Det svenskutviklede dataspillet Minecraft har på få år blitt et stort fenomen. I helgen var 7000 Minecraft-fans samlet i Disneyland i Paris. Billettene til konferansen ble lagt ut i september og forsvant på under to timer.
Jeg dro dit sammen med sønnen min på 16 år. Det ble et spennende møte med hans arena og en voksende kultur blant barn og unge. Minecon 2012 ble for meg et innblikk i en verden av kreativitet, fantasi, nye venner, sosial aksept og helter.
La meg begynne med heltene. Den største helten av alle er Marcus Persson fra Sverige, eller Notch som han heter i spillet. Notch er en 33 år gammel spillutvikler og designer og skapte Minecraft. Hans autograf var den aller gjeveste på Minecon. Vi så ham aldri uten en bodygard som gikk foran og banet vei i mengden av entusiastiske tilhengere. Uten slik hjelp ville han blitt stående hele dagen og skrive autografer.
Notch var på scenen flere ganger, alltid åpen for spørsmål fra salen. Gutter i alle aldre spratt opp og stilte seg i kø når muligheten til å snakke med Notch dukket opp. Mange filmet seg selv mens de stilte spørsmål. Noen rødmet og glemte spørsmålet. Andre ville bare takke ham for at han hadde laget Minecraft. De lurte på hvilken favorittsnus han hadde. Og om suksessen hadde forandret ham. En gutt fra Canada ville bare si en ting; «I don’t belive in God. I belive in Notch». Noen snakket så utydelig eller så lavt at det var vanskelig å forstå hva de sa. Men hovedpersonen satt smilende på scenen med sin karakteristiske svarte hatt og svarte like tålmodig på alle spørsmål.
Midt i denne mengden står Jens Bergensten, kjent som Jeb, og skriver autografer. Han tok over jobben som sjefsutvikler av Minecraft etter at Notch trådte tilbake fra stillingen i desember 2010.
Åpenheten er noe av det som slo meg på Minecon. En raushet for at folk er forskjellige, og en delekultur både blant brukerne og eierne. Selskapet Mojang som Markus Persson etablerte sammen med Jakob Porser og Carl Manneh i 2010 har utviklet et åpent grensesnitt mot spillet slik at både profesjonelle aktører og brukerne selv kan lage ny funksjonalitet og modifikasjoner (mods). Flere av foredragsholderne på konferansen var fra andre selskaper som hadde brukt Minecraft i forskjellige sammenhenger.
«Hvilken mod synes dere er best i undervisning?» spurte en 12 år gammel gutt fra London som satt ved siden av meg på sesjonen «Minecraft in Education». Lærere og elever fra Skottland, Sverige og USA satt på podiet og snakket om hvordan Minecraft kan brukes i fysikk- og matteundervisning, eller som et verktøy for kreativitet og samarbeid.
Minecon ligner på andre internasjonale mediekonferanser jeg har vært på, med forskjellige foredragsholdere og parallelle sesjoner. Den store forskjellen var alle barna og ungdommene i salen. «Det er rart å bli satt så fullstendig på sidelinjen», sa en mamma jeg ble kjent med. «Som regel er det vi som organiserer og ordner fotballturneringer, korpsturer og klasseturer. På Minecon er barna og de unge så til de grader i førersetet». Gjennomsnittsalderen på Minecon-deltakeren var over 30 år, noe som ble forklart med det høye antallet påmeldte foreldre.
Noe av suksessen til Minecraft handler om et aktivt «community», blant annet på Youtube. En av de mest kjente på Youtube er Jordan Maron, som går under navnet Captainsparklez. Han er mest kjent for sine musikkvideoer der handlingen er lagt til Minecraft-universet. Den siste er «Minecraft style», som er en parodi på Gangnam Style.
Videoen er sett 27 millioner ganger på Youtube, og den var en av åpningsvideoene som ble vist på fire gigantskjermer i konferansehallen. Jordan har aldri reist utenfor Amerika før. I helgen satt han på scenen i Paris med tusenvis av tilhengere i salen. Da hans sesjon gikk mot slutten «reiste halve salen seg» og presset seg fram mot scenen i håp om å få autografen hans, mens vi foreldrene satt måpende igjen.
Det kan være lett å undervurdere en slik «convention» som Minecon, som dreier seg om et lite og tilsynelatende enkelt spill bestående av digitale blokker. På Minecon møtte jeg imidlertid folk som har fått utvidet sin verden, mestringsfølelse og språkkompetanse på grunn av Minecraft. Her møttes barn og voksne i alle aldre, med ulik kultur, språk og hudfarge. Mange fikk nye venner som de vil treffe på Skype når de kommer hjem. Andre traff spillevenner fra Minecraft i den virkelige verden for første gang. Når jeg ser hvor mye spillet betyr for mange, hvor inkluderende og usnobbete det er og hvordan Mojang-eierne lytter til og møter brukerne sine, så tenker jeg mange kan lære av det.