nrk.no

Gjesteblogg: På jobb med sola som energikilde, del 2

Kategorier: Foto, Gadgets & Video

Basecamp med ladning av batteri under gode snøforhold. Foto: Benjamin Hjort

Lesere av NRKbeta stilte en god del spørsmål til på jobb med sola som energikilde . For å kunne svare i detalj på alle spørsmålene har jeg sammen med NRKbeta valgt å skrive en egen sak som forklarer en del valg og avgjørelser grundigere.

Solcellepanelet under testing i Kathmandu. Foto: Benjamin Hjort

Sist vinter sto jeg foran en meget stor utfordring. Jeg skulle ut på tur i 2 måneder i Nepal, uten tilgang på elektriskstrøm, for å filme for en tv-produksjon. 50 av overnattingene ville være i telt. Temperaturen ville variere mellom pluss 35 grader til minus 40 på det mest ekstreme. Høyden jeg skulle til var opp til 7000 meter, med værtyper fra kraftig sol, store nedbørsmengder til kraftig kulde og kondens. De fleste elektroniske produkter er laget for å kunne brukes opp mot 3000-4000 meter, noen litt lengre.

Alt utstyret måtte fungere 100 prosent hele tiden, og gikk noe i stykker, kunne jeg ikke få noe ettersendt eller stikke innom en butikk for å få en erstatning for ødelagt utstyr. Det gjorde til at alle valgene måtte være vel gjennomtenkte, og godt utprøvde for svakheter. Det var mye bedre for meg å vite at noe ikke fungerte på en tilstrekkelig måte, enn at jeg startet med et nytt produkt som stadig vekk ville gi meg overraskelser. Samtidig tar utstyr-testing en god del tid. Å kjøpe nytt av alt før turen ville bli meget kostbart. Ikke bare økonomisk, men også i tid for å lære produktene. Det var også en stor sjanse for at noe av utstyret kunne gå i stykker på en slik reise. Dvs. transport med fly, buss, sykkel, esel, hest, på ryggen og i hånda, i slags vær, og med stor fare for mye støy som lett kunne ødelegge produktene.

Jeg valgte å ha alt fotoutstyret i kamerabagen, slik at jeg hadde alt med meg. Når jeg organiserte ting bra hadde jeg ekstra rom for en ekstra trøye, lue og mulighet til å ta med MAC’en og solcellepanelet om jeg måtte det. Foto: Solvor Småkasin

Fra før hadde jeg en Macbook Pro og en god del kamerautstyr. Jeg vurderte en stund om jeg skulle investere i både lett pc og smartbrett (jeg dro ut på tur rett før USB 3 ble lansert på Macbook’ene, og Canon Mark III ble sluppet). Jeg kunne velge å kjøpe en pc med USB 3, men da måtte jeg også investere i programvare. Det ville bli en kostbar invistering siden jeg både tok filmer og bilder på turen. Smartbrettene var enten for svake til å jobbe med film og bilder, eller kunne ikke overføre film og bilder til annet lagringsmedia. Samtidig var det en fordel at ting som jeg jobbet med på turen kunne fungere på Macbook’en min når jeg kom hjem. USB 2 som overføringshastighet ble for tregt, og minimumet var FireWire 800. Selvfølgelig ville det vært mulig å svidd av tusenvis av kroner i nytt utstyr, men da ville jeg fort bli sittende igjen med å lære meg masse programvare i en måned for å få god arbeidsflyt. Så jeg valgte å ta med det jeg hadde fra før.

Basisutstyr:

Canon 5D mark II med forskjellige linser
Zoom H4 opptager
Sennheiser EW 112P G3-G-X System
Sennheiser HD 280 PRO hodetelefoner
7 stk CF kort a 16 GB
Stereosplitter
Kabel mellom Zoom H4 og 5D
Manfrotto Monopod
Libec LS-22DV stativ
6 stk Canon BP-827 Lithium Ion Batteri
Variabelt ND filter
Batterilader
F-stop Tilopa BC kamerasekk

Alt det tekniske utstyret jeg hadde med på turen. Foto: Benjamin Hjort

Backuputstyr
Canon XA10
Canon batteri BP-827
Manfrotto karbon-stativ
4 stk SD kort
Batterilader

Toppstøtutstyr
Go Pro HD2
Zoom H1 med overgang alla Zoom H4 til Go Pro (hull boret i plastikken på siden av kamerahuset slik at overgang får kontakt med kameraet)
Brunton Restore ladeenhet
Manfrotto Monopod
Pelicase  1150

