «hopen» i kommentarfeltene når de skriver en kronikk men aldri deltar og forsvarer sine meninger.

    Håper dere beholder Disqus, ihvertfall ikke går over til Facebook-login, det er ikke alle som ønsker å ha en Facebook-konto og jeg kommer definitivt ikke til å opprette en kun for å få delta på ytring.

    Svar på denne kommentaren

  9. Se på hvordan reddit.com sin løsning er. Det er en av de mer ryddige brukerstyrte nettdebattforumene jeg vet om. Kanskje brukerbasen til ytring er såpass liten at den modellen ikke vil fungere, men noe som baserer seg på det burde være mulig å se på.

    Svar på denne kommentaren

    • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til forslag)

      Reddit fungerer bra til sitt formål, og er blant de beste brukerstyrte nettsidene, ja. Det ligger nok gode algoritmer og en store brukerskare bak. Foreløpig har vi nok ikke det siste, og det første har jeg ikke gode nok kunnskaper til å uttale meg om.

      Det er verdt å nevne at Ytring ikke er ment som et brukerstyrt nettsted, men som et redaksjonelt styrt nettsted for samfunnsdebatt. Mer om dette kommer i en annen kommentar litt lenger ned.

      Svar på denne kommentaren

  10. For å engasjere så må det legges ut meninger om ting som opptar folk. Selve spissen i innlegget behøver ikke bli gjenstand for diskusjon. Og det bør tillates en god del i kommentarfeltet. Slik blir det gjerne debatt av.

    På en annen side er det kanskje gunstig å fremheve godt kvalifiserte ytringer, men i hvilken grad er Ytring i stand til å bedømme det? Det tviler jeg sterkt på at dere klarer. Det er heller ikke slik at alt bør bli gjenstand for debatt, som f.eks naturvitenskapelig forskning (f.eks Higgs-partikkelen eller observerte klimaendringer). Samfunn er mer åpent og tilgjengelig og ikke minst forståelig. Der er vitenskapen svakt fundert.

    Svar på denne kommentaren

    • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Anders N.H.)

      Vel, å bestille og velge ut hvilke tekster vi vil publisere og utheve er jobben vår. De bør være «godt kvalifiserte», som du skriver, men det er også en del andre kriterier som styrer de redaksjonelle valgene våre, blant dem: Aktualitet, vesentlighet, debattérbarhet.

      Om vi alltid lykkes kan sikkert diskuteres, men det er altså på dette området vi har kompetanse.

      Svar på denne kommentaren

  11. Jeg synes dette med at man skal kreve fullt navn er veldig negativt. Det ble gjort på nærmest over natten på en impuls, på grunn av en terrorhandling. Å diskutere noe kontroversielt på nett vil forfølge deg resten av livet på Google. Det er bevist at tenåringer er risikosøkende. Å oppfordre umodne mennesker til å ta uansvarlige valg, er uetisk. Man burde i stedet oppfordret flere til å bruke pseudonym. Men man kunne heller gjort som i Storbritannia: forhåndsmoderert mer, eller stengt kommentarfeltene. Samfunnsdebatten før man hadde internett hadde en veldig mye mer tyngende politisk korrekthet, og mye av grunnen til at dette har blitt løst opp i er nettopp friheten anonymitet gir. Jeg synes redaksjonene ikke har vurdert de etiske konsekvensene av å oppfordre folk til å dumme seg ut i fullt navn på nett godt nok, og jeg mener trenden er feil tiltak til feil tid, og at det haster med en debatt om denne trendens gyldighet. Den bør reverseres, til fordel for helt andre løsninger. Som de nevnt over, aller andre. Helst basert på vitenskap og internasjonal erfaring. Det kan man vel ikke si at dette kravet om fullt navn er. Dessuten, å bruke DISQUS føler jeg er samme type ansvarsfraskrivelse som Ruter driver med når de leier inn eksterne vaktselskap for å ta snikere. Det er mye som lukter ille ved det plutselige massive kravet om fullt navn. Anonymitet er dessuten noe helt fantastisk og veldig demokratisk, noe vi burde oppskatte og ta vare på. Noe Wikileaks og den fantastisk mye friere debatten de siste femten årene er et vitnesbyrd om.

    Svar på denne kommentaren

  12. Jeg tror veldig mange lurer redaksjonene med pseudonymer som ser ut som ekte navn. Det er mange måter å gjøre dette på, og alle som er under 25 klarer det veldig enkelt, de som er eldre klarer det nok med litt innsats. Har dere noen anelse om hvor mange som fortsatt bruker pseudonymer, men som bare ser «penere» ut?

    Svar på denne kommentaren

  13. Tore H K Hanssen

    Til å begynne med trodde jeg faktisk «Ytring» skulle bli noe nytt. Slik ble det ikke. Det har utviklet seg til å bli en separator mellom middelklase borgerne og slitere som bare blir sensurert bort. Vår stemme blir ikke godtatt. Rart at dere ikke ser det demokratiske problemet som oppstår. Forumet er NRK og det handler om tradisjoner.

    Svar på denne kommentaren

    • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Tore H K Hanssen)

      Man trenger ikke skrive feilfritt norsk, kjenne kodene i akademia eller i stortingssalen får å komme til orde i kommentarfeltene våre. Man trenger ikke engang ha Caps lock av.

