nrk.no

På jobb med skrivemaskin?

Kategori: Journalistikk

Mac eller Remington? Det blir nok datamaskin fremover også, blant annet fordi publiseringsmulighetene er langt større når man er koblet til det store, skumle internettet. Foto: Sindre Skrede

Den veier kanskje litt mer enn en MacBook Pro, men kanskje burde jeg ta med meg denne Remington Portable Model 5T på jobb i stedet? 

Selv etter mer enn 70 års tjeneste gjør den fortsatt nytten – selv om journalisten kanskje vil slite litt med publiseringen.
… og mangelen på rettetast.

Med Moleskine-notatbok og Remington skrivemaskin hadde Hemingway vært stolt av meg. Lurer på hva han hadde sagt om datamaskinen... Foto: Sindre Skrede

I esken til skrivemaskinen ligger det en lapp, som viser at maskinen ble justert og renset sist gang den 25. mai 1958. Det er 54 år siden. Jeg tviler vel litt på at min nåværende datamaskin vil leve i 54 år; er jeg heldig gjør den nytten tre-fire år til.

Denne artikkelen er i utgangspunktet skrevet på den omtalte skrivemaskinen. Den digitale teksten holder seg til det jeg skrev på skrivemaskinen, men trykker du på bildet kan du få lese hele artikkelen på "papir". Foto: Sindre Skrede

Skal vi være rettferdige er Remington-en nok en del eldre enn 54 år også: maskinene, model 5T, ble produsert mellom 1932 og 1939. Denne skrivemaskinen har med andre ord holdt det gående noen år.

Jeg vet ikke riktig når den ble brukt sist, men den har stått urørt i en kjeller ganske mange år. Jeg har ikke gjort noe med den nå, annet enn å ta den ut fra reisekofferten sin; blekkbåndet lever åpenbart fremdeles, og mekanikken fungerer utmerket. Den gir også fra seg et optimistisk «pling» når jeg når slutten av en linje – alt er med andre ord som det burde være.

Floke! QWERTY-tastaturet ble utviklet for å hindre at armene på skrivemaskinen skulle floke seg så ofte. Stokkingen av bokstaver reduserte problemet, men eliminerte det ikke helt. Foto: Sindre Skrede

Den observante leser vil kanskje legge merke til at tasten for ett-tall mangler, og likeens for utropstegn. 1 tilsvarer stor «i» 1 tilsvarer liten «l» (takk til Trond). Hvordan man skal lage utropstegn er jeg ikke sikker på; kanskje hadde man ikke så sterke meninger på slutten av 30-tallet… (her merker jeg at null heller ikke eksisterer som egen tast – her kommer O, stor o, til unnsetning.) Kanskje noen av leserne der ute kan hjelpe med utropstegnet? (Torbjørn G. Dahle skriver i kommentarfeltet at utropstegn lages med apostrof og punktum, så da har vi oppklart det!)

Jeg liker spesielt "holder" (tilsvarende caps lock), og "tilbage". Jeg vet ikke hva tasten øverst til venstre gjør, og den vesle spaken under "tab" til høyre kjenner jeg heller ikke funksjonen til. Foto: Sindre Skrede

I sin tid var Remington et legendarisk merke, brukt av kjente forfattere og de store personligheten – men ikke bare dem. Jeg gjetter på at også noen av NRKbetas lesere har vært borti jobbet med skrivemaskiner. Selv hadde jeg en runde med brevskriving i min barndom, men da var skrivemaskinen elektrisk, og med rettetast. Det er jo litt juks.

Hva tror du? Vil laptopen din overleve i 70 år? Ikke minst: har du noensinne brukt en skrivemaskin?

(Egil Pedersen ‏(@sliresopp) delte denne på twitter: the iTypewriter. Den var så søt at vi måtte føye til en link her.)

30 kommentarer

    • Morten Sickel (svar til ThorH)

      Tabulatortasten sender deg fram til neste tabulatorsett, som da er/var en eller flere mekaniske stopp som kunne settes der det var behov. Så ja, tabulatortasten i tekstbehandlere er en kopi av tabulatortasten på skrivemaskiner.