- Gopro med enkelt lydopptak. Lang lydkabel til Zoom 1 som kunne puttes i sekken eller festes på kroppen/stativ. Fra den hodetelefoner for å kontrollere lyden. Tannpasta smører jeg på før opptak, vasker det så av, og kan ta opp lenge i regn og vann uten å få vanndråper på linsa. Foto: Benjamin Hjort

Redigeringsutstyr

MacBook Pro 2.3 GHz Intel Core i7, 8 GB Ram
Final Cut Pro X
Ligthroom 3
LTtimelapse for timelaps – http://lrtimelapse.com/
Classic Mikegyver Power Travel Kit
2 stk G-tech mini 500 GB, med RAID 1 system, formatert i MAC OS Extended
2 stk Buffalo MiniStation Extreme 1 TB, USB 3 hardisk, formatert i FAT 32 system
Brunton Solaris 62 solcellepanel
Scandisk CF card kortleser med firewire 800
3 stk firewire 800 kabler
Pelicase 1495

Filhåndtering det avgjørende for strømbesparing

Det å ha utstyret i støtsikre og vanntette pakkbokser som blant annet Pelicase tilbyr, gjorde til at utstyret var godt beskyttet på turen. Alt utstyret fungerte ypperlig, selv i kulde og snø. Takk og pris så gikk bare ND filteret i stykker, og det den siste uka. Det gjorde til at det meste gikk smertefritt. Riktignok møtte jeg på noen utfordringer. Det ene var filoverføringa. Siden jeg skulle være borte i 2 måneder, ville jeg komme hjem med store datamengder.

Hver dag overførte jeg alt materialet til G-diskene samt, om jeg hadde tid, en backup til Buffalo-diskene. Jeg navnsatte hver katalog og fil med år-dato-dag-sted, slik at hver fil lett kunne lokaliseres når jeg kom hjem. Vanligvis bruker jeg Lightroom til dette. Det går smertefritt når man har tilgang på strøm, men når jeg måtte kjøre Mac-en og G-techene på batteri, samt at jeg overførte filene med FireWire 800, begynte Lightroom å henge seg opp.

Selv i snø og regn ladet solcellepanelet. Foto: Benjamin Hjort

Etter hvert gikk jeg over til å overføre filene først til en navngitt katalog (Eks 2012-03-20 Kathmandu) uten å bruke Lightroom, for så å importere dem til Lightroom, og navnsette dem der basert på hva katalogen het. Dette gikk betydelig raskere. Samtidig ville jeg kunne navngifilene en annen dag, om jeg skulle gå tom for strøm under navnsettingen. Faren for å gå tom for strøm var der hele tiden, og hvert minutt telte ofte. Jeg fant ut at det var smart å ha minst 20 prosent batteri på maskina før jeg startet overføringa av filer, selv om jeg kjørte på solcellepanelet. Det fordi overføringa av filer samt drivinga av de eksterne harddiskene ofte krevde mer strøm enn solcellepanelet klarte å levere. Spesielt var dette viktig i overskyet vær, når landingen ikke var optimal.

Det andre problemet jeg opplevde var at RAID-systemet til slutt brøt sammen på grunn av stadige strømbrudd (veldig fristende ofte å jobbe litt forlenge på dataen med bilder og film, samt at batterilevetiden ikke var presis når harddiskene ble brukt). Heldigvis gjorde jeg stadig vekk back-up til Buffalo diskene når jeg hadde god tid og bra med lys. Det førte til at jeg hele tiden hadde dobbel back up av alt. Minnekortene ble først formatert når backup nummer to var gjort.

Det mest effektive redigeringresultatet fikk jeg når jeg kopierte tilbake film og bildefilene til datamaskinen, koblet fra diskene, og jobbet med dagens produkter selvstendig i FCP X eller Lightroom. Når redigeringsarbeidet var ferdig kunne jeg overføre prosjektfila til de eksterne hardiskene (som hadde likt filsystem som på datamaskina), og slette filene på datamaskina. Når jeg hadde mye strøm kunne jeg så importere disse dagsprosjektene inn i større prosjekt, og de ble automatisk linket til de filene som var på diskene. Denne arbeidsmåten sparte meg for mye strømbruk. Samtidig hadde jeg små raske prosjekt som ikke tok for lang tid å åpne og lukke.