      Det er viktig for oss at terskelen er lav, slik at flest mulig kan delta. Det vi moderer etter er retningslinjene våre.

      Svar på denne kommentaren

      • Tore H K Hanssen (svar til Halvor Tretvoll)

        Jeg skal ikke ødelegge glansbildet av ”YTRING” etter dette have året, men skjønnet som blir bruker for å moderere vekk etter retningslinjene er til dels merkelig. Spesielt når en får hele harddisken moderert vekk, og navnet Dørum dukker opp når jeg nøster tilbake.

        Svar på denne kommentaren

  14. Hei,
    synes NRK Ytring virker som et positivt bidrag for mer seriøs nettdebattering sammenlignet med komersielle arenaer.

    Når det gjelder å bruke fullt navn er jeg i stor grad enig med artikkelforfatterens resonnementer. Det er særlig viktig med fullt navn (gjerne også bilde 🙂 hvis man skal føre en seriøs debatt. Dette på bakgrunn av at det i større grad kommer usaklige kommentarer fra personer som skjuler sin identitet. Det er ihvertfall mitt inntrykk.

    Samtidig tenker jeg det i enkelte tilfeller kan være nyttig med anonymitet. Kanskje man er usikker på hva man egentlig mener – og har lyst til å prøve den ut i kommentarfeltet – uten at man trenger å bli koblet til denne meningen senere. Mange har kanskje ikke trent opp ferdigheten til å skrive gode saklige innlegg, og av den grunn har behov for å få ut følelsene sine. Ikke bare kreves det språk- og skriveferdigheter, men for de fleste mye tid å skrive godt.

    Men summa summarum tror jeg vi trenger et nettdebattområde som krever fullt navn av den som ytrer.

    Stå på!

    mvh Roger Steinbakk
    http://hjernefakta.blogspot.com

    Svar på denne kommentaren

  15. Vidar S. Ramdal

    Disqus er fin-fint, det, men det er jo et problem at innleggene bare lagres hos tredjepart. Hva skjer med historikken hvis Disqus skulle gå konkurs en dag?

    Arkiverer dere kommentarene på Ytring på noen annen måte?

    Svar på denne kommentaren

  16. Det er uaktuelt å skrive kommentarer så lenge dere krever fullt navn.

    Tabuer må brytes for at samfunnet skal gå fremover. Terskelen er lavest under pseudonym.

    Selvfølgelig gir fullt navn gir en ren og pyntelig debatt. Men en debatt som er ren og pyntelig er ingen debatt.

    Svar på denne kommentaren

  17. Det viktigste er ikke om det er fullt navn eller anonymt så lenge innholdet er politisk korrekt. I prosessen med å få debattene strømlinjeformet på det norske menings samlebåndet har kravet om fullt navn vært et godt virkemiddel.
    En kan jo tenke seg selv hvor villig jeg som marineoffiser hadde vært til å komme med kritiske debattinnlegg under en sak om marinen eller forsvaret, men det er vel sånn vi vil ha debattene. Monotone og at alle er enige om den vedtatte sannhet.

    Ytringsfrihet RIP

    Svar på denne kommentaren

  18. Man må ha psudonym fordi der finnes mange skruller der ute, og er ikke det verd å si sin ytring skal man risikere å bli plaget av dem.

    Selv moderate meninger blir idag stemplet som «islamofob»- men går som regel helt greit om man sier samme kritikken mot andre grupperinger- i samme ordelag.

    Dette viser at NRK er blitt en lakei for ytterligånde venstre radikale, som tvinger kritikere av dem frem i lystet.

    Svar på denne kommentaren

  19. Jeg setter pris på at NRK Ytring tar debattspaltene fra avisen til nett. Det er en litt lavere terskel å uttrykke seg på nett i forhold til å skrive et debattinnlegg i avisa, særlig for oss som er litt yngre.

    Nettet gir også mulighet til å referere til innlegget i videre debatter på en enkel måte. Det er enklere å flytte debattene mellom ulike plasser på nettet (blogger, ytring, artikler andre steder) enn å flytte debatten fra ei avis til en annen.

    Det er mulig å komme med spørsmål om noe er uklart eller komme med supplerende opplysninger.

    Og det viktigste: jeg har erstattet aviser med nettaviser, blogger og facebook for å holde med oppdatert og underholdes. Jeg abonnerer ikke på aviser for å følge med på debattinnlegg, men ønsker fortsatt å følge med på offentlig meningsutveksling.

    NRK ytring er ikke et debattforum. Det finnes det mange andre av.

    Svar på denne kommentaren

    • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Marit)

      Jepp. godt poeng dette med lenke- og refereringsmuligheter. Nettet går raskere, men det er også mer effektivt enn papirmediene – som man jo gjerne har pakket inn fisk i eller fyrt i peisen med – når man kommer på en artikkel man vil sjekke opp igjen.