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til ThorH)

      Stemmer det. Tabulator-tasten «låser opp» papirrammen, om jeg kan si det slik. Den er grei. Jeg skjønner dog ikke hva den vesle spaken under tab-tasten er for noe. Der er det en liten hendel som kan stilles i tre forskjellige posisjoner, uten at jeg skjønner hvilken funksjon den skal ha.

    • Morten Sickel (svar til Sindre Skrede)

      Muligens for å justere hvor høyt tegnene kommer (subscript/superscript) eventuelt for å sette linjeavstanden, hvor langt valsen skrur seg når du tar en «linefeed» 🙂 (Jo og noen skrivemaskiner hadde tofarget bånd, så du kunne med å skrive på øvre eller nedre del av båndet få tekst i (det min far pleide å ha) rødt eller svart – også mulig den har noe med det å gjøre) der kom mimremoduset, ja…

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Morten Sickel)

      Linjeavstand var et godt tips! Det må jeg sjekke, men akkurat nå er jeg i Oslo og maskinen i Bergen… Spaken styrer i alle fall ingenting som har med bokstavene (avstand, sub/super) å gjøre, såvidt jeg kunne se. Den har også tre tinn, så jeg tror ikke den har noe med rødt/sort bånd å gjøre, heller, men hva vet jeg.

      Lurer på hvor lenge eller mange ganger et sånt blekkbånd er ment å vare. Var litt imponert over at det fortsatt gikk an å skrive på den.

  1. Espen M. Kvalheim

    Kan diverre ikkje hjelpe deg med dei tastaturknappane som «manglar» funksjon, men har sjølv nytta skrivemaskin i mange år! Kjøpte mi fyrste maskin då eg var 13 år og laga ei veldig lokal lokalavis (http://www.facebook.com/bjellatidende).

    Skrivemaskina var ikkje like lekker som den du har her, men det var eigne tastar for utropsteikn og tal i alle fall 😀 Veit ikkje kvar den hamna tilslutt. Anten gav eg den vekk, ellers så ligg den på loftet hjå opphavet mitt…

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Espen M. Kvalheim)

      Det må jeg si! Den virket lokal. Kan man spørre om opplaget? Gikk det opp etter at skrivemaskinen kom inn i redaksjonen? Det prates jo ellers så mye om effektivisering og nedskjæringer i redaksjonene om dagen.

    • Espen M. Kvalheim (svar til Sindre Skrede)

      Den var som nemnt særs lokal, men hadde på sitt meste 35 betalande abonnentar frå Stad i nord til Stavanger i sør. Og ja, talet på abonnementar auka etter inntoget av den tekniske dippedutten. Då PC-en kom gjekk både opplaget og avisa ad undas ;D

  2. Skrev vel større ting på skrivemaskin ut ungdomsskolen i hvert fall, selv om det da etterhvert gikk i en elektronisk med minne og rettetast…
    Midt på åtti-tallet var jeg med i en frivillig lokalavis, en av de andre der skrev på en maskin lignende den på bildet. Det er noe med energien og intensiteten i skriving på en sånn maskin som en PC aldri kan gjøre etter, i likhet med mange andre journalister, skrev han med høyintensitets to-fingers (en på hver hånd) teknikk, det hørtes ut som om han holdt på å slå ihjel maskinen (han hadde vel knust et vanlig PCtastatur på en times tid om han hadde prøvd den teknikken på det)

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Morten)

      Hadde selv en sånn elektronisk skrivemaskin en periode, med rettetast, men veldig lite minne.

      Merker at det på slike helmekaniske maskiner må litt kraft til for å komme noen vei (det er vel her man må ha _gjennomslagskraft_, tenker jeg), og ja: lyden kan være øredøvende, spesielt når man er vant til forholdsvis lydløse laptoptastaturer.

  3. Maskinskriving, et så populært valgfag i niende klasse på ungdomskolen i 91 at det var delt i to klasser, gir meg vage minner om plassering av taster.