På vei til opptak ovenfor Samdo. Foto Solvor Småkasin

Valg av kamera

Canon 5D leverte varene, og jeg opplevde ingen svakheter. Kanskje fordi jeg er har lært meg å jobbe med kameraet under krevende forhold — se Fjelldronninga og I Slingsbys Fotspor . I høyden og spesielt i snøen syntes jeg det var lettere å jobbe med 5D enn XA10. Jeg måtte filme med solbriller på, og i kraftig sol på snø hoppet eksponeringen fort med XA10. Men 5d hadde jeg kontroll med fokus og eksponering ved å forfokusere med fotofunksjon og bruke histogrammet til eksponering. Jeg kunne gjøre dette med XA10 og, men alt ble 100 ganger mer kronglete med dette kameraet.

Så hva var grunnen til at jeg valgte det? Valget var hardt, men det avgjørende slaget kom når jeg tenkte på hva som kunne skje om jeg ble skadet eller syk. Det er lettere for en amatør å filme og kontrollere lyd med XA10 til et bra produkt enn det er med et DSLR. Det gjorde til at jeg måtte bite i det sure eplet å investere i ekstra batteri, minnekort og lader til dette kameraet også. Det ble kostbart, men gjorde meg trygg på at andre enn meg selv kunne bruke kameraet selv om jeg var satt ut. I tillegg kunne de andre deltagerne lett filme med dette kameraet fra en annen vinkel enn det jeg gjorde.

Jeg gjorde en tabbe, og tok ikke med en XLR mikrofon til kameraet. Jeg satset på kameraets mikrofon samt å bruke lydsettet til 5D om jeg måtte det. Det var et dumt valg, da lydinngangen (3,5 mm) er meget dårlig plassert (når XLR-håndtaket er tatt av), og jeg fikk en rekke lydproblemer de gangene jeg brukte minijackinngangen. En stor fordel med å velge et annet kamera enn DSLR var lengden jeg kunne filme, samt filstørrelsen. Men kvaliteten og værbestandigheten kunne ikke måle seg med det jeg fikk med 5D.

Hver dag i høyden hadde vi sol fra fra tidlig om morgenen. Temperaturen steg til rundt 20 grader kl 12. Mellom klokken 13 og 14 kom snøværet, og det varte fram til kl 18. Da kom mørket og nattekulden. Med andre ord – vekslende vær! Foto: Benjamin Hjort

Selvfølgelig er det meget tungvint å filme med 5D med masse kabler og mikrofoner som henger over alt. Det tar lang tid å sette alt i hop, og kreftene forsvinner fort om man hele tiden skal være i front av alt som skjer. Sette opp kameraet, koble på lyd og fange øyeblikkene. Derfor var det psykisk godt også å kunne hoppe over til XA10 noen ganger, og gjøre ting litt lettere. Men den kunstneriske kvaliteten og muligheten til å ta bilder falt da fort bort. Goproen valgte jeg med tanke på toppstøtet, samt til spesielle bilder. Med GoPro HD 2 er det lett å koble til ekstern lyd til kameraet på samme måte som til 5d’en. Dermed kunne jeg om nødvendig faktisk kjøre to trådløse mikrofoner inn mot Zoom H4, samt ta opp kontentum lyd med mikrofon, og videreføre lyden til Goproen. Dette ble ikke nødvendig, men muligheten var der.

Kondens og fuktighet

Jeg har jobbet mye med kamera under fuktige forhold, og her vil jeg si at DSLRene har sine store fordeler framfor vanlige videokamera. De er mye mer værbeskyttet, og har muligheten til å skifte linse. Som regel dannes kondens på linsa. Har man mulighet til å skifte den med en tørr linse som ikke har vært i bruk, reduseres kondensproblemene 90 prosent. Neste triks er å tørke godt av linsedeksel, linse og kamera, slik at alle disse tre delene er tørre når man legger det i fra seg. Veldig ofte er det litt fuktighet enten på linsedekselet (varme fra lomma) eller frempå den kalde linsa. Dette skaper fort problemer om man ikke tørker det av før man legger det fra seg. Jeg bruker ikke plastikkpose rundt noen av mine produkter, men lar dem ligge i den godt pustende kamerasekken. Hovedsakelig prøver jeg å unngå å gå fra varmt til kaldt brått, og om jeg må det har jeg alltid to linser med meg. Hver natt lå kameraet i sekken sin ved siden av meg i teltet. Datamaskinen lå i pelicasen, med en liten glippe på lokket. Hadde jeg latt lokket være igjen, og så tatt den ut i steikende sol ville jeg fort fått problemer. Men når jeg luftet produktene gradvis var ikke dette noe problem. Ved bruk av videokameraet fikk jeg litt kondensproblemer en gang under bruk i teltet. Da var det minus 25 grader ute, og stor fuktighet inne i teltet. Jeg brukte linsekluten flittig, og holdt det rundt kameraet for å unngå fuktpåslaget. Dermed ble det hovedsakelig linsa som fikk litt kondens på seg. Dette bedret seg gradvis som kameraet ble vant til omgivelsene, og jeg fikk fanget det viktigste.