      Svar på denne kommentaren

  20. De fleste av oss har mangefasetterte liv, men vi fikk dessverre bare ett navn. Dette forventes det at vi bruker både i jobb og fritid, selv om det også forventes at vi skiller godt mellom disse delene. Du skal ikke forfekte private meninger i jobbsammenheng, hvis de kan være imot arbeidsgiver/bedrift/etat. Men på fritiden skal man kunne gjøre det, med fullt navn, uten bli stilt til ansvar for det? Jeg tror ikke det. Vi tar ikke sjansen. Vi vet ikke hva som skal slå tilbake på oss, men noe blir det nok:S

    Det er sikkert ikke slik at Nrk-folk sitter i fullt navn på nettdebatter og synes tv er no drit. Men det kan være noen som mener det på privaten.

    Jeg vil påstå at også våre privatliv er mangefasetterte. Vi har én gjeng med slekt, en med venner, en med litt mer perifere. Vi vil ikke diskutere alt med alle. Om du vet at slekta di er uenig med deg, kan du fortsatt finne støtte hos venner, og la være å diskutere temaet med familien.
    Har du ikke venner, kan du bruke Nrk Ytring, nei – vent…

    Jeg gjetter på at om det fortsetter slik; med navn på alle medie-debattfora, så vil vi (istedetfor at alle oppretter blogg for å få utløp) begynne å bruke tredjeparts-debattfora, hvor mediers artikler debatteres. Og da har dere enda mindre kontroll. Dette kan da ikke være riktig måte. Får vi mindre ekstreme meninger rundt omkring, når de ikke diskuteres med den mer «jevne» mann, men kun meningsfeller? Vil dere ha en så liten og ensartet diskusjonsgjeng? Trodde det var slikt dere ville ha slutt på, jeg.

    Svar på denne kommentaren

    • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Camilla)

      Det er riktig at vi alle inngår i mange forskjellige roller til mange forskjellige mennesker og har en fot i mange forskjellige leire og miljøer i arbeidslivet og privat. Jeg kjenner meg også igjen i at alt ikke er for alle, alltid. Det er for eksempel forskjell på det man som ungdom diskuterer med foreldre og med venner. For å overføre dette til en digital verden: Man kan jo lage seg lukkede grupper på ulike tjenester for å diskutere fritidsinteresser, eller man kan gå til en av de mange stedene som finnes der det er mulig å bruke et pseudonym. Men Ytring er ikke til for dette. Ytring er til for samfunnsdebatt. Det er interessant for offentligheten å få belyst hva som rører seg i ulike subkulturer, liten tvil om det, men jeg blir frista til å stille et motspørsmål: Hvis du ikke kan si det du mener i de ulike miljøene dine, mener du det egentlig da på en gjennomtenkt måte? Jeg skjønner at man må ta hensyn til ordbruk og stilnivå, avhengig av konteksten, men likevel?

      Når det gjelder faren for «debattlekkasje» er det noe vi allerede opplever, men ikke til anonyme blogger. Det er i særlig grad til Facebook, der man bruker fullt navn (og riktignok har kontroll over hvem som får lese) og til Twitter (der en del bruker pseudonymer, men det også er tradisjon for fullt navn)at debattene flytter seg. Dette er tosidig. Vi ønsker spredning, men oppfordrer også folk til å ta debatten i kommentarfeltet hos oss.

      Svar på denne kommentaren

      • Yes, jeg mener det på en gjennomtenkt måte, men de er ikke klare for å diskusjonen med meg ennå:) De må godgjøre seg med tid, og ved å se at andre mener det samme som meg.

        Jeg tror Erik K. har rett, det er tydeligvis elitistisk. Du synes da ikke at ungdommer som har forskjellige meninger fra sine miljøer skal holde seg til private debattfora? Hvordan skal vi da vite at de eksisterer? Ok, dere vil ha dem et annet sted enn Nrk, siden du har bestemt deg for at det er subkulturer, og ikke samfunnsdebatt. Det får være opp til dere, men jeg snakket slett ikke om subkulturer, men om helt ordinære folk som ikke vil havne i trøbbel.

        Det er ofte ikke slik at man selv starter en debatt (i et «privat fora»), man leser en sak som engasjerer, og dermed blir gjerne diskusjonen ved opprinnelsen.

        Jeg passer ikke inn her, uansett hvor politisk korrekt mine meninger er:) Fordi jeg sjeldent er interessert i å fortsette debatten et annet sted, en annen gang. Takk for meg:)

        Svar på denne kommentaren

  21. Jeg tror Ytring ønsker i likhet med f.eks Dagsnytt 18 å være en arena for politikere, akademia og rikssynsere. Dette er selvfølgelig helt greit, og jeg følger med på begge deler. Det som blir litt dumt er å late som om det er noe annet. Det finnes mange måter å ekskludere folk på. Det blir som et eksklusivt utested som sier de er åpne for alle, men stopper folk i døra grunnet manglende kleskodeks. Jeg nekter å tro at Halvor Tretvoll er så naiv som han fremstår som i sin argumentasjon for fullt navn. Det som er litt synd er at man ikke får frem selvopplevde erfaringer innenfor sensitive områder.

    Svar på denne kommentaren

    • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Erik Kirkman)

      Hvorvidt jeg er naiv får andre bedømme. Men la meg gjenta det jeg har sagt tidligere om målet med Ytring: Det er, blant annet, å skape en arena som binder ulike deler av offentligheten sammen, slik at «rikssynsere» må ta «amatørskribenter» på alvor i en reell samtale. Det er altså ikke noe mål for oss å skape en ren elitearena. Og det er heller ikke et mål for oss å skape enda en arena der man kan skrike så høyt man bare orker, uten at noen lytter.