    Flere elver lurte på hvorfor tastene ikke var sortert alfabetisk, og svaret var at de mekaniske skrivemaskinene var satt opp for å minske faren for floke på trykkarmene ved at ofte brukte bokstaver ikke var plassert for tett. Dette problemet oppstod likevel fra tid til annen for ivrige elever i B-klassen under hurtigskrivingstester. For mens A-klassen fikk moderne elektriske maskiner var B-klassen ikke fullt så bortskjemt…

    Utover et havarert DIY prosjekt med mekanisk skrivemaskin ombygget med serielt grensnitt mot PC, så ender min maskinskiver kompetanse her 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Karstein)

      Ja, qwerty-tastaturet er vel noen år gammelt, etter hvert. Jeg merket fort at min skriveteknikk på datamaskintastatur ikke nødvendigvis var direkte overførbart til skrivemaskintastatur – man må gjerne ta det litt i skrivemaskinens tempo, innimellom.

  4. Har selv en Brother De Luxe (som denne: http://goo.gl/uaahb) som sto igjen her etter den forrige leieboeren som var journalist. Den har 1-tall og kan skrive i svart og rødt, men har heller ikke utropstegn. En spennende funksjon er at jeg kan velge mellom 1, 1,5 og 2 i linjeavstand på den. Jeg fikk tak i nytt bånd til den på ebay, så den skriver som om den var ny. Hvis dere har en skrivemaskin til overs kan dere lage en slik: http://oomlout.co.uk/blog/twitter-monitoring-typewritter-twypwriter/ eller lage/kjøpe byggesett til en slik: http://www.instructables.com/id/USB-Typewriter/?ALLSTEPS

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til André)

      Den så meget de luxe ut! Stilig at det også kan byttes mellom rød og sort skrift, det hadde jeg ikke hørt om før.

      Jeg har lett etter bånd til remingtonen på ebay, men klarte ikke finne et til denne modellen umiddelbart. Jeg er sikker på at det samme båndet kan brukes på flere forskjellige Remington-modeller, men når det plutselig blir snakk om tre tredjedels tommer spoler med så-og-så mange yards eller fot med bånd ble det for mye en sen mandagskveld.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til André)

      Brother De Luxe burde jo vært et band også, ikke bare en skrivemaskin. Noen glade lesere som kan ta ansvar?

  5. Tormod Kjensjord

    Morten S har rett mht til spaken, som lar bokstavene slå an på øvre eller nedre del av fargebåndet, ofte svart eller rødt. I midtstilling løftes fargebåndet ikke i det hele tatt, og tasten slår inn på papiret uten sverte – såvidt jeg husker. Da kan du legge et rettepapir i mellom. Fargebånd varte i evigheter. I NTB (1977-86) hadde jeg en Olympia manuell.Verdens beste maskin,trodde jeg. Den tålte alt, var en personlighet, og sto stille når du dæljet på den. Fin lyd i redaksjonen den gang! Senere fikk vi Olympia elektrisk, som var fæle å venne seg til. Nirvana var IBM kulehodemaskin. Den gikk det ikke an å «skrive fortere enn». Det kunne du på el-maskiner med tastearmer. Da skrev du kjapt noen ord og ventet på at maskinen fikk dem ned på papiret. Det har jeg ikke klart på pc – hittil!

    Svar på denne kommentaren

  6. Trond Smith-Meyer

    Null er stor O, ja. Men ett-tallet lages ikke av stor I, men liten l. Stor I blir romertall.

    Jeg lærte touch på en manuell skrivemaskin i 1975, men tror ikke jeg ville klart det i dag – fingerleddene er tastaturbortskjemt.

    Svar på denne kommentaren

  7. Siri Bjelland Berven

    Gjennomslagskraft. Ja, det trengte vi når vi skrev vår ultralokale avis på Øvre Vaulen i 70-årene. Den ble skrevet på stensilpapir, og det var i flere lag. Så ble den trykket på en spritduplikator på konfeksjonsfabrikken til Øglænd i Sandnes. Jeg husker ikke hva slags skrivemaskin vi brukte. Men vi måtte trykke hardt for å få gjennomslag i alle lagene. Avisen het I Hytt og Vær. H står for Hinna, V for Vaulen. Og det var min mor som vant navnekonkurransen.

    Svar på denne kommentaren

  8. Hva med å koble denne til macen og bruke den som tastatur? Jeg vet at du kan få emulert skrivemaskinlyd i Focus Writer for mac, men med Remington og Arduino kan du komme enda nærmere the real virtual thing.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.