Basecamp med ladning av batteri under gode snøforhold. Foto: Benjamin Hjort

Filformat

Når det gjaldt filsystem valgte jeg å formatere G-techene i MAC OS Extended slik at jeg lett kunne jobbe med materialet, og harddiskene var kompatibel med redigeringsstasjon hjemme. Grunnen til at jeg valgte å formatere Buffalo diskene i FAT 32 system var at andre på turen hadde med en PC, slik at jeg om nødvendig kunne bruk pc-en deres til å overføre filene.  FAT 32 kan brukes på begge plattformer, og det er det samme filsystemet som brukes ofte på minnekortene. Så selv om filene er store, vil de ikke ved filming bli større enn 4 GB, som er maksstørrelse på en fil i FAT 32 om man ønsker å overføre filene.

Konklusjon

Om jeg skulle ha gjort det samme igjen, ville jeg nok ha valgt mye av det samme, bare med å bytte ut MAC’en med en maskin som kunne håndtere USB 3. Der er valgene blitt mange det siste halve året. Både innenfor PC og MAC. Jeg ville også godt over til å ha flere USB 3 disker som jeg kopierte over til i stedet for et RAID-system som man ikke vet om fungerer, og fort er dyrere enn USB-disker. Om andre har lyst til å prøve det samme, vil jeg anbefale dem å prøve alle prosesser hjemme ført før de drar ut på oppdrag.

God tur!

Slide show from Expedition Samdo 2012 from Benjamin Hjort on Vimeo.

12 kommentarer

  1. Frode P. Bergsager

    God artikkel med mye interessant informasjon.

    Hadde du hatt en gammel PC istedenfor MAC kunne du kjøpt et nytt USB 3.0-kort og satt inn i CardBus-kortsporet og fått full hastighet på overføringen.

    Svar på denne kommentaren

    • aksel (svar til Heli)

      Skjønt ExFAT hadde vært et bedre alternativ for Buffalo diskene, ville jeg valgt Mac OS Extended Journalført på Laciene. Da hadde det vært mindre fare for datatap ved strømbrudd.

    • Jeg klippet videoprosjekter på exfat disk frem til forrige uke. Har nå gått over til HFS+ etter en OS-kræsj der dyrkjøpt erfaring ble at exFat er mer sårbart (jeg mistet alle filene). Det var nok ikke typisk kræsj (var en lacie raid løsning på usb3), men jeg tar ikke sjansen videre. Litt trist ettersom exFat løser kryssplattform problemene.

  2. Oh og diskvalget, burde du ikke egentlig gått for disker som bruker mindre strøm og tåler mer juling ?enn dårlige spindisker ?

    Jeg tror jeg ville gått for usb3 til sata bridge, og løse vanlige ssd disker.

    Kunne pakket dem inn med gaffa hvis juling er så vanlig, tåler uansett mer enn spinnende disker.

    512GB ssd x 6 ville gitt deg mindre vekt, mindre strømforbruk og bedre hastighet.
    og exfat ville gjort deg mer allsidig siden du kunne jobbet mot alle systemer.

    Flink fotograf, men teknologien har forlengst passert så dette var ikke hightech, regner med det er lenge siden turen.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Heli)

      «512GB ssd x 6»

      Joda, høy hastighet og lav vekt. Men også veldig mye høyere pris. Det er ikke alle som kan se fullstendig bort fra pris og bare være kompromissløs på tech når de skal ut og reise.

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Heli)

      «regner med det er lenge siden turen»

      Om du leser saken vil du se at en av de første setningene begynner med «Sist vinter…»

  3. Interessant artikkel 🙂

    Kondens. Jeg har best erafringer med å la utstyret være ute og for all del ikke telt. Fyring, vannsmelting og fuktighet. I såfall ta kameraet rett inn i soveposen eller holde det nede i kuldegropa, der det er tørrest. Kanskje en løsning og ha med kompaktkamerea om man må filme i telt og ikke har tid til oppvarming. Papirpose er fint å ha kamera og linser i utendørs om temp endrer seg.

    Et spørsmål om lyd.
    Jeg har lite peil og erfaring med lyd på DSLR. Har akkurat fått meg Nikon D600 og lyden er mildt sagt håpløs. Kameraet har medfødt tinnitus. Er det noen av dere som har et tips til mikrofon og forsterker som passer? Etter det jeg skjønner må jeg ha en løs forsterker og sette lyden på manuell og svært lavt for å bli kvitt suselyden.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.