      Det går selvsagt an å mene at vi ikke lykkes, at det til og med er umulig. Men vi prøver i alle fall på dette.

      En del anonym debatt fungerer forresten også ekskluderende, for dem som ikke orker tonen. Det er verdt å minne om at bare 4 prosent av befolkningen i undersøkelser sier de har deltatt i nettavisenes kommentarfelt. Det betyr at veldig, veldig mange holder seg unna. Kanskje er ikke fullt navn det største problemet, men opplevelsen av å bli utsatt for grov sjikane på person, ikke sak?

      Svar på denne kommentaren

      • Leif Pedersen (svar til Halvor Tretvoll)

        Svaret ditt blir litt «økseskaft» for det går jo greit å moderere en debatt-arena for saklighet, språkbruk og tone, uten å forlange et plausibelt-klingende-navn.

        Jeg har ikke sett noen her som har argumentert for at dere bør tolerere alle typer innlegg, kun at dere bør slutte å forlange at folk finner på et pseudonym som høres realistisk ut.

        Vær gjerne strenge på innholdet i det som publiseres – forhåndsmoderer de som begår overtramp, og sperr dem helt ute dersom det gjentar seg eller er grovt. Bruk gjerne mobilnummer for å forhindre at folk bare lager nye kontoer. (ganske få har tilgang til ett stort antall mobilnummer, alle har derimot tilgang til et ubegrenset antall epost-kontoer)

        At «noen få» særlig sensitive saker kan få unntak holder ikke, nesten alt kan være sensitivt, det kommer an på hvem man er.

        Kan man tale helt fritt om medier dersom man jobber i DB, NRK eller TV2 – fullstendig uten å måtte bekymre seg for at sjefen googler deg ?

        Hvor mange mobbe-ofre står frem under fullt navn i en sak om mobbing ?

        Hvor mange moderate muslimer sier «han der Imamen der har holdninger som hører hjemme i middelalderen.» ?

        Kan du delta som helt vanlig privatperson i en hvilken som helst debatt — uten at din person blir ett tema i steden for dine argumenter, dersom du er datter av en rikskjendis ?

        I *alle* saker finnes det mange som har gode grunner for pseudonym.

        Svar på denne kommentaren

        • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Leif Pedersen)

          Det er ikke helt kostnadsfritt å delta i den offentlige debatten, eller helt risikofritt å ytre seg om noe. Det kommer man nok ikke vekk fra. Og det er ingen vits i å late som noe annet. Som mennesker inngår vi i mange ulike relasjoner. Noen kan fort bli skuffet over oss. Da er det noe med at man må velge hvilke kamper man synes det er verdt å kjempe for og hvilke relasjoner det er viktig å bevare. Sånn er det jo i ekteskapet, også forøvrig.

          Poenget for meg som redaktør av Ytring er å balansere hensyn mot hverandre. Man redusere kostnader og risiko så mye som mulig, uten at det skader kvaliteten i ordskiftet. Jeg ser at krav om fullt navn øker kostnader og risiko noe, men mener dette har en så positiv effekt på ordskiftet at jeg synes det er verdt prisen, og vel så det.

          Svar på denne kommentaren

      • Ytring kan bli det beste debattforumet på norske nettsider og jeg ser at fordelen med fullt navn er at folk tar seg lengre tid til å formulere seg godt, holder en saklig tone osv. Man tiltrekker seg også politikere og andre samfunnsdebattanter.
        Mitt poeng er vel at dette kan man få til ved å ha en debattredaktør. Hvis man ønsker flere enn 10 innlegg i f.eks denne saken: http://www.nrk.no/ytring/konkurranse-med-hatgrupper-1.10847335
        så er man nødt til å åpne for anonyme innlegg. Man kan luke ut grumset som kommer og åpne opp for andre stemmer i disse miljøene. Denne tråden viser jo med all tydlighet hva flertallet av brukerne ønsker, og den er vel også den mest kommenterte ytringen i og med at folk kan ytre seg anonymt

        Svar på denne kommentaren

        • Vidar Andreassen (svar til Erik Kirkman)

          At denne tråden viser hva flertallet ønsker tror jeg er en tvilsom konklusjon. Det er nok flere enn meg som ønsker kravet om fullt navn velkommen – men som ikke nødvendigvis ønsker/gidder å engasjere seg ytterligere i debatten om beslutningen.

          Svar på denne kommentaren

      • Du nevner at bare 4% har sagt de har deltatt i nett-debatter?! Men hvor mange prosent har fått være med på Dagsnytt 18, Aktuelt osv?

        Og det er skuffende hvis du mener at det er mindre galt å miste mange og svært verdifulle erfaringer i debatten, enn at folk må tåle litt sjikane på skjerm, som uansett fjernes hurtig? Evt innføre tidsforsinkelse slik at meldinger ikke kommer inn før de er skumlest av en moderator? Eller er det programmer som sletter innlegg med forbudte ord? Eller bare hvis noen rapporterer? Ting kan jo også anmeldes og pådømmes som du har nevnt noen ganger. Mobilnr istedenfor e-postkonto nevner noen og det virker klokt. Jeg mener det er mye mer alvorlig og vektig at folks fulle navn kan bli misbrukt. Jeg håper dere er enig med at nettdebatter er en skattkiste av mange forskjellige meninger og erfaringer. Også denne! Jeg lærer stadig vekk interessante ting jeg ikke kunne særlig om fra før, i nettdebatter. Mye hyppigere enn fra standard TV- og radiodebatter. Selv om de glimter til de og.

        Svar på denne kommentaren

  22. Halvor Tretvoll (NRK)

    Ser at det er flere som mener Ytring er venstrevridd og politisk korrekt. La meg bare minne om noen av tekstene vi har publisert:

    http://www.nrk.no/ytring/falsk-bilde-av-israel-1.8836671

    http://www.nrk.no/ytring/utfordrende-tider-1.10843932

    http://www.nrk.no/ytring/pa-flukt-fra-eget-ansvar-1.8372913

    Det er flere slike eksempler på det som vanligvis oppfattes som «politisk ukorrekt» hos oss. Da vi tidligere i høst gjorde en opptelling av partitilhørigheten til politikerne som hadde skrevet kronikker for oss (fram til 7. oktober) stakk dessuten Høyre av med seieren, mens Ap og Frp delte andreplassen.

    Det kan være greit å basere meningene sine på noe mer enn fordommer.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg har flere ganger gitt dere i NRK skryt for saker og flotte innsatser. Og vært kraftig forbanna hehe. Men det du sier nå er litt både og. Greit nok forsåvidt. Men bare en flik av sannheten om hvem som har skrevet på Ytring. For du nevner bare fordelingen blant POLITIKERNE. Riktignok har du et ekte poeng. Men hva STEMMER de fleste på som har skrevet på Ytring? Hvilken retning er de mest i politisk? Det fins vel neppe tall på. Ihvertfall ikke sikre. Men kanskje det er en overvekt av folk som er sosialister? Som ytrer og påvirker deretter? Større andel enn ved forrige Stortingsvalg? Jeg aner ikke jeg bare påpeker at det er meget mulig. Og dette bør være med som utfyllende til det du sa om fordelingen kun blant politikerne dere har hatt med. Forøvrig syns jeg at sittende makthavere skal ha mer innsats mot seg av undersøkende journalistikk enn opposisjonen. Og at rivaler, og ikke minst kritikere som kanskje har enormt mye mindre mediemakt og annen makt enn myndighetene, bør få komme noe mere til enn de sittende. Uten at jeg feller noen dom over noen. Men kanskje noe av kritikken mot sosialist-dominans og dermed lett vinkling deretter kan være berettiget.

      Svar på denne kommentaren

  23. Faktisk bruker noen pseudonymer av -motsatt- grunn også. Dersom du heter «Ole Olsen» – så er det omtrent 500 personer bare i Norge som heter -nøyaktig- det samme.

    Da kan det være greit å kalle seg noe annet, rett og slett for å unngå sammenblanding med folk som ikke har noe med deg å gjøre.

    På Ytring er det de-facto slik at «Ole Olsen» kan si hva han vil, uten særlig stor risiko for at et google-søk om 20 år vil konfrontere ham med det hele.

    Det samme gjelder ikke for «Savita Kapoor» (faktisk er kun «Savita» sjeldent, med kun 9 personer med dette navnet.)

    Svar på denne kommentaren

  24. Jeg ser gode argumenter for å kreve fullt navn.

    Politikere og journalister skriver under fullt navn hver dag – og de er vanlige mennesker de og.

    Det finnes utallige forum hvor man kan debattere anonymt / under pseudonym – debatt.no, masse kvinneforum eller du kan lage din egen blogg og starte debatten der.

    Med fullt navn unngår man at brukere oppretter / operer under flere pseudonym, for å unngå å stå for det man står for over tid. Det er lov å ta feil eller endre mening, men man får først tillit og kredibilitet når man innrømmer det.

    Svar på denne kommentaren

    • Hvordan er det et godt argument å fjerne anonymitet fordi at politikere må stå for sitt fjes og sitt navn i sin yrkesutøvelse med mye makt og tillit? Og ikke kan bruke maske og kunne stikke under jorden hvis ingen vet hvem de egentlig er, hvis de begår noe grovt kriminelt? Du blander tankeløst sammen ulike menneskers veldig ulike situasjoner. Men jeg er helt for at politikere tas mer på sak enn på sensasjonisme.

      Det du påstår er beviselig feil at man unngår masse psevdonymer for å unngå å stå for ting over tid. Det er kjempelett å bruke falskt navn på Ytring også. Man bare må bruke et plausibelt navn istedenfor å kalle seg Dolly Duck. Og man kan opprette nye e-poskontoer kjempelett. Å stå for noe må en person velge selv. Enten man har ekte navn eller ikke. Og det er hver sin mening hvem som «må» innrømme feil i ettertid. Og er det slik at det viktigste ved debatt er hvem som «vinner» den? Og kan godte seg over sin slagne motparts flauhet? Da er jeg kraftig uenig med deg. Stimulansen og å få frem viktige selvopplevde ting i sensitive emner er mye viktigere.

      Svar på denne kommentaren

    • Erik Kirkman (svar til Marit)

      Hvis du ser gode grunner til å bruke fullt navn hvorfor har du ikke gjort det selv?
      I denne ytring-tråden har man mulighet for å skrive anonymt og jeg kan ikke se noen av de problemer det advares mot. Her fungerer Halvor Tretvoll fra NRK som en aktiv redaktør og alle innlegg er uten sjikane, CAPS LOCK etc. Det er ingen tvil om at «Ytring» er en suksess, men mitt poeng er at man kan oppnå den samme kvaliteten med andre virkemidler og i tilegg høre fra folk som ikke risikerer jobben, eller værre ting:

      http://www.bt.no/nyheter/okonomi/–Ble-truet-med-sparken-etter-a-ha-skrevet-debattinnlegg-2717604.html

      «Mitt råd til andre er at den som er idealistisk, må delta i samfunnsdebatten og «stå på kravene». Hvis man vil være pragmatisk og ha et godt forhold til jobben og sjefen, er det best å ikke delta i samfunnsdebatten. Men det vil være et tap for demokratiet og ytringsfriheten, sier Dannevig.

      De fleste vil nok velge å ikke ytre seg, og det er mitt hovedpoeng.

      Svar på denne kommentaren

      • Halvor Tretvoll (NRK) (svar til Erik Kirkman)

        Bare for å klargjøre en ting. Dette er ikke en tekst på NRK Ytring. Jeg har blitt bedt om å gjøre opp status etter et halvt år av NRKBeta (NRKs teknologiblogg), og her er det andre regler for kommentarfeltene. NRK Ytring finner du her: nrk.no/ytring.

        Svar på denne kommentaren

        • Men Halvor hvorfor kan dere ikke bruke mindre av ressursene NRK har på det hele pressen typisk synder på i sensasjonisme osv, og mer på å moderere mer aktivt? Som Erik Kirkman og mange har tatt opp. Pressen som totalt sett ikke skal være så stolt selv angående sjikane.

          Du sa tidligere at en overvekt av slettede innlegg var med anonyme kontra «ekte» navn. Men er ikke det litt «duh» som de sier? Litt selvsagt? Og at med en annen tolkning så sier du egentlig at dere har beregnet for lite ressurser til modereringen, som har gjort at du og/eller andre mener det har vært for mye sjikane som er sluppet igjennom før?

          Hvis modereringen fungerer hva er da det store nok problem med anonymt navn? Dere kan vel ikke praktisk eller juridisk sett kontrollere om plausible psevdonymer er ekte uansett? Du kan isteden etterhvert skrive en interessant bok om din store ekspertise på alskens former for sjikane på nett. Får dere mareritt hjemme av å se alt som skrives av stygge ting? Bør dere skifte jobb hvis dere ikke tåler det? Dere har vel ulike vakter og ikke bare sjikanevakt dagen lang hver eneste uke? Og apropos det du nevnte med fordeling av partitilhørighet før 7. oktober. Er tallene klare for å ta med tiden etter? Vil vi få vite den oppdaterte fordelingen da?

          Svar på denne kommentaren

      • Jeg bruker fornavnet mitt og gravataren (som ikke kom med akkurat denne gangen) i denne tråden fordi den er på NRK Beta – og det er sånn jeg har bidratt i diskusjonen på NRK Beta i flere år.

        NRK Beta-bloggen forhåndsmodereres ikke, men gjengen bak NRK beta både rettleder og sletter etter behov – noe det sjelden er. Det har blitt en god debattkultur på bloggen.

        Poenget med en debatt er ikke å vinne – men å bidra med ulike synspunkt slik at alle kan lære. Hva definisjonen på å prøve å «vinne» en debatt varierer vel – for noen virker det som å være den som snakker høyest – eller har flest innlegg.

        Det er mange innlegg i denne tråden om hvorfor anonymitet / pseudonymer burde være tillatt. Jeg tok meg friheten til å komme med noen argumenter hvorfor fullt navn er et gode.

        JJ nevner at politikere har makt. Det har de – i varierende grad. Jeg er enig i at en statsråd eller partileder er i en helt annen situasjon enn en vanlig borger. Men lokalpolitikere eller kommunestyrerepresentanter er folk flest i de fleste kommuner i Norge. De må stå for sine meninger når de argumenterer, og da er det ikke unaturlig at andre samfunndebatanter har samme krav.

        Det blir gjort mange forsøk for å få en fungerende nettdebatt. NRK ytring er en av de, som vektlegger kravet om fullt navn. I nettdebatten på ulike aviser er det tatt forskjellige grep: stenging av kommentarfelt nattestid, facebook-login, stemmer på innlegg (opp og ned eller bare opp), varsling osv. Tiden vil vise hvilke grep som fungerer for å få en god debatt og unngå de negative sidene ved nettdebatten.

        Svar på denne kommentaren

        • Men Marit, politikere også lokalt utøver MAKT! Det er DET jeg mener de skal måtte stå for. Og dermed er det selvsagt at de ikke kan være anonyme. Er du ikke enig? Mens DU virker mer opptatt av at svært sårbare varslere og andre tom med fare for eget liv, skal tvinges eller dyttes til ekte navn, som viktigere enn det de har å bidra med.

          Meninger kan man lett unngå å stå for. Hvis flertallet i en debatt eller sammenheng støtter en dårlig mening da og for alltid så må jo ikke den personen stå for det dårlige i den meningen da? Eller? Er det viktigste HVEM som sier hva? Eller HVA man sier?

          Endres verdien av en undersått sin kritikk mot en politiker om man vet HVEM denne frekkasen er som våger å kritisere vår kjære høyverdige korrupte lokalhøvding? Eller for den saks skyld at bare vi vet at det er en vi liker så er meningens innhold plutselig mye viktigere?

          Med tiden som du nevner, så må vi stå for litt av hvert noen og enhver. Men i praksis så er det opp til en selv ofte om man innrømmer at man tok feil eller sa noe uhøflig som man vil beklage. Og om politikere vil kan de i tillegg debattere anonymt de også uansett hvor strengt det blir på Ytring. Med unntak av å stenge internett omtrent. Så jeg mener man både tar feil moralsk og analytisk, og snakker om noe som ikke er reellt engang. Fordi det er lett å være anonym likevel. For de som vet hvordan og ikke har noe imot å late som et psevdonym er deres ekte navn.

          Det er skremmende når du sammenligner at politikere må stå for det de gjør med makten sin, og ofre eller insidere som kunne kommet frem med svært viktige bidrag. Med fare for eget og andres liv tom.

          Svar på denne kommentaren

            • Så du mener det får holde med et begrenset antall steder der folk føler de fritt kan bidra i meningskampen i samfunnet? Uttrykke og utfolde seg? Får være måte på friheter og livskvaliteter folk skal ha?

              Og med det resultat at det blir en skjevhet i hvem som bruker de sensurerte stedene. Som kan være blant de steder med mest ressurser, makt og oppmerksomhet. Det hjelper ikke at det fins et bra sted for dyp debatt hvis nesten ingen vet om det når de feks trenger det i en alvorlig sammenheng. Du har et forenklet syn på realitetene her. Men du er kanskje mest opptatt av at man slipper de uoppdragne anonyme og får ballet for seg selv?

              Det er et mylder av grunner til at folk vil debattere, eller stå frem med noe, eller utfolde seg på et vis, søke kontakt og samhandling med andre som er vanskelig in person grunnet sjenerthet, funksjonshemming mm. Noe passer hos denne tjenesten hos Aftenposten og mange andre. Andre ting ønsker man bare å få sagt og bidratt med i debatt på feks Ytring. Det blir fattigere, mer ensidig, og mer maktmisbrukende med dine holdninger som mal.

              Du mente muligens hånlig at jeg skriver for mange innlegg. I ditt forrige innlegg. Men du kan bruke rulle- og draknappen. Og du kan lavær å lese innlegg du syns er for lange eller ikke liker lyden på i starten. Eller ikke har tid til. Jeg burde sikkert bli flinkere til å formulere meg kortere. Men det kan være at det utrolig nok fins noen som liker at jeg eller andre utdyper våre meninger litt mer enn skrapinger i overflaten.

              Eller syns du at definisjonen av god debatt er at alle kommer med EN kort punchline og er såå pyntelige og veloppdragne at det er en fryd? Jeg trodde kjernen i debatt var frem-og-tilbake jeg. Jo flere frem-og-tilbake jo mer utviklende kan det bli for alle. Jo nærmere kan man forstå hverandre. Om det så er skrevet 10.000 meldinger i en debatt så kan du fritt skrive din mening om emnet uten å lese en eneste en av dem. Eller svare kun en av dem uten å ha lest de andre.

              Svar på denne kommentaren

  25. Modus operandi på norske nettportaler er vel at meningsmotstandere i størst mulig grad overvinner hverandre med klageknappen istedet for argumenter. Når så en av partene har klaget ut alle opponentene, sitter de ei stund og skriver innlegg som klapper hverandre på ryggen, til så portalen lukkes av eieren grunnet manglende besøk og interesse.

    Svar på denne kommentaren

  26. Jeg er fullstendig klar over at denne tråden er en tilbakemelding når det gjelder «nrk/ytring.no» og denne tråden tydligjør faktisk poenget mitt. Jeg synes bare dere skal være ærlige og si at dere ikke ønsker kommentarer fra «hvermansen» eller folk med manglende kunnskaper innenfor rettskrivning eller retorikk. Etter 22. juli ble det påpekt viktigheten av at folk med holdninger som ABB fikk motsvar, og det får man ikke til, hvis de med slike holdninger må fremstå med fullt navn. NRK Ytring er i likhet med dagsnytt 18 kjempebra, men målgruppen for de dere ønsker skal ytre seg er politikere og andre samfunnsdebatanter. selvfølgelig er de kjempefornøyd over nok et forum beregnet for dette formålet. (jamfør Civita skryt)

    Svar på denne kommentaren

  27. Frode B. Nilsen

    Jeg liker å stå for det jeg mener, og da er det naturlig for meg å bruke fullt navn.

    For meg er det viktig at vi som samfunn kan ytre våre meninger uten å bli forfulgt. I ett fritt samfunn kan vi ytre meninger uten at det er direkte farlig. Det bekymrer meg hvor redde mange virker, og hvor mye frykt som råder. Demokrati opprettholdes av mot, men drepes av frykt.

    Frode

    Svar på denne kommentaren

  28. All honør til de som skriver under fullt navn! På verdensbasis ble 134 av disse drept og 324 fengslet.

    http://en.rsf.org/press-freedom-barometer-journalists-killed.html?annee=2012

    I Norge riskikerer man f.eks:

    http://www.bt.no/nyheter/okonomi/–Ble-truet-med-sparken-etter-a-ha-skrevet-debattinnlegg-2717604.html

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=534013

    i og med at det er jul, og jeg er i ferd med å få kjeft fordi jeg sitter foran mac`n har noen samlet gode argumenter for anonymitet på denne siden:

    http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F

    God Jul til alle!

    http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F

    Svar på denne kommentaren

  29. Skal dette være en spøk? Artiklene ytring publiserer har ingen kommentarer, selv om man kan kommentere med disqus. Forsøker man å poste en kommentar blir den fjernet fordi man angivelig ikke har brukt fullt navn. NRK Ytring har opnådd en interessant ting, å drepe ethvert tilløp til debatt. Hadde NRK vært et kommersielt selskap og ikke et NAV’er-selskap hadde de ikke kunne holdt på slik.

    Svar på denne kommentaren

    • men per da.. hva er debatt?

      er det at absolutt alle kan spy ut sine innerste tanker og følelser. gjerne koblet sammen med dette:
      http://no.wikipedia.org/wiki/Paranoid_personlighetsforstyrrelse

      blir debatten bedre av at alle skal få?

      det er en grunn til at nrk’s ytring er et mekka sammenlignet med kommentarer på nettavisene, og jeg vil svært gjerne ha det slik.

      saklig formulerte svar, gjerne fra mennesker som faktisk har noe å bidra med utover sin egen lille sfære. som kan se at enhver sak har flere sider. som skjønner at å tråkke på andre for å hevde seg selv ikke funker.

      at noen føler at dette begrenser deres muligheter burde vel heller være en rettledning i hvordan debatten bør foregå.
      kanskje dette ringer en bjelle?
      http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8393587

      ville du latt denne mannen fått frie tøyler til å kommentere når det er innlysende at han traller på denne mens han poster?
      http://www.youtube.com/watch?v=oavMtUWDBTM

      i så fall finnes det andre forum du kan oppsøke for å få det du vil ha 🙂

      MrM

      Svar på denne kommentaren

  30. Blir vanskeligere å være forelder og forsikre seg om at barna overholder sunne nettvettregler som å ikke oppgi fullt navn på nett, når stadig flere nettsider krever akkurat dette.
    Personlig mener jeg dette kravet om fullt navn har gått over stokk og stein og er drevet frem av helt håpløs skremsel om alt fra mobbing til referanser til barnemorder-breivik, kommersielle interesser spiller også ofte en vesentlig rolle. For det første så er man ikke nødvendigvis anonym av å bruke et pseudonym, mobbing og voldsoppfordring er straffbart og oppfølgingen der bør ligge hos politimyndigheter. Det er også i motsetning til hva som ofte påstås ingenting som tyder på en bedre debatt med fullt navn, det kan kanskje virke sånn på overflaten, men om man ser nærmere på innholdet så er det like mye sjikane og kanskje enda verre da det i større grad er skrevet på en slik måte at det klarer å såre samtidig som at det ikke er direkte nok til å fjernes. Dermed ender vi opp med mer av det vi liksom skulle kvitte oss med gjennom et lite meningsfullt kollektivt krav om fullt navn.

    Svar på denne kommentaren

  31. Tja, for å ha holdt på i et halvt år trenger man nok litt mer erfaring for å se på noen særlig trend.

    Det er jo gjort endel nybegynnerfeil og det er fortsatt et godt stykke igjen til de beste av de beste som har holdt på i over et tiår.

    I NRK-huset er NRK Filmpolitiet de som inspirerer mye.

    (forøvrig, ryktet til nettdebatten er bedre enn hva som hevdes – i en årrekke ledet av pressens folk uten fnugg av peiling om nettdebatten omtalt den negativt – som i sum er å vise forakt til sine lesere og en fin måte å fremme egen uvitenhet. Kvaliteten har vært ganske så god den – sett bort fra den som pressen selv, spesielt tabloidene – har styrt. De fleste redaktører i Norge har uttalt seg uten innsikt. Men igjen, det går på deres inkompetanse) 🙂

    Selv setter jeg min litt til de kreftene som ikke er gått i fellen av å bli institusjonalisert i den tradisjonelle pressens tankesett.

    Skal man finne nettdebattens egenart må man løsrive seg fra papiraviser, nettaviser, radio, TV. Den erfaringen er _irrelevant_. Det er mer å hente blant filosofene – fint lite fra en journalist eller redaktør smidd ut fra pressens lærebok.

    Håper derfor NRK ytring ser etter inspirasjon fra andre steder enn sine egne. Like lite som leksikonbransjen var i stand til å finne opp Wikipedia er det norsk presse som vil finne opp den «ultimate» nettdebatt.

    Tenk nytt, innovativt og mest av alt ha tillit til bidragsyterne. Tillit og trygghet, det gir åpenhet og kvalitet. Lykke til 🙂

